SFX

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg, men det er ledd i frambeina, og hvert ledd kan bøyes, altså kan også frambeina "trykkes sammen" i rimelig stor grad. Det er kan hende mer synlige vinklinger i bakparten, i og med at vi har en markert knevinkel (om du ikke heter chow-chow) og en markert hasevinkel. Men skuldervinklingen er i teorien like stor som knevinkelen, det er bare ikke like lett å se med det blotte, utrente øye på en pelsrase. Men jeg tar stor høyde for at jeg har misforstått deg, at du ikke mener at frambeina er stokk stive, for på mine hunder kan jeg "folde" frambeina sammen. Glam ligger i dette øyeblikk med håndroten bøyd bakover mens han slækker.

En hund skal alltid ha så fullstendig kritikk som mulig - dommer skal beskrive og bedømme det som er mulig å vurdere. Det vil si at en hund som er så sky at den ikke lar seg håndtere skal fremdeles få kritikk på det dommer visuelt kan bedømme stående og gående. Det vil si at en hund som er aggressiv og biter - og dermed åpenbart skal nulles - fremdeles skal få kritikk på det dommer har rukket å vurdere under eksaminasjon, kan visuelt observere stående og gående. En Einstein skal således også ha fullstendig kritikk på hele kroppen. Det finnes noen dommere - særlig østeuropeere - som ikke ser hensikten med å stille en hund om det ikke er en vinner. Utstilling er litt for proft i enkelte land, så når de kommer til Norge og Ola Dunk hvor vi behandler utstilling som en hobby (og må vi aldri endre på den mentaliteten), så kan de himle med øynene og gjøre seg kjappere ferdig med en dårlig hund. Men de fleste dommere gir alle den samme respekten og konsentrasjonen. Du kan jo også når dommer oppdager manglende juveler si at du er klar over det, men stiller for å få en kritikk på hunden for øvrig. Jeg har nemlig sett noen komme inn i ringen med en voksen hund helt uten baller, og de var ikke klar over det, og det ble jo litt kleint for alle involvert - hvor mye sjekker du hannen din om du ikke oppdager at noe mangler? På en berner er i hvert fall ikke ballene vanskelig å finne.

Det overrasket meg i går, at å kjøre bil var mer behagelig enn å sitte i sofaen - i hvert fall så lenge jeg bare holdt gassen inne. Setevarmeren gjorde under med rumpa mi, så jeg lurer på om jeg bare skal sitte på vedovnen i dag Eeeeeeller finne en badering, jeg må uansett til Eidsvoll for å finne et apotek etterpå. Riktignok har vi hatt en mild vinter, men jeg er usikker på hvor lett det er å finne baderinger i februar. Kanskje de har noe på apoteket? Eller sånne oppblåsbare ringer en har rundt hundehalser i stedet for krager, tåler de rumpa mi? Hahahaha, jaja, bedre det enn å glemme å returnere til skolen etter ferie. Og selvfølgelig har du gjort en god jobb med henne - velpreget og alt. Tusen takk! Hvordan går det med deg? Men stakkars liten da, god bedring til Harald (hvis det er en rex, så må den jo ha et kongenavn?) Nei, jeg skjønner nå at det er bedre å mase og kave med armene Den stakkars sykepleieren fikk ordentlig sjokk da jeg kom ut av undersøkelsesrommet, jeg kan jo ikke risikere å skade helsepersonellet heller. Åh, jeg elsker å lese på nytt ting jeg har likt før - mye bedre enn å kaste bort tid på noe nytt og dårlig. Selv om jeg vet nøyaktig hva som skjer, så får jeg like mye hjertebank, gåsehud og tåretriller. Jeg har noen ting jeg kan lese flere ganger i året, fordi det er så fordømt bra skrevet, og jeg blir så lykkelig av å lese kvalitet og litt deprimert over at jeg ikke kan skrive like bra, men så forsøker jeg likevel på Romanen Som Aldri Blir Utgitt. Jeg mener dette helt seriøst: Vil det hjelpe med Kaptein Sabeltann-lapp? Det er den mest random og fantastiske kommentaren jeg har lest på sonen på veldig, veldig lenge! Det hender jo at egenskaper hopper over en generasjon eller to, og dukker opp igjen. Det er bare å ta en tur. Fortsatt god bedring til Lita, @enna Nå skal jeg få sendt tre bilder til fremkalling, så jeg kan fylle ut mestvinnendealbum for avdeling Oslo og omegn for 2015 og levere tilbake før de skal deles ut for 2016 til helga. Det må jo ta et år å fylle ut et fotoalbum med bilde og hundens opplysninger... Men jeg forsøker å få det levert i dag til ei som sitter i avdelingsstyret og bor i Eidsvoll, så kan jeg lete etter dop og badering der. Også blir jeg så grinete av noen av de som er med på konkurranser på P4 - hvis du ikke husker svaret med en gang, så bruker du ikke opp tiden på å tenke. Du sier pass, får et nytt spørsmål, og øker sjansen for å få et rett svar. Og er det mulig å gjette noe, så gjett framfor å si pass. Særlig når det gis to svaralternativ! Goddamnit, hvor lite strategisk og konkurransebevisst er det mulig å være?

