-
Innholdsteller
8,627 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
65
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av SFX
-
Det høres ut som om tispa di er i gode hender, men jeg forstår at du savner henne. Du får benytte anledningen til å gjøre de tingene du ikke får gjort når du har hund - eller få tiden til å gå ved å forberede praktiske ting, om det er noe som skal handles inn eller males eller syes. De aller fleste tisper (noen er tøsete og lar seg parre når som helst, men de er meget få) trenger å være myk nok i kjønnsåpningen for at paring skal kunne la seg gjennomføre, når tispa er myk og åpen også innover så er det fysisk lettere å få til en paring, så det er et godt kjennetegn å bruke på om tispa nærmer seg klar. Hun blir mer og mer myk, så må en bare være "fingernem" og tålmodig nok til å kunne se når det er mykt nok. Også der varierer det, at ei tispe kan være paringsvillig flere dager enn hun faktisk har eggløsning, men om hannhunden får lov til å parre så lenge de begge vil, så bør en treffe rett dag. Tispa mi hadde løpetid nå, og forsøkte å forføre hannhunden i minst åtte dager, hun var superklar for paring. Han var i grunnen klar han også, så jeg holdt de atskilt om natta i nesten to uker for å være helt sikker, i og med at det ville være litt katastrofe om hun ble paret nå. Så lenge har hun derimot ikke pleid å stå før, så løpetidene kan være forskjellige. Om jeg hadde ment å parre dem, og hadde valgt å pare dem kun den første dagen, så kunne jo det vært for tidlig, at ikke hormonnivået var helt optimalt enda i forhold til eggløsning. Så om en har dårlig tid eller skal reise langt, er blodprøve gull. Men her forsto jeg det som at hannhunden var i nærheten, og da er det jo enkelt å se hvor lenge interessen er der. Lykke til!
-
Jupp! Jeg hørte Christer Berens på P4 snakke om den svenske varianten, hvor det skal være mandelmasse eller marsipan oppi et hull i bollen, og siden jeg fant en marsipanpølse i skapet etter jul tenkte jeg at det var jo bare å prøve. Men jeg orket ikke alt det styret han gjorde, så da ble det lagvis i stedet. Det blir jo litt som vrengt bløtkake, egentlig. Nei, slettes ikke
-
Nei, en groenendael. Jeg spiste altfor mye til middag; jeg orker bare én fastelavnsbolle
-
Det kommer an på hvilken årstid og hva jeg skal trene. Å trene LP på en gressplen på våren sliter ikke mye mer på olabuksa enn om jeg satt i sofaen hjemme med to bikkjer i fanget. Å gå spor i skogen blant kratt og lyng er ikke noe å gjøre i tynne tights. Ellers er det meste hos meg hundeklær, så har jeg noen få antrekk jeg bruker til jobb også. Jeg har ei Stormbergbukse som er god å gå i, har god passform, tåler litt fukt og kulde - men lommene er små og vanskelig å komme kjapt til, så da må jeg ha jakke når jeg trener noe som krever mye godbiter. Jeg har ei dassete joggebukse i fleece til 99 kroner fra Stormberg, den er det plass til uhorvelige mengder godbiter i. Men den er så dassete at jeg ikke bruker den hvor som helst, foran hvem som helst Jeg har ei utslitt olabukse som nå er perfekt fleksibel å bevege seg i på ulike måter, og som har god plass til en del godbiter. Men generelt så er mine klær hundeklær, og om jeg trenger mer lommer bruker jeg jakke eller godbitlomme, avhengig av årstid.
