SFX

For noen dager sider fikk jeg opp som minne på FB en epistel fra meg en dag jeg har vært litt muggen (den ene dagen, vøtt) - da hadde jeg åpenbart gått tur med Foenix og X'en, og blitt stoppet av en kar som hadde sagt noe om hvor store beist jeg hadde, og hvordan jeg kunne se forskjell på dem (mor og datter fantes jo ikke like i kropp og bygning, og om ikke annet så hadde de ulike tegninger). Og den dagen var jeg diplomatisk (?) nok til å si at den ene hadde brunt og den andre hadde rødt halsbånd. Nei, senga, for nå har Foenix fått øredråper, begge har fått mat, jeg har gumlet i meg to bananer, og sendt en mail til apoteket for å informere om feilen de gjorde. Jeg håper ikke at jeg slo av varmeovnen på soverommet i morges, for da er det kaldt der oppe nå - og jeg fikser ikke å sovne i et kaldt rom.

Jeg hørte på nyhetene i morges om en kjedekollisjon med 12 biler på E18 inn mot Oslo. Jeg orker ikke lete opp noen sak, men de snakket lenge om det på P4, for de lurte på hvordan det var mulig i saktegående rushtrafikk. Jeg får prøve, jeg aner jo ikke hvorfor skjermen er humørsyk. Men det er en SE M4Aqua, så den skal tåle litt fukt - jeg valgte den nettopp fordi jeg tar med telefonen i skogen og vil ha mulighet til å ringe etter hjelp - selv om det regner. Ironisk nok har jeg hatt tilgang til skjermen i minst fem minutter nå, det er mer enn jeg har fått til sammen før i dag Bare hyggelig! Jeg fniste litt da jeg så lappen med fargekode for hvilken hund som skal ha hvilket halsbånd og lenke, men satset på at pudlene ikke var så fine på det om jeg tok feil Og etter hvert som jeg hang med dem, skjønte jeg ut fra væremåte hvem som måtte være hvem. De er jo ikke akkurat kliss like heller, men det hjelper jo ikke når jeg ikke husket hvem som er hvem Moralen må være at jeg må henge mer med puddelfrøknene. Og Nora, selvfølgelig, men den dagen jeg ikke kan skille terv fra puddel da må noen gi meg blindestokk. Takk for skravling! Nå venter jeg på at det skal ha gått et kvarter, så Foenix kan få øremedisin nummer 2, så kan de få kvelds, og så skal vi finne senga. Jeg har - igjen - ambisjoner om å komme meg på jobb til en god tid, så jeg kan dra hjem og gå tur i dagslys. Siste tur før båndtvangen... Jeg håper hvert år at det er en aprilsnarr. Ooh, der piper kjøkkenklokka!

De benevnes som sporer i rasebeskrivelser om du for eksempel leser om briard eller pyreneerhund så er deres sporer definert. Leser du rasebeskrivelsen til berner sennenhund, står det at sporer på bakbeina bør fjernes - fordi det er en oversettelse fra et land hvor det ikke er ulovlig å fjerne, Mattilsynets regler går selvfølgelig over en rasebeskrivelse. Vi har alltid snakket om fjerning av ulveklør, så jeg tenker det ene er et folkelig uttrykk og det andre er det korrekte rent kynologisk. Bare så dere vet det, så har @2ne skikkelig fine jenter - Leah oppfører seg som kattene til @Toril, og ligger på toppen av hodestøtten til lenestolen. Alle tre heter Nora, alle tre heter Ali, og alle tre heter Leah. Så da måtte jeg bruke andre knep for å huske hvilken puddel som heter hva Ute regner det, så kanskje jeg får vasket av søla fra jeg kjørte meg fast i går - det er søle over hele panserlokket... Ikke har jeg fått ringt naboen om å skrape jevn gårdsplassen heller, siden telefonen ikke vil fungere i dag.

Jeg mener hun har fått en som het eas-otic, eller noe sånt - kan det være noe lignende? Det var ei pumpeflaske, mener jeg å huske. Jeg tror faktisk jeg har kvitteringen liggende, så da kan jeg gjøre det til lørdag, da kjører jeg forbi Jessheim likevel. Eller så kan jeg kanskje gå til annen butikk i samme kjeden i Hamar?

