Aslan

Tankeløst! Og du har tilogmed jakthundmiks!

Enig.. Får litt den derre "barn skal sees men ikke høres, og kun når de voksne vil"-følelsen av det. Min hund sover stort sett hele dagen, når han får nok aktivitet. Men om jeg f.eks. har en dag jeg må sitte og jobbe og ikke får gått så mye tur/trent så mye som jeg pleier, så syns jeg det er flott at han kan aktivisere seg selv innendørs utover tisseturer. Jeg har nemlig ikke en hage jeg kan slippe ham ut i. Da leker han med lekene sine, tasser litt rundt, tygger på tyggebein etc etc. Men han maser ikke på meg om tur og lek. Trenger jeg en pause på en 5-10 minutt, altså ikke lenge nok til å få godt noe særlig tur, så leker vi eller trener på stuegulvet sammen, null problem når jeg så må gi meg. Riktignok har jeg bare én hund, og han er ikke så stor, men jeg beholder den regelen når jeg har flere hunder i hus, og jaggu fungerer det supert fordet. Tar de helt av med lek eller tassing får de beskjed om å roe seg, og da gjør de det. Jeg syns det er supert at hunden min evner å ta initiativ til aktivitet på egenhånd, uten å trenge meg Men det er min preferanse, og skjønner at ikke alle har det sånn.

Spørs helt hva slags avstand det er snakk om. For min del mener jeg at normalt skrudd sammen valper takler fly helt fint, og burde ihvertfall det om de får fly i kabinen, og at 1-2 timer på fly er bedre enn 16 timer i bil. Men, som sagt, spørs helt hvilke avstander vi egentlig snakker om her

Lapphund er en rase som varierer mye i str, men tror du vil komme godt innafor det der. Dessuten er de fleste ganske greie med 8 uker gamle valper, så selv om valpen kanskje er bittelitt stor (husk at det er høydekrav også, ikke bare vekt), så hender det at man ser igjennom fingrene på det om du er hyggelig nok

Det høres ikke så gærent ut, tror jeg havner på rundt det sånn i gjennomsnitt. Men har troa på kvalitet over kvantitet og, altså, heller 2 timer i skogen med ulendt terreng og masse utfordringer, enn 3 timer tusling i bånd på fortauet.

(er ingen HD-ekspert). Men, det er mer ting enn arv som påvirker HD, blant annet miljø. Samtidig, så er ikke bare foreldredyrene de som avgjør om hunden er arvelig betinget for HD, men det er hele stamtavla. Om en foreldrehund har B-hofter, men resten av helsøsken, halvsøsken, foreldre, tanter, onkler, etc har C eller lavere, så sier det seg selv at linjene ikke er helt topp. Har hunden B, mens resten av slakta har A, så er linjene bedre. Sånn kort fortalt. Men er sikkert endel andre er som kan si det bedre Hovedpoenget er at nedarvingen av HD er veldig kompleks, men det er noe som både oppdrettere og valpekjøpere iblant glemmer.

Takk for artig og lærerik trening! Hilsen nybegynner'n!

Okai, kan ikke lørdag, men jeg kommer om det blir noen ganger etter påske og! (er allerede nervøs for Sunndalsøra )

Tror det var noen fra forumet som skulle på disputasen sist studiet var oppe til diskusjon. Aner ikke om den har vært enda, da.

Nja, altså, sånn teoretisk sett ville jeg ikke hatt noe imot å ha fra samme kombinasjon igjen, for jeg er utrolig fornøyd. Samtidig så syns jeg ikke noe om å kjøre samme kombinasjonen omattogomatt, så hadde nok helst gått for et halvsøsken. Helst på morsida, men er også veldig fornøyd med farsida, så det spørs litt hvem partneren hadde vært, hehe.

Vi kommer i alle fall om det blir, men da må det tas en avgjørelse litt raskt, så jeg skal rekke å komme meg ned

Har planer om å komme, men blir nok 5-10 minutter over! (:

Bra! Spørs helt hvilken rase det er.. Ellers, joda, små lette raser blir mindre plaget av HD. Men HD er aldri "alt", selv ikke på store raser, men viktig, dét er det! Definitivt informere om det.

Da var overnatting omsider i boks, jippi! Så da blir det begge dager

Er posta i Trondheim-underforumet, så tør gjette på Trondheimsområdet om det ikke er postet feil..? Trådstarter: min er nok litt vel voldsom for tida, dessverre. Håper du finner noen andre!

Troor ikke jeg kan torsdag allikevel, må se litt an på en annen avtale jeg fikk i fanget. Men kanskje!

Jeg tror jeg kommer! Hovedsaklig forstyrrelse, for vi kan ingenting om LP, men det skader jo ikke å se på og lære, og teste ut hvordan dyret tar de kommandoene vi har inne i den settingen

Neineinei, jeg husker det også!

Hvorfor skyldig? Åpent bur er det ikke så mange som har et problem med, sånn egentlig. Det er jo bare stygt, men det får jo være den enkeltes valg.

