SFX

Satser på det. Nei, der ligger bare svar på elektroniske søknader - og jeg kan ikke søke elektronisk når jeg skal ha vedlegg. Idiotsystem. Det er lite logikk i å kjøre ei mil feil vei, gjennom bomstasjon, for å ta bussen, og ny bomstasjon på vei hjem igjen. Uansett har jeg erklæring fra spesialisten om at jeg må kjøre bil av helsemessige årsaker, og da skal de respektere det. Ellers takk

Jeg er rimelig sikker på at verken jeg eller kunstneren er enig i det Saksbehandler mener nå i hvert fall at jeg bør få sko, så da håper jeg hun skal behandle søknaden også, eller hvisker noen i øret - og jeg har det skriftlig hva hun synes, så jeg kan klage om det blir avslag Apropos klage, jeg skulle jo klage på et delvis avslag fra Pasientreiser, fordi de ikke leste vedlegget som forklarer hvorfor jeg kjører bil - jeg fikk avslag fordi jeg etter deres mening kunne tatt kollektivtrafikk (de må gjerne komme hit og se på flommen av bussholdeplasser her). Men jeg finner ikke brevet fra dem. Kan jeg sende klage ved å bare vise til brev mottatt for en stund tilbake? Jeg ryddet noe veldig da jeg pakket til Crufts, så nå finner jeg ingenting lenger. Jeg har fått dekket kjøring i hundre år, og nå skal de plutselig ha meg til å ta en buss som ikke finnes, det blir for dumt.

Jøss, så kult! Ikke hørt om før, bare spøkt med egen veterinær om at jeg ønsker at hun finner en tispe med fine, lyse tegninger til meg

Husk at det i tillegg til de brukshundklubbene som er nevnt også finnes nasjonale raseklubber med lokalavdelinger - Bergen er såpass stort at de fleste raseklubber bør ha et miljø i Bergen/Hordaland. Som jeg har sagt tre (?) ganger før i denne tråden, så er for eksempel Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Bergen & Omegn en aktiv gjeng med både faste og tilfeldige aktiviteter, treff med miljøtrening, fellesturer, kurs og moro. Raseklubber har den fordelen at de kjenner rasen og kan hjelpe med mer rasespesifikke spørsmål. Uansett hvilken rase du velger, så har 95 prosent av dem en nasjonal raseklubb. For å gjenta meg selv, så er de også et godt sted å henvende seg for å lære mer om en rase en vurderer å anskaffe. Jeg anbefaler mine valpekjøpere å gå på valpekurs om de er førstegangs hundeeiere - det er så mye lettere å gå på et valpekurs, enn å komme et år senere på "problemhundkurs" fordi ting har eskalert. I min lokale klubb (ikke raseklubb) har vi ukentlige miljøtreninger, hvor vi jobber med for eksempel kontakt, gå forbi hverandre uten at hunden hilser på den andre, stoppe og prate med annen person uten at hunden hopper opp, sitte rolig og se på at andre går forbi uten å reise seg, også videre - ting som er praktiske å kunne når en skal gå på tur med hunden med mindre en bor så øde at en aldri treffer folk. Slike ting er greit å få på plass før hunden har blitt 35-55 kilo og hopper entusiastisk i alle retninger for å si HALLOOOO!!!! Mye viktigere enn apportering, fri ved foten, perfekt utgangsstilling og alt mulig rart en kan jobbe med om en blir bitt av hundetreningsbasillen.