-
Og det var det jeg forsøkte å svare på - du drar til veterinær, med en gang, uansett. "Hoggormpillene" som jeg nevnte er noe du bruker avhengig av veterinærs anbefaling og din egen magefølelse. Jeg skrev en artikkel for Hundesport for en tid tilbake, hvor jeg intervjuet et par veterinærer om dette, og de var skjønt enig om at en drar til veterinær, med en gang, uansett. Om en drøyer, er det vanskeligere å behandle hunden og kan få fatale følger. Det beste du kan gjøre er dermed å orientere deg om hvor nærmeste veterinær er alt ettersom hvor du går tur, hvilke åpningstider de har, og hvem som er døgnåpen akuttvakt om det er utenom åpningstider. Ellers er det ikke så mye en kan gjøre, utenom mine egne forholdsregler om at jeg ikke går tur i høy varme og solstek når hoggormen typisk er ute og soler seg, jeg unngår steinrøyser og slike områder som de ofte liker seg, jeg går på oversiktlige veier/stier i håp om å se mer enn om vi vasser i lyngen, og jeg unngår steder hvor det er observert hoggorm i og med at den sies å være særdeles territorial og lite vandrende. På sommeren går vi mye tur på skogsbilveier som jeg må kjøre til, og da tar jeg gjerne å kjører det strekket vi skal gå tur også, jeg liker å tro at vibrasjonene i bakken (siden ormen er døv) gjør at den eventuelt jogger unna til vi skal gå tur der. Og hvis jeg en dag ser hoggorm på tomta mi, da flytter jeg. Jeg vet jeg er hysterisk. Men fobier har aldri slått seg på brøstet og erklært suveren rasjonalitet
-
God bedring! Ekspertene er uenig om en skal gi "hoggormtabletter" - det er jo ikke motgift, bare smertestillende, og i verste fall kan smertestillende gjøre at hunden føler seg kvikkere og beveger seg mer livlig. I aller verste fall tror eier at hunden er frisk nok, og drar ikke til veterinær. En skal alltid til veterinær, med en gang, uansett. Ellers er det ikke så mye å gjøre. Min største fobi i livet er hoggormen, den ødelegger enormt for meg, og jeg har forsøkt å kompensere ved å lese meg mest mulig opp på hva en kan gjøre, sjansen for at det går galt, etc. Men den paniske redselen er der uansett. Det kommer jo også an på hvor de blir bitt - en hevelse i snute eller strupe er mer kritisk enn et bitt i labben. En fôrvertsfamilie jeg har mistet sin forrige hund til hoggormbitt - de oppdaget riktignok ikke at han ble bitt, men de så hoggormen, snudde, gikk hjem, og i løpet av en halvtimes tid segnet han om og døde i stua. En annen hund jeg vet om var hva jeg vil kalle en meget godt trent hund i utmerket fysisk kondisjon, og etter et hoggormbitt ble hunden syk og redusert i et halvt års tid. Jeg er mer redd for å treffe hoggormen enn ulven og elgen. Nå skal jeg hvile litt i sofaen, etter en lang og fin tur. Jeg har vel slått rekorder i sakte marsj, men i det minste fikk hundene borti en time og tre kvarter med tur, og i hvert fall Foenix virker fornøyd. Glam tror jeg har et gir til. Vi får se om han kan få litt hjernetrim senere i kveld. Jeg holdt på å ikke dra på tur, for jeg skled og mistet kontroll på bilen da jeg kjørte ned innkjørselen. Det skjedde en gang til på vei til naboen, så jeg tenkte at det er like greit å snu og dra hjem, framfor å kjøre berlingo-kjelke ned en S-formet utforbakke. Så jeg snudde foran låven deres, men jeg kom jo ikke opp bakken opp til meg igjen, bare spant i løssnø og klinkeis under. Og siden jeg ikke kan stå parkert midt i veien, tenkte jeg at screw it, jeg kjører forsiktig ned, går en tur med hundene, og får heller parkere ved kapellet og gå hjem etterpå. Men da jeg kom hjem så jeg at det var brøytet, så jeg fikk nok fart opp den delen av bakken som er bar til at jeg klarte å Martin Schanke-kjøre opp den siste isbelagte biten også - og hele gårdsplassen var brøytet også. Deilig! Vel verdt den femtilappen per brøyting jeg betaler. Bolledeigen har hevet så den truer med å velte seg ut av bakebollen, kjøttet til middagen er i ferd med å tine, det spraker i vedovnen, og jeg rakk til Bolleland på Espa for å tisse så jeg slapp å gjøre det i buksa på vei hjem. Da er i grunnen jeg ganske fornøyd med livet.
-
Nuh mekke bolledeig, og så ut i snøen! Så får vi se hvor lenge rumpa holder ut i dag, det er jo perfekt vær ute. Nøyaktig en minus, strålende sol, og et par centimeter nysnø.
