Gå til innhold
Hundesonen.no

Mumle Mu

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,166
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    9

Innlegg skrevet av Mumle Mu

  1. Det er ikke proteinivået som er problemet for dalmatinere, men purinnivået. Det er mye puriner i rødt kjøtt og innmat, så det kan du med fordel styre unna. Kylling har et relativt lavt nivå av puriner, og bør ikke by på problemer. Min hannhund, som fikk urinstein, fungerte fint på alle typer v & h. Raseforet fra RC er vel basert på eggprotein, så om du vil prøve tørt, så kan jo det være verdt et forsøk.

    Utslettet skyldes noe annet, men det kan nesten høres ut som noe de får om de blir litt fuktige (det er ikke våteksem, selv om det kan ligne litt), ellers er det desverre en del allergi på disse dyra  :(

    • Like 3
  2. Akkurat nå, Stine skrev:

    Så fordi man lever i samme samfunn så skal alle oppføre seg likt? Hva er vitsen med forskjellige raser da? :icon_confused:

    Reserverte hunder er et "problem" for meg, og det er ikke noe jeg ønsker å ha, men for de som liker raser som er reserverte ser ikke på det som et problem, folk som liker hunder med jaktinstinkt ser ikke på det som et problem at hunden har det, men det kan være et problem for andre, akkurat som at jeg ikke ser et problem med at rasen min kan fyre seg opp over andre hunder, hvorfor skal da de som ikke har interesse av rasen gå rundt å si at det er et problem? Nå prater jeg ikke om ekstrem oppførsel den ene eller andre veien, men for meg og for de fleste med staff er det ikke ekstremt eller problematisk at hunder kjekler og bråker litt i intense settinger som utstilling. Jeg synes faktis det er ganske lite bråk rundt stafferingen.

    Hvor har jeg sagt at alle skal oppføre seg likt? Såvidt jeg kan se, skrev jeg drittoppførsel. Jeg synes faktisk bikkjer bør kunne bevege seg i en utstillingring uten å spise opp dommere, andre utstillere og hunder utenfor ringen, jeg.

    • Like 1
  3. Veldig dommeravhengig og raseavhengig hva som slås ned på. På en rase som er kjent for å være litt lite trivlig, beit ene bikkja dommer til blods, og ble premiert med Norsk Vinnertittel. Min rase skal være trivelig, på en utstilling i fjor vinter, trampa dommer på tåa til bikkja mi, så den hylskreik og hoppa bakover, og ble disket for aggresjon..

    Som skriver på en del utstillinger, ser man jo at den samme dommeren tilater mer atal oppførsel fra enkelte raser enn andre. Jeg synes det er fryktelig lite greit - vi lever i samme samfunn alle sammen, drittoppførsel er ingen tjent med.

    • Like 4
  4. @soelvd @tutle Stina ble operert forrige onsdag, og hun er alt mye bedre :)

    Vi forsøkte Sinequan en periode, da det visstnok skal ha en positiv effekt på larynx paralyse i 50% av tilfellene. Vi hadde god effekt av det en stund, men plutselig var effketen borte. Mandag kveld forrige uke peste hun noe voldsomt, så da ble det telefon til kirurg dagen etter, og operasjon onsdag.

    Vi var en stund redd for at det kunne være neuropati, da hun slepte beina og snubla en del. "Heldigvis" fant vi ut at hun hadde vondt i nakken, og på smertestillende var hun helt fin igjen.

    Vi er glad vi valgte operasjon, vi ser nå hvor mye det har påvirket henne - hun er så blid og fornøyd nå, gamle damen min :) Vi gleder oss til å fortsette på prosjekt "leve evig" :)

    • Like 12
  5. 1 time siden, QUEST skrev:

    Dette gjelder en liten hund av miniatyrrase. Hunden er nå 5 år gammel. Tispa er omplasseringshund  og jeg overtok henne da hun var ca 2 år. Så vidt jeg vet, har hun aldri fått noen form for medisiner eller vært behandlet for noe tidligere.  Hunden var ved overtagelse i vel godt hold men livlig og glad. Kraftig pels ( rase som feller pelsen normalt, altså ingen trimme/klipperase) og hun var alltid ivrig på og  være med ut på tur. 

    Hun har alltid vært matglad og selv kraftig økning i mosjon, i forhold til hva hun var vant med, ga ingen vektnedgang. 

    For omtrent ett år siden, begynte hun og bli dorskere, tynnere i pelsen og tidvis kløe på lår( begge sider). Hun har også ganske stort bukomfang. Etter en tid begynte jeg og mistenke at det kunne dreie seg om cushing eller hypotyreose. Hun har dog så vidt jeg kan se, ingen økt drikkelyst. Det mest påfallende er den manglende lysten til å gå tur/ sover mye og den tynnere pelsen, i forhold til tidligere. 

