Wilhelmina

Tror ikke det er tilfelle med den jeg kjenner i hvert fall. Eieren (som har lang erfaring med hund) har andre raser også, og der er det "noen hjemme" for å si det sånn Men nå begrenser jo min erfaring seg til det ene individet, så jeg skal på ingen måte kategorisk påstå at rasen er sånn.

Interessant at du sier det, jeg har en venninnen med stabij - verdens triveligste hund forøvrig - som også klikker i vinkel når vi er på trening sammen med eurasier.

Vi trener sammen med en, og jeg tenker at det er mer liv i en sofapute Han er utrolig daff og tam og innesluttet og viser null entusiasme eller interesse for noe som helst.

Bare send henne hit til meg, så skal jeg fortelle henne i klartekst hva som skjer når man ignorerer kroppens signaler og prøver å "tenke seg frisk".

Korrigering hjelper jo bare på symptomet (jokking), ikke på den underliggende årsaken til atferden. Jeg ville heller prøvd å finne ut hvorfor hun jokker og eventuelt tatt tak i det fra den enden. Min er en "stressjokker", men jeg korrigerer henne ikke for det. Hun blir jo ikke noe mindre stressa av at jeg sier nei.

Jeg vil jo tro at du legger inn overføringen i danske kroner, jeg har i alle fall brukt lokal valuta hver gang jeg har betalt noe til utlandet. Beløpet som trekkes fra konto vil naturligvis være etter omregnet valutakurs, altså ca. 19.000,- uansett hvilken måte du velger å gjøre det på.

De "vanlige" spanielene kan nok fort bli litt "tamme" ja hvis du legger lista på BC-nivå. Har dessverre ikke inngående kunnskap om jaktvariantene annet enn at de ikke er aktuelle for min del nettopp pga. aktivitetsnivået

Jaktcocker? Innbiller meg at de er like "gale" som BC men kanskje hakket bedre egnet til nesearbeid?

Ja, nei... Jeg skulle jo ha en black/tan tispe, noe annet var uaktuelt. men det var jo ikke sånn at jeg kjøpte den første og beste som kom rekende forbi på en fjøl. Jeg stod vel et år eller så på venteliste fordi jeg hadde tusen andre ting som også skulle stemme. Hvis det blir cavalier neste gang vil jeg ha ruby. Fordi jeg har oppdaget at det er fryktelig upraktisk med svarte hunder. Og fordi jeg ikke synes blenheim eller tricolor er noe fine.

Ikke at det har noen praktisk betydning, men det var på Tromsø Villmarkssenter. Ikke i Finnmark.

Hvordan skal de "lage syringomyelia" av det? SM er en misdannelse i ryggmargen...

Mye av den samme erfaringen her. Finnes ikke aleneproblematikk, selv om min har vært ekstremt lydsensitiv og avreagerer veldig dårlig.

Og min klasker og dasker med labbene dagen lang, men hun har aldri lært gi labb.

Driver og utreder en skulderskade på frøkna, og i neste uke skal hun på tannrens. Så får jeg kommentaren: "den hunden begynner å bli for gammel til å legge så mye penger i." Hun er SEKS år! Og hun er ikke for gammel til vedlikehold og veterinærbehandling før den dagen hun dør! Sånn. Måtte bare få det ut.

Ja huff, å skulle skaffe seg en jobb og/eller fullføre videregående var voldsomme greier du. Nei la oss gå rett på NAV alle sammen så slipper vi dette fryktelige presset for å prestere.

Det er ikke det hun sier. Hun nevner noen mulige tegn på at man er en kvinne og ikke et barn, hun sier ikke noe om at man ikke er kvinne hvis man ikke har jobb og boliglån.

Det var ikke MH, det var en mentaltest utført av atferdskonsulent som vi var hos i forbindelse med lydsensitiviteten. Konsulenten ville danne seg et bilde av hunden for å se hvilken "ende vi skulle begynne i", og om det i det hele tatt var noe der å jobbe med eller om vi bare måtte gi henne opp.

Helt isolert var det ikke, dette var del av en mentaltest der hun tidligere hadde blitt utsatt for flere andre momenter (som hun heller ikke reagerte på, jeg tipper hun skjønte at det bare var tull).

Nei det var jo det jeg prøve å si. Min hund er bl.a. testet på skrammel. Dette var i en periode der hun var på grensa til avlivning fordi hun var så lydsensitiv at hun fikk infarkt når naboen lukka døra. Hun kunne våkne på natta og være helt hysterisk pga. lyder hun trodde hun hørte. Ganske ekstremt altså. Ingen reaksjon på skrammel (som selvsagt heller ikke er "normalt", men det sa i hvert fall ingenting om at hunden var lydsensitiv). Men det endrer jo ikke det faktum at mange overhodet ikke kjenner igjen hunden sin når den går MH, sammenlignet med hvordan den faktisk reagerer i det daglige. Det er og blir en unaturlig og konstruert setting, og vil man ha realistiske reaksjoner er det i alle fall logisk for meg at man bruker realistiske situasjoner og momenter.

Du kan også f.eks. søke collie -border, da utelukkes resultater med border.

De er jo voksne når de er ferdigutdanna, og det som egentlig er problemstillingen her; "på läkarutbildningar i Sverige möter studenterna patienter redan i ett tidigt skede av utbildningen" kan man vel løse på en annen måte. Tenker jeg.

Hva sier det om hundene, mener du, som er overførbart og relevant for hverdagssituasjoner? Tobias Gustavsson, som er etolog og har forsket på dette, anser MH som et ganske dårlig verktøy for å bedømme hundens mentalitet. Nå husker jeg ikke ordrett hva det var han sa da jeg var på foredrag med han, men det var vel noe sånt som at en slik mentalbeskrivelse egentlig sier veldig lite og kun er nyttig hvis man skal gjøre vurderinger innad i et kull. Eller noe sånt.

Det er jeg fullstendig klar over. Poenget mitt var at hvis man vil ha en mentaltest som sier noe om hvordan en hund fungerer i hverdagen (som vel var litt av poenget til TS) vil det for meg være logisk å bruke mer realistiske momenter. Hvordan foreldrene til min hund reagerer på en konstruert tullesituasjon med spøkelser i skogen interesserer meg faktisk midt på ryggen.

Ja, men hvis man driver og trener på det faller jo hele poenget med å bruke det som et avlsverktøy bort. Jeg kan sikkert gå ut i skogen og trene på spøkelser jeg, men da blir jo ikke mentalbeskrivelsen reel og hva skal man med den da?

Jeg kan telle på to fingre de norske oppdretterne jeg kunne vurdert å kjøpe valp hos, og førstevalget er Liljeskogen. De har vært dypt involvert i cavalierhelsa i mange år, og jeg har enda tilgode å høre om syke hunder derfra. Men man må nok være innstilt på en liten evighet på venteliste der, og garantier har man selvsagt aldri når det er levende vesener involvert. Ellers er det nok Danmark som er mest aktuelt for min del neste gang jeg skal kjøpe hund. Har ikke inntrykk av at ståa i Sverige er noe å rope hurra for, det kommer mye rart fra den kanten og. Red: Jeg innbiller meg også at Finland er i oppstartsfasen av et krysningsprosjekt, det kan kanskje være noe å vurdere hvis man ikke har ambisjoner om utstilling?