Aslan

Det er langt ifra alle tisper som burde fått valper. Noen er dårlige mødre. Slutt å rist valpen i nakkeskinnet, kom dere på valpekurs

Signerer Belgerpia

Føler ikke finn er noe mer useriøst enn andre, filtrere må enn jo der og, men må kanskje være forberedt på litt trøkk Eksempelvis har min raseklubb laget denne http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?q=Lapphund&sort=1&ref=fas&finnkode=43683849&searchclickthrough=true og om oppdretteren vil kan raseklubben ordne annonseringa på finn også, slik at det er enda tydeligere at det er godkjent av klubben. Har jo også egen annonsering på raseklubbens side, så man kan velge selv liksom

Er på en liten holme uti havet uten cacher, så litt utsatt start på augustchallengen... Håper jeg får til noe da

Psykolog. - er ikke det samme som psykiater. - jeg kan ikke trylle. - jeg kan ikke spå. - jeg er ikke tankeleser. - jeg er ikke opptatt av å se etter psykiske problemer hos alle jeg treffer. - latterlig mye av min tid går på å dokumentere og registrere alt jeg gjør. Og registrere at jeg dokumenterer og registrerer.

Lundehundklubben har hatt parring med annen rase (norrbottenspets tror jeg) for nesten et år siden, men tispa gikk tom. De skal forsøke igjen, men usikker på resultat. Alle 3 lapphundrasene har mulighet for innregistrering av uregistrerte hunder, så det er absolutt flere som driver med det. Lite på finsk lapphund i dag da rasen har god og bred genpool ifølge tester som er gjort, men det innregistreres svensk lapphund og lapsk vallhund ved jevne mellomrom Edit: http://lundehund.no/om-norsk-lundehund-klubb/ras her kan man følge parringene

Gratulerer så mye og krysser fingrene!

Et brettspill (fantasi her)

Åååh, vi gjorde jo akkurat det samme, men er for lenge siden. Jeg gjorde dog en eller annen utregning i forhold til det som står på posen, og ga ca halve av det (siden vi kombinerte med tørrfor). Står det fortsatt anvisning på posen? Også må man regne ulikt etter tørt og vått. Hum. Jeg husker hvor store porsjonspakker var, men ikke vekt Det fungerte ihvertfall fint på Thorvald og mora, han er 19 kg, hun 14-15, de hadde fine mager og holdt bra hele Trekanten (Husk bilder!)

Hadde ikke edderkoppskrekk før første gang jeg var i USA. Da fikk vi låne et hus av noen vi kjenner i California. Det de ikke sa var at huset hadde vært ubebodd i noen måneder. Det var edderkopper overalt Typ hvis du skulle dusje og ikke satte i proppen først kom de opp av sluket når du skrudde på vannet. En gang hadde jeg skrudd på vannet og kom på at jeg måtte ha i proppen, i det jeg tar i proppen kom det lange edderkoppbein og tok rundt proppen fra undersiden Den fikk seg en flytur En annen gang vi var i USA og var på bilferie i midtvesten hadde vi stoppet på et museum i en av dakotaene satt det en STOR edderkopp på gulvet foran førersetene. Tilogmed broren min (som skulle kjøre) hyla og slo rundt seg. Vi tror i ettertid det var en slik http://bilder.lovland.no/main.php?g2_view=core.DownloadItem&g2_itemId=2664&g2_serialNumber=3 Ulveedderkopp (tror jeg, orket ikke Google lenge). Visstnok ufarlig. Men jeg satt med sokkene utpå buksa og beina oppetter setet foran med tårer i øynene i 3 dager etterpå. Vi så den aldri igjen Nå har jeg IKKE lyst til å gå og legge meg i en kjeller. Grøss

Ved hytta vår har det de siste årene gått to ulike flokker med kyr, ene er bare trivelig å møte, andre ikke Men unngår så godt jeg kan når hunden er mer uansett, for å ikke skremme de. Dog traff vi den mindre trivelige flokken en gang hvor Thorvald tok på seg drivejobben og flytta hele flokken uten pes (nei, han jagde ikke, gikk i kort bånd, men sto bredbent og bjeffa til de flytta seg vekk fra der vi skulle gå). Har vært en merkbar nedgang i beitedyr fra jeg var liten, og enda mer fra da pappa var liten, det merkes, og er utrolig trist Er vokst opp med å reke rundt på gårder med dyr, og det finnes helt klart gufne kyr. Venninna mi ble jagd av hele flokken deres en gang. Skremte meg ihvertfall