    Etter og ha lest en hel del om både cushing og hypotyreose, så sitter jeg igjen med det inntrykket at det er ikke så helt enkelt og diagnostisere disse sykdommene og i tillegg er det fare for feildiagnostisering og følgene feilmedisinering.. 

    Tyroxin nivåene er tydeligvis også varierende, alt etter rase, alder og diverse andre ting. 

    På grunn av de ovennevnte årsaker og at veterinærutbudet her er litt begrenset ( den ene klinikken har vel kanskje ikke det nødvendige kunnskapsnivået, den andre klinikken har nok antagelig noe mer kunnskap men er også nokså 'triggerhappy' når det kommer til behandlinger) pluss at jeg har sett en hund i omgangskretsen som ble behandlet for cushing.. (For å si det slik, resultatet var ikke tillitvekkende.. ) har jeg ikke fått hunden undersøkt ennå. 

    Jeg har dog kommet til at nå skal hunden undersøkes men det kunne vært interessant og få innspill fra andre ( både veterinærer og 'private') før jeg drar. 

    Personlig heller jeg mest til hypotyreose , skal man dømme etter de symptomer hunden har. Hvis veterinæren skulle være enig og man starter en behandling med tyroxin og det likevel viser seg at det ikke er hypotyreose, hvor stor skadevirkning vil en slik behandling ha? Jeg er selvfølgelig klar over at det vil avhenge av både mengde og lengde på eventuell behandling. 

    I forhold til hypothyreose, så er det egentlig ikke så vanskelig. TgAA og T4 er rimelige sikre indikatorer på at det er noe trøbbel med stoffskiftet.

  6. Jeg synes det er unntakstilstand rundt ringen til tyske bruksraser alltid, jeg (fritt for å ikke være tennisball hos en handler der, rumpesprekken er jo en naturlig oppbevaringsplass :P) :P

    Ang. boxer - jeg synes de har blitt mye bedre enn før, jeg. Vi har hatt boxer i familien nesten sammenhengende siden 1964, og samtlige familiemedlemmer er av samme oppfatning. Altså, mamma sin Gro hoppa over hekken og åt opp to dvergpinchere, det var ikke noe unikt på den tiden, for å si det sånn..

  7. På 15.4.2016 at 9:08 PM, yurij skrev:

    Vi har fin dommer om det ikke blir bytte igjen :/ Så jeg skal med unghund tispe + champion og veteran hanne

    Det ble det jo selfølgelig. Dommernedring for oss på 3 av 5 NKK utstillinger i år, glad jeg ikke gadd melde på :(

  8. 2 timer siden, JeanetteH skrev:

    Jeg kastet den ut som rød klut i ett avl og oppdretter forum på FB med denne overskriften til linken:

    "Det er ganske mange oppdrettere der ute som både skriftlig og muntlig anbefaler bur som en del av hverdagen, og som trening. Og ikke som ett unntak i spesielle tilfeller. Noen oppdrettere t.o.m leverer det som en del av "valpepakken".
    Personlig mener jeg oppdrettere burde bruke tiden på å informere om utvikling (både fysisk og mentalt) og hjelpe de med trening (og kan de ikke trene så hjelpe de ved å henvise til kurs/instruktører)."

    La oss bare si at det er helt synlig noen veldig såre tær.

    Måtte inn for å se, gud bedre. Jeg fikk akutt lyst til å sette avelsperre på en del av folka der inne.. Veldig rart at det er så mye skrotmentalitet på bikkjer når man ser hva enkelte oppdrettere lirer av seg :(

  9. Akkurat nå, Malamuten skrev:

    Nei, uhell skjer. En løs hund i skogen er dagligdags. Dette er en hund som ikke bare er løs i skogen til tross for lovgiving som sier at ingen hunder skal være løse nå. Det er en hund som ikke bare svinset rundt eller kom litt brått ut av skogen. Dette er en hund utenfor kontroll som har løpt inn i bena på 3 hester(bokstavelig talt), det er faktisk ingen andre enn hundeeier sin skyld og det skal ikke skje. Uhell skjer, det har man ikke kontroll over, men det er faktisk ikke hesteeier sin skyld. Det er enkelt å greit faktisk. 

    Båndtvang er fullstendig irrelevant i forhold til hestenes reaksjonsmønster. Hunder er dagligdags i skogen, og er hestene så lite stødige at de ikke takler det, så bør man holde seg på gårdsplassen - man bør ihvertfall ikke sette uerfarne ryttere på.