Nemlig - ikke nødvendig med full shampoonering av hele hunden da om det er gjort på forhånd. Jeg tenker i hvert fall som så at før valpene fødes så vasker jeg alle pledd og utstyr jeg skal bruke i valpekassa, så de skal ligge i rene tekstiler. Og da synes jeg mora skal være ren også, de klatrer jo rundt på henne og er overalt relativt fort - ligger innimellom beina, under halsen, under halen, havner ved mors rygg og karrer seg over henne for å komme til melkebaren, osv. Også synes jeg det er triveligere med rene hunder også, så de bades med jevne mellomrom uavhengig av valpekull og utstillinger.

Ja, jeg ble egentlig satt ut av hvor mye de satte i gang - og over alle tingene de haket av for at det ikke kunne være, for eksempel prolaps eller lammelser. Jeg hadde ikke sett for meg at et enkelt fall kunne potensielt gi så mye, så jeg skal vel være glad det bare er halebeinet. Jeg har brukket halebeinet en gang før, men jeg kan ikke huske at det gjorde så vondt da - da kom jeg meg på jobb, for eksempel. Det grodde finfint da, så jeg satser på at det gjør det igjen. Men ja, det blir mye comfyclothes framover, og forsøk på å bygge opp i sofaen så jeg kan sitte komfortabelt uten å legge vekt på halebeinet.

Selvfølgelig har fronten en dempende funksjon, når hunden lander med opptil 75-80 prosent av kroppsvekta på fronten ved hvert eneste hopp! Mellomhendene er for eksempel viktige støtdempere for hunden, og skal i henhold til de aller fleste rasestandarder være svakt skråstilte - nettopp for å få til demping. Noe som står rett opp og ned i 180 graders vinkel har ikke den samme fleksibiliteten. Og derfor er svake mellomhender - muskelsvake og/eller for ettergivende - et sunnhetsproblem. Det samme er overkoding, for rette eller for skråstilte mellomhender. De fleste raser skal ha runde poter, og det er mye demping og ettergivende elastisitet i gode poter også - en flat pote som bare tar imot støtene vil være som å gå i vonde sko hele tiden. En god skuldervinkling er også med på å ta imot støtene i hvert steg, og forplante energien sunt nedover i framlemmene. En for åpen skuldervinkling gir redusert steglengde, særlig bakover. Et framskutt skulderparti med for åpen skuldervinkling gir gjerne lange steg framover uten noe kraft. Bakparten har nok en mer eksplosiv kraft når de tar frasparket - men fronten skal også være med på å dra kroppen framover i steget. Og med svake mellomhender, framskutt skulder, rak skuldervinkling og flate poter for å gjøre det hele fullendt, da har du en lite sunn og funksjonell front. Om hunden har dårlig skuldervinkling, så vil mer av støtene og tyngden gå rett ned i mellomhendene, som gir slitasje. Et framskutt skulderparti gir mindre kraft i steget fordi skuldrene kommer for langt fram på brystkassa, og dermed ikke får rom til å bevege seg godt bakover, fordi den bredere delen av brystkassa kommer "i veien". *** Jeg synes det er vanskelig å legge ut bilder av gode og dårlige fronter, for det er rasebetinget. Men om en tenker "gjennomsnitthunden", så skal det være 90 graders vinkel mellom skulderblad og overarm. Noen raser skal ha mer, for eksempel terriere og mynder. Et problem i flere raser er kort overarm - det påvirker ikke selve vinklingen i hunden, om du tar fram gradeskiva fra barneskolen så er det fremdeles 90 grader. Men det påvirker fleksibiliteten og bevegeligheten når det ene leddet i vinkelen er kortere og beinet dermed ikke når like langt fram og bak i bevegelse. Framskutt skulderparti er også noe som forekommer - det kan fremdeles være en god skuldervinkling, men hele skuldersystemet er plassert for langt fram. Dette kan endre seg når hunden blir eldre og får mer brystvolum som skyver skuldrene i bedre posisjon - men hos mange er det alltid framskutt og feil. Det gjør at skulderbladene får mindre støtte, siden de ikke ligger godt inntil en bred brystkasse, men heller dingler foran der kassa er smalere - og gir dermed også hunden en smalere front rent optisk. Med mindre hunden faktisk har en smal brystkasse, da er det ikke bare optisk. Mindre støtte gir løsere frontbevegelser, og vi får det vi kaller padlere. Det kan også gi utoverdreide albuer, fordi skuldrene ikke har noe å ligge godt inntil, og du får dermed ikke en jevn og fin parallellitet i framlemmene, og for å kompensere at beina ikke er konstruert for å gå rett ned fra skuldra langs brystkassa samles gjerne potene mer innunder hunden for å få mer balanse - i verste fall tåer de inn i tillegg. Noen kan også tåe ut om albuene ikke ligger godt til kroppen. En velkonstruert hund er velbalansert - og når konstruksjonen ikke er optimal, vil hunden kompensere for å nå balanse, for eksempel med ineffektive bevegelser fram når det er mer motor bak. Framskutt skulderparti gjør også noe med nakkelinje og overgang til ryggen, en får ikke den samme flyten og myke overgangen som er ønsket i mange raser. Når et skulderparti er framskutt varierer fra rase til rase - hvor mye forbryst de skal ha er ikke universelt. Men som en tommelfingerregel kan en si at når fronten på skulderbladene stikker ut foran brystbeinspissen, da har du et framskutt skulderparti. Men noen raser krever så godt tilbakelagt skuldre at det kan være framskutt selv om forbrystet klarer å møte døra først. Det er noen fine illustrasjoner i NKKs kompendier fra kynologikurset, men jeg finner ikke dem i farta, og jeg fant ikke noe godt sammenlignbart på nett.