Nei, dessverre, jeg har spurt før, men hun føler seg mest komfortabel med å male egen rase, som hun har hatt siden jeg gikk i bleier Eller kanskje litt senere, mulig jeg var stueren. Fy ****, er det mulig? Med tanke på hvordan de har vært hittil ser jeg for meg at det er folk du kommer til å få trøbbel med senere også, at de finner noe å klage på med huset - for få stikkontakter i stua eller for lavt tak i kjelleren eller andre ting du åpenbart ikke har ansvar for. Har du salgsforsikring, eller hva det heter? Nå er jeg dandert i stua, og venter på at pannekakerøra skal svelle - det blir min fredagstaco. Hundene har fått leke en stund i hagen mens jeg gjorde litt forefallent arbeid. Hvis det blir glatt på Stange de neste dagene nå, så er det fordi jeg har tatt inn bilkjettingen til sommerlagring Før jeg kunne slippe ut hundene måtte jeg jage bort tre rådyr som gresset seks-åtte meter fra huset. Jeg veivet og klappet med hendene, sa med høy stemme at de må gå bort så hundene får tisset, jeg åpnet døra så de kunne høre Glam (bak grind) bjeffe euforisk over at jeg var hjemme, og til slutt gikk jeg mot der de var. Da begynte de å bevege seg sakte mot skogen, så jeg snur meg for å slippe ut hundene, men fra kjøkkenvinduet ser jeg at rådyrene snudde og kom tilbake for å gresse. Tullinger, jeg forsøker å være hyggelig her! De gikk til slutt, men fankern for trygge dyr. De forsvant til andre enden av jordet, to hus bortenfor, og den naboen har to-tre dachser som bjeffet som bare det da de kom - og ut fra hvor lenge bjeffingen varte så ble ikke rådyrene direkte skremt av hundene der, men ble stående en stund. Men de tror jeg står i garde eller langline. Jaja, gøy på landet. Og i dag har jeg fått nye sko! Jeg har jo problem med langvarig gåing og ståing på betonggulv på grunn av ankelbruddet, så da jeg hadde praksisplass i sommer hjalp min saksbehandler i NAV meg om å søke støtte til gode sko. Søknaden ble avslått fordi innen den var behandlet, så var praksisen avsluttet. Fair enough. Så skulle jeg søke på nytt i vinter, og fikk avslag fordi jeg ikke har krav på støtte til utstyr i arbeidspraksis. Derimot kan arbeidsplassen søke NAV om å få refundert utlegg til nødvendig uniform og utstyr for at jeg skal kunne gjøre jobben min! Så endelig fikk jeg rumpa ut av fingeren, og på onsdag svinset jeg innom XXL på vei hjem, prøvde tre (!) par sko før jeg fant et helt perfekt, fikk det holdt av, og dro hjem. Jeg har aldri brukt så kort tid på å finne sko før, men jeg fikk super hjelp av en ansatt som klarte å finne sko nettopp for mine problemområder. I går kjøpte sjefen ut skoparet, og i dag fikk jeg dem, og hun fikk lenke til søknadsskjema til NAV. Så får en bare håpe at de innvilger den, for sykemeldingen har jo ikke vært pga beinbruddet - men jeg gjør en bedre jobb om jeg ikke halter. Skoa er i hvert fall knallgode, merker de knapt på føttene, og gir kjempefin demping. Vi har arbeidslokaler fordelt på fem etasjer, så det kan bli litt gåing - og jeg forsøker å gå til personen jeg har et spørsmål til framfor å maile. Nei, skifte klær, fyre opp i vedovnen, henge opp gårsdagens klesvask, sette på vaskemaskin, lage pannekaker, trene oppsitt med Glam (han er nå så god på dekk at han ikke helt ser poenget med å sette seg opp, fjompen), og få skrevet et kjærlighetsbrev til Pasientreiser. Er det noe mer igjen av kvelden da, så skal jeg få sett på en DVD, tenker jeg, har lyst til å glo litt på tittekassa. Men skal jeg se White Collar, Flash eller Glee? Eller kanskje Girl Most Likely? Eller Struck By Lightning? Så mange nye DVD'er i julegave, så mye fint å velge mellom.

Jeg har et eller to dekk på felg som kan doneres, om du er i nabolaget en dag. Jeg har tre, skal lage vekttrening til hundene av det - men har ikke bestemt meg for om de skal ha hver sin eller på deling. Jeg la meg rundt ti i går for å komme meg opp tidlig på jobb i dag. Neida, kroppen var trøtt den, og ville sove mer. Vi har fleksitid, så jeg kom ikke for sent, men jeg hadde håpet å komme tidligere så jeg kunne gå tidligere og få mer dagslys til tur med hundene i dag...

