Wilhelmina

Nei det var jo det jeg prøve å si. Min hund er bl.a. testet på skrammel. Dette var i en periode der hun var på grensa til avlivning fordi hun var så lydsensitiv at hun fikk infarkt når naboen lukka døra. Hun kunne våkne på natta og være helt hysterisk pga. lyder hun trodde hun hørte. Ganske ekstremt altså. Ingen reaksjon på skrammel (som selvsagt heller ikke er "normalt", men det sa i hvert fall ingenting om at hunden var lydsensitiv). Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige. Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter.

Du kan også f.eks. søke collie -border, da utelukkes resultater med border.

De er jo voksne når de er ferdigutdanna, og det som egentlig er problemstillingen her; "på läkarutbildningar i Sverige möter studenterna patienter redan i ett tidigt skede av utbildningen" kan man vel løse på en annen måte. Tenker jeg.

Hva sier det om hundene, mener du, som er overførbart og relevant for hverdagssituasjoner? Tobias Gustavsson, som er etolog og har forsket på dette, anser MH som et ganske dårlig verktøy for å bedømme hundens mentalitet. Nå husker jeg ikke ordrett hva det var han sa da jeg var på foredrag med han, men det var vel noe sånt som at en slik mentalbeskrivelse egentlig sier veldig lite og kun er nyttig hvis man skal gjøre vurderinger innad i et kull. Eller noe sånt.

Det er jeg fullstendig klar over. Poenget mitt var at hvis man vil ha en mentaltest som sier noe om hvordan en hund fungerer i hverdagen (som vel var litt av poenget til TS) vil det for meg være logisk å bruke mer realistiske momenter. Hvordan foreldrene til min hund reagerer på en konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen interesserer meg faktisk midt på ryggen.

Ja, men hvis man driver og trener på det faller jo hele poenget med å bruke det som et avlsverktøy bort. Jeg kan sikkert gå ut i skogen og trene på spøkelser jeg, men da blir jo ikke mentalbeskrivelsen reel og hva skal man med den da?

Jeg kan telle på to fingre de norske oppdretterne jeg kunne vurdert å kjøpe valp hos, og førstevalget er Liljeskogen. De har vært dypt involvert i cavalierhelsa i mange år, og jeg har enda tilgode å høre om syke hunder derfra. Men man må nok være innstilt på en liten evighet på venteliste der, og garantier har man selvsagt aldri når det er levende vesener involvert. Ellers er det nok Danmark som er mest aktuelt for min del neste gang jeg skal kjøpe hund. Har ikke inntrykk av at ståa i Sverige er noe å rope hurra for, det kommer mye rart fra den kanten og. Red: Jeg innbiller meg også at Finland er i oppstartsfasen av et krysningsprosjekt, det kan kanskje være noe å vurdere hvis man ikke har ambisjoner om utstilling?

Hadde jeg vært oppdrettet så hadde ikke jeg heller solgt valp til noen i full jobb. Dessverre. Det har ingenting med separasjonsangst å gjøre, men jeg synes 8+ timer alene 5 dager i uka er for mye.

Samme da vi lånte ut elghunden.

Jeg kunne tenkt meg en mentaltest som er litt mer realistisk med tanke på hva en hund faktisk møter i samfunnet. Som for eksempel den praktiske delen av ferdselsprøven, men med flere momenter. Et absolutt minimumskrav for avl tenker jeg bør være et visst nivå av toleranse for lyd. Å leve med en lydsensitiv hund kan være ekstremt hemmende både for hund og eier, og absolutt noe jeg mener man bør ta tak i all den tid man vet slike ting kan være arvelig.

Her er det så mye absurd at jeg skjønner ikke hvor det kommer fra engang

Jeg er veldig for at alle avlshunder, uansett rase, skal mentaltestes. Samtidig må man være klar over at en MH kun gir et øyeblikksbilde, og har liten verdi om ikke hele kullet testes. Jeg kjenner også til hunder som i hverdagen fremstår ganske motsatt av testresultater, så da kan man jo undres hvor gode eller relevante de verktøyene vi har tilgjengelig i dag egentlig er.

Jeg fungerer dessverre ikke sånn Jeg kunne vært rik hvis jeg ikke var besatt av å kjøpe unødvendige ting. Eller, da hadde jeg sikkert kjøpt flere hunder istedet. Og vært enda blakkere

Nei la oss nå virkelig ikke håpe det, jeg har vondt nok i lommeboka fra før

Vi gikk "dessverre" på shaping-kurs en gang i tida, så her tilbyr frøkna alle triksene i boka når hun vil noe Hun mener visst selv at det er rygging som gir best uttelling, det er i alle fall det hun tilbyr mest. Jeg synes forsåvidt også det er en fin øvelse, da blir de mer bevisst på at de har en bakpart

Vært ute og handla hundemat (Mush), og fikk et lite snev av panikk da fryseren hos forhandleren her nesten var tom så jeg kjøpte alt de hadde

Cavalieren min vil jeg i aller høyeste grad kalle happy go lucky, men de gangene hun bjeffer (som er ca. en gang i skuddåret) er det i alle fall ikke fordi hun er glad.

Stakkars lille frøkna som vanligvis våkner klokka 6 sover enda... Hun ble så kvalm etter Carthrophen-injeksjon i går at hun har gått hele natta og vært dårlig men ikke fått til å spy Tro om jeg kan gi henne kvamlestillende neste gang så vi slipper våkenatt da og...

Definitivt ikke her heller Skal ikke mye til før det begynner å klø i fingrene og jeg må frem med saksa

Hun har HD (grad D) som hun behandles for jevnlig. Hun har vært veldig fin i hofter og rygg hele sommeren, men den ene hofta er alltid litt stivere enn den andre (jeg husker ikke hvilken, men det kan godt ha vært motsatt side).

Jeg ville først og fremst tatt kontakt med fysioterapeut for å få satt opp et treningsprogram med øvelser tilpasset din hund. Trener man feil er det fort gjort å gjøre vondt verre.

Jo, vi gjør nok det. Hunden har ingen åpenbare plager og dette er ikke en akutt situasjon, så vi ser det an litt.

Og da hadde vi fått en ny diagnose - MSI ( medial skulderinstabilitet)... Det er det massøren har ment siden de første symptomene oppstod i sommer, og som hun har blitt behandlet for siden da. Så nå er spørsmålet om vi bare skal fortsette den behandlingen vi har gjort, som det har vært god respons på, eller om det er et ligament som har røket helt nå og må opereres (for nå var det visst plutselig ikke senefeste lenger?) Det var det visst ikke mulig å si noe om uten å dra ned til Oslo og foreta en undersøkelse der. Kan det virkelig være nødvendig å reise til andre enden av landet for å få sikre svar, lurer nå jeg på..

Mandag var frøkna i røntgen, og nå har jeg fått forsikringoppgjøret Skjønner ikke hvordan enkelte kan oppleve flere uker behandlingstid hos Agria, her har det sjelden tatt mer enn et par dager..

Jeg vil også ha bobil, og jeg er ikke 40 engang