Phuh, nå er jeg hjemme krøllet litt forsiktig sammen i sofaen, og venter på at dopet skal fungere. Hadde legetime 1510, og fastlegen tok problemene mine seriøst, så hun sykemeldte meg i to uker, og ba meg dra til Elverum for drop in-røntgen og videre undersøkelser. Jeg var vel på Elverum cirka fire, og dro derfra kvart over åtte. Men da er jeg undersøkt på alle måter de kan, for å utelukke andre årsaker til problemene, og røntgen konstaterte at jeg har brukket halebeinet, som dermed høyst sannsynlig gir muskulære spenninger på grunn av smertene. Også ble jeg kåret til tidenes mest tålmodige pasient. Jeg ble jo sendt hit og dit til ulike rom og leger, og det var jo alltid venting. Så var jeg på et undersøkelsesrom, legen gjorde noen undersøkelser for å være sikker på at det ikke satt noe problem i ryggrad eller nedover i beina også, så ber han meg gå på do før de skal gjøre en sjekk av urinblæra. Han peker ut hvor doen er, og sier han kommer tilbake så snart som mulig. Så jeg gjør mitt, kommer tilbake på undersøkelsesrommet, står oppreist i et kvarters tid fordi det er bedre enn å sitte - men så begynner jeg å bli sliten, jeg er trøtt, skjelver av smertene, og plukker derfor opp to blad som lå der og leser de mens jeg sitter på skinka i den ene stolen. Jeg glemmer tiden litt, og når bladene er ferdiglest har det gått tre kvarter. Jeg antar det er stor pågang og lite personell, kanskje noe akutt har skjedd. Men litt rart at jeg ikke har fått beskjed? Så jeg blir enig med meg selv om at når det har gått en time, da drar jeg, for jeg vil hjem og få i meg smertestillende - så får videre undersøkelser bli til en bestilt og fastsatt time senere i uka, nå orker jeg ikke mer. Klokka går saaaakte, og hvert minutt er et kraftig TIKK med lange mellomrom mellom hvert, men til slutt har det gått en time. Så jeg går ut av undersøkelsesrommet. I gangen står en sykepleier og hjelper en korridor-pasient, og hun skvetter skikkelig når hun ser meg, for hun trodde det ikke var noen der. Så jeg spør om det er lenge igjen å vente på legen. De hadde glemt meg, de... Sykepleieren ber så mye om unnskyldning, og avslutter undersøkelsene som legen skulle gjort, gir meg en pose smertestillende for kveld og natt siden alle apotek i Elverum på dette tidspunktet er stengt, så har jeg til jeg kommer meg et sted i morgen formiddag. Jeg skulle jo bare være høflig og ikke mase, i fall noen trengte mer akutt hjelp enn meg. Lurer på hvor lenge jeg hadde blitt der om jeg ikke bestemte meg for å dra

