Mumle Mu

Hate to say I told you so Fååård for fæn! De er jo sånn, de. Skrotomobiler Første bilen jeg hadde, var en Fiat Croma i.e turbo. Helt fantastisk bil, spesielt på vinterføre, men 246 tørste hester var ikke noe særlig, da. Nå står den på en låve til jeg blir rik nok til å kjøre den igjen. Bil nr 2, var en Boble. Lurer på om det kan ha vært en 73-model. Hun var ihvertfall gullfarget, og het Peggy Sue. I Peggy hadde jeg plass til en kasse øl i bagasjen og til en dalmis i "baksetet". Bakdelen med Peggy, var at hun, som alle bobler, var iskald. Når det var på det kaldeste i Elverum, så hadde jeg ved et par anledninger telys på dæshen for at ruta ikke skulle fryse mens jeg kjørte Ikke spesiel trygt, men man liker jo å leve litt farlig når man kjører boble uansett.. Aner ikke hva hun brukte av drivstoff, men det var nok fint lite. Peggy omkom desverre i brann. Bil nr 3 var sjølveste Dieselpurka, norges mest populære bil (93 mod Vw Carasmell). Stjælt 4 ganger og rakk 14 innbrudd. Purka var verdens mest fantastiske bil, hun kom alltid tilbake (med ting! Jeg var dog ikke så fornøyd når hun kom hjem med dop. Drillen hun kom hjem med etter tredje tur på rømmen har jeg vært veldig fornøyd med, da), brukte ikke drivstoff og hadde plass til alt og alle <3 Purka ble avlivet i juni i fjor, da livet ikke stod til å redde Arvtageren til Dieselpurka, ble 2001 VW Transporteren, Grisungen. Grisungen drikker frostvæske, og er svært dramatisk om han skulle begynne å nærme seg tom (ikke topplokket så det er sagt, høl på en ledning), da hyler han. Ellers bruker han litt mer enn Purka, men det er fordi han er en turbodiesel. Grisungen har masse fæncy ekstrautstyr, sånn som tv i taket (den funker ikke), tyrkisk trepanel i plast og koppholder. På fritiden liker Grisungen å ruste.

Bor ikke der, men er derfra Massevis av turmuligheter, Stavåsen er trivlig. Det er en en hundeklubb der, men den var ikke opp og gikk når jeg bodde der. Elverum Dyrehospital er dyktige, rimelige og flinke Ellers er Elverum som enhver annen småby med komplekser

Er nok noe i det der. Jeg blir litt stadig sjokkert over hvor bitre folk kan være, og hvor langt de er villige til å gå. I min klubb nå, er en gammel personkonflikt årsak til at en rase vil løsrive seg klubben.. Har vært involvert og hatt verv i et drøss av ulike organisasjoner, men aldri opplevd maken, hest er ikke i nærheten engang. Du ser liksom ikke politiet komme på gf (som i collieklubben) eller 14 securitas (var vel rottweiler sin gf) i hesteverden. Jeg er tidvis veldig fascinert over at det går an å ruge på så mange gamle stridigheter som det gjøres rundt om. Blæh, de underslaga er ikke noe gøy. Men det tror jeg hundemiljøet er relativt likestilt med andre frivillige organisasjoner, det er ganske enkelt å underslå uten at det får store konsekvenser

Karsivan er en fin ting til gamle fininger, mange får en bra effekt av (sånn litt på siden). Ellers har ikke neurontin så mye bivirkninger, og kan hjelpe litt på smerter som spondylosen foråsaker. Min gamling fungerte godt på onsior, den er også bet. dempende. Ellers så fikk skeptikeren i meg litt bakoversveis av laser!

Det nærmer seg tid for generalforsamling i mange klubber nå. Det kvesses kniver, høygafler dras fram og påler til heksbrenning gjøres klart. Jeg har vært i mange forskjellige miljøer, men hundemiljøet slår selv politikk på nasjonalt plan en lang gang. Hvorfor er det sånn? Hva er det som er så spesielt med hundemiljøet?

Dommerendring på 2/2 av NKK utstillinger så langt i år, gøy Du kan ikke bytte klasse heller :/

Jeg har hunder som kan finne på å knerte andre hunder. Men bare når den lille løper og mine er i jakt, dvs. løse og i fart selv. Jeg vet du vet forskjellen på jakt og en angrep som det her, men for all del, søndager er fine å kverulere på de.

Joda! Tættisene er dekka med no greier.

Har stilt valp som var barbert p.g.a sykdom, med vet. attest. Noen ganger ble han disket, andre ganger gikk det bra. Kommer veldig an på dommer - god trening er det uansett

Mine sover når de ikke er ute, er bare når jeg er på tur og støvsuger hybelkaniner jeg vet at jeg har hund. De er ikke aktive at all innendørs.

På tur. Som er mellom 00.00-00-00 et sted

Rullestol var for meg veeeldig lite greit etisk sett. Klarer ikke hunden gå selv, så er det ikke liv laga, liksom. Men så fikk Salo "slærk" i korsbånd i fjor sommer. Da stod vi mellom avlivning og rullestol. Etter en del samtaler med ortopeden/fysioterapauten hans, kom vi fram til at vi skulle prøve. Hodet var det jo virkelig ingenting galt med, og han var jo tøffere enn toget. Så, rullestol ble bestilt, og det gikk over all forventning! Han syntes det var dritkult! Det morsomste han visste var å gønne på i fullfart i nedoverbakker - endelig kunne han løpe i full fart igjen! Vi gikk spor igjen, trene lydighet, og han fikk være med på lange turer i skogen. Men - jeg har ikke gått helt vekk fra prinsippene mine, så det er sagt. Rullestoll krever en del mentalt av bikkja, og det er det ikke alle som klarer. En del hunder i stol har det åpenbart gått altfor langt med. Det blir aldri noe jeg kommer til å anbefale alle og enhver. Selv om bikkja kanskje er klar for det, så krever det også voldsomt mye av eier.