Det er mulig jeg har misforstått spesialisten, altså - men Foenix får i hvert fall ikke antibiotika nå, det er ikke vits i når bakteriene ikke reagerer på det, sa hun. Jeg har for lengst mistet kontroll over hva vi har prøvd, men har du et navn kan jeg høre med veterinæren/sjekke i papirene hva vi har gjort Skjermen lever sitt eget liv. Den har i en ukes tid flimret med ujevne mellomrom, eller gått helt i sort uten å reagere inntil den finner ut at ok, jeg kan fungere nå. Nå fikk jeg for eksempel lov til å slå av tastelåsen, men så gikk den i sort igjen da jeg ville trykke meg inn i menyen. Så det må være en kobling eller syv som er på bærtur

Takk for svar! Jeg skal snakke med apoteket. Jeg kan ikke huske at det var noen kontroll, men at damen gjorde alt selv. Foenix får andre ting enn kortison, men spesialisten ville gi henne en sjokkur - det er vel også i håp om at betennelsesklimaet i øret vil gjøre det mindre attraktivt å bo der for bakteriene. Vi skulle prøve dette i fire-seks uker, og det har gått tre. Spesialisten har akkurat svart på epost at jeg skal doble dosen fram til neste kontrolltime. Det veldig positive er at Foenix hadde kontrolltime sist torsdag, etter to uker med nytt medisinregime, og veterinæren så en tydelig positiv forskjell, stor framgang i øret og mindre forekomst av bakterier. Så jeg er vagt optimistisk. Det føles som om det er første gang vi har sett en positiv endring siden første veterinærtime før jul. Foenix virker fortsatt helt upåvirket av ørebetennelsen, har egentlig ikke klødd seg siden årsskiftet. Så hun er ikke syk, som i påvirket. Heldigvis.

Jeg også har brut navn i valpekassa - en tradisjon mine foreldre begynte med i 1982, og ja, det er mer personlig og koselig å snakke om et navn enn et tall eller farge. Jeg har hittil kjørt tema på valpekassenavna - forrige kull hadde Glee som tema, for eksempel. X'en var forresten benevnt som X1 (og søsknene X2, X3 og X4) i valpekassa, men det er ikke derfor hun fikk det kallenavnet, det er en tilfeldighet jeg oppdaget senere - det var såpass oversiktig kull at jeg aldri la merke til hva oppdretter kalte dem. X'en skilte seg også litt ut, og var den eneste jeg "så" i søskenflokken. Hun var "min" fra første stund, og heldigvis fikk jeg henne også. Og veldig mange tisper født i oppdretters første kull heter Alma Matra... Det er mange navn som er brukt opp - sånn sett var det greit å arve et kennelnavn og fortsette i alfabetet der mine foreldre sluttet Men jeg har som sagt sett noen som begynner på Z. Jeg har sett noen oppdrettere som alfabetiserer kennelnavnet i kull-rekkefølgen, for å si det klønete. Altså, for eksempel den estiske oppdretteren Fortuneia startet med F, neste var O, tredje kullet het noe på R, det fjerde het noe på T, og da het det femte noe på? Jeg har også sett oppdrettere som tilsynelatende velger en vilkårlig bokstav, jeg finner i hvert fall ikke noe system. Andre bruker mors og fars hverdagsnavn som inspirasjon, vi har for eksempel flere oppdrettere som lager et ord med bokstaver fra foreldrenes navn og setter til sist i navnet på hunden. Altså hvis en valp er etter Frida og Goggen så blir det Kennelnavnet's Stamtavlenavn FriGo/GoFri.