Jeg skal ringe når telefonen åpner nå klokka ett igjen - jeg klarte ikke å stå opp tidlig i dag, gitt. I dag var det selvfølgelig mer ørevoks igjen... Det høres jo ut som en hastesak, de bør jo få rødt bekymringsflagg om en pasient melder om alvorlige bivirkninger! Da håper jeg at jeg kan få noen piller. Det er en halv etasje med trapper opp til toalettene på jobb, og trapper er det verste jeg går i nå med halebeinet, så det kan bli interessant... @enna Fortsatt god bedring, krysser alt av fingre her! Jeg har vært med på lignende operasjoner, også de som har gått mye lengre og vært mer kritiske, og det har gått bra - de er noen fightere, og det høres ut som om dere kom i rett tid <3

Like greit å gjøre det nå, så vet du at valpene er godt beskyttet - for å vaksinere drektig tispe er også frarådet, så en må følge litt med og gjøre ting i riktig rekkefølge. Jeg måtte akkurat utsette valpeplaner nå, fordi tispa har ørebetennelse - medisinene kan føre til fosterdefekter, senere utviklet fostre og framskyndet fødsel. Det er selvfølgelig ikke en risiko jeg er lysten på, så jeg er glad vi sjekket om medisinene er kompatible med drektighet når tispa fikk løpetid før forventet og før hun var frisk. Jeg har vært både i Sverige, Danmark og Kirkenes - og da er det greit å vite cirka når en skal dra. Den tispa som hadde valper sist ble parret på dag 21, 22 og 23 - mens på kullet før det ble hun parret på dag 15 og 16. Så da kan jeg ikke si så mye om når hun vil parres neste gang. Men nå har jeg hannhund, så da regner jeg med at han vil kunne fortelle meg en del framover, for ikke alle tisper er like lett å lese isolert sett. Noen er lette å lese, mens andre er tøsete og bretter halen til side og er villige fra lenge før det er dagen. Ja, det er jo en grunn til at det er mange tyvparinger og blandingskull. Jeg lar ikke mine tisper med løpetid være alene ute i hagen, selv om jeg bor langt på landet, for brått kommer det en hannhund som vil ha seg et nummer. Det kan du helt trygt gjøre, en normal hannhund med normal kjønnsdrift lar seg ikke stoppe av litt lilje- og roseduft. Det tar fort en time med mine hunder også - men vær forberedt på at det kan bli grisete i bakparten selv om du klipper bort en del. Men da vasker du bare ren den delen av hunden, eller tørker godt med en klut, så hun ikke blir liggende i størknet fostervann og blod - men heller ikke er våt og kald for sine nyfødte små.

Jeg synes jeg ser en framgang, men tør ikke være for mye optimist. Jenny Veterinær ringte om onsdag, og vi ble da enig om å medisinere henne en uke til, og da ta en ny sjekk. Det er så å si ikke noe ørevoks å finne når jeg renser øret morgen og kveld før hun får medisinene, og jeg tar det som et godt tegn, i og med at de bakteriene hun har visstnok er kjent for å føre til mye ørevoks og da særlig av den slimete varianten (du vet noe er galt når hunden rister på hodet og det brått er seigt ørevoks bortover kjøkkeninnredningen...). Men det kan jo være at det bare er fordi jeg nå renser øret to ganger om dagen. Then again, jeg renset øret to ganger om dagen i hele desember også, og fikk alltid mye ørevoks på bomullen. Så noe må være bedre. Det der hørtes skummelt ut, det er bedre å sjekke en gang for mye enn for lite. Selv om noe er ekstremt sjelden, så betyr det jo også at en eller annen får det. Jeg lurte selv på om jeg skulle ringe legen i morgen, for jeg har hatt noen kroppslige problem etter at jeg slo halebeinet på fredag. På den annen side vet jeg ikke hva de kan gjøre, en gipser ikke rumper. Men jeg gruer meg til å dra på jobb på tirsdag om det skal fortsette slik. Jeg har siden jeg falt opplevd tre ganger at jeg brått må VELDIG på do, så brått og så veldig at jeg ikke helt klarer å holde meg på den veldig lange gåturen fra stua til badet. Så jeg lurer på om jeg slo noe ut av vater, eller om det er fordi jeg har så vondt i halebeinet at jeg ikke klarer å bruke lukkemusklene riktig. Uansett, jeg må ta med klesskift på jobb på tirsdag om det fortsetter slik Jeg har brukt vanndrivende i ulike perioder, og har aldri hatt de problemene da.