Jeg har fri på torsdag Sender deg melding, jeg. Se hva jeg har fått i dag! (Foenix har litt hangover-øyne etter å ha vært dopet ned hos veterinær i dag, hun ser vanligvis litt mindre ut som om hun går på LSD.) Jeg hadde ei hvit postkasse med et avskallet bernermotiv, som mine foreldre vant i lotteriet på pinsetreffet for 25 år siden eller noe sånt. De brukte aldri postkassa fordi den var for fin, så har den bare blitt liggende i et skap, fått ting oppå seg, og blitt oppskrapet. Pappa lurte på om jeg var interessert i den, og jeg tenkte at den jo kunne forsøkes reddes - så jeg sendte den til ei i bernermiljøet. Hun klarte ikke å redde motivet, men det gjør jo ingenting når dette blir resultatet!

Ja, de burde vært solgt med en advarsel, i det minste! "Egner seg best til de som har tatt slankeoperasjon"... Six degrees of separation? Krysser fingrene for at eksamen gikk i boks! Jeg har flyttet en blåser og en utstillingsstol fra gangen til hunderommet, og satt på ei klesvask. Jeg burde strengt tatt gjøre litt mer enn som så... Og den blåseren burde vel egentlig bare stått i gangen når jeg ser på vær og føre framover. Jeg venter enda på vinteren, etter min smak har den ikke vært her enda. I stad kjørte jeg forbi et beite hvor kyrne er sluppet ut allerede, og jeg kjenner jeg kveles av båndtvang, av beitedyr overalt, av gjørme og regn, av hoggorm og fandens oldemor.

Jeg er ikke uenig med deg, men det er forskjell på idealisme og virkelighet. Og - uten at jeg vet om det er tilfelle for TS - når flere oppdrettere opererer med depositum også, så er det ekstra viktig å ha avklart på forhånd hva en reservasjon/bestilling/bekreftelse faktisk innebærer i praksis. Det handler om noe så grunnleggende og skremmende enkelt men også komplisert, som kommunikasjon.

Og det du sier der er det jeg ba trådstarter avklare med oppdretter, fordi noen oppdrettere opererer med et forpliktende og bindende svar - mens andre forholder seg til at svaret er positivt forutsatt at det er en valp som passer dem. Jeg har jo nevnt to tilfeller hvor jeg hadde tredjevalget, og det var jo underforstått for begge oppdretterne at om hunden utviklet bittfeil, testikkelmangel, gule øyne, elendige vinkler eller andre dealbreakers, så var valpen ikke noe jeg var forpliktet til å kjøpe. Men jeg vet om andre oppdrettere som ikke tenker på samme viset. Det er egentlig vilkårlig hva vi her inne mener høres riktig eller fornuftig ut - det er hva oppdretter forventer og forlanger som er relevant.