-
Det blir bare mer og mer polarisert, og mindre og mindre nyansert. Hvis ikke en familie kan stå sammen, hva er da håpet for et samfunn? Nei, jeg blir deppa av verdenen vår. Ja, det er jo ikke sånn at en må stemme det samme, men at en i hvert fall kan respektere hverandre og være glad i hverandre. Jeg ville fått sjokk om mine foreldre brått hadde stemt på Trump, jeg hadde likt å tro at vi hadde noen felles verdier. Men jeg ville blitt mer sjokkert om de kasta meg ut på julaften. Kondolerer!
-
Jeg vet, hva slags familie er det som sier og gjør sånt? Er det virkelig ikke mulig å legge politikk til side for et par juledager i året, i det minste? En skulle tro hun hadde innrømmet at hun drepte gullfisker med rivjern for moro, ikke at hun stemte på en annen presidentkandidat. Denne planeten kunne vært helt grei, den, om det ikke var for menneskene som bor her.
-
Noen oppdrettere vet jeg tar noe høyere pris for valper med "spennende" farger - det er ikke gullstjerne i margen i utgangspunktet i min bok, det er viktigere ting ved rasen enn farge.
-
Det er ikke alle som er pålogget Sonen hver dag, så en må nok være litt mer tålmodig før en får svar - særlig når du spør om erfaringer med en rase som er særdeles lite utbredt i landet. Sjansen for at mange i den mikroskopiske andelen av norske hundeiere som er brukere av Hundesonen også har boerboel er jo ikke så stor Jeg har aldri hørt om rasen i Norge, men jeg har hørt om den i Danmark - og da kun i forbindelse med raseforbudet som rammet en håndfull raser for noen år siden.
-
Hun har ei bestemor hun kan besøke i skjul... Ellers har hun mest venner online, fordi hun har helseutfordringer i forhold til å bevege seg ut av leiligheten, stakkar. Jeg har bakt sjokoladebanankake, eksperimentert litt med oppskriften, og noe var vellykket og noe var ikke vellykket. Men den går helt an å spise. Selv om intensjonen er å fryse det meste. Nå har jeg satt i gang pizzaproduksjon, fikk så lyst på hjemmelaget tjukk bunn med masse digg på. Jeg håper det er kjøttdeig jeg tiner i mikroen nå, og ikke vom
-
En amerikansk bekjent jeg snakker med med ujevne mellomrom fortalte akkurat at fordi hun stemte på Hillary Clinton under presidentvalget, så hadde familien bestemt seg for å fryse henne ut. På Thanksgiving så flyttet de hele festen uten å si fra, og da hun ringte for å høre hvorfor ingen åpnet døra der de skulle vært, så fikk hun beskjed om at de trengte litt avstand til henne, og at hun også måtte finne noen andre å feire jul og nyttår med. Hva **** er galt med folk?
-
Åh, forskjellen på høyre og venstre er noe dritt! Det er mer enn ett LP-stevne hvor jeg har snudd feil, og dommer må legge inn en helomvending for å få oss på rett kurs Heldigvis trekker de ikke poeng for det... Fordelen på rallybanen er at det er skilt med piler, så jeg behøver ikke å vite hva den retningen heter Deilig med godfølelse etter kurs, da! Nå har jeg stalket en finsk berner via et polsk kull han var far til hvor det ble eksportert en valp til Danmark, og funnet ut at den tre år gamle valpen har C på hoftene. Så tilbake til tegnebrettet. Jeg har egentlig ingen tisper jeg trenger hannhund til med det første - jeg har klare valpeplaner i hodet, med backup til to av tre tisper. Men det skader ikke å gjøre research og å holde seg oppdatert på muligheter en kanskje ikke hadde tenkt på - jakta er halve moroa. Eller i hvert fall en kvart. Det spraker i vedovnen, hundene er godt fornøyd med å ha fått gnage margbein før vi gikk ut og lekte i snøen, og nå skal jeg tine lapskaus til middag og mekke sjokoladekake til dessert. Jeg hadde tenkt til å henge opp to hyller på hunderommet, men mangler vater. Jeg hadde tenkt til å henge opp ei rosett-tavle i ballsalen, men mangler spiker. Jeg antar jeg bare skal vaske opp og ta klesvask i dag, av husarbeidsting... Jeg skjønner bare ikke hvor vateret er. Jeg har hatt vater før. Har jeg ikke?