Det kommer an på hva slags kennelhostevaksine du fikk - noen varer i et år, og noen i tre år. Men det skal stå i helseboka hvor lenge de er gyldige. Så bra at du har noen med erfaring og kompetanse med deg, som du stoler på. Jeg har vært veldig fornøyd med å bruke blodprøver, særlig når jeg skal reise langt - tisper står ikke på samme tidspunkt, det varierer innenfor samme linjer, og ei tispe kan stå til forskjellige tidspunkt på ulike løpetider. Blodprøvene har fungert for meg og gitt meg korrekt svar. Men det er klart at med mer erfaring kjenner en lettere igjen tegnene, og når hannhunden er i nærheten er det jo lett å sjekke hva han sier om han er erfaren. Ja, det er så godt og viktig, ikke alle oppdrettere er like flinke og tålmodige med oss når vi er på startstreken. Det vil han nok sette stor pris på! Da trenger du ikke ormekur i forbindelse med paring, nei - du må jo ha ormekur for å få hunden inn i Norge igjen etter utlandsbesøk. Ormekur for øvrig tar du samtidig med at valpene får. Noen ønsker å gi tispa før paring, just in case, men om du ikke har sett tegn på henne er det i mine øyne unødvendig. Det fungerer uansett ikke preventivt. Jeg har alltid med nydusjet og velstelt tispe når jeg oppsøker hannhund for paring, jeg vil jo at hannhundeier skal få et godt inntrykk av tispa, særlig om de ikke har sett henne live før. Det har aldri vært noe problem å få til paring av den grunn - du fjerner ikke luktene bak så lett, hannhunder kommer løpende flere kilometer unna om det er løpetid. Forrige gang jeg parret tispe, så bodde jeg hos min far fordi han bodde nærmere hannhunden enn jeg gjorde. Han bor langt ute på landet, i ei bygd hvor alle kjenner alle. En morgen så vi en rottweilerhannhund stående på verandaen hans, som åpenbart ventet lengselsfullt på at min høyløpske tispe skulle komme ut. Vi hadde aldri sett den hannhunden før, og visste kun om elghund og tibetansk spaniel ellers i den delen av grenda han bor i (en veistubb på cirka 2.5 km, han bor ganske på midten av den). Selv om Foenix var nybadet, hindret ikke det langveisfarende beiler En annen gang dukket det brått opp en malamute-lignende sak på boligfeltet der jeg bodde før, som kom på besøk flere kvelder på rad når jeg skulle kveldslufte tispa mi med løpetid. Han kom med refleksvest, og ble trolig sluppet ut av eier for å lufte seg selv - men det var ikke før jeg og en annen nabo hadde løpetid på hundene våre at den hannen dukket opp. Jeg vet ikke hvor han bodde, men det var ikke på boligfeltet. Den hannhunden var såpass freidig at jeg måtte dytte ham unna mens jeg luftet løpetidstispa i bånd, og han kom opp på trappa med oss for å bli med inn. Jeg synes også det er greit å få unna pelsstell før paring, så er det gjort for en stund, og tiden etter paring kan brukes til fysisk fostring, sunt kosthold, kos, og ro for at eggene skal lettere feste seg. Jeg tar også en grundig runde med pelsstell en ukes tid før fødsel, så det er gjort igjen for en stund, framfor at tispa må vekk fra valpene unødvendig. Da klipper jeg godt bak, for å redusere skjørter og annen pels som blir grisete under fødsel. Jeg trimmer pelsen rundt puppene, om det er lang pels som kan vikles rundt pattene, eller som valpene kan henge seg fast i. Noen tisper mister all pels rundt puppene, andre har lang pels i nærheten av melkebaren som kan bli problematisk. Jeg bader tispa så hun skal være ren og stelt for valpene, jeg klipper klør og poter, og gjør henne så velstelt og tettklippet som mulig så det ikke trengs å gjøres på en stund.