Geocaching er farlig Neida, her har vi klatra masse i trær og fjell uten problem, så var jeg på en liten tur til bygda for handling og caching, og skal ta en cache som er høyt på et infoskilt. Klatrer opp og henter cachen, hopper ned og logger den. Så skal jeg replassere den, klatrer opp, men når jeg skal hoppe ned lander jeg så jææævlig feil, og tråkker over så det knaser i foten Kan stabbe og humpe greit på det nå. Men alle de fine fjellturene våre er lagt på is. Pass på hvor dere tråkker folkens

Thorvald er min ja, tusen takk

Rasemiljøet er lite og ihverfall jeg syns ikke noe om å gi offentlige "råd" på oppdrettere med pluss og minus, ikke minst siden mye avhenger av kjemi etc. Men generelt - se etter oppdrettere som oppfyller kravene til raseklubben (kontakt avlsrådet, ikke alle som oppfyller kravene annonserer på nettsida), oppfyller de ikke kravene, glem de med en gang. Kravene er egentlig lave (=lette å oppfylle) og gidder de ikke det er de ikke verdt titten. Avlsdyrene skal være fri for HD, altså A eller B-hofter. C-hofter på ene parten godkjennes om hunden ellers har bra å bidra med. Avlsdyrene skal være øyelyst, attesten bør som hovedregel ikke være eldre enn 12 mnd. Det er enkelte anmerkninger som godtas i avl, så det må ikke være uten anmerkning for å være godkjent. Her forholder klubben seg til råd fra veterinærforeningen. På rasen har vi to sykdommer en kan genteste for. Ene er prcd-PRA, som er en øyesykdom hunden kan bli blind av. Dette er en sykdom man har relativt god kontroll på nå i dag da vi har hatt gentesten i mange år. Men enkelt fortalt kan en hund kun bli syk om den får et gen fra både mor og far. Ergo kan du se begrep som bærer av prcd-PRA, dette er ok i avl så lenge partner er fri for genet. Affiserte/syke finnes knapt på rasen lengre. Vi har også noe som heter pompes sykdom, dette er en absolutt dødelig sykdom som en nå kartlegger forekomsten av - den ser per nå ut til å være lav. Syke hunder dør gjerne før de er 2 år og er alvorlig syke. Denne nedarves på samme måte som prcd-PRA, slik at hunden må få genet fra både mor og far. Hvis du spør en oppdretter om dette og den sier "hæ?", så let videre Ellers er det også endel som røntger albuer og sjekker knær, dette er et fint bonus og disse bør være uten anmerkning. Var et stygt eksempel i Sverige hvor en oppdretter parret to hunder med albueanmerkninger med hverandre og snakket det bort med at det var en skade på begge to. Det kan godt være, men skal ikke skje Ellers, prat med flere oppdretter. Spør og grav om hundene. En rasetypisk lapphund er stødig i miljøer, stabil, sosial og trivelig mot folk og andre hunder. Det merkes i rasemiljøet noe mer aggresjon blant hanner - det ønskes ikke. Samme med endel hunder som har noe sosial usikkerhet - styr unna. Beklager litt rotete post, men skriver fra mobil på dårlig Internett

Har sett flere av bildene dine av Lappi på Facebook, og han er virkelig knallfin Vi tåler mer bilder ja

Bruker 5 kgs pølse, lar de tine "sånn passe" på benken og bruker vanlig kniv og makt. Hae brukt sag/øks litt ute, men syns det bare blir flis og søl. Viktig å ikke la den tine for lenge, da blir det klissete og renning, men sånn passe

Har hatt mine spede forsøk med GPS (Garmin Dakota 20) og det er veldig greit Fortsatt hakket enklere med mobil, men det går på vane. Ikke merket noen stor forskjell på presisjon på de jeg har lett etter enda, men det kommer sikkert Ikke at det hjelper med godt leteverktøy når topplokket ikke funker da http://www.geocaching.com/seek/log.aspx?LUID=1dc6558b-cc10-42f9-bb6c-2da20323e001 Sukk. Takk og lov flere med tåpelige feil ser jeg i de andre loggene

Sier meg forøvrig også enig i puddel! Pelsen må jobbes med, men resten er jo supert

