Mackenzie

Jeg har en veldig sær, veldig gammel hannkatt og to elghunder som syns katt er kjempespennende - til og med det går fint Han har for lengst skjønt at det er når han løper eller stresser at hundene også fyrer seg opp, så nå gidder han ikke bry seg. Så lenge han tar det med ro, så går det kjempefint, de bare snuser på hverandre og kan fint ligge "ved siden av hverandre" - at pus ligger i sofaen og hunden rett nedenfor, for da føler pus seg trygg. Husker ikke riktig hva vi gjorde når han først ble introdusert for hunder (da gikk jeg fremdeles i barnehagen), men han har alltid hatt mulighet for å komme seg unna og jeg tror det er veldig viktig, i tillegg til at hunden blir stoppet hver gang den jager/blir for voldsom. Vi hadde en elghund som ikke var det spor interessert i å jage katten men hadde kjeeeempelyst til å leke med han og heiv seg ned og bukket mens han liksom bykset mot pus for å engasjere til lek. Altså, det var jo godt ment men pus skjønte jo ikke at han bare ville leke.

Interessant å lese erfaringene deres Jeg tror jeg kommer til å kjøpe en sekk med Orijen til å starte med og se om hun liker det og hvordan hun fungerer på det. Jeg har ikke mulighet til å fôre på V&H/Mush fra begynnelsen siden vi ikke har fryserplass i huset vi leier. Forhåpentligvis kan jeg gå over til det etterhvert - om jeg får tak i det her... Ellers får jeg vente til jeg flytter for meg selv, rett og slett.

Enig i den. Sheltien jeg henter heter Kenzie (Mackenzie) som har skotsk/gælisk opphav. I tillegg har navnet en mening jeg liker godt - "wise leader" eller til og med "good-looking" Edit: i tillegg er navnet blitt ganske populært og mye brukt i USA, noe som også er ganske passende i og med at frøkna kommer fra amerikanske linjer

Tusen takk! Ja, det skal bli veldig spennende å se hva både hun og søsteren får - de skiller seg allerede så tydelig fra hverandre så det blir gøy å se om de får samme farge eller ikke. Tusen takk! Gleder meg veldig til å få møte henne nå!

Jeg kan særdeles lite om bil, men papsen har hatt transporter i lang tid og nå når han etterhvert skal ha ny bil så er han helt bestemt på at det blir en ny sånn. Den har det vært forsvinnende lite tull og nødvendige reperasjoner på, samtidig som han syns den har veldig god kjørekomfort.

Jeg er såklart veldig enig med deg! Fargen hennes ser ut til å bli veldig ren og fin, sånn i forhold til standard. Den andre tispa har noen veldige særegne trekk som er helt nydelige, men som ikke er heldig ift standard igjen da. Hihi, det er egentlig min reaksjon også. Sitter og ser på bilder i evigheter jeg og bare - tenk at hun blir min! Jeg er veldig enig med deg i det altså, blue merle har alltid hatt en plass i hjertet mitt og spesielt bi-blue gjør noe spesielt med meg altså! Gleder meg veldig til å se hva slags øyne hun får, om det er brune, blå eller et av hver som moren sin

Av disse likte jeg Nayru veldig godt, særlig sånn du skrev det skal uttales. Dalek kunne vært kult, men for meg som er vokst opp med en Sarek høres navnet liksom ut som om et barn prøver å uttale Sarek uten å helt ha uttalen på S og R (sikkert noe sånn jeg uttalte det selv når jeg begynte å snakke). Men det blir jo bare mine assosiasjoner til det, såklart Jeg er ikke noe inn i serier og spill og sånn egentlig (med mindre det er snakk om pokemon ), så jeg har egentlig ikke noen flere forslag til deg som går på det. Men jeg heier altså på Nayru jeg! Ellers kan du jo søke på denne siden om du vil ha navn med mening da, og skrive inn f.eks "dark", "night" eller hva som helst annet som kunne være passende for en mørk terv, eller om du vil gå mer på egenskapene som "brave" o.l. Da får du opp navn som f.eks Asra/Isra, Nishan, Tinuviel og mange andre litt spesielle navn, som hvertfall jeg syns var kule. Edit: Jeg syns forøvrig det bare er kult hvis navn til tispa enten er litt sånn unisex eller til og med veldig maskuline. Særlig for en tøff terv syns jeg det er passende

