SFX

Jeg har - endelig - blogget interørblogg om hunderommet vårt. Mest bilder.

Gratulerer med søtnos!

Blogget om dagens lydighetstrening.

Jeg har blogget med en del bilder, og om årets første trening.

Endelig, gratulerer så mye Line, og et fantastisk fint navn med flott betydning!

Jeg har blogget.

Det er veldig, veldig mange bernere som røntges når de er så unge med fri-status. Vi hadde 18 måneders aldersgrense før, men den ble senket av NKK til 12 måneder, og da er det deres veterinære rådgivere som har vært med i den prosessen, altså har en trolig kommet fram til at hunden er nok utviklet ved den alderen til å kunne sette en diagnose. Det er flere som får C og røntges igjen senere med A eller B. Men jeg vet også om flere bernere som får C som ettåring, og har C både ett og to år etterpå. Ikke for å svartmale for Mona, men for å vise at ofte er ettårsdiagnosen korrekt. Men jeg vet og om en berner som vel var fire år før de fikk den frirøntget, så noen trenger mye tid for å falle på plass. Men disse noen er ikke mange nok til at ekspertene fraråder å røntge berner ved den alderen. Og siden nysgjerrigheten og angsten er stor, orker vi jo ikke å vente lenger enn vi må Og totalt OT, men jeg vet også om en hund (ikke berner) som ved ettårsalderen ble røntget til B, det var ikke bra nok for eier, så den ble røntget på nytt et halvt år etterpå - til C. Og eier mistet en avlshund, gitt. Veldig gøy å se månedsmontasjen, Mona, da ser en virkelig hvor mye som skjer på relativt kort tid! Han har utviklet seg i en meget positiv retning, fra et positivt utgangspunkt Men jeg er spent på å se søstra igjen, jeg, hun ser skikkelig lekker ut på bilder!

Gratulerer, gratulererer, gratulerer, skikkelig imponert over dere!

Gratulerer så mye! Og lykke til i morgen

16.10.1998-30.10.2010 Verdens beste gubbelille er ikke mer, og det er så veldig feil, han har jo alltid vært her! Even kommer fra et kull på seks, hvor mamma Majken aldri fikk i gang veene, og dermed ble det keisersnitt. Da veterinæren skulle snitte opp fosterposen Even lå i, klarte han å kutte valpen i bakhodet - men det gikk heldigvis bra, og kanskje er det derfor Even alltid var en så snill og uproblematisk hannhund - var han blitt lobotomert? Even var lett å se i valpekassa, han hadde en diger verv i panna. Den beholdt han hele livet, men den ble noe mindre da voksenpelsen kom på plass. En liten dårelokk i panna si, vakre gutten. Vi hadde slettes ikke tenkt til å beholde hannhund fra dette kullet, vi syntes det var nok med to andre hannhunder i flokken med flere tisper. Men Even skilte seg så sterkt ut og hadde et så lovende eksteriør, at vi kunne ikke la ham gå. Så da ble han vår. Og han ble min, han krøp rett inn i hjertet mitt. Han var en bedårende valp, og jeg husker enda hvor moro det var da han ble BIR valp med 16 påmeldte bernere, og deretter vant en stor gruppe 2! Dommer var den meget respekterte og anerkjente Rigmor Ulstad. Sommeren 2001 tok han tre cert på fire strake utstillinger, med NKK-certet vunnet for berneroppdretter og dommer Maija Heinilä, det var også en stor dag. Deretter skjedde det ting på privatfronten som gjorde at Even ble pensjonert fra utstillingsringen. Men sensommeren 2008 fikk jeg en fiks idé - sterkt motivert av Evens "farfar", og meldte han på i veteran på en lokal spesial. Og det var så moro å få vise gubbelille, både utstillere, publikum og dommere ble imponert over hans høye alder og spreke form. Så han ble aktivt stilt i et års tid som veteran, med flere morsomme opplevelser - men høydepunktet er nok da han februar 2009 ble plassert som BIS4 veteran for dommer Rony Doedijns. Det ble noen tårer da også, tenk at gamle bernergubben kunne danke ut smått og stort! Til slutt valgte jeg å pensjonere Even fra veteranringen igjen, han begynte å være så preget av sine forkalkninger at det gikk ut over bevegelsene. Men han var fremdeles sprek og i fin form, med masse glimt i øyet og livslyst. Å være utstillingshund er selvfølgelig bare et av mange element i et hundehold. Først og fremst har Even vært dum og deilig, snill og god, uproblematisk og tillitsfull, aldri laget bråk (til tross for en flokk med tidvis flere løpetidstisper og tre hannhunder), en myk og søt berner som krøp inn i mitt hjerte og har sjarmert mange på sin vei. Han er en elskelig gubbe, han er bare god, og har så mange søte fakter. Han holder hodet på skakke, ser på deg, og tilgis alle rampestreker han som gammel etter hvert begynte med. Hvor mange ganger vi har måttet gå ut for å lete etter sko, tøfler, sofaputer, vannskåler og andre ting han har bært på og jogget ut med, det aner jeg ikke. Men det var en greie han hadde for seg hele livet. Han elsket å hive seg rundt på rygg og klø når han var ute, lagde snøengler eller baset i løvet, herlige gubben! Det er så mye en kunne sagt om Even, men akkurat nå gjør det bare vondt. En blir veldig glad i en hund på 12 år, og det er noe eget ved å dele livet med en så gammel hund, en du kjenner ut og inn, på godt og vondt - og som kjenner deg. Selv om han fikk bli gammel, er det alltid for tidlig, en er aldri klar. Even ble i går kveld akutt