Smilehund sa du? Hm, lapphund kan både passe og ikke passe. De er som spisshunder flest - elsker å jobbe både med kropp og hode - men ikke uten grunn. Førerorienterte på sitt vis, men overhodrt ikke slik at en som ønsker det belger/kelpie/bc ville blitt fornøyd Det de taper mest på i forhold til konkurranser etc er arbeidskapasiteten. Ellers er det en bra familiehund og turvenn. Lærer raskt, men blir lei etter for mange repetisjoner. Må gjerne tenke utenfor boksen på trening - men det syns jeg er shitartig Enkelte individer stress/masebjeffer, dette er ikke rasetypisk og er uønsket i avl. Men det finnes De skal ikke ha veldig mye jaktlyst (men du Kan få det på de med mest motor) og de fleste som jeg vet om som har andre smådyr i hus går det bra med. Med mindre det er lemen Pels, om du får rett kvalitet, er lettstelt, selvrensende og så godt som flokefri (obs, unghundspelsen kan være annerledes og floke lettere). Skal være ganske tørr i pelsen, så mange allergikere tåler den godt (meg inkludert). En rasetypisk lapp er stødig, trygg og sosial uten å være intens. Trygg på miljø, glad i folk og dyr. Stort sett enkle å ha i flokk, men noen unntak finnes Jevnt over friske, blant de billigste å forsikre. Noe forekomst av HD og AD, og det finnes tilfeller av autoimmune sykdommer, allergi, PL og øyesykdommer. To alvorlige rasebetingede som vi har gentest for (prcd-PRA som kan føre til blindhet, pompes som er en 100% dødelig sykdom som rammer glykogenlagringa i kroppen) Edit: haha, leste feil, syns du skrev at du hadde sett på japansk spisshund og tysk spitz og tenkte du ville ha tips i de baner. Stryk forslaget mitt, gå for puddel Eller en BC fra seriøs oppdretter

Vanskelig å velge, men dette er høyt oppe Lykketrollet mitt

Her var det både kalde føtter og panikk og alt på en gang Her var det ikke verst før henting, men den første halvtimen-timen etter henting. Den derre forferdelige følelsen av å ha røsket et uskyldig lite vesen vekk fra sitt trygge hjem med mor og søsken og inn til noe helt nytt og ukjent. Men det gikk over veldig fort. Mini ble kjapt husvarm og lekte og trivdes fortere en fort, så da ga uroen seg og. Siden har jeg ikke angret Han er 3 nå

Jeg er blitt mer og mer der jeg og, vi hadde en familiehund når jeg var liten som virkelig satte en støkk i oss alle, og jo mer jeg tenker over det som foregikk da jo mer klar er jeg på at jeg er såpass egoistisk at hundeholdet skal være bra for meg, min familie, og selvsagt for hunden. Broren min måtte to ganger på lekevakta for å sy etter stygge hundebitt som liten (ene gangen husker jeg ikke, andre gangen var over en isoporbit som lå på gulvet), og jeg kjenner at det vil jeg ikke utsette min egen familie for. Foreldrene mine tok valget om å la hunden slippe mer redsel og stress før han var blitt 1 år, og jeg husker vi barna var knust (selv broren min som ble bitt to ganger), så er jeg i dag utrolig glad for at den hunden ikke ble sendt som potensiell kasteball rundt til nye hjem. Jeg tror ikke han hadde det bra selv, og han fungerte på ingen måte i vår familie. Å fortsette å prøve hos oss ville ikke vært rettferdig for noen av oss involverte heller. Jeg syns ikke man skal avlive over en lav sko heller, bare så det er sagt, noen hunder kan få et helt nytt liv ved å bytte hjem og da er jo omplassering helt rett, men å bli kasteball unner jeg ikke noen hunder.

Floker har jeg ikke fått prøvd den så mye på (siden Thorvald ikke floker så mye), men, kjøpte i sommer denne (bare med litt lengre tenner siden de var utsolgt for akkurat denne da jeg handlet) - og jeg har ikke opplevd makan til effektivitet på å få ut ulla. Børster man rolig og med lange tak forsvinner virkelig alt, og dekkhårene og fersk ull blir igjen mens røyteulla bare sklir ut av pelsen. Thorvald gikk fra pelspoff til så nakenlapp det er lenge sida jeg har sett ham på en økt med nøye gjennombørsting ___ Ellers er det nok flere som har mer erfaring med pelsstell enn meg, men balsamspray skal kunne hjelpe på flokene, og en god vask selvsagt (det hjelper og på røytinga)

Målet bør jo være å frike ut speakeren mest mulig ____ Jeg er ikke så god på tips til stamtavlenavn og sånn, men jeg er sikker på at dere finner passende og kule navn uansett

Hei Lumi endelig ble det offentlig og jeg håper jeg får møtt deg engang! :D Dette blir knall, C og PO er en supre å ha i ryggen