Det må være noe med måten buksa er oppbevart - billig garderobeløsning fra IKEA... Åh, så deilig, håper det løser seg for deg! Jeg har praksisplass nå for å vende meg til å jobbe etter å ha gått langtidssykemeldt, og det er så himmelvid forskjell på der jeg var i fjor sommer og der jeg er nå i forhold til trivsel - og trivsel har mer enn mye å gjøre for motivasjon og utholdenhet. Der jeg var i sommer ble jeg grinete av å være, mens der jeg er nå stortrives jeg. Jada, skulle gjerne fått litt lønn for å jobbe tre fulle dager (som skal økes til fire og deretter fem), men det føles meningsfullt å være der som det er. Masse lykke til! Hvis det er en dag jeg ikke er på jobb, så kan jeg sikkert komme og sitte hundevakt hos deg? Antar det er lettere enn å trekke tre hunder inn i huset mitt. Så bra at du har is i magen - enkelte kjøper over evne og forstand. Jeg sitter med et hus som jeg vant i budrunde, og jeg var veldig tydelig overfor meg selv hvor grensen gikk. Jeg ga meg i flere andre budrunder, fordi de gikk høyere enn jeg var komfortabel med, men til slutt så klaffet det her - 25.000 fra min maksgrense. Den jeg bød mot sa til megler at han ga seg, for jeg hadde tydeligvis ikke tenkt til å gi meg. Han vet jo ikke at om han hadde økt sitt bud med 25.000 så hadde det vært hans Ja, jeg synes de er bedre, unntatt de kanelbollene med masse deilig kliss og melis fra Deli de Luca. Men en viktig forskjell på Espabollene og andre stasjonsboller er nok at på Espa har de såpass høyt salg at de alltid har ferske boller. Det er ikke alltid de er på andre stasjoner. Men generelt så synes jeg de smaker mer hjemmelaget og mindre luft. Nå er påskeantrekket reddet Det er egentlig litt godt å se at folk kan krangle uten å ha hund også. Da er det ikke bare oss Nå er vi hjemme igjen etter diverse ærend og avtaler i dag, så nå skal jeg sparke meg selv i rumpa og få tatt litt husarbeid. Det trengs. Og pannekaker til middag, for det fikk jeg lyst på. Jeg har spist nå, men er fortsatt sulten, så kanskje drikke et glass med noe, og så gå på rot og skrot.

Sukk. Da er det offisielt. Jeg må på slanker'n. Det meste av klær ligger i skittentøyskurver nå, så jeg skulle ta på meg ei turbukse jeg ikke har brukt på ei stund fordi den egner seg så dårlig til tur. Men nå fikk jeg den ikke på meg. Den var rimelig tettsittende sist vi møttes også, men den gikk i hvert fall opp over hofter og rumper og alt. Nå - nope. Så da må jeg gjøre noe... Selv om den fremdeles er dum å gå tur med (glidelåsen lever sitt eget liv, og sklir ned når den vil, og knappene åpner seg når jeg bøyer meg litt framover, så jeg må bruke belte så jeg ikke blotter meg - og den har vært slik hele tiden, også da den passet.), så har jeg jo andre klær jeg fremdeles vil inn i. Dritt, altså.

Mitt inntrykk i min rase er at det varierer veldig - noen "huker av" åtte valpekjøpere til åtte nyfødte valper den første uka, andre ser an til valpene er i hvert fall tre-fire uker før de sier om valpeinteressert får valp, og andre venter til de er seks-syv uker. Men jeg har en rase som er relativt lettsolgt. Jeg kjenner også mange som ikke vil selge valp til mennesker de ikke har møtt, og at møtet skjer først etter at valpene er gamle nok for besøk, framfor å ha besøk av 30 ulike familier før tispa i det hele tatt er parret.

Da vi kom hjem i stad, så stjal Glam en leke fra Foenix sitt arsenal, og tre ganger i kveld har han kommet bort til meg så jeg kan dra/holde i leken. Må jeg når han nå er 23 måneder gammel revurdere hans lekelyst, mon tro? Foenix elsker å leke, med rykkejokk og knurring, seiersrunder og nedfelling av bytte. Glam har ingenting av det, men han drar og drar, så slipper jeg, og da hopper han opp i sofaen med kry hale og poker på leka til den piper. Det kan jo ikke skade å sjekke om han vil leke med pipeting, i det minste. Selv om det ikke har vært interessant hittil med jaktlek og drakamp med "tause" gjenstander. Må gutteleker være bråkeleker?