    • Like 4
  10. Akkurat nå, soelvd skrev:

    Erfaringsmessig kan hvilepuls og pustefrekvens også være fine ting å merke seg og notere ned, de er gjerne en god indikasjon på om noe ikke stemmer. Det var også sånn at når de kikket i med kamera på Monti så holdt de på å gi opp, heldigvis var de flere veterinærer og han ene var ganske bestemt på at det måtte være  noe der. Derfor valgte de å ta han ut av narkosen for å se på reaksjonene i strupehodet da. Først da så de at det var unormalt lite aktivitet i de "klaffene" som skal åpne og lukke seg. Lykke til! :)

     

    Takk! Hvor behandlet du Monti? Greit å dra til noen som har vært borti det før :)

  11. 23 timer siden, JeanetteH skrev:

    Jeg hadde muligens vurdert Doppler ultralyd for sjekk av hjertet om man ikke fant noe annet. Det er ganske mye som ikke syns på røntgen eller ved å lytte når det kommer til begynnende hjerteproblemer. Ett av de startende symptomene er pesing ut av det blå..

    Det er det jeg har tenkt også. Ikke så altfor lenge siden vi kjørte hele pakka på henne, uten funn, men det kan jo endre seg relativt raskt.

    15 timer siden, soelvd skrev:

    Nå ble vår hund sjekket opp ned og i mente for det samme. Etter evige undersøkelser fant de med endoskopi ut at han hadde en lammelse i strupehodet. Dette kan bli forårsaket av mye rart, feks en skade eller et trykk på halsen, infeksjoner og lignende. De brukte så lang tid på å finne ut av det fordi han feks ikke hadde den karakteristiske rare stemmen hundene utvikler etterhvert med denne lidelsen. Kan være vert å sjekke opp i, kanskje? Da er de gjerne også mer følsomme for trykk på strupen, hoster lettere feks. Kalles Larynx Paralyse på fagspråket. 

    Takk! Dette skal jeg få sjekket ut!

  12. 17 minutter siden, Malamuten skrev:

    Det er faktisk så enkelt som at det er ikke mulig. Teoretisk sett kan man ha stødige hester, ha god balanse osv, men man kan aldri vite 100% sikkert hva som kan skje eller ikke skje. Og når det kommer til stykke så er det ikke mulig og ha 100% kontroll på en hest på 500 kg når man veier 50-100 kg selv.

    Nei, man kan ikke ha 100% kontroll. Men når TRE, ikke en, men TRE detter av når en golden retriver kommer svinsende, så har man tatt seg vann over hodet.

     

    Akkurat nå, Pixie skrev:

    Beklager, men jeg tror du bare må innse at du uttaler deg om ting du ikke har god nok kunnskap om... Du vet tydeligvis ingenting om hest, og du bedriver ren gjetting om kunnskapsnivået og erfaringen til de involverte. Da syns jeg det er ganske så hårreisende av deg å være så bastant og så lite lydhør overfor de motargumentene du får fra oss som faktisk har peiling. Du skaper en stor og unødvendig ekstrabelastning for de involverte, og det syns jeg du kan gi deg med.

     

    Hehe, nå skal ikke jeg oute Yurij, men jeg tror ikke det er noen andre her på forumet som har større kunnskap om hest.

    • Like 2
  13. Gamlemor har tidvis fått ganske krafting pusting og pesing. Hun kan begynne med det ut av det blå, fullstendig uanstrengt.

    Har selfølgelig fått sjekka det i hue og ræva, men vi finner ingenting galt. Det vi har landet på som mest sannsynlig årsak er at musklene rundt strupehodet har blitt slappere, som kan hindre inntak av luft (hun har samtidig endret "stemmen " sin, koselydene er mer "hakkete"). Hun er fullstendig uberørt av det, og viser ingen tegn til ubehag.

    Er det noen som har vært borti lignende?

  14. Tannmangel er nok mye vanligere enn folk tror, mangler man p2, er det fryktelig lett å ikke tenke over det.

    Det nedarves polygenetisk, så det kan plutselig poppe opp selv om man har tatt de hensyna man kan ta.

    På min rase er det ikke helt uvanlig at p2 mangler, i.flg FCI-standarden skal de ha et fullt sett, mens den amerikanske er mer pragmatisk, og sier at tannmangel er ok, så lenge det ikke går utover funksjon. P2 er fullstendig ubrukelig, så amerkanerne kan være fornuftige ;)

    Sånn i forhold til utstilling, så er et greit tip så holde seg unna tyske dommere, de er generellt veldig glad i tenner.

    Vi stiller ei som mangler p2, noen dommere trekker, andre ikke (og noen dommere gjør begge deler :P Stilte for en som satte henne opp som 2.btk med res.cert, året etter for samme dommer, fikk hun good p.g.a tannmangel :P ).

×
×
  • Opprett ny...