Gratulerer med løpetid! Hvis det er en vaksine som går ut i mai, så ville jeg personlig vaksinert tispa nå - med paring i begynnelsen av mars og fødsel i begynnelsen av mai er beskyttelsen ute når valpene dier. Men om det er de vaksinene som har treårig varighet, er det jo en annen situasjon. Hvis hannhunden du skal bruke er i utlandet, må du passe på at du får ormekur som kan gies til drektig tispe. Noen velger å herpesvaksinere tispene sine, det er noe som i hvert fall er greit å lese seg opp på og ta en veloverveid avgjørelse om. Du finner mye info om den vaksinen på forumet. For lettere å finne korrekt tidspunkt for paring kan det være greit å ta progesteronprøve - den sier noe om når tispa har eggløsning, og dermed optimalt tidspunkt for paring. Hvor i landet bor du? Enkelte klinikker kan ta den blodprøven og gi deg svar på dagen, andre klinikker må sende inn til godkjent lab og gir deg dermed svaret neste dag. Før paring pleier jeg å trimme vekk en del pels bak, så vulva skal være lettere å komme fram til uten at pels vikler seg fast, blir med inn i kjønnsåpningen, lugger og er i veien. Dette avhenger selvfølgelig av pelsveksten - tispa jeg hadde valper på sist har lange skjørter og mye pels bak. Litt trimming gjør ting enklere. Ikke skamklippe, men rydde opp litt. Ellers er det bare å vente tålmodig, opprettholde trim (men gjerne i bånd, så du ikke får flere potensielle fedre) så tispa fortsatt er i god kondisjon. Det å bære fram valper og å føde dem er en tung jobb, så det er viktig med god fysikk, og næringsrik mat. Lykke til!

Jeg hadde ikke vært bekymret for å bruke fleecepledd, de er vel ikke helt tette? Eller ta med et stretchlaken? Som regel har en ting i hus som kan brukes. Tommelfingerregelen er at når voksentennene er like lange som valpetennene, så er det på tide å trekke hjørnetennene. Men fram til det avventer en i håp om at voksentenner skal presse ut valpetenner. Jeg har vært på et kjempebra musikkteaterstykke, skrevet av Knut Nærum og framført av Håvard Bakke. Hvis noen bor i Bærum eller Kongsberg, så skal det framføres der også de neste ukene - det må dere få med dere! "Willie Nelson kjente mor mi". Nå står Foenix foran Glam med halen til værs og forsøker å få ham i gang, mens han ligger og titter dumt på henne. Hun rir på ham, poker ham med snuta, og han bare snur seg på rygg og lar henne flørte. Jeg er rimelig sikker på at hun ikke står lenger, om jeg ser på ham. Men hun der, hun har åpenbart behov for et nummer... Det roer seg kjapt, det er bare de første minuttene etter at de har vært adskilt, for eksempel nå som de satt i bilen mens jeg var på teater. Gjensynsgleden er påtagelig fra hennes side.

Ha med et tynt teppe/laken å ha over buret, så han ikke får utsyn og kan slappe mer av (men ikke noe som er så tykt at han ikke får oksygen, de kan trenge det i rally). Nå har pappa dratt hjem, og jeg er egentlig ganske sliten, men så har jeg billetter til teater i kveld med ei venninne, så jeg bør få på meg noe penere klær enn hullete joggebukse og oversized t-skjorte. Det er godt å slække på søndager, men det er greit å se ut som en er sivilisert når en skal til byen også. Det er gratisbilletter fra jobben, ellers hadde jeg aldri hatt mulighet til å gå på teater så ofte som jeg gjør nå. Og det kan virke som om vi venter valper her om ni uker. Foenix har i hvert fall gjort sitt beste for å befrukte Glam her, hun rir ham i senk. Hun er på dag 26 av løpetiden, så helt greit om hun blir ferdig med å stå snart. Hun er nok rimelig ferdig, for han er ikke kjempeinteressert - men han er tilstrekkelig interessert i å ri i riktig ende om sjansen byr seg til at jeg ikke stoler på å la dem være alene mens jeg er på teater.