-
I dag har jeg så vondt i rumpa at jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av senga. Jeg har tatt Nobligan, så får det heller være at jeg ikke kan kjøre bil på åtte timer. Kanskje jeg blir så nummen i rumpa at jeg orker å gå tur i skogen bak huset, selv om det er mye bratt stigning. Men først frokost til meg, medisiner til Foenix, frokost til hundene, og litt husarbeid.
-
Mens jeg stekte pannekaker, benyttet Foenix anledningen til å teste den nye, rare sofaputen.
-
Finingene har fått trent i dag - Foenix bærer kløv med fire kilo kattesand, og Glam trekker kjetting i løssnø med varierende mengder ekstra snø blandet i. Han er så sterk, han begynte ikke å roe tempoet før vi var nesten tilbake ved bilen. Jeg korrigerte, så han ikke fikk løpe idiot med all kjettingen bak seg, men han travet og hoppet på veien, var uti grøftene for å snuse (og måtte da dra kjettingen etter seg i enda mer snø), flørtet litt med Foenix, pisset på busker og var på tur. Jeg vet ikke om han egentlig visste at han hadde noe hengende etter, før det var kanskje 500 meter igjen til bilen. Det ble ikke lang tur i dag, vi gikk en 3 km bane jeg bruker til trekkarbeid - 1500 meter fra parkering til snuplass, og der kan jeg for eksempel bytte hvem som er i draget om vi trekker kjerre, og 1500 meter tilbake til bilen - hvor det er god plass til å bytte igjen, så vi kan gå banen om igjen. I dag sa halebeinet mitt stopp etter en tur-retur (egentlig var det fornøyd etter det første strekket, men jeg måtte jo tilbake til bilen) - men i dag brukte jeg cirka 55 minutter på 3 km, inkludert en kort photoshoot ved snuplassen. Om tirsdag brukte jeg 45 minutter på 1500 meter. Vinteren er liksom den årstiden vi bygger kondis før en sløv sommer - dette blir skralle saker! Nuh mekke pannekaker til middag.
-
Hahahaha, ja, på julaften var hun "næææh, pakke, til meeeeg?" for hver eneste gave, og åpnet med stooor spenning. Kanskje den er til omplassering? Eller så må du på Babyshop, der har de sikkert flere babyer
-
Som en del har sagt til meg: Han er jo mann. Det gikk overraskende bra - jeg fant det på et tidlig tidspunkt, så det rakk aldri å blusse særlig opp, det var primært et lite, rødt område og en del flassing. Mulig det ikke var våteksem, men det ble borte når jeg behandlet det som våteksem. Det klødde en del for ham, så han gikk med avklippet strømpebukse et par dager til det roet seg. Han var ganske så hawt med det Tusen takk!
-
Takk for tips! Glam har nok ingen klaskedekk, men han er helt innafor på hva en forventer av en berner - bare han gjør det. Han sitter lenge og bare glor på meg, så blir han frustrert og går en runde rundt meg før han setter seg på nytt, han blir mer frustrert og reiser seg for å sette seg igjen - så han vil jo gjerne få til noe, han har bare ikke lagt til en dekk i repertoaret sitt. Han var en racer på dekk i fjor sommer, for da hadde han våteksem på balla, og jeg kommanderte dekk tre-fire ganger om dagen for å smøre på salve (altså ned i dekk, belønne dekken, klø ham på kroppen til han rullet over på ryggen for å kose mer, og så fram med salva). Jeg var nesten bekymret for om vi skulle få en dekk-kommando som innebar at han hev seg over på rygg til slutt Han elsker jo mat, så det bør gå an å få hjernevasket ham med noe snadder igjen. Han kunne jo dekk i fjor. Kanskje han har lært noe annet i stedet, som tok opp den hjerneplassen.