Ikke så bra, desverre! Øvelseskjøring ble litt amputert da jeg dro på utveksling til USA, så man kan vel si jeg ligger etter med et år. Må få inn litt ekstra kjøring før snøen kommer og så ta et skikkelig skippertak til våren igjen. Håper jeg kan få tatt lappen i løpet av neste år, da skal jeg si meg fornøyd.

Tusen takk! Og ja, det blir nok herlig! Det som stresser meg litt er sosialiseringen som skal foregå her midt inni skogen. Vi må nok belage oss på å legge inn mye tid på å reise endel for å treffe mye forskjellige mennesker og hunder, for her kan man bokstavelig talt telle antall hunder som finnes i bygda på to hender, og det er vel bare to av de jeg hadde turt å la Kenzie hilse på og leke med. Resten er nemlig jakthunder som tilbringer størsteparten av sitt liv i luftegårder og ikke helt vet hvordan de skal omgås andre hunder den sjeldne gangen det skjer.

Det var det eneste jeg klarte å fokusere på også Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er veldig sant Jeg og oppdretter har heldigvis en veldig kommunikasjon sammen, og det er utrolig betryggende. Det er noe annet når man har vært i gamet i mange år, men jeg som aldri har hatt valp selv før så er det herlig å vite at jeg har noen som mer enn gjerne hjelper meg med alt jeg lurer på, og som er veldig opptatt av at rett hund skal til rett eier, selv om hun er veldig sikker i sin sak når hun plukket ut den valpen til meg

Oooh, jeg må også like og dele altså! Sier ikke neitakk til gratis leke

Sånn generelt er jeg ikke glad i utseendet til kelpier men

Jepp. Det ble ganske lett når det var to tisper, og det var store forskjeller i eksteriør. Erfaringsmessig blir disse veldig jevne ellers, men skulle jeg finne ut at den andre tiltaler meg mer når de utvikler mer personlighet har jeg selvfølgelig muligheten til å si det og stokke litt om på kortene

Tusen takk! Ja, jeg tror det er større sannsynlighet for at dere blir lei av å se henne enn at dere klager på for lite oppdatering

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? Må få skryte litt allerede! Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie. Jeg har mange drømmer og forhåpninger for lille Kenzie. Hun er nemlig resultatet av åreslang planlegging. Ja for mens jeg fremdeles hadde Spés var det andre tilskuddet til den lille flokken planlagt. Nå blir hun enebarn, men vi skal få det fint likevel vi Hun kom i et kull på fem (som dessverre er blitt til fire), som en av to bi-blue tisper. Kenzie er den av de som sålangt lover best eksteriørmessig, og det er derfor ekstra stas at oppdretter mener bestemt at hun skal hit. Kenzie har et veldig rent og yndig uttrykk, uten store sorte flekker i pelsen som forstyrrer dette. Vi må nok ta en tur i utstillingsringen etterhvert, særlig fordi vi har en så fantastisk oppdretter som virkelig stiller opp og tilbyr å hjelpe med både det ene og det andre. Det er veldig greit når man er en fersking på mange måter. Det gode utseendet har hun arvet fra mor Wildwood Flower's Joan Baez "Maya" såvel som far Caravan Knight of the Dark "Lito". Maya er halvsøsteren til den eneste bi-blue sheltien som har blitt norsk utstillingschampion siden 1979. Jeg håper såklart hun har arvet mer enn bare utseendet fra dem, for på morssiden finner man blant annet tvers igjennom gode terapihunder, mens farssiden er preget av fantastiske agilityhunder med et herlig gemytt. Lito selv har jo vært med og slått verdensrekorder og gjør det ellers svært godt på agilitybanen. I tillegg er begge sider preget av seriøs avl med fokus på helse, og begge foreldredyrene er selvfølgelig øyelyst fri og er i tillegg HD-røngtet med A som resultat. Lito Maya Jeg og Mackenzie flytter til Kristiansand til neste år og håpet er da å finne hundeklubber med godt miljø, så vi får prøvd oss på både det ene og det andre. Sånt er litt skummelt når man aldri har prøvd noenting før, ikke engang trent sammen med noen (sånn er det jo når man bor i skogen). Men nå ønsker vi altså hovedsakelig å trene agility, men vil også prøve oss både innenfor lydighet og spor. Et mer langsiktig mål vi har er å få Kenzie godkjent som besøkshund i første omgang, men forhåpentligvis etterhvert også terapihund. Håpet er nemlig at Kenzie kan bringe like mye glede inn i livet til andre mennesker, som jeg er sikker på at hun vil gi til mitt Vi har mye å lære begge to og må nok prøve oss fram en del, men vi har også et veldig godt støtteapparat rundt oss, så dette skal vi få til. Jeg gleder meg veldig til å i første omgang få hilse på Mackenzie, men særlig til å få ta med henne hjem om 7 uker Så, kjære sonen; dere har herved fått møte min lille Mackenzie, og jeg kan love dere at det blir nok av bilder av henne fremover

