SFX

Jeg har ikke slettet dem med en gang, men heller tenkt at det er hyggelig å ha mulighet til å gå tilbake for å se på bilder og mimre. Det er også en del av sorgprosessen å lese andres minneord som gjerne legges direkte på den avdødes vegg. I de aller fleste tilfeller har etterlatte sørget for at profilen slettes etter hvert, og da kan bare du se personens navn i din venneoversikt, og du kommer ikke til noen side, det er bare navnet og en silhuett av et hode som profilbilde. Jeg har beholdt noen av dem bare for å "ha navnene i livet mitt", i mangel på en bedre formulering, men de fleste har jeg da slettet. Sist jeg stilte i England - riktignok for åtte år siden - så gikk det ikke i nummer-rekkefølge. Du går inn i ringen når det er din klasse, og stiller deg der du vil. I visse rasemiljøer er det en uskreven regel at den og den hønngamle og ærverdige oppdretteren eller forhenværende klubbpresidenten får lov til å stå først, og det er visst noen "rangeringsnormer". Men jeg er blånn og utenlandsk, så jeg bare stiller meg et sted i rekka der det er naturlig å stå når jeg kommer inn i ringen, og driter i om det er noen slike kotymer i bernerringen. De kan stappe elitistisk særbehandling opp der jeg har brukket beinet mitt om de blir sure. Jeg fant 13.75 danske kroner! Hah, nå blir det shopping! Jeg burde hatt britiske kontanter også - da vi kjørte i 2009 husker jeg at det var en bompengestasjon rett etter ferga, og de tok bare kontanter. De jeg kjørte med kom til bompengestasjonen før jeg, og jeg fikk en febrilsk telefon fra den andre bilen med spørsmål om jeg hadde kontanter, for de kom ikke gjennom. Heldigvis hadde jeg det. Det er jo mulig at selv England har oppgradert seg til kortbetaling på åtte år - men jeg vet ikke om jeg skal ta sjansen

Jeg bare følger etter de andre Nei, de skulle jo ringe meg for å oppdatere på MR-resultat jeg tok 1. desember, og det endte med at jeg ringte - i forrige uke - for å purre. Riktignok hadde jeg glemt det, men de fikk jo papirene i posten og burde jo gjort noe med dem da. Nå har jeg fått unna ett punkt på to do-lista før jeg kan reise på torsdag - gå gjennom ferie-lommeboka fra i høst for å se om jeg hadde noen mynter jeg kan bruke. 12,42 i Euro kommer kjekt med, 14 i svenske kroner vet jeg derimot ikke om jeg vil få bruk for...

Jeg har for så vidt mange turmuligheter om jeg kjører, men i dag tidlig hadde jeg så vondt at jeg måtte dopes - så da måtte vi gå tur her hjemme. Men jeg hater denne tiden på året - og jeg håper det kommer en siste runde med skikkelig vinter, det føles ikke som om vi har fått ordentlig med snø enda, og nå er det snart over - fastelavnsriset mitt spirer nå, og jeg kjenner jeg er i ferd med å bli skikkelig værsjuk - vår og sommer gjør meg grinete. Tusen takk, jeg ringer i morgen. Lenka fra @Snøfrost bekreftet det du sa, så da får jeg ta en prat. Er dog usikker på om jeg skal kjøre innom for å hente, eller om det rekker å komme i posten før jeg drar på torsdag... Ja, det får holde med en tur på bergingsbilen i halvåret, i det minste Tusen takk! Hvordan gjør du det når de trekker dekk? Jeg har tre dekk liggende, og de veier jo betydelig mer enn kjetting, så kunne vært aktuelt etter hvert å oppgradere for hundene her, særlig for Glam som ser ut som om han ikke jobber når han trekker. Jeg har tre dekk på felg - trekker dine med felgen? Og hva slags festemekanismer bruker du? Du trekker dekk hele året, det er ikke bare snøaktivitet?

Ja, og hundene har forsøksvis fått tur, men det var jaggu ikke lett i dag. Det har smeltet masse snø på åsen bak huset, og smeltet snø blir til vann, og det renner nedover, også fryser det på, og da blir det en ganske glasert klatretur. Med litt nysnø her og der også ble det litt mer spennende enn jeg likte tanken på - hundene løp som Bambi, så det endte med at vi snudde etter... 400 meter? Så gikk vi til bunnen av bakken, hvor det er et lite hogstfelt fra naboen lagde ved i fjor, så vi klatret rundt i det. Da fikk i det minste hundene løftet godt på beina (god trening), samt at det var drøssevis med fotspor og bæsj etter elg og rådyr, så de jobbet godt med nesene sine også. Litt posering på trestubber, som også er god trening, også gikk vi to runder rundt i ytterkant av jordet før vi gikk inn. Jeg har dårlig samvittighet for dem, men det er ikke så mange alternativ på en dag som i dag. Fineste Foenix min, hun er så gooood! Hun og jeg lekte gjemsel for Glam et par ganger - når han tittet bort, skyndtet jeg meg bak et tre, og ventet til han fant meg. Jeg hadde jo tenkt at Foenix også skulle lete, men hun var så oppmerksom på meg at hun ble med hver gang, mens Glam sto fordypet i et rådyrspor og ikke fikk med seg at vi forsvant 15 meter til venstre bak ei gran. Nå er jeg sulten og litt kald - hente mer ved og lage mat, kanskje? Det pleier jo å hjelpe på ting