Hun får ikke lenger antibiotika, for bakterihælvete har utviklet resistanse mot fire ulike antibiotikatyper hun har fått, så nå skulle hun få en kraftig kur med kortison i håp om å sjokke bakteriene herfra, og den planen gikk jo i fistel når hun ikke har fått sjokkdose, men "bare" halvparten. Det er det jeg lurer på også, bør jeg si fra noe sted? Jeg har kvittering og resept, så det bør gå an å identifisere hvem det var som (ikke) gjorde jobben. @Snøfrost, vet du noe om det? Noen som i farta vet hva slags garantier som regnes på mobiler? Det ser ut til at skjermen på min har takket for seg, og den er under to år gammel. Jeg skal google, men når jeg likevel har dere på tråden

Uæææh, jeg ser nå - etter tre uker - at jeg har medisinert Foenix feil. ****! Hun har fått for lite kortison, fordi jeg har fulgt anvisningen på etiketten, men nå oppdaget jeg at apotekeren ikke har skrevet riktig i forhold til hva som står på resepten. Jeg fikk med to tettskrevne sider fra spesialisten om medisiner, ørerens, behandling, planer, etc - men der står det jo bare "gi kortison etter anvisning på resepten", og jeg tenkte ikke på å lese den når det står skrevet på klistrelappen på kortisoneska. ****. Nå tenker jeg minst 6 ulike negative scenarioer. Krisemail er sendt til de to veterinærene som behandler henne, men jeg vil jo ha svar med en gang...

Har ikke vi konkludert med at avreagering er for bikkjer? Vi må gjerne bytte, jeg er ikke så fordømt begeistra for våren: Jeg rakk aldri å ringe til naboen med skrape i dag, og da jeg kjørte hjem i kveld var bakken opp til meg frossen, hard og fin. Det jeg ikke så var at det var vått og gjørmete på min mørklagte gårdsplass, så dermed kjørte jeg meg fast mens jeg skulle snu så bilen står med snuta riktig vei i morgen tidlig. Så kvart på ti måtte jeg banke på kjøkkenvinduet hos naboen og få jaget ut traktoren hans. I morgen må jeg ringe den andre naboen, som har skrape, også får jeg ringe rundt og høre hvor mye grus jeg kan få for ei nyre om det skal fortsette slik. Det er to minus ute, så væsken siger ikke unna heller, og når sola står på hele dagen blir det mer og mer bløtt, men det renner ikke videre. ***** vårløsning my ass, jeg har ikke en gang fått en ordentlig vinter, også skal jeg ha det slik nå? Jeg kan ikke huske at jeg slet med gårdsplassen i fjor, og da var det MYE snø - da forsvant snøen langt uti april, husker jeg, og jeg vasset i snø til midt på leggen på FB-bilder som har dukket opp som minner de siste dagene. Beste medisin til overflatesår er luft, ikke plaster, og minst mulig dill. Jeg hadde lurt på å lage middag i kveld, men nå er jeg sur på våren, og har ikke lyst til å lage mat. Jeg veit det er ****** lite produktivt å være grinete på en hel fordømt årstid, men hvem andre skal jeg mugge på da? Vidar Theisen? Vår Staude?

Sa hun som bor på feil side! Såpass har jeg lært etter å ha bodd her nesten halvannet år

Det må jeg helt klart da Shit, jeg er valpesyk... Jeg har tre tisper og en hannhund, og ingen umiddelbare valpeplaner - en går enda på medisiner som ikke er kompatible med drektighet (jeg ville ikke paret en syk hund, altså, men hun skal gå preventivt på medisinene en stund etter friskmelding også), en er ikke avlsklarert i henhold til raseklubben (mangler utstillingsresultat), og den tredje er for ung i mine øyne (har fylt to år, men kan få bli voksen inni hodet sitt). Kanskje 2018 er et valpeår for meg? Jeg gir i hvert fall opp dette året.