Det er ingen regler for hvordan fordeling av valper skjer; oppdrettere har ulike praksiser. En ting er at du sier fra nå om du ikke er interessert i en valp med diskvalifiserende feil, slik at oppdretter kan bruke tiden på å finne et annet hjem. Det er noe helt annet å forplikte seg til å ta en valp fra dette kullet nå. Men det er jo ikke verre enn å spørre oppdretter om det er bindende svar, de bør ha forståelse for at du vil se an valpens utvikling når du faktisk sikter så høyt at titler er et tema. Jeg lover ingenting på så små valper - for det første er de enda så små at de kan dø (jamfør mitt "kull" i fjor, hvor jeg fikk en dødfødt valp og en som døde syv dager gammel), for det andre vet du ingenting annet enn det mest overfladiske - farger og kjønnsorgan. Jeg lover ikke bort en valp til en familie som synes utstilling er noe stort tull, også viser det seg at den valpen ble et godt utstillingsemne. Motsatt lover jeg ikke valp til noen som er utstillingsinteressert før jeg ser hvordan valpene utvikler seg og om det er noe som virker lovende. Jeg forsøker å ikke holde folk på pinebenken for lenge, men jeg vil heller ha valpen noen uker ekstra enn å risikere at jeg lovte den bort til feil hjem for tidlig. Snakk med oppdretter, og hør med dem hva de mener med at de vil ha et svar i kveld. Og om du er usikker og vil tenke mer på det, så bør de respektere det.

Og blir vi slitne i fingrene av all denne kryssingen, så får vi heller krysse øya i stedet Jeg slår et slag for Teater Innlandet - mye bra som vises der, men kommer jo an på om det er en vilkårlig mandag Hamar Kulturhus har også et rikt program. Fantastisk! Heia banken... Du har jo til og med informert dem om hva mellomfinansieringen skal brukes til, har du ikke? Det ble jo funnet en skummel gjenstand i London en dag eller to før vi dro til Crufts, og på fergekaia i Calais var det ikke bare-bare å få bli med til England. Vi viste passene våre tre ganger i tre ulike kontroller på kaia, det var mye væpnet politi, vi måtte åpne dørene i bilen, og hundepassene ble sjekket to ganger, samt sjekk av chip - dog skjønner jeg at de to siste punktene ikke hadde noe med terrorfrykt å gjøre. Det var en kontrast til sist jeg reiste til Crufts, i 2009. Da ble vi forsinket i trafikken, bilen vi var i følge med kom på kaia en time før oss, og fikk gjort unna alt av hundepass og ID-check, og det er mulig de viste sine egne pass. Vi kom altså så sent at vi holdt på å miste ferga, men de bare sjekket at passene hadde utfylt det de skulle, og veivet oss inn på båten rett før den dro. Jeg tviler på at det ville funket i år. Jeg forstår godt at det var skjerpet sikkerhet, og jeg satt faktisk og tenkte på hvordan Crufts kunne vært et terrormål - mye mennesker samlet på et sted, direktesendt TV, lett å komme inn med bombe i hundetralle eller lignende. For på NEC var det ingen som så på pass eller noe, der gikk du inn med hunden som du ville - du måtte bare vise entry-beviset ditt. Nå sitter jeg og tiner etter hundetrening, det var kaldt i dag. Og ekkelt underlag som jeg fikk vondt i kroppen av. Det ble sagt at det ikke var glatt, men det var glatt nok til at jeg ble påvirket av det. Gikk stiv som en stokk, redd for å skli, og kjente alt av muskler knøt seg og korsbenet ble ømmere og ømmere. Sklei et par ganger, som gikk ut over den vonde ankelen. Men begge hundene fikk gått to baner hver, og jeg fikk en statussjekk. Glam synes det holder med ti skilt i en bane, etter det datt han ut for å spise snø - men tross alt, ti skilt uten å få godbit for en fjomp som jeg ikke tror har gått bane før er faktisk veldig bra! Så må bare jobbe med å finne ut hvordan han motiveres best så vi kommer i mål. Trøsten er at det neppe er snø i banen på debutstevnet hans Foenix gikk en klasse 2-bane uten lenke eller godbit, og gjorde en kjempejobb - hun var så på at vi trengte en runde for å lande, men runde to ble veldig fin. Vi gikk åttetall rundt matskål for første gang, og hun var for så vidt ikke interessert i dem, men det var så trangt at hun satte et bakbein oppi ei skål. Lurer på hva slags trekk en får for det

Forstår jeg det rett som at valpen er relativt nyfødt, men du må bestemme deg nå for om du vil ha ham? Du har jo ikke hatt mulighet til å vurdere om det er et bruksemne. Skulle jeg kjøpt utstillingshund, så hadde ikke jeg ønsket å måtte bestemme meg for hvilken valp jeg vil ha før de er kanskje seks-syv uker. Og eksteriør er lettere å bedømme på småvalper enn bruksegenskaper, vil jeg tro. Hva skjer om du sier ja, jeg kan leve med den fargen, men så viser deg seg å være en pysete valp med diller? Eller en jordnær, passiv valp uten lekelyst eller antydning til motor?