Jeg fikk bunad + en del av sølvet og en symbolsk pengesum (husker ikke akkurat hvor mye). Broren min fikk dress og en litt større pengesum, siden dressen var veldig mye billigere enn bunaden min. Syns det er en god deal jeg (:

Jeg har vurdert det, men per i dag fungerer jeg så godt på to kortisonsprøyter i året at det holder. Forsvinner den effekten har jeg lyst til å prøve vaksineprogrammet! Vaksinasjon og kortisoninjeksjoner er to ulike ting. Vet ikke hvem av de du mente med allergisprøyte, men det er i alle fall to ulike ting, hehe. De som har gjennomgått vaksinasjonsprogrammet kan sikkert skrive mer om det i detalj, men det jeg har hørt fra legen min er at det er langvarig og med masse sprøyter av ulik sort, men at det iblant er vanskelig å forutsi om det funker. Mange har god effekt av det da Jeg utviklet allergi når jeg var omtrent 1,5 år, og jeg reagerte på mye rart. I all hovedsak gress, kløver og bjørk, men foreldrene mine hadde mistanke om endel mer. Jeg ble medisinert fra første sommer. Sommerminnene mine fra jeg var liten er ikke akkurat bare fryd og gammen, jeg måtte være mye innendørs for å ikke få pustebesvær, og husker at jeg hver morgen pleide å våkne med øyne som var igjenklistret av puss :/ Det var fantastisk å være på høyfjellet eller ved sjøen, og det å få kunne være en normal unge som kunne puste ordentlig og ikke minst leke utendørs! Jeg gjorde det endel hjemme allikevel, men det endte alltid opp med at jeg ikke fikk puste ordentlig, øynene svei, halsen klødde og snørra rant. Jeg skulle nok ikke provosert allergien min så mye, men jeg var jo liten og tenkte ikke konsekvens, foreldrene mine visste ikke så mye og var usikre, og det var nok vanskelig å si nei, tror jeg. Stort sett hadde jeg reaksjoner fra kløveren blomstret til åkrene ble tresket. Jeg dreiv også mye med hest, men i løpet av barneskolen gikk det ikke lengre, ihvertfall ikke på sommerstid. Jeg fikk rett og slett ikke stelt hestene, og da var poenget litt borte. Dog, litt praktisk var det da, når jeg var på rideleir slapp jeg alltid møkkedugnaden, men fikk slippe ut eller hente hestene på beitet istedetfor I 9 klasse passet jeg marsvinet til ei venninne i en uke. Da så det pang, med allergien min. Dette var i februar, men jeg fikk skikkelig reaksjoner, og fikk også fantastisk flott eksem i ansiktet. Kun i ansiktet. Det var blemmer, "vabler" og knallrødt. Dødsgøy i 9. klasse Etter det fikk jeg gjennomført ordentlig allergitest, og svaret var at jeg reagerte på det meste av pollen, det meste av pelsdyr, samt midd, og endel mat. Og jeg er atopisk. Fikk eksemet under kontroll, og heldigvis hadde jeg ikke kraftige reaksjoner på andre ting enn marsvinet, ellers var jeg som før. Vi hadde katt hjemme da, og hun reagerte jeg ikke noe på, men vi var allikevel litt forsiktig med å ha henne i senga mi. Jeg kunne reagere på fremmede katter, men altså ikke min egen, så vi slapp heldigvis å omplassere henne. Jeg har også endel festlige kryssallergier, men det er heldigvis ingen alvorlige reaksjoner, siden de er ganske så uforutsigbare Stort sett er det iblant at jeg ikke får spist epler og pærer og sånn sommerstid. Men, sakte men sikkert etter dette har jeg gradvis blitt bedre og bedre, takk og lov! Jeg har mindre og mindre reaksjoner, og fungerer bedre og bedre også sommerstid. Jeg må være litt obs på sånne skikkelig godværsdager, det er eksempelvis ikke bra om jeg trener hardt utendørs, for da kan pusten fort bli veeldig dårlig. Men ånei, da må jeg slappe av og bade ellernoe istedetfor I 2007 begynte jeg å ta kortisoninjeksjoner, noe som har hatt helt fantastisk effekt. Fra å måtte ta to allergipiller daglig og allikevel ikke fungerer optimalt hver dag, er jeg nå bortimot symptomfri så lenge sprøytene har effekt. Tar piller nå og da på ekstra pollenglade dager for sikkerhetsskyld, men det er ingenting sammenlignet med hvordan jeg var før. Det er kun to ganger de siste årene jeg har hatt skikkelig allergianfall, og begge de gangene var i en by som heter Petaluma, som er litt nord for San Fransisco. Etter et par dager der snører halsen min seg skikkelig igjen, og jeg får pustebesvær. Heldigvis er apotekene i USA praktiske og selger sterkere ting uten resept der enn man får på resept i Norge Så det har heldigvis aldri blitt skikkelig alvorlig. Petaluma er visstnok kjent for et ukult sted for allergikere (veldig veldig mye spesiell vegetasjon, som allergikere ofte reagerer på), selv om det er en nydelig by, hehe. Så det er uten tvil to ting som har skjedd; jeg vokser allergien mer og mer av meg, samt at kortisonen har kjempeeffekt. Ah, Kenacort, du er min helt

Tar meg den frihet å oppdatere Aikos tråd med et bilde, siden jeg har han på besøk her noen dager (: Den til venstre er min hund, en finsk lapphund på litt over 11 mnd. Aiko er på bildet litt over året, og det er to unghunder som koser seg sammen!