-
Ja, jeg også tenker jo at etter to barn så har du det meste du trenger av utstyr, det er ei mormor som har strikket klær siden vi fikk vite dette i høst, og det finnes masse klær etter de to første også - selv om det kommer en gutt nå, så kan han bruke spedbarnsklærne til storesøstra, så får tiden vise om han blir like opphengt i kjoler som hun er. "Heldigvis" skal storebror begynne på videregående til høsten, så det er mye nytt og spennende som skjer i hans liv som gjør at han får mer fokus enn vanlig, nå som det nærmer seg søknadsfrist og alt. Men det er jo viktig at han blir mer enn inntakskravmas også, stakkar. Og takk for tips om ordvalg, jeg forsøker jo å være bevisst på hva jeg sier, men jeg kan jo ikke sette meg inn i deres situasjon. Jeg husker ikke en dritt av da min søster ble født, så jeg aner ikke hvordan jeg følte det. Jeg er tre år eldre, og jeg husker at jeg skulle lære henne å skrive bokstaver, men jeg kunne lese før jeg begynte på skolen, og hun var slettes ikke interessert. Også skulle jeg lære henne å komponere (!) da vi ganske kjapt fikk blokkfløyte på skolen, men ble frustrert over at hun tegnet noter utenfor notelinjene. Det er de første minnene mine om henne - jeg syntes antagelig at hun var ganske ubrukelig Jeg har til min store skam blitt fortalt om episoder på hundetreff og slikt, at jeg brukte henne som valp - festet ei lenke rundt livet hennes og fikk henne til å krype rundt. Kanskje jeg skal gi storesøskene hver sin stilige flexiline? Godt poeng. Det behøver jo ikke å være noe dyrt heller, mer symbolsk. I en viss alder er det morsomt å åpne pakker, selv om den inneholder ny dusjsåpe, sokker eller en ball. Vel, en kan jo kjøpe dyr, så hvorfor ikke?
-
Aaaah, skjønner - men det er jo bra at det finnes flere objekter til salg som frister, det er jo bedre enn at en leter og leter uten å finne noe. Pragmatiker, du! Nei da, en må være optimist til en går i grava, og da er målet å finne en som aksepterer hårete legger. For face it, med bernere i hus så er det ikke håret på leggene mine som vil være den største bøygen å bli vant til om jeg finner en som ikke har erfaring med hund. Nå har jeg klippet klør og pels på fire frampoter, men jeg klarte ikke baklabbene - for da må jeg sitte på huk. Lukter det noe av brukne bein? Glam er så veldig til å snuse på meg akkurat der det gjør mest vondt. For om det gjør det - kan jeg da søke jobb for ham på røntgenavdelingen i Elverum? Om tye minutter skal vi på tur, for da er vaskemaskina ferdig, så jeg kan sette på tørketrommelen mens jeg er borte. Det er nesten så jeg føler at jeg har gjort husarbeid i dag
-
Det var leit! Lykke til videre ved eventuelt nytt forsøk - og da anbefaler jeg progesteron sjekket med blodprøveanalyse for å være sikker på når rett dag er, med mindre hannhunden har en overbevisende stemme.
-
Oooh, vant dere budrunden? Gratulerer!
-
Jeg er nesten mer opptatt av tenåringen enn av fireåringen, for det er så lett å glemme at han ikke er voksen, og at han faktisk også er en gutt som trenger familien sin. Nå er de flinke til å inkludere og å gi alenetid for begge to i hverdagen, men det er nå likevel noe spesielt med de store dagene. Da storebror ble konfirmert, da fikk lillesøster et par gaver hun også både fra meg, fra morfaren og fra andre. Og når det er bursdager, har den andre alltid fått et par gaver. Det er jeg og søster vokst opp med, at det var et par smågaver til den som ikke hadde bursdag - en sjokolade, noen sokker, en tøff hårstrikk, en ny bok, småting - men en fikk være med på festen. Og da lille nieses foreldre giftet seg for to år siden, var det også fokus på å involvere begge barna. Lille niese var misunnelig på den fine ringen mamma'n hadde fått av pappa'n, så pappa'n dro ut og kjøpte en lekering til henne. Storebror takket nei til ring Under vielsen ble bruden ført opp kirkegulvet av sine to barn. Lille niese er veldig opptatt av babyene i barnehagen, så jeg håper hun ikke synes lillebroren er helt ubrukelig Og ja, uten at jeg skal komme her med pedagogisk pondus, men en lærer vel mer om å dele i hverdagen enn på et par høytidsdager.