Darn, det var motsatt Ja, noe mystisk og rart som ingen skjønner av, det er sånt vi elsker å finne på hundene. Håper det løser seg! Avdelingen gikk ut for å spise lunsj i dag for å feire gode nyheter hos en på avdelingen - jeg trives så innmari godt på denne plassen, og håper så veldig at det er mulig å fortsette her når praksisen er over!

En av to, holder det? Oj, det hørtes litt spesielt og litt skummelt ut - skjønner godt du sjekker det. Det er veldig lov til å reagere, men lov oss at du ikke kjører i blinde? Vi vil ikke høre på nyhetene at Lola Pagola kræsjet fordi hun gråt så hardt at hun ikke så veien, okay? Det er uansett mye mer frigjørende og dramatisk å kjøre til et øde sted, gå ut og bare skrike høyt - gjerne mot et stup eller hav. Ellers er det visst vanlig at arbeidsgivere ikke vil ansette overkvalifiserte, fordi de forventer at personen ikke blir der lenge og bare er ute etter en midlertidig jobb fram til de finner noe mer egnet. De ønsker seg den som er best egnet til jobben og arbeidsplassen, ikke den som er høyest kvalifisert. Men om du søker en jobb du virkelig vil ha, kan du kanskje si noe om det? At du vet du har utdannelse til mer, men faktisk ønsker å jobbe med si og så?

Det er vel farge som er minst viktig for å nå langt innenfor lydighet og bruks, så var jeg deg ville jeg heller fokusert på valpens temperament, nysgjerrighet, lek, problemløsningsevne og alt det der - og det forutsetter kanskje at du har litt å velge mellom for å få den hunden som passer deg og blir et godt potensiale. Når det er sagt: X'en kjøpte jeg fra et kull hvor jeg hadde tredjevalg på tispe, og det kom tre tisper. Jeg fikk likevel nøyaktig den jeg ville ha, fordi de andre valpekjøperne ikke var interessert i henne (fordi hun var overtegnet, hvilket jeg ga rennafart og dreit en lang marsj i, for hun hadde alt det andre) - juniorverdensvinner og certvinner ble hun også med fargene sine, hun var fri fram og bak, hun ga meg et valpekull, hun ga meg brukstittel og lydighetserfaring. Ikke det dummeste kjøpet, med andre ord. Hannhunden Glam kjøpte jeg fra et kull hvor jeg hadde tredjevalg på tispe, det kom to tisper, jeg ble tilbudt tredjevalg på hannhund av tre hannhunder, og siden både oppdretter og jeg var enig om at dette var et særdeles godt kull slo jeg til - jeg kunne fått en mye dårligere hund med førstevalget i en annen valpekasse. Glam er foreløpig ung, men fri fram og bak, fullcertet, avlsklarert og verdens herligste fjomp som stjal hjertet mitt med en gang jeg så ham. Ikke det dummeste kjøpet, med andre ord. OG tispa mi Foenix er beholdt fra eget valpekull, hvor en skulle tro jeg kunne fråtse og velge og vrake, men det var bare en tispe i det kullet, og hjertet mitt sa bare at hun må du ha, uansett, samme hvor mange tisper som kom i dette kullet så er dette The One. Fri fram og bak, internasjonal champion, har gitt meg et valpekull, har brukstittel, har lært meg enda mer om å trene hund. Ikke det dummeste valget, med andre ord. Så se på hva slags individ du vil ha, og sørg for at du får den valpen, uavhengig av hvilken plass du har i rekka. Det som er den beste valpen for deg er ikke nødvendigvis en interessant valp for andre valpekjøpere.

