Mumle Mu

Vi hadde ei lita prikkefrøken på prøve i fjor, men det ble for nært. Om noen år, kanskje!

Ikke orka lese denne tråden etter at Salo og Stina ble borte før nå. Savnet er like stort, men takknemligheten for å ha hatt de i livet større. Siden sist, har både Danara og Dita blitt sjampinjonger, Juba mangler et lite cert. Både Dita og Danara synes lc er gøy, men mest hundene og folka, ikke nødvendigvis løpinga Juba har tatt et cert i Norge og Danmark, men fikk hele sesongen i fjor satt på vent, da han fant ut at supraspinatus tendiopati var fint å skaffe seg i begge skuldere. Etter hvile fra starten av juni, ble han omsider friskmeldt i starten av januar, så nå satser vi frisk mot EM i lc på "hjemmebane" i Danmark til sommeren. Danara skal modne litt mer, men det blir nok en del utstillinger i utlendigheten fremover. Dita har vi helt andre planer for N uch Valeska Ambigous Smile, aka Danara under

Veldig enkelt å være verdensmester! Hunder er dyr, de tenker sjøl og shit happens, rett og slett. Jeg anser meg selv som relativt sterk, og har en hund på 33 kg. Like forbanna klarte hunden, i kobbel, rive meg ned, og ta en kanin som spratt fram fra en busk. Det hele var over på noen sekunder. Jeg har hunder med sykt mye drifter, og tar de forhåndsregler man kan ta. Alikevel kan ting skje. Sånn er det med levende vesner.

En? To? Mange?

Kan ikke fordra Millers, de vrir klørne om de er store nok. Her brukes kun Resco Giljotin. Får kjøpt nye blader til den, veldig enkelt å bytte når den begynner å bli skjem.

De er jo omtrent bare skinn og bein, blir fort stygge liggesår på albuer om ikke ?

Det går faktisk helt fint! De vet akkurat hva jeg mener, vi har hatt noen heftige krangler om "tsarens tid er over", for å si det sånn!

Ssssshhh....

Joda. Men i.fht til antall, så er ikke jeg videre imponert, ihvertfall. Kjenner vel ikke til en eneste uten allergi/redsler/ymse helseissues. Planlegges en hel haug valper av pene puddinger i år, faktisk.. Så kanskje omformulere til "ikke-rasetypiske"?

De ryker vel på gemytt og helse?

Det eneste jeg kommer på, er at det ikke er lov til å ligge rett på gulvet..

Du får kjøpe deg en puddingborzoi, de passer jo utmerket til beskrivelsen din! Nok av de som forsøker avle vekk jaktinnstinkt her i Norden, så bør ikke være et stort problem å få tak i, faktisk.

Etter 15 år i politikken, skal jeg helt ærlig innrømme at jeg aldri har vært borti mer motbydelig debatteknikk enn den du besitter. Mvh Østlandsbeboer uten respekt for naturen

DET er det ingen tvil om! Fordelen er at man får en syk whips som ser ut som en whips, om ikke annet!

"Hundeopprøret" Den fineste dalmisen der var min <3

Rennaræv på f.eks lc eller utstilling, for det har jeg sett voldsomme mengder av. Jeg veit jo at mange sliter med følsomme mager på de, og om jeg ikke husker feil, så var det vel en rimelig høy prosentandel i svenske ras-dokumentet som oppga at det var problematisk (rundt 30%?).

Forer i all hovedsak på ymse kjøtt, men de får Primadog med lam og pottit ved siden av (ikke feite Dorris, da). Det smaker visst ikke høgg og de fungerer greit på det, billig er det også. I løpsesong får Juff RC 4800 i tilegg.

Det skal være en del jakt i de, ellers er de ikke rasetypiske, og du kan ikke regne med å noensinne få en sikker innkalling, selv om den kan bli rimelig habil. Jeg ville vært obs på sep. angst og stressmager, for det er det en del av, selv om det går sport i å nekte for at det er et problem på rasen. Skal du kjøpe, så kjøp av en oppdretter som har holdt på lengre enn et kvarter (de er det flest av, dessverre...).

Muskelartofi Masticatingmuskelartrofi finnes på flere mynder, b.l.a aza, Ig og borzoi. Du kan jo ta kontakt med veterinær Lena Størmer Dahl, tror det er hun som har behandlet azaen som har det her til lands, mulig hun har noen triks i ermet.

Det er jo søren meg nesten ikke verst, da. Om man tar de mest ekstreme innen myndeverden - greyhound, så er det jo ikke sjangs i havet for at en løpsgrey ville fått ck her til lands. Litt artig: hadde besøk av en amerikansk og en kanadisk greyhoundoppdretter tidligere i år, som skulle på verdenskongressen for grey. Denne kanadiske oppdretteren har fått fram 250 champions over noen tiår, fryktelig mange av de dual, og er for ordens skyld, også utstillings(lc/jakt) dommer. Når jeg slapp de av på plassen, så de en av de showhundene, og de lurte oppriktig på hvilken rase det var (den bikkja ble plassert..), "That`s one scary looking dog".

Tilbake til vinkler igjen, og mynder (selvsagt), som jeg synes er overførbart til andre raser også. Jo mindre bikkjekreket brukes, jo viktigere blir det med vinkler på utstilling. Mynder har vært jakta med i noen tusen år, de har vart lenge og omtrent vært skyldige vinkler foran og bak, så hvor viktig er det med godt vinkla hunder? Samtidig endrer synet på hva som er korrekte bevegelser seg, og man har det gående - selv den "gyldne middelvei" blir overdrevent i forhold til opprinnelsen. Lengre rygger er jo også noe som blir mer og mer populært på flere raser, da man får flotte sidebevegelser. De rasetypiske bevegelsene blir borte, og man får en "generisk showhund".

Hehe. Er forskjeller i Amerika også. Jeg tar på mine potesokker når det er rundt -20, for da kan de finne på å få kuldekramper. Min amerikanske oppdretter lurte på hvorfor; "They are borzoi, for f**'' sake" Forøvrig så frøs dalmisen vår aldri. Han feis rundt i -30, og syntes det var helt kurant. Siden han var krøpling, så kledde jeg på han når det ble kaldere enn ti varme alikevel.

Selvadministrert skatt på eget idioti.

Dita blir sliten etter en dag på utstilling, men hun sier ikke nei til fest alikevel (men da blir hun jo helt rød i øynene og får en kip dagen etter ).