Jeg har aldri valgt valp, jeg. Vi har hatt en del brukthunder, som kom til oss i 2-6 års alder, der var vi litt sent ute, kan du si. I Dita sitt kull ville vi egentlig hatt ei anna tispe, men hun var alt lovet bort, så da ble det neste ledige. Juba var 6 måneder når han kom hit, og er en skikkelig facebook-brud, mens Danara var oppdretters førstevalg og havnet derfor hos oss.

Ikke retta spesielt til deg, men det er mange som skriver det samme. Det er ingen sykdom å bli eldre. En operasjon på en eldre innebærer en forhøya risiko, men det er jo en vurdering en veterinær må ta, ikke oss legfolk. Salo gikk igjennom en veldig omfattende operasjon når han var 12 år, og det ga oss 2 fantastiske år jeg ikke ville vært foruten for alt i verden.

Bekymrer meg masse. Nå som Salo er borte, er jeg ekstra hysterisk med Stina, jeg orker ikke at en til blir borte på en stund. Jeg bekymra meg vel egentlig mest for å ta selve avgjørelsen, jeg. Og til siste dagen. Og det gjorde jeg vel egentlig rett i, selv om tida etter ikke er noe å trakte etter det heller - savnet er til tider uutholdelig.

BIR Belisarius Jp Sassy Girl, vant gruppa og ble BIS2 (kjent borzoioppdretter som var BIS dommer, så kanskje ikke sååå overraskende :P). Borzoi har bare vunnet gruppa 3 ganger før, så det var litt gøy, da. Tispa er ikke min kopp te, synes hun er veldig lite typete og smaaaal. Hode er ikke pent en plass og bakbeinsvinkla harmonerer ikke akkurat med fronten. Hun er søt da, koser seg i ringen BIM Zoiboys Encore. En bedre hund i mine øyne. Fint kjønnspreg, elsker overlinja, selv om han er litt lang. Encore har en haug titler i open field og i racing, gøy når en dual ch gjør det så bra Oppdretterne hans er dessuten verdens hyggeligste, dette fortjente de

Ikke overraska. Tror det er mange som har fått seg en a-ha opplevelse eller to når de har fått en prikkete i hus

Når vi fikk eldste borzoien trente vi en del med munnkurv på langs Akerselva. Hun utagerer verre, og er jo ikke akkurat for miniatyr å regne. Alikevel kom det en hel haug bort med bikkja, ene løfta faktisk opp kreket sitt og forsøkte omtrent å tre henne inn i munnkurven. Folk.

Jeg foretrekker sele fremfor halsbånd,og etter å ha hatt en hund med nakkeskade, har jeg vært litt over gjennomsnittet opptatt av det her. Nå er jo ikke anekdoter særlig til bevisførsel for noe som helst, men jeg kjenner en del veterinærer og har snakket med klinikkansvarlige på de største klinikkene i Oslo, alle sier det samme: de har ikke fått inn hunder som følge av halsbåndbruk.

Nå har jeg ikke dalmatiner lengre, men min krevde ihvertfall veldig mye fysisk for å være fornøyd, fikk han ikke det ommøblerte han leiligheta. Det gjorde han egentlig fram til han ble borte. Borzoiene er enklere sjeler. De krever ingenting (bortsett fra ene russern, hu hylskriker :P), men de blir veldig, veldig deppa og passifiserte om de ikke får gått noen timer på tur hver dag.

Brede martingal og rundsydde halvstrup i lær er det vi bruker (bruker ikke helstrup, finner ikke brede nok og de drar ofte av litt pels). Alt annet er livsfarlig på borzoi, det sklir rett av.

Jeg kjenner jentene, jeg, sabla flinke jenter som er vant til at det går ei kule varmt. At de i det hele tatt møter opp på det møtet der, viser baller ut av en annen verden, det tar ikke ***** lett på at borgelige feminister møter opp i det hele tatt, vanligvis blir vi kasta ut. At du synes de har umodne meninger er jo din sak, du mener vel sikkert at både Amnesty og Pro-senteret ikke vet hva de snakker om heller. Fin holdning til ungdomspolitikere, forresten. Rart folk ikke engasjerer seg mer.

Nå er jo helseundersøkelsen straks klar, håper den kan bidra litt til at vi kan få på plass noen krav... (mvh evig optimist :P)

For min del handler det mest om dyrevelferd. Jeg synes det er fryktelig lite trivlig at hunder blir avliva over en lav sko p.g.a ymse mentalitet og sykdom, jeg synes det er helt forferdelig at valpefabrikker opprettholdes p.g.a latskap og uvitenhet og jeg synes det er veldig ugreit at folk tjener seg styrtrike på å lure folk. Jeg er heller ikke veldig glad for at jeg og mine hunder kan bli smitta av alskens drit fordi noen skal leke Mor Godhjerta og dra inn alt mulig rask fra gater i Langtvekkistan. Men hey, whatever floats your boat.