Ikke sant Hmm, kanskje jeg burde gått inn i utelivsbransjen? Det skal du få lov til Oj, hva skjer? *** Jeg var innom tre klinikker for å få kjøpt nye øredråper til Foenix - to var åpne og hadde ikke, og den som jeg visste at hadde stengte klokka fire. Da var jeg på jobb, gitt. Eller, i hvert fall på vei fra jobb, jeg klarte å begynne en time tidligere i dag så jeg kunne dra en time tidligere, og få overlevert lillegutt som har vært på besøk til sitt neste hjem. Men klinikken var for langt unna til at jeg rakk dit i tide. Så da forsøker vi igjen i morgen, satser på at det ikke blir krise i øret til Foenix med to døgn uten medisiner. Jeg har i grunnen ikke noe alternativ enn å vente til i morgen. Nå skal jeg steke en grandiosa og sløve i sofaen en stund, få disponert trygda på regningskonto og brukskonto, og finne senga. Egentlig har jeg litt lyst til å glo på TV, men jeg har jo ikke kanaler lenger, så da må jeg i så fall velge meg en DVD, men da må jeg jo ta en aktiv avgjørelse om hva jeg vil se framfor å zappe til jeg finner noe som er greit nok. Så da er kanskje ikke TV-suget så stort likevel.

Det er veldig få hundeeiere som vil mene at deres hunder har fått for lite tur om de har fått en mil per dag mandag til fredag før de drar på utstilling lørdag og søndag. Nå ble det for ikke lenge siden lagt ut en artikkel her på sonen som viste at mange hunder ikke får mer enn 30 minutter tur om dagen, eller om det var 30-60 minutter tur. Så jeg tror fremdeles det som skjer mandag til fredag er viktigere enn det som skjer lørdag og søndag, for jevn mosjon er mye viktigere enn å ligge død i seks dager og gå tre mil hver søndag. Å påstå at utstilling i svært mange tilfeller går utover hundevelferden synes jeg mangler bakkekontakt. De rasene som er nevnt er ikke majoriteten av de påmeldte på en utstilling - hvor mange malterese, lhasa apso, afghansk mynde og pekingesere blir det påmeldt i en utstilling med 1200 deltagere i Letohallen?

Nå er Glam påmeldt i åpen klasse for første gang. Hvor ble det av tiden, han var jo nettopp en slik her liten luring:

For å være ærlig, så synes jeg ikke det er et så stort problem om hunden ikke får en skogstur på lørdagsettermiddagen når det er dobbeltutstilling - jeg går heller ikke inn i skogen med mine hunder kvelden før en utstilling. Det er så mange flere hverdager enn utstillingshelger hvor hunden kan få gå på tur. Jeg synes ikke det er kult å gå i regnet over en humpete, klinete parkeringsplass for å komme til utstillingshallen, og måtte innse at de hvite potene på min hund ble borte et sted langs bilrekkene, så jeg skjønner at hunder trilles og kles på når de har mye mer pels enn bare poter som kan bli skitne. Jeg har ingen problem med å akseptere at en tar litt hensyn kvelden før en utstilling. Spørsmålet er hva som skjer ellers i året. Så er jeg også klar over at enkelte mener de ødelegger pelsen om hunden går på tur utenfor asfalt, holder seg inne i regn, osv - jeg har bekjente som sjekker værmeldingen for å vite når hundene skal få tur den uka, og deler opp etter hvem som er pensjonert og hvem som skal på utstilling. Men - jeg vet også om folk som for best mulig oppladning til stevner i RL og LP holder hunden helt i ro et par dager, så de skal være mer "på" i ringen, som tvangsroer hunden i bur så den ikke skal være "lei av" føreren sin fordi de kanskje hadde tilbragt mer tid sammen de siste dagene før stevnet om hunden fikk gå fritt i huset. Er det noe triveligere? Jeg snakker da ikke om å ta en treningspause de siste 72 timene før et viktig stevne, men at hunden ikke får tur i fall den bruker opp energien sin. Det høres heller ikke ut som et sunt konkurranseliv. Jeg mener ikke å være ufin, men det er grums i de fleste sporter - konkurranseinstinkt med sterke ambisjoner kan bikke over til dårlige avgjørelser for hunden uansett om en løper venstresvinger eller går venstrevendinger. Og når vi snakker om hva folk gjør for utstilling, så vet jeg om flere enn én aktiv utstiller som innrømmer at de ville gitt hunden kortere turer om det ikke var for utstillinger - det gir dem motivasjon til å bygge god kondisjon og gode muskler, når de ser at det gjør at hunden presterer bedre og kan hevde seg. Det er et godt poeng - da jeg var på Crufts i 2009 fikk jeg utdelt brosjyre om en helt ny sport i England. Nå husker jeg ikke hva den het, men jeg var i hvert fall målbundet over at denne nye konkurranseformen basically var å møte opp i en park med hunden sin, og gå tur i en markert løype, og du ville få diplom og utmerkelser alt ettersom om du gikk 1, 3 eller 5 kilometer. Hvis folk må få medalje for å gå tur med hunden sin, da er det kanskje ikke noe de gjør regelmessig og av seg selv? Det var altså ikke snakk om jogging eller noe slikt, det var rimelig korte gåturer. Jeg tok lenge vare på brosjyra, for jeg ble så oppskjørta over hva den symboliserte. Trude Kjendis-Veterinær var jo også i England i mange år, og hadde spalte i et av de norske ukebladene mens hun bodde der, hvor det ble oppstandelse i norsk rasemiljø da hun klarte å uttale seg om at en berner ikke passet om du ønsket en hund å jogge med, fordi den bare ville dra deg bakover (for øvrig måtte du også ha vannbøtter for å gi de nok vann og pose fra Rema 1000 for å plukke opp møkka etter dem). Vi lurte veldig på hva slags bernere hun traff i England. Så vidt jeg vet, ble hun invitert til å komme på vår hovedspesial, og hun ble invitert til å bli med på den årlige kløvturen i fjellet. Hun svarte aldri, om invitasjonen nådde fram. Dette er så lenge siden at vi hadde ingen kjappe kanaler for internasjonal kontakt, så vi fikk ikke uformelt og lettvint spurt den britiske raseklubben om en uttalelse. Dette er under ti år siden, men det har tradisjonelt vært kulturforskjeller i hundehold på mange områder. Mulig hun møtte mange feite og late bernere, men i Norge kan en normal turgåer og mosjonist fint ta med seg berner på joggetur. Da jeg var på utstilling i Kroatia i fjor, så spurte jeg vertskapet om tips til et sted å gå tur med hundene - de viste meg veien til en kunstig innsjø med asfaltert gangvei. Da var det faktisk hyggeligere å gå på fortauene i landsbyen og se på bygningene, enn å gå i fugleskrik i sikksakk mellom fuglebæsj I april arrangeres Bernese World Wide Walk, som er en fast dag i året hvor hele verden går på tur med sin berner. For oss i Norge er det i og for seg ingen biggie, men vi gjør jo et nummer ut av det for å markedsføre rasen i det offentlige rom. I andre land er det den eneste gangen i året at folk treffes for å gå tur med sin berner.

Heldigvis er det bare meg i heimen, og jeg er lite påvirkbar av slike øyne. Og siden jeg ikke har matlyst for tiden, er det heller ikke så mange måltid i uka hun kan tigge fra Det høres ut som et sleezy utested hvor kvinner og homser kan ha utdrikningslag - stripping av menn i uniform til soundtracket fra Top Gun, og alltid åpen bar. Eller, så kan det sikkert være stripping av mennesker av alle kjønn i uniform, men jeg så veldig for meg menn med veldig store kapteinsluer som tror de har veldig mye å skjule mellom beina. Admiralhatter, mulighetene er mange Enkelte ting lyder alltid bedre på engelsk. Eventuelt så måtte det vært Captain DUH!