Nei fant det på mange, se her, her, her osv. Ser jo nå at de det står på er avdeling Nord-Jæren, så kanskje bare hos de det er sånn. Håper det. Den siste linken er gjennom Kattens Beskytter, men ser de også opererer med 22 årsgrense.

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

Valpene er 1 uke i dag. Hils på Zitara Star's Darcy in Blue :

For noen søte puser! Du er så flink med dem @MegaMarie, det er herlig å se. Håper jeg også kan få muligheten til å være fosterhjem når jeg flytter for meg selv, og etterhvert også adoptere en. Men DB har visst 22årsgrense for å adoptere, så vet ikke hva det er for å være fosterhjem jeg?

Min første tanke er collie. Jeg har ikke så mye erfaring med den selv, men de har en del til felles med min rase, Shetland Sheepdog - som for så vidt også kunne passet kriteriene dine. Når det kommer til collie er det flere her inne som kan svare deg bedre på ting du lurer på enn jeg kan, @ f.eks Angående sheltien så passer den egentlig alle kriteriene dine. Den er en liten til middels hund, hvor tispene ligger rundt 35 cm og hannene rundt 37. Jeg er veldig komfortabel med den størrelsen da den ikke er så liten at man får inntrykk av at beina knekker bare man ser på den, samtidig som at den er liten nok til å enkelt kunne tas med overalt. Sheltien er alltid godt representert i agilityringen, fordi den er liten, lett, rask og veldig førerorientert. Fordi den generelt er så førerorientert blir den oppfattet som lettlært og lydighet og freestyle er også noe en sheltie hadde hatt gode forutsetninger for å gjøre det bra i. Det er ikke sjelden jeg ser den blir anbefalt som førstegangshund, det var faktisk det som var min første hund også. Jeg kunne ikke valgt bedre, og jeg venter faktisk på å hente hjem en sheltievalp akkurat nå, den flytter hit rundt juletider Det du beskriver i forhold til hva hunden vil få av mosjon høres perfekt ut for en sheltie. Min fikk noe lignende, hadde jeg en stor prøve og turen ble kuttet ned på eller til og med droppet på dager hvor jeg var syk, merket jeg ikke det på henne. Hun var alltid en kjemperolig hund inne som man ikke merket så mye til med mindre hun ville på fanget å få kos eller diltet etter deg for å ikke miste deg. Det er en ting du bør være obs på. Liker du ikke sånn dilting etter så kan det bli en utfordring å ha sheltie. Som tidligere gjeterhund har de fortsatt den egenskapen i seg i større eller mindre grad at de vil holde "flokken" samlet eller i syne. Min var ikke slitsom sånn i det hele tatt syns jeg, hun var bare sånn at hun gjerne ville bli med dersom jeg gikk fra stuen til soverommet - med mindre hun lå for godt til å flytte på seg Uansett - samtidig som hun fint tålte rolige dager, var hun også full av fart og morro ute, hvis hun fikk lov til å være løs og/eller leke med andre hunder. Hun klarte også lange turer uten problem, der kan jeg ta fjellturer på Hardangervidda som eksempel. Ei uke med dagslange turer, og hun møtte sjeldent løftes eller hjelpes over noenting. Det er jo en del andre raser som typisk blir anbefalt når man er ute etter en "familiehund", gjerne golden retriever osv.. Sannheten er vel det at de aller, aller fleste raser er gode familiehunder - eller kan