Er jo ikke noe vits i å bruke tid på å trene hundene sine når man har bur tilgjengelig

Spør oppdretteren din? Tviler på at alle gordon settere er nøyaktig samme str når er 8 uker, så det er nok best å spørre din oppdretter, som har hunden du skal ha med deg tilgjengelig og kan måle og sjekke.

1: at kombinasjonen er godkjent av NLK (norsk lapphundklubb). Er de ikke det ville jeg vært skeptisk, for NLK har ikke SÅ høye krav akkurat. Her er parringene som per nå er ventet http://www.norsklapp...alp_planl.shtml og her er det linker til endel oppdrettere http://www.norsklapp...no/linker.shtml 2: hva som er seriøst eller ikke, tja. Der har du jo NLK som første kriterie i mine øyne. I tillegg ville jeg gått etter oppdrettere som avler på kombinasjonen og linjer, ikke bare enkeltresultater og enkelthunder. Når en parrer to hunder parrer man også to stamtavler, og det hjelper ikke om tispa har tre cert på utstilling og A/B-hofter om resten av slekta (både bakover og ut til siden) har dårlige hofter og ikke oppnådd noe bedre enn en grønn sløyfe på utstilling. Utstilling er nemlig ikke bare en skjønnhetskonkurranse, men en måte å sjekke om hundene når opp til rasestandard og er ellers funksjonelle og friske. Samtidig må de ha et godt gemytt. Innen finsk lapphund, som er en rase som begynner å bli mer og mer populær, er det mye avl på "alt". Har oppdretter gjennomført noe med hunden annet enn den ene utstillinga som kreves i følge avlskravene? Har oppdretter eksempelvis gått noen andre hundesporter (agility, konkurranselydighet, spor)? Bruker hunden til noe i det hele tatt? Gjennomgått MH (mentalbeskrivelse) eller lignende? Alle sånne ting er et pluss, om det er gode resultater. 3: hva sier magefølelsen din når du treffer de aktuelle hundene? Dette er nemlig veldig viktig, TREFF hunder av rasen du møter. Så mange som mulig. Dra på utstilling, på rasetreff etc etc. Vær frempå, spør og grav. Liker du ikke tispa som skal ha valper, ville jeg styrt unna kombinasjonen. Når jeg leita etter valp var jeg og møtte mange, og valgte bort kombinasjon etter utstillingschampionhunder fordi jeg ikke likte gemyttet på tispa like godt som jeg likte gemyttet til en annen tispe som var hakket mindre premiert (men fortsatt godt nok). Sier oppdretter at hundene og kombinasjonen er helt perfekt og ingen over ingen vedsiden, så finn deg noen andre. Seriøse oppdrettere er ærlige, reflekterte og sunt kritiske om egne hunder og kombinasjoner de gjør. Ingen hund er objektivt sett perfekt. Altså, det jeg prøver å fortelle deg med mange ord, er egentlig at du må se på helheten i oppdrettet. Fokuserer oppdrettet kun på helse? Tja, er ikke sikkert det er så gunstig, en hund kan være sunn og frisk, men ha et rævva gemytt eller ikke være rasetypisk. Også videre også videre. En balansegang mellom helse, utseende, gemytt og også bruksegenskaper er det som kjennetegner et SERIØST og bra oppdrett for min del. Overfokus på en av disse, samme hvor bra det høres ut i første omgag, kan fort føre til tap av gode egenskaper. Kanskje er hunden som bare har oppnådd blåsløyfer og en og annen rødsløyfe på utstilling, men samtidig konkurrert i LP eller spor og gjort det greit der, en hund som er mer verdt å bringe videre genene til enn en hund som ble utstillingschampion 2 år og 1 måned gammel. Jeg ville ikke egentlig gå ut og anbefale den og den oppdretteren, fordi det JEG verdsetter er kanskje ikke det samme som DU verdsetter høyest. Men jeg vil anbefale deg å faktisk ta til deg det jeg skriver her, tenk igjennom det jeg har skrevet og reflekter over hva du syns og tenker er viktig for DEG. Deretter, treff så mange hunder du kan, og ta kontakt med oppdrettere. Er det noe som skurrer ville jeg ikke hatt dårlig samvittighet for å ha sagt nei - jo flere useriøse som blir luket vekk av kritiske valpekjøpere, jo bedre. Ikke gå for den første og beste - det kan være at det er det perfekte for deg, men det kan allikevel være lurt å høre med flere. De færreste oppdrettere blir sure om du står på flere valpelister - så lenge du er ærlig om det og sier ifra til de du står på liste hos om du får valp et annet sted Er det noe jeg glemte å svare på?