Jeg personlig synes det er praktisk at stamtavlenavnet er noe som det ikke går 13 på dusinet av - når en skal sitte og studere stamtavler er det greit å vite hvilken hund som er oppført uten å måtte sjekke registreringsnummer. Det er jo ikke vilkårlig hvilken Bamse som er farfar til den interessante hannhunden, hvis den ene har gitt tre avkom med epilepsi og den andre har 20 friske avkom. Så for oss stamtavle-nerder er det til god hjelp at navnene ikke bare er det en roper i skogen, men også blir en identitetsmarkør. Vi skal ikke altfor mange år tilbake i min rase at det de het til hverdags var det de het på papiret. Så når du får høre at Ronja ble BIR, men vet at det var påmeldt tre forskjellige Ronja i tispeklassene, da var det forvirring. Jeg vet om en førstegangsoppdretter som endte med å bruke feil hannhund, for de hadde forvekslet to hannhunder med rimelig like navn, og avlsrådet hadde anbefalt den andre. Jeg husker ikke lenger hva hannene het, men det var type Brutus og Buster, eller såpass like navn. På ungdomsskolen skulle vi skrive særoppgave, og jeg skrev (selvfølgelig) om min rase, og da brukte jeg ei uke på å kose meg med ringpermene til mine foreldre med printede registreringsoversikter fra NKK for perioden 1982-1996 (dette var før DogWeb, og fire ganger i året sendte NKK papirer med fødte kull og eierinfo til raseklubben, og interesserte oppdrettere kunne abonnere på infoservice, altså kopi av dette - det ble også fra NKK sendt ut på papir oversikt over røntgenresultat, så vi satt og førte inn i kulloversiktene på papir) - og lagde statistikk over de mest brukte navnene. Da var Ronja og Bamse ubestridte vinnere, og det var flere dusin i løpet av denne 15 års-perioden som hadde disse navnene. Jeg lagde ti på topp for begge kjønn, det hadde vært morsomt å finne den igjen... I hvert fall, jeg synes det er veldig praktisk at det er mer schwung over navnene nå, så er det lettere å lese stamtavler.

Takk for tips! Dette var bare et kjapt søk og et random treff, men gratis er jo veldig billig, helt klart verdt å sjekke ut hva som finnes. Jeg må fremdeles ha pæng til stolper etc, så jeg kan jo krysse fingre for skatteoppgjøret noen dager til

Jeg følger alfabetet, både fordi jeg overtok kennelnavnet fra mine foreldre, som hadde begynt på alfabet-system på sitt siste kull, og fordi jeg synes alfabet er praktisk for å kunne se hvem som er kullsøsken. Jeg har dog også mange kule tema i bakhodet, så om det blir en annen rase kanskje jeg gjør det slik der? Det er ikke alltid så intuitivt for utenforstående hva temaet er - men om det blir oppdrett av en rase nummer 2 her ser jeg for meg at kullfrekvensen blir så lav at søskenforhold sier seg selv ut fra alder osv. Det er jo også slik at etter hvert har det vært noen millioner kull på de ti første bokstavene i alfabetet, så jeg vet om i hvert fall to berneroppdrettere som begynte på Z og gikk framover, og en annen oppdretter begynte på P, og har nettopp hatt C-kullet etter å ha gått ut halve alfabetet. Jeg setter stamtavlenavn selv, da jeg forsøker å ha en viss tematikk og harmoni innenfor bokstaven - for eksempel mitt F-kull var Foenix From the Ashes, Four Leaf Clover og Fingers Crossed. Litt overtro i det kullet, og Foenix fikk sitt navn både fordi det var 13 år siden forrige kull under det kennelnavnet (vi gjenoppsto) og fordi hun ble erklært dødfødt med en gang inntil et våkent blikk fra jordmor Toril fikk gitt henne en større sjanse enn veterinæren umiddelbart ga henne. Også G-kullet hadde litt overtro, hell og lykke som tema - med Good Luck Charm og Get Lucky. Sistnevnte het Glorified Money Drain, som et nikk til alle ignorante kommentarer om hvor mye penger oppdrettere tjener, og fordi det i henhold til fornuften var bortkastede penger å sette en tispe med bittfeil ut på fôr - men hun var for god på alle andre måter til at jeg ikke kunne ta den sjansen. Stamtavlenavnene betyr altså en del for meg, og jeg vil derfor sette de selv, og jeg vil ikke bruke (med all respekt til de som heter det) Frodo, Frida, Gaia og Goggen - jeg vil ha noe kreativt og særegent, jeg bruker ikke navn jeg vet andre bernere har hatt. Jeg har 47 navn klare til H-kullet; jeg regner med at det er derfor det er så forbaska vanskelig å få til H-kullet. Jeg har bare 3 I-navn klare, så det kullet blir sikkert digert Hva fôrverter og valpekjøpere kaller hundene til hverdags bryr jeg meg ikke om. Jeg har fått velge navn rimelig fritt på de valpene jeg har kjøpt. X'en var fra et X-kull, og jeg tror vel oppdretter syntes det var greit å ikke måtte tenke ut flere navn på X enn nødvendig. Hun kjører helst to navn på samme bokstav + kennelnavnet. Glam var fra et kull hvor oppdretter skulle ha kjendiser på A som tema, men utover det fikk jeg kalle ham hva jeg ville, og navnet hans ga seg helt selv - selvfølgelig måtte jeg kalle ham opp etter en av de beste entertainerne jeg vet om. Og når du heter Adam Lambert på stamtavla, kommer Glam som kallenavn veldig naturlig. Jeg liker for mine hunder at det er en viss sammenheng mellom stamtavlenavn og kallenavn, at det går an å finne en link og en sannsynlighet for hvilken hund jeg snakker om. Kun en hund vi har kjøpt (av syv) har hatt navn bestemt av oppdretter. Det var ei bernertispe som hadde en besynderlig tegning vi ikke har sett før - hun hadde en tanfarget stripe omtrent fra nesebrusken og bakover langs kanten av overleppa, som en leppestift - ironisk nok var hun hvit bak munnvika på samme side (uønsket på berner), så tanfargen skulle vært lenger bak Oppdretter mente at hun - dette var M-kullet - skulle hete Make Up, og vi så ingen grunn til å protestere på det, det passet jo. Hun ble hetende Majken, og til tross for annerledes tegninger fikk hun fire småcert, og et par sure "2 VK med CK" på NKK-utstillinger, og ble mor til en champion.