være det. Det spørs bare på hvilken familie det er snakk om Det viktigste er at hunden er glad i barn, eller i det minste ikke har noe i mot dem. Hovedvekten av både collie og sheltier jeg vet om er sosiale og glade hunder, men som med hvilken som helst rase må du være nøye i valg av oppdretter og kombinasjon du velger. Jeg har møtt sheltier som ikke liker mennesker (jeg har eid en), og jeg har møtt sheltier som eeeelsker mennesker. Jeg vet også om de som er så sosiale og har et så godt gemytt at de blir brukt som terapihund - akkurat sånn jeg har langsiktige planer om å få til med min kommende valp, i tillegg til å prøve oss på både agility, lydighet og enda litt til Sheltien er en ganske frisk rase, men du må likevel passe på at avlsdyr har blitt øyelyst og helst HD-røngtet. Sistnevnte er ikke påkrevd men det bør det være.. Heldigvis er det mange oppdrettere som etterhvert mener det samme, så det bør være fint mulig å finne noen som røngter dyrene sine og samtidig har et mål med avlen sin som du kan kjenne deg igjen i. Sheltien kan fint være alene hjemme i en vanlig arbeidsdag (som de fleste/alle raser kan med trening), men setter som alle andre hunder stor pris på å få litt større boltringsplass enn et bur Da er det ikke noe problem, såfremt man har fokusert på å venne den til å være alene gradvis. Oops, noen putta visst på en femmer... Altså, jeg kunne snakket om sheltien i evigheter, men det er kanskje bedre om du gjør deg opp en mening om den i det hele tatt kan være aktuell for deg, så kan du heller spørre om det er andre ting du lurer på

Så spennende, har fulgt med på kullet hvor din er fra og ser ut som det blir mange fine små der! Min kommer fra Zitara Star Sent from my iPhone using Tapatalk

Positiv betyr å tilføre noe i læringsteori. Å tilføre straff (ubehag), altså - som et rykk i båndet. Negativ straff er å fjerne noe, som f.eks å holde tilbake godbit hvis det ikke er atferden man ønsker. .. hvis jeg har forstått det riktig.

Positiv straff, vil jeg tro?

Der er jeg helt lik som deg. Selv prøver jeg liksom å ha en tanke om hvordan jeg vil trene valpen min som kommer etterhvert. Men det er liksom så mye å prøve å holde styr på, at jeg tror jeg bare må ta det litt som det kommer. Jeg er veldig glad i boken 100% positiv hverdagslydighet og har også lest "klikkertrening for din hund". Likevel blir det nok hverken 100% positiv eller ren klikkertrening jeg kommer til å bruke, da jeg syns det blir så tungvindt å prøve å holde seg til en oppskrift, og det er liksom ikke i alle situasjoner det er gjennomførbart. Da skal man ihvertfall ha veldig god peiling på hva man driver med, og jeg er ikke en så flink hundetrener at jeg har store ambisjoner om det. Det blir nok mer en blanding hvor jeg bruker klikker for å lære inn og prøve å være mer presis, mens jeg fremdeles kanskje både lokker i noen situasjoner og sier nei eller gjør andre ting for å korrigere (som et lite dult for å fange oppmerksomheten, men aldri noe tak i nakkeskinnet og den slags), dersom atferden er uønsket. Jeg tror rett og slett jeg kommer til å se ann hunden litt, akkurat som jeg måtte med min forrige. Hvem vet, kanskje finner jeg ut at ren klikkertrening er veien å gå likevel?