Tulling, de løper da samme vei som i Norge Umm, nei, det har jeg ikke tenkt på - jeg har bare trippelsjekket alt som handler om Glam, jeg. Takk for heads up, jeg skal forsøke å finne ut av det, rimelig teit å bli stoppet i Calais under mistanke av narkotikasmugling fordi jeg kommer med tre brett Nobligan. God bedring, og håper dere får en fin kjærestedag på tirsdag!

Bollemage! Lykke til, håper alt går bra framover! Nei, det er ikke moro med biltull, men jeg er glad for NAF-medlemskapet. Halvannen times venting og ti minutters titt på bilen, så var vi på veien igjen - og det kostet meg bare en McDonalds-meny til venninna mi Jeg satser på at korsbenet gror enda litt til på ei uke - og jeg skulle jo bare være et par timer i Letohallen, mens vi blir leeeenge på NEC, så da kan jeg tygge smertestillende som faktisk funker så mye jeg vil. Vi har til og med snakket om å ta taxi fra hotell til messearena, for å redusere venstrekjøringen - så da kan jeg jo dope meg til nye høyder Du vet, med alt pratet fra politikerne i disse dager om å slå sammen kommuner og opprette regioner, så kan en jo bli forvirret over geografien i landet. Eller noe... Jeg ble i hvert fall målløs. Hvem har ikke hørt om Hedmark? Det var for øvrig ikke en dame, men en ung mann. Eller en dame med maskulin stemme.

Hei! Jeg gir opp å oppdatere meg på dere, for de siste dagene ble brått ikke helt som planlagt. Jeg var jo hos pappa for å få reparert på bilen, og dro hjem på fredag med en lang to do-liste for kvelden. Den lista inkluderte ikke at jeg skulle miste all motorkraft og elektrisitet i bilen på vei inn til Oslo, gitt. Jeg fikk svingt bilen helt til høyre, slik at jeg sto halvveis på en smal veiskulder og halvveis i et påkjøringsfelt noen kilometer sør for Mortensrud. Det var jo i grunnen ikke vits i å gjøre så mye enn å skru på nødblinken og ringe NAF (jeg turte ikke å gå ut på venstre side i trafikken med varseltrekant, og det var ikke fysisk mulig å komme seg ut på høyresiden). Der fikk jeg snakke med en særdeles interessant sentralbordmedarbeider. Samtalen forløp cirka slik: "Hei, det er sånn og slik som ringer, jeg mistet plutselig all motorkraft og alt av lamper og STOP-signal begynte å blinke, så jeg har fått stoppet på veiskuldra, men jeg står også i det jeg tror er et påkjøringsfelt. Jeg er cirka 7 km nord for Taraldsrudkrysset, for jeg la merke til det skiltet og tittet tilfeldigvis på kilometer-telleren da." "Ok, da må vi få tak i en redningsbil til deg. Vet du hvor du er?" "Ja, jeg er som sagt litt nord for det krysset, om jeg husker rett skal det ikke være mange kilometrene til Mortensrud herfra." "Kan du se for eksempel en McDonalds eller et kjøpesenter i nærheten?" "Nei, her er bare firefelts motorvei og natur." "Fikk du stoppet inntil et skilt?" "Nei, jeg hadde ikke så mye valg, så vi står nå her, jeg er ganske sikker på at vi er 7 km nord for Taraldrudskrysset, og jeg vet at jeg snart er ved en bensinstasjon på Mortensrud, for der skulle jeg stoppe." "Står du på E6 eller E18?" "...E6." (Mortensrud er da ikke ved E18 også?) "Er du på vei inn eller ut av Oslo?" "Umm... Jeg kjørte nordover på E6 mot Oslo?" "Er du i Akershus, eller har du krysset fylkesgrensa?" "Det klarer jeg ikke å svare på, så godt har jeg dessverre ikke fulgt med." "Jeg tror jeg har funnet ut hvor du står. Hvilket verksted vil du kjøres til?" "Hehehe, ja, dette er jo litt ironisk, for jeg er på vei hjem etter å ha hentet bilen på verksted. Er det fritt valg hvilket verksted bilen kjøres til?" "Jada, men det er gratis tauing til nærmeste verksted, de andre må du betale kjøringen for." "Ok, men da tar vi nærmeste verksted og legger en plan derfra." "Hva er ditt nærmeste verksted?" "Vel, mitt vanlige verksted er ti mil herfra, og hvilket verksted som er nærmest der jeg står nå, det vet jeg faktisk ikke." "Jeg er ikke så kjent i området." "Nei, ikke jeg heller, jeg bor ikke i Oslo, jeg bare strandet her." "På kartet får jeg opp et merkeverksted på Ensjø, er det greit?" "Det er det helt sikkert." "Ensjø er jo sentralt, da kan du bare ta kollektivt hjem igjen." "Hehehehe, joda, om det hadde gått kollektivtrafikk dit jeg bor." "Hvor bor du da?" "På Espa?" "Hvor er det?" "På Stange?" "Hvor er det?" "Hedmark?" "Hvor er det?" "..." "Men du kan kanskje ta tog hjem?" "Nei, det går ikke kollektivtrafikk dit jeg bor, jeg bor litt ut på landet." "Da må du kanskje ha en leiebil da?" "Det kan se slik ut, om ikke bilen kan fikses i kveld." "Hva er galt med den da?" "Det vet jeg ikke, utover det jeg beskrev. Den er helt nyreparert fra verksted, og nå er den død." "Kan det elektriske systemet ha fått seg en trøkk?" "Det vet jeg ikke, sikkert, kanskje?" "Ok, men da kommer det en bil til deg, forhåpentligvis i løpet av halvannen time." "Flott, tusen takk for hjelpen!" Så ringer jeg til pappa for å informere om hva som har skjedd, siden han ikke vil få den vanlige "jeg er trygt hjemme"-meldingen til forventet tid, og han foreslår at han ringer til verkstedet. Så snakker jeg med ei venninne, som setter seg i bilen og kjører mot Ensjø for å plukke meg opp der, da vi anslår sjansen for å få en romslig leiebil med plass til to bernere sånn på en fredagskveld for å være rimelig liten. Og om hun kjører med en gang, kanskje det blir kortere tid for meg å vente i mørket og kulda. Etter en halvtimes tid ringer de fra bergingsselskapet, som bekrefter opplysningene de har fått om hvor jeg er. I mellomtiden har jeg klart å titte litt rundt meg, og kan si at i motgående kjørefelt er det et skilt til Avkjøring 26 omtrent tvers overfor bilen. Bilen som kan hente meg er ute på en jobb, men de håper at den er hos meg innen en halvtime. På dette tidspunktet må jeg noe sinnssykt tisse, så jeg er i grunnen mer opptatt av det enn leiebil og alt sånt. Jeg vet jeg har leiebil inkludert i forsikring - jeg vet ikke når jeg kommer meg på do. Etter en stund ringer sjåføren av bergingsbilen for å informere om en forsinkelse, fordi politiet hadde rekvirert redningsbil, og da gikk de foran. Bilen som skal hente meg er klar, men fordi jeg står som jeg står så har han ikke lov til å gjøre jobben alene, og må ha med en annen redningsbil som sperrer trafikken for å holde oss trygge. Jeg blir sittende å skravle lenge med denne sjåføren, for han hadde jo ikke noe annet å gjøre mens han ventet, så vi snakket om de rareste ting, men det var en koselig fyr. Selv om jeg ikke kjenner han Lars fra Stange, eller hva han het, han som han hadde jobbet med en gang. Så kommer de til slutt, og vi blir enig om å ta bilen til Mortensrud med en gang, så det er tryggere, romsligere og lysere for å se noe i panseret. Han åpner sjåførdøra, og bråstopper. "Det er hunder her." "Dem sitter i bur, så de er ikke løse." "Æ e redd hunda!" Så da tar jeg bilnøklene mine fra han som nettopp hadde fortalt om da han var i forsvaret i Afghanistan, og setter meg bak rattet for å styre bilen riktig mens den dras opp på lasteplanet. I mellomtiden har pappa ringt opp igjen, etter å ha snakket med en verkstedeier som la seg helt flat og var oppriktig lei seg for dette, og hadde sagt at uansett hvor bilen sto så kom de og hentet den på mandag for å rydde opp etter seg. Jeg forteller det til NAF-mannen, så vi blir enig om at da er det like greit å frakte bilen sørover mot Østfold, så slipper han å kjøre inn i Oslo. Han jobbet egentlig for et bergingsselskap i Østfold, men hadde blitt kalt ut på en jobb i Follo, og havnet dermed enda nærmere Oslo fordi han var ledig da jeg trengte hjelp. Så han skulle høre med sin sjef om det var mulig å ta med bilen lengst mulig til Østfold, i stedet for å sette den på nærmeste verksted. Jeg har sjelden vært mer letta enn da jeg kunne storme inn på Shell på Mortensrud, og ser at det ikke er dokø - score! Så ringer jeg til min venninne, som har kommet fram til Ensjø, og spør om hun kan hente oss på Mortensrud. Ute igjen har den trivelige redningsmannen min begynt å titte under panseret, og mumler noen hypoteser som går inn og ut av ørene mine. Men så forteller han fornøyd at han tror at han vet hva feilen er. Først da legger jeg merke til at motoren går på bilen - altså ikke så død lenger likevel. Så ikke noe av det elektriske, altså. Neida, det som er galt er at bensinslangen har hoppet av i svingen, og dermed brutt forbindelsen, og så har antagelig bilen som en reaksjon på drivstoffmangelen satt i gang alt av varsellamper. Så NAF-mannen fester på bensinslangen igjen, vi triller bilen ned av lasteplanet så den stopper ved ei bensinpumpe så jeg kan fylle en knusktørr tank, og NAF-mannen skyller godt med rent vann i motorrommet for å få bort alt bensinsøl i fall brannfare. Det må ha rent en del bensin, for det stinket da han åpnet panseret. Så slik endte den kvelden! Jeg forsøkte å takke mannen for hjelpen med en pølsemeny fra Shell, men han hadde ikke lov til å ta imot bestikkelser! Hallo, mannen har vært på jobb siden syv på morgenen, og sørget for at jeg kan komme meg hjem i egen bil, hvordan kan en ostepølse være en bestikkelse? Jaja, regler er vel regler. Så tok jeg med min venninne til McDonalds ved Berger for å takke henne for hjelpen med bilbergingsburger - det ble jo bomtur for henne, men vi var egentlig enig om at det var bedre enn at jeg skulle stått og dinglet alene med bikkjer og pikkpakk i over en time mens bilen ble fraktet bort. Jeg var hjemme ganske nøyaktig midnatt, så da var det bare å gi hundene kveldsmat, rense øret til Foenix, og gå på Glam som var påmeldt i Letohallen neste morgen. Han var badet på tirsdag, men pelsen måtte jo gres gjennom, og det var noen småting å korrigere med saksa selv om det meste ble klippet på mandag - de ser nå likevel litt annerledes ut etter et bad. Så jeg var i seng kvart over ett, lå og vrei meg en god stund, sto opp kvart på seks, kjente etter om jeg virkelig ville på utstilling, fant ut at jeg ville teste hvordan det er å løpe med det brukne korsbenet for å sjekke om jeg må finne ny handler til de neste utstillingene, og halv åtte parkerte jeg ved Letohallen. Dommeren likte ikke Glam i det hele tatt, bortsett fra "scissorbite" så tror jeg ikke det sto et eneste positivt ladet ord, hehehehe. Sånn sett er jo very good kjempebra, men jeg er jo ikke akkurat kjempefornøyd. Det gjorde så vondt å løpe den første runden at jeg skalv på hendene av smerter mens de andre hundene ble bedømt. Men så svelget jeg det ned, og det gikk bedre å løpe med ham under den individuelle bedømmelsen, bortsett fra at jeg snublet i en sving så det hogg til i ryggen, og jeg klarte å bøye meg nok til å få flyttet på beina hans. Det var fire i klassen og de tre andre fikk excellent, så jeg visste jo hvor det bar, så jeg bestemte meg på den siste runden for hele klassen å fly litt fortere med ham bare for å teste hva det bruddet tåler - jeg kunne ikke komme noe lenger ned enn på sisteplassen vi allerede var dømt til Og det gikk overraskende bra. Altså, det gjorde vondt som bare faan, men jeg klarte å holde meg på beina. Jeg trodde jeg skulle spy da jeg kom ut av ringen - men så gikk det over. Så da forsøker jeg selv neste helg - men da kan jeg ta trekantpiller, for da blir vi sikkert i åtte timer. I går tok jeg bare 1 g paracet-pille. Det er liksom bittert å måtte gi lenka til en annen og ikke få stille egen hund på Crufts, men om jeg ikke får vist ham til sin fordel så er ikke det noe stas heller. Men jeg har en back up-plan om jeg må kaste inn håndkleet i Birmingham. Og bare jeg sluttet å løpe, så følte jeg meg i så god form at jeg dro til @JeanetteH for å hjelpe til med siste flyttelass. Ikke at jeg la en finger på det som sto igjen av tunge hvitevarer, men jeg fikk nå i hvert fall båret noen hyller, madrasser, sengedeler, tepper og lamper. I dag har vi sovet lenge, men det skal bli tur etterpå. Det ble ikke noen tur de dagene jeg var hos pappa, fordi der han bor graves det overalt for å legge nye vann- og kloakkledninger. Så alle innganger til turområder i gangavstand er sperret av dype og brede grøfter. Og uten bil kunne jeg ikke kjøre ned til lysløypa eller andre turområder. Så nå tror jeg ganske sikkert at de hundene har litt spring i beina. Pappa har en romslig tomt de kunne base rundt på, men å jakte hverandre fem runder rundt garasjen er liksom ikke akkurat tur. Så får jeg begynne på ny to do-liste før avreise torsdag morgen. Jeg har så reisefeber og er så klar for årets opplevelsestur! Og er glad for at bilen er både ferdig reparert og kvalitetssikret av NAF før vi legger ut på 400-milsturen vår. Jeg må i hvert fall planlegge outfit til søndagens utstilling, farge håret, shave legger og finne ut hva Glam skal spise under roadtrip'en - vom utgår åpenbart.

Arrangør har en tidsfrist på seg for å få lagt ut resultatene, og noen klarer å få ut resultatene samme dag (i hvert fall om det er en liten utstilling, for eksempel en rasespesial med få påmeldte), og andre trenger tre-fire for å få lagt ut alle 2.000 påmeldte hunders resultat. Betalingen gjelder for å få registrert titler - du betaler en påmeldingsavgift for å delta på utstilling, og alle resultat oppnådd på utstillingen blir registrert, uansett om det er en good eller cert. Men om du ønsker å få titler offisielt godkjent og registrert, da må det betales for det.

Det er helt normalt - det klør, det gjør vondt, det skaper frustrasjon og kreative forsøk på å dempe kløen. Det er nå en pøser på med kraftige tyggesaker og våte kluter lagt i fryseren for å kjøle ned gummene. Og pensler eddik, tabasco eller tilsvarende på bordbein, stolbein, kommodebein og dørkarmer Jeg ringer til uka når jeg kommer hjem igjen, pappa bor så på landet at jeg ikke har noe særlig mobildekning Ja, Celine Dion skal spilles på full guffe i stua MI! Morsommere å komme i stand der en skal bo enn å surre rundt et sted en er mentalt ferdig med. Husket du forresten å maile megler om den hylla? Hadde jeg rett? Nå ble riktignok første søknad om erstatning sendt før disse dyre medisinene var prøvd ut, men det skal sendes klage med oppdatert info. Pasientskadenemda forsøkte seg også med at det ikke kunne ansees som varige smerter før det var gått ti år - men vi nekter å akseptere at dette er "greit" hvis smertene plutselig forsvinner etter ni år og 11 måneder. Vi vil heller ha en tidsmaskin som gjør at kirurgen ikke skjærer feil i pappa, som gjorde at gift spredde seg i kroppen hans - han var timer fra å omkomme. Penger fjerner ikke smerter. Men det kunne i det minste ha dekket konkrete utgifter og erstattet det han ikke lenger orker å gjøre selv men må ha folk til - for eksempel huset som ble malt i fjor, storrengjøring av hus som han nå får hjelp til, osv. Nei, jeg synes jo det var mer enn noe spesielt, men det var det de sa. Jeg husker ikke lenger hvor lang karantenen var, men jeg husker det føltes veldig urettferdig - hvilken student ville ikke føle seg ukonsentrert om eksamen samme uke som ens mangeårige samboer varskuer at de ikke ser grunn til å fortsette forholdet? Hurra! Gode nyheter tar en alltid imot. Som sagt, gode nyheter tar en alltid imot! Jeg har forsøkt så mye forskjellig i bilburene, og alt sammen ender sparket vekk i et hjørne. Jeg forstår dem ikke... De elsker å ligge i sofa og seng, så hvorfor vil de ligge på trebunnen i buret? Foenix legger seg gjerne oppå pynteputene i sofaen, og Glam må ligge på et pledd for å kunne tygge margbein. Hvorfor er de så kummerlige innstilt i bilen?

Spøker du nå, eller trodde de oppriktig at de så kjønn???

En jeg kjenner var interessert i basenji for å ha en utstillingshund, og hun hadde hørt det var en morsom hund med mye personlighet. Dette er riktignok 20 år siden, og rasen var ikke like utbredt da. Hun hadde andre hunder, av ulike raser, og spurte oppdretter om det ville være noe problem. Nei da, basenji var så enkel og ukomplisert. Så hun kjøpte en valp, den bet dommeren på sitt første valpeshow, og etter å ha forsøkt å ta sine "roomies" ble den omplassert til eiers foreldre som bodde i etasjen over (tomannsbolig). Den eneste hunden den basenjien gikk overens med, var sankt bernhardshunden hennes. Jeg påstår ikke at han var representativ for noe som helst, men oppdretter kunne med hell ha formulert seg annerledes, når jeg hører flere si at de ikke nødvendigvis er så glad i andre raser. Jeg har tjent 500 spenn! Tidligere i uka gjorde jeg om hotellreservasjonen gjennom Booking.com da jeg fant et rom som kostet en tier mindre og var hundre hakk bedre. Vi gikk fra et lite dobbeltrom med køyeseng og parkering til 70 kroner dagen, til firestjerners hotell med to enkeltsenger, stort bad, romslig plass til hundene og gratis parkering. I dag var det røverkjøptilbud hos Booking.com på det samme rommet, så jeg booket nytt rom og avbestilte det andre. Jeg booker alltid rom med gratis avbestilling, nettopp for at jeg kan shoppe rundt på det viset. Rommet ville vært enda 400 kroner billigere om jeg tok uten gratis avbestilling, men det er stort sett verdt den friheten. Nå ble det under 2.000 kroner for tre netter - for begge to til sammen. Frokost ikke inkludert, men det rekker en jo sjelden å spise før utstilling uansett. Score!

Akkurat det jeg har uthevet er en sannhet med modifikasjoner, så lenge vi er flere som har erfart at våre tisper står på ulike tidspunkt fra løpetid til løpetid. Da Foenix ble parret første gang kom jeg for sent fordi hun sto tidlig - mens kullet hun fikk i fjor var unnfanget på dag 21-23. Og det er én av mange tisper jeg kjenner som ikke har kopier av tidligere løpetider livet gjennom.

Men stakkars liten! Det forklarer jo en del om hvorfor han har følt seg uggen. Må det gro av seg selv, eller må det opereres? Uansett fortsatt god bedring til gutten! Noen er så verdifulle at de er priceless. Du vet du er høy når... Lykke til! Du får sove på det! Hva var spontanfølelsen din da du innså at du hadde glemt det? Stor frustrasjon, eller et shrug whatever? Det sier gjerne litt om hvor viktig det er for deg å opprettholde markkuren. Så kjedelig, men får håpe det hjelper. Åh, det er så deilig med turer hvor hodet kan løpe fritt på det viset!

Ja, på de ormekurene og på rabiesvaksine så er det ikke noe slingringsrom. Jeg har sittet og lest alskens regelverk i dag selv, for å sjekke at jeg har gjort alt riktig før vi drar til uka. Det eneste jeg mangler er svar på hvor fersk signatur og stempel i passet fra veterinær om at "dog is fit for travel" må være. Jeg har reisefeber...

En kan lese bøker til en blir blå, men når alt kommer til alt så er tispene levende individ med sine variabler og forskjeller. Det finnes ingen fasiter. En kan jo håpe at hannhunden var interessert fordi det var ny dame å hilse på, og så sluknet interessen fordi hun ikke står enda. Det skader jo ikke å ha dem sammen noen dager til, for å se om situasjonen snur.

Bare hyggelig Uten andre tegn å gå etter, så høres det jo ut som om han er påvirket av naboens løpetid, men jeg skal ikke si det bombastisk på nett om en hund jeg aldri har sett. Men den løpetiden vil jo gå over, og om hans atferd ikke endrer seg så får du i hvert fall et svar der. Lykke til! Ikke alltid like lett med hormonelle unggutter. Noen ganger hjelper det med mer hjernearbeid for å slite dem ut og tvinge hodet til å tenke på noe annet enn damerdamerdamerdamerdamerdamerdamer.

Ja, det må finnes noen inndelinger og kategorier - pappa som er 100 prosent uføretrygdet har jo i pasientskadeerstatningstvisten fått svarbrev om at han er å regne som X antall % invalidisert etter operasjonstabben, og dermed blir erstatningen estimert til X antall kroner. Det vi synes var så rart, var at tallet før klage var på 40 prosent eller noe - når en operasjonstabbe fører til permanente, kroniske smerter som virkelig reduserer en persons mulighet til å leve et normalt liv hadde vi trodd at prosentsatsen var høyere. Men da vi fikk advokat, fortalte denne at en aldri ville få 100 prosent invalidiserende dom, eller hva riktig ord blir. Ved klage be han dog imøtesett med høyere prosentsats, da klagen kom med utdypende opplysninger vi ikke trodde var relevante i første runde. Men erstatningen ble likevel bare foreslått til i snitt rundt 500 kroner i måneden, så advokat er på saken. Vi har for eksempel nå testet en ny type smertelindring, som er det som har hatt best effekt hittil, som gjør ham betydelig mer funksjonell i og med at han får lov til å kjøre bil på de medisinene, og som gjør at han hittil i 2017 har orket å være med på mer enn han har orket de siste fem årene. Men han må av egen lommebok betale 1.500 kroner hver fjerde uke for ny medisindose. En skulle tro en erstatning i det minste kunne dekket konkrete mer-utgifter som en følge av at legen dreit på draget. Men, advokaten er på saken. Hvis jeg noen gang treffer på den legen... Jeg skjønner at folk kan bli hevnlystne og voldelige. Jeg ville tro det er "priceless"... Samme her. Jeg forsøkte faktisk å tegne forsikring rett før jeg avsluttet mastergraden, fordi det var snakk om det på et jobbsøkerkurs. Men jeg fikk ikke tegnet da, fordi jeg hadde vært sykemeldt en uke to år tidligere for å få legeattest på å få utsatt eksamen - min daværende samboer annonserte at han vurderte å gjøre det slutt, jeg var rimelig lei meg, og jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe. Så jeg gikk til universitetslegen og fikk en sykemelding, for å ha krav på konte-eksamen i januar. Jeg husker ikke hva legen skrev, men det ble gitt en eller annen form for mild depressiv diagnose, og fordi jeg hadde det i bagasjen var jeg i "karantene" da jeg forsøkte å tegne forsikring. Så gikk det i glemmeboka, og så var det for sent. Samboerskapet holdt i tre år til før det virkelig røk, og da var det ikke bare en mild depressiv diagnose jeg fikk. Hun har bare spist mye snø. Det må være slik. Lykke til med Marikatten! Jeg så for meg den monster-taxien, helt klart noe for Pixar

Ta temperaturen som en start. Ellers er det vanskelig å si noe uten å ha sett hunden, men er du usikker kan du jo ringe veterinær og høre om de ville vært bekymret. Jeg vil dog tro at de spør om hunden har feber, så sjekk det først. Han oppfører seg som normalt på tur og i lek, han ser ut til å ha kroppkontroll og -koordinasjon for øvrig? Har han falt om eller mistet balansen, snublet og virket dårlig til beins?

Likevel, det skal være innmari bra musikk for at det er greit å ble vekket klokka fire på natta LOL! Kollektiv er stas - når en vil lese om slike historier, jeg hadde aldri fikset å bo slik. Jeg fikk jo helt freak-out da jeg bodde på en BnB i Danmark, og plutselig midt på natta hadde full, påkledd mann på rommet mitt. Jeg var for trøtt til å være annet enn rolig irritert der og da, og jeg hadde 100 kg berner som sto med åtte strake bein på hver side av meg i senga og knurret på inntrengeren. Men etterpå ble jeg fryktelig shaky, og hadde en del what if-scenarioer. Inntil jeg kom på at jeg ville jo aldri i livet ha dratt på en slik tur til Danmark om det ikke var for å pare tispe, så jeg vil jo alltid være trygg med de rundt meg. Oooh, action på landet, klart du må avgårde og sjekke! Og hva slags taxi er det som tåler å møte en SUV og er kjørbar etterpå? Eller misforsto jeg noe nå? Har SUV'en gått i et tre, kanskje? Jeg har permanente skader i ankelen etter mitt ankelbrudd - fordi jeg ikke visste om det og det dermed har grodd feil og det oppsto forkalkninger. Men det invalidiserer meg jo ikke i jobbsammenheng - jeg får vondt av å løpe for mange runder på betonggulv på utstilling, og jeg får vondt av å rusle for mange timer på brostein i gamle byer på sightseeing. Jeg tviler på at det er verdt noen kroner for NAV Det må være en frustrerende situasjon for deg Akkurat nå har jeg fylt ut "declaration of non-commercial import of dog", hvor jeg signerer på og erklærer at jeg ikke kommer til å selge Glam mens vi er i England, og at han er med meg på ikke-kommersiell reise. Mye rart en må gjøre når en skal stille i utlandet, men neimen om jeg er interessert i å bli stoppet i Frankrike fordi jeg ikke har signert den erklæringen! Det jeg lurer på er hvordan de vet i Dover, når jeg returnerer hjem, at jeg hadde hund i bilen og at det mangler en hund som jeg har solgt. Ikke at jeg skal selge Glam, det kommer ikke på tale!

Jeg har ingen personlig erfaring med abortsprøyte, men jeg vet det advares mot å ta den og at det bør være en siste utvei nettopp fordi den kan gi langtids-effekter. Rent etisk, om en ser til NKKs etiske retningslinjer for oppdrett, så er det jo også anbefalt å la en tispe ha en løpetid mellom to valpekull - og selv om det var tjuvparring og ikke fullgått svangerskap, så har jo tispas kropp vært gjennom noe ved forrige løpetid, så kanskje hun trenger mer tid på å komme i hormonell balanse igjen. Om jeg husker riktig ble det vel en fødsel ut av situasjonen sist? Retningslinjene åpner riktignok for at en tispe kan parres på to fortløpende løpetider, men da skal det gå minst 365 dager til neste kull. Jeg vet hvor bittert det er å måtte vente på drømmen sin, jeg er i nøyaktig samme situasjon nå at jeg måtte utsette valpeplaner til neste løpetid (dog av andre årsaker) - men om tispa har stoppet helt opp, så får en ikke gjort så mye mer. Det kan også være at det hun hadde nå var et forløp. Min forrige tispe fikk en gang løpetid 1. april, og det var tydelig blod både på bomullsdotten og på gulvet, og jeg hev meg rundt for å informere hannhundeier om at nå kommer vi snart. Det gikk en dag eller to, og så var alt blod borte. Så jeg informerte hannhundeier om "aprilsnarren". 8. april starter hun å blø igjen, og da var jeg så forvirret over hva som skjedde at jeg tok progesteronprøve 11. april for å sjekke om hun var på dag 4 eller 11. Blodprøven avslørte at hun var helt, helt i begynnelsen av løpetiden, så vi avventet ei drøy uke, tok ny blodprøve, og fikk paring 20.-23. april - og jeg regner det som dag 13-16 i løpetiden, at det som skjedde 1. april bare var et forvarsel. Det skjer at de har det, men jeg vet ikke hvor normalt det er at forvarselet varer i 8-10 dager. Tispa fikk for øvrig valper av de paringene.

Har du tatt temperaturen på ham? Det kan godt hende han bare er "elskovssyk", men de får neppe feber av det, så jeg ville sjekket temperaturen for å ha et bedre bilde av allmenntilstanden hans. Får han i seg normalt med væske? Og hvor lenge har denne atferden vart?

Jeg skjønner jo ikke hvordan et ankelbrudd kan være verdt så mye penger. Men som jeg sa til pappa i går - her har jeg hundeforsikring, og får dekket hver krone (minus egenandel) på ørebetennelsen til Foenix. Men jeg har også bilforsikring, og de dekker selvfølgelig ikke at bilen nå må ha ny flosshatt-eller-hva-det-nå-heter. Jeg synes de kunne gjort det, når forsikringen dekker småsykdommer på hund, altså Jeg skjønner deg godt, en blir til slutt for gammel til å bo i noe som kan ligne på et studentkollektiv. Lykke til med jobbjakten! Det er jo vanskelig å lande etter å ha vært på jobb, klart en må roe ned med litt Jethro Hahahahahaha, fantastisk! Det minnet meg om studietiden i Trondheim, da skulle vi ha fest hos ei som bodde i en leilighet, og en gutt i klassen hadde brast rett inn i leiligheten i etasjen under - og der bodde det et par som koste seg VELDIG på sofaen en fredagskveld. Sånn kose-seg-uten-klær-varianten Stakkaren kom seg ut, gikk opp en etasje til, og banket veldig tydelig på hos vertskapet, og trengte en øl med en gang Men ingen kan stadfeste når det ankelbruddet skjedde Jeg har hørt om rarere ting - og det er jo verdt å teste, og ikke det verste å fjerne fra kosten hennes om det stemmer. Selv om du må lide med henne på eggdiett Juhu! Jeg får ikke tegnet separat ulykkesforsikring så lenge jeg er sykemeldt (og jeg var for ung, uvitende og nyutdannet til å tenke på livs- og invaliditetsforsikring før jeg ble sykemeldt), så jeg har bare ulykkesforsikring som er en del av reiseforsikringen - men fallet skjedde jo på reise. Kanskje det går an å sjekke? Organisert er jeg heller ikke, for jeg skar ned på alle unødvendige utgifter, og tenkte at jeg ikke trengte sånt når jeg ikke hadde noe arbeidsforhold.

Hmm, ja, da burde hun jo være voksen nok til å ha stabilisert seg hormonelt. Jeg bare gjettet høyt for å kaste ut ulike hypoteser. Når de står varierer fra løpetid til løpetid - min tispe ble ved første kull parret på dag 14 og 15, og på andre kull på dag 21-22-23. For eksempel. Og når hun hadde løpetid nå forsøkte hun å tre seg på hannhunden min så sent som dag 29. Vi får krysse fingrene for at det bare var tidlig enda, og om det ikke fungerer nå så er hun jo ung nok til å prøve igjen neste gang.

Denne personen var ufør, så det rimer jo ikke - men kanskje hun har investert i diverse privatforsikringer for å sikre seg i en sårbar situasjon. Var bare litt spesielt.

Tusen takk! Men gjelder ikke det bare død og invaliditet? Det er jo de tilfellene som nevnes når en snakker om den forsikringen. Ikke skrubbsår og lungebetennelse.