Yes, tusen takk - det der har jeg jo sett på før, men glemt hva het - jeg forsøkte å finne bilde ved å google "barkegjerde", det var det nærmeste jeg kom, herlighet... Et kjapt søk ga meg en pris på 6 kroner meteren. *krysser fingrene for skatteoppgjøret*

Jeg drømmer om skigard, synes det er så pent, og det ville passet med tanke på hvordan jeg bor. Noen som har erfaring med det? Er det så vedlikeholdsfritt som en bekjent påstår? Det er jo latterlig dyrt i sammenligning, så jeg forsøker å tenke ut alternativ - men jeg vil ikke ha et gjerde som må males/beises, jeg ble så lei av det der jeg bodde før - og det rakk jeg ikke en gang å male ferdig før jeg flyttet Eller om jeg hadde hatt noe røft og rustikk foran huset, og kjørt metall/netting bak huset. Forslag?

Jeg har to sidedører, ja. Jeg bruker nok mest bakdøra i hverdagen, for da har jeg nesten ingenting i bilen (men jeg er god på å bruke passasjersetet til å oppbevare treningsutstyr og annet hundeutstyr ), og da er det en bit mellom bur og der bilen ender, slik at det er lettere å få stoppet hunden og kneppe på ei lenke - fra sidedørene er det lettere for dem å stupe ut. Jeg hører det kan være en oppdragelsesting mer enn en burløsnings-ting, dog Det virker også som om hundene synes det er hakket bedre å hoppe ut fra bakluka enn sidedøra, siden de er for lange til å stå på tvers i buret når jeg åpner sidedørene. Det er cirka 40-45 cm med "bil" foran buret, så jeg må ikke klatre inn for å åpne dørene, og er hundene motivert nok så hopper de rett inn i buret uten et mellomsteg - men de har også plass til å "klatre inn" om de ikke føler seg så spretne i rumpa den dagen. Her er et annet bilde, hvor du ser mer av buret - det er akkurat plass til en banankasse foran Jeg forsøker å pakke ting som ikke er tette oppå buret for å øke luftsirkulasjonen - for eksempel ei lastevogn med sprinkler, som på bildet over. Her ser du mer av buret: Og endelig fant jeg et bilde av en hund I buret... Dette er et godt argument for å ha sidedører, om du skal ta ferge med hund i bilen, og mannskapet skal utnytte plassen maksimalt i stablingen av biler:

Spesialbestilt bur på mål, også fordi jeg har så stor rase at jeg ikke synes de som selges ferdig på butikk av trygge bilbur har bra nok størrelse. Jeg finner ikke igjen de gode bildene nå, men jeg har fått laget dobbeltbur med sidedører og dører mot bakluka - da kan jeg få hundene ut fra sidene om vi påkjøres bakfra, og jeg kan ta ut hundene bak om det er trang parkering på sidene. Og jeg kan stable bagasje foran buret, mot bakluka, og likevel få hundene ut på sidene uten å ommøblere bilen hver gang det er lufting på bilferie. Det er midtplate i buret som kan taes ut ved å løsne to skruer, slik at jeg kan få romslig plass til tre hunder også. Det er også plass til bagasje oppå buret, men det kan forskyve seg ved bråbrems og dunke mot bakluka, så på neste bil vil jeg heller heve buret til taket, og ha bagasjeplassen under buret. Jeg har Citroën Berlingo Multispace, berner sennenhund, og dobbeltbur fra Kela hundebur. Fra siste langtur, da ser du så vidt kanten på buret til høyre - men det er åpen netting fram til førerrommet, så de får godt med luft likevel.

Snoffe Noen dager suger, det er lov til å gå tilbake under dyna da.

Jeg vet ikke hva som er høna og egget for denne hunden, men jeg er sikker på at ting ville vært annerledes i valpetiden om hunden hadde fått opplevd noe før hun kom til Norge. Hunden var redd dørkarmer, dørterskler og dører, for crying out loud. Svaret fra oppdretter var at de ikke hadde dører i hennes hus, hvilket er pisspreik, selv et telt har en døråpning. Det var så mye grunnleggende den hunden måtte tilvennes og bli trygg på, slik at det en vanligvis gjør med en valp var det ikke tid til før senere. Det er ingen som har lyst til å importere en valp hvor en må lære den at et hus ikke er farlig - og reaksjonen da hun fikk bli med på tur var at hun løp og løp og løp i skrekk til hun kræsjet i en halmball, fordi hun antageligvis ikke har vært vant til en verden utenfor hundegården. Den valpen kom helt klart med mye genetisk tull også, men jeg ville vært skuffet uansett om jeg fant ut i ettertid at oppdretter løy om hva slags sosialisering og miljøtrening valpen ville få. Berner er en rase som kan utvikle usikkerhet både sosialt og for miljø om den ikke får et godt grunnlag som valp; det er et standpunkt mange store og seriøse oppdrettere deler. Poenget mitt var dog ikke å fraråde import fra en del av Europa, men å ta opp temaet med oppdretter framfor å bli overrasket - ikke ta for gitt at hundeholdet er som i Norge. Som det har blitt diskutert i andre tråder, så er jo bare fenomenet "å gå på tur med hunden" forskjellig fra land til land.

Det er ironisk at jeg i går la meg tidlig nok, tok sovepille, og likevel blir klokka ti før jeg kommer meg på jobb. I'm fucked... I går gjorde jeg ingenting husarbeid - jeg var på jobb, kom hjem og gikk tur, sløva på sofaen i halvannen time, lagde middag, sløva litt til, og så la vi oss. Det der burde jo være et minimum av hva en skal få lov til å gjøre på en dag, eller? Jeg håper det bare er en overgangsgreie, at jeg ikke må ha ni-ti timer søvn på fast basis. Altså, ikke overgangsalder, men overgang til arbeidsliv. Jeg tror jeg er for ung til overgangsalder, men jeg kan godt ta det nå så er jeg ferdig med dritten, den er vel ikke noe samle på den heller, har jeg hørt.

Det er noen som sier valpunger. Det beste er de som skriver valp på den gamle måten, så det blir hvalpunger. Hval-punger, get it? Senga her og, jeg krøp til mitt ateistiske kors og tok en sovetablett. Har sovet så dårlig de siste nettene, og jeg vil være uthvilt på jobb i morgen. Kan ikke gjespe hele tiden, det ansees som uhøflig.