Det er MYE som kan gå galt, og en del av meg synes det er på sin plass å snakke åpent om det for å vise at oppdrettergjerningen er mer enn rosa snuter og bollemager en koser med. Da Foenix mistet sine i fjor kom det PM fra flere store oppdrettere som hadde opplevd det samme, de har bare ikke lagt det ut noe sted - for jeg følte meg fryktelig alene, og som en elendig person som ikke en gang kunne holde liv i én valp. Det er greit å vise at det er en bakside av medaljen også, selv om det betyr at noen har blitt mer enn gjennomsnittlig opphengt i at det var et problematisk kull hos meg... Jeg har tre tisper som vurderes parret 2017/2018, og jeg har hannhund til alle tre. Jeg har backup til to av dem. Jeg har hannhund til tispevalpen jeg håper å beholde fra Foenix. Jeg har 37 H-navn klare. Så nå leter jeg etter I-navn, der har jeg bare to Hun hadde 11 måneder mellom de første løpetidene, så lå hun på 7.5 måned - og mellom de to siste har det gått bare 6 måneder, så jeg håper det er en syklus hun har landet på nå. Hennes datter Gloria har hatt to løpetider med ti måneder mellom, og på disse linjene har tispene vært gamle før de får sin første løpetid. Men jeg aner jo ikke om Gloria skal gå ti måneder til neste løpetid, eller om det blir kortere. Det blir sikkert kortere, slik at hun løper samtidig med Foenix, for jeg vil ikke ha to kull samtidig. Jeg håper jo at Foenix løper igjen i juli/august, og Gloria fikk løpetid rett over nyttår. Jeg hadde plottet inn en tre ukers utstillingsturné i utlandet i november, siden jeg skulle ha valper i våres, så da regner jeg med at Foenix har valper da Det er lov til å håpe? For jeg ofrer gjerne den turneen, i så fall. Her holder ingen pusten, i hvert fall, også tror jeg at jeg skal ta opp strikking eller frimerkesamling som alternativ hobby.

Jeg skjønte det, og det var det jeg mente med at det skal passe inn i livet ellers også Du er jo i en sorgprosess. Men sjekk noen hannhunder, ha noen back up-planer, også har du god tid til å tenke ut om du ønsker å forsøke - heller det enn å plutselig ha høyløpsk tispe, kjenne at du er klar, men ikke ha hannhund for hånd. Jeg har fått noen knyttnever i fjeset opp gjennom, og det er lov til å sette seg ned og si at en trenger en pause fra den kampen som er livet, og bare gjøre det som er strengt talt nødvendig for en stund. Da jeg parret Foenix i fjor skulle det være min trøst etter å ha gått gjennom noen harde runder, det skulle være min opptur etter motgang - jeg burde vært smartere enn å basere min trøst på noe som har bedre odds enn å parre tispe. Løpetider kommer aldri som forventet og ønsket - hadde Foenix fått løpetid til forventet tid, ville hun med stor sannsynlighet vært av medisinene og kunne ha blitt parret. Jeg er ikke bitter, jeg er bare veldig, veldig skuffet.

Jeg skjønner deg godt - jeg var jo i en lignende situasjon i fjor, med to valper - en er dødfødt og den andre dør etter ei uke etter å ha jobbet døgnet rundt for å få energi i ham. Der og da tenkte jeg "aldri igjen". Da Foenix fikk neste løpetid, så var jeg egentlig ikke motivert for å ha valpekull, det var så mye annet jeg heller ville, og siden hannhunden jeg ønsket å bruke ikke var gammel nok enda var det egentlig helt greit å få utsatt det. Nå, derimot, er jeg kjempeklar for kull og valper, og superfrustrert over skjebnen som sørger for at hun ikke kan parres på denne løpetiden heller. Det er en emosjonell prosess en skal gjennom, og et nytt forsøk skal passe inn i livet for øvrig også. Og det er lov til å ta seg litt tid, med mindre tispa begynner å bli gammel. Jeg er så valpesjuk at jeg måtte se på hva som er planlagt av valper rundt omkring, kanskje det var noe jeg hadde lyst på. Ikke at jeg har ønsker om å kjøpe inn en valp - jeg vil ha en valp etter Foenix. Men det var ingen interessante kombinasjoner offentliggjort uansett, så da får jeg sitte her med abstinensene mine.

Men om dommer trekker for at hunden ikke er i utstillingskondisjon (altfor tynn) så er det fra excellent til very good, og deretter trekker hun for konstruksjons- og utviklingsting, og da er du nede på good. Det er ikke uvanlig at en premiegrad glipper om en hund er for tynn, for tykk eller i for dårlig pels. Pappa og jeg har gått en relativt kort tur med hundene - han er ikke i form og jeg med forslått halebein, men det ble en liten time i sakte marsj, hvor Glam fikk løpe løs og Foenix gikk i kyskhetslenke. Skogens kong(l)e.

Kjempefin dag, med god mat, kjempebra skuespill og en fantastisk atmosfære. Nå sitter jeg i sofaen og skjelver, jeg har så vondt at tårene spretter om jeg beveger meg. Jeg skled på noe is, og landet rett på halebeinet. Og nå gjør det vondt når jeg skal sette meg ned, reise meg opp, gå opp trapper, gå ned trapper, gå bortover, prumpe, ligge på ryggen, bøye meg ned for å ta opp vannskåla, og når jeg lener meg inntil en vegg for å ta imot vekta av en glad Glam som ønsker meg velkommen hjem. Det gjør sikkert vondt i andre situasjoner også, men det er det jeg har funnet ut hittil. Nå tror jeg at jeg bare skal bite tenna sammen, gi Foenix medisiner og gi hundene mat, karre meg opp på soverommet, sette meg på den ene skinka, rulle over på siden og sove. Halebein trenger bare en god natts søvn for å bli blide igjen, ikke sant? Men det var verdt det for å få sett det fantastiske skuespillet - Birkebeinerspelet på Mesnali, basert på en sann historie fra min hjembygd i 1206.

Sjokoladekake i ovnen, pappa er 20 minutter unna, det blir torsk til middag så jeg kan late som om det gir grunnlag for å spise ekstra mye kake, og det er 22 grader i stua. Mission accomplished! Skal bare skifte til en tynnere bukse...

Kondolerer! Jeg er hjemme og det var 18 grader i stua - da har sprengfyring i går og økt el-varme i dag hatt effekt, da bør ikke pappa bli kald når han sover i stua de neste nettene. Nå spraker det i vedovnen, pappa pleier å ha 22-23 grader hos seg, min komfort-temperatur er mer rundt 19-20, men han er sjuk, jeg kan ta på meg ei t-skjorte. Jeg håper bare ikke at han blir sjukere av å bli med på utendørs-teater i morgen. Men jeg skal ha med ull-sitteunderlag og saueskinn til å legge på tribunene av halmballer, så håper jeg det hjelper noe. Og nuh skal jeg mekke kake og middag til oss - den kaka er så god at jeg er fristet til å hoppe bukk over middagen Han er her om en times tid, så da bør jeg rekke det meste, jeg må bare finne ut om vi skal ha kylling eller torsk.

De sier også at poenget med varmepumpe er at den varmer, og det gjør denne i minimal grad. Jeg bruker den derfor primært når det er syv-åtte minus eller kaldere, for da holder den temperaturen i den delen av huset på rundt 10-12 grader. Men den er ikke montert i den delen av huset jeg bruker mest, så da bruker jeg panelovn og vedfyring i stua. Jeg opplever min varmepumpe primært som penger i dass, så lenge den ikke har radius til de rommene jeg bruker daglig og den ikke klarer å få til en gang en moderat temperatur i de øvrige rommene. Men jeg ser det ikke er sunt for huset å være for kaldt selv om jeg ikke er innom alle rom hver dag, så da bruker jeg den for å holde tempen på ti grader - men er det bare noen kuldegrader ute, så blir det ti grader eller mer uten varmpepumpa, og med varmpepumpa blir det likevel ikke 18-19 grader. Den evner ikke å lage mer enn 12 grader.

Jeg har vel egentlig funnet ut at det beste mot kalde gulv er mammas hjemmestrikkede raggsokker... De blir rimelig rene i vaskemaskina også

Fra et referat i SKKs styre:

Jeg har noe sånt på min støvsuger, som ble kjøpt nettopp for å tåle hundehår, den heter til og med Cats & Dogs, eller noe sånt. Men når den børsten går rundt, så surres hundehårene rundt og rundt til det blir en propp som stopper. Så nå er det støvsugerhodet ødelagt, det er så mye pels at jeg eventuelt må gå på med saks for å klippe den fri. Hvilket jeg ikke gidder, det er raskere å feie opp det verste av bernerdotter, og støvsuge resten av gulvet uten hode.