Joda, som jeg skrev - det er helt klart genetisk også på denne valpen. Men noen raser krever mer sosialisering enn andre raser for å bli en allright familiehund, og det kan være greit i det minste å ha snakket med oppdretter om hvilke forventninger en har. En berner som står i en hundegård uten noen andre impulser enn levering av matskål to ganger om dagen (og utenom det så ser den ikke mennesker, altså i dette tilfellet) vil lett utvikle usikkerhet, nervøsitet, redsler. Det er neppe den eneste rasen som vil få en dårlig start på livet om den ikke får noe input. Det å stå på kennel/i hundegård er jo heller ikke en universell pakkeløsning hvor en vet nøyaktig hva det innebærer. Derfor er det greit å avklare på forhånd hva oppdretter er villig til å få til, og hva som er normalen for en valp i den heimen. Jeg tror slettes ikke at alle østeuropeiske oppdrettere tenker likt om hund, og jeg håper virkelig at de fleste gjør mer med sine valper enn det vedkommende gjorde med denne valpen - h*n uttalte for øvrig at deres erfaring var at de vokste seg trygge etter hvert, bare vent til hunden ble ett år. Vel, to og et halvt år, og fremdeles usikker. Kanskje ikke så dumt å gjøre en jobb i valpekassa likevel. Ja, jeg er fryktelig bitter over denne valpen, over å ha blitt lurt, over å ha blitt med på et samarbeid som ikke lignet på det vi så for oss. Men jeg opplever ikke meg selv som helt naiv og blåøyd, og likevel fikk vi et slikt helvetesopplegg hvor ingenting var som det skulle. Jeg unner ingen å gå gjennom det vi måtte med den valpen. Derfor har det vel blitt en liten fanesak for meg å sørge for at folk som skal importere vet hva slags bakgrunn valpen har hatt. Det går som regel bra. Men, det er de tilfellene hvor det ikke går bra.

Fordi jeg kjenner flere som har brent seg på det - sørg for å få vite mye om hvordan valpen har det de fire månedene før den kan komme til Norge. Det vi ser på som normalt og minimum av sosialisering av valper er ikke nødvendigvis på radaren for oppdrettere i visse andre land. Det å overta en valp som bare har stått i kennel kan være mer krevende enn moro er. Noen av de oppdretterne som driver stort og gjerne eksporterer har rett og slett ikke mulighet til å gi individuell oppfølging, erfarer jeg, slik at valpen kan trenge ekstra mye miljøtrening og sosialisering - til og med "sivilisering", altså lære seg å bo inni et norsk hjem etter bare å ha kjent til kennelanlegg. En sårbar valp kan få ødelagt mye på fire måneder. Jeg mener ikke å sortmale, men det er så dumt at andre skal oppleve det samme, derfor advarselen. Nå vet jeg jo ikke hvilke(t) land du ser for deg å importere fra - det er jo forskjell på om det er Finland som har rimelig likt syn på hund som vi har, eller om det er østeuropeiske land som ikke ser på hund som et familiemedlem vi har i sofaen. Jeg har hjulpet til på en import fra et østeuropeisk land, og den valpen er to og et halvt år og fremdeles usikker - helt klart noe i den genetiske pakka også, men valpen var pisseredd det meste da hun kom til Norge, og det viste seg at "oppdretter fikk det så travelt" at hun bare hadde stått i en hundegård med andre hunder til hun ble kjørt på flyplassen. Det til tross for at vi understreket at vi ikke hadde hundegård, og at hun måtte være miljøtrent. Kanskje kunne hun vært en annen hund med en annen start på livet. Needless to say, så vil jeg aldri noensinne samarbeide med den oppdretteren igjen, og jeg føler vi ble lurt når alle brutte løfter ble avfeid med "I got busy". Derimot var det null problem å hente Glam fra Finland, og oppdretter gjorde en kjempejobb med ham - og vi var veldig, veldig enig om hvordan en valp skal ha det. Vel, han fikk ikke gå i sofaen der, men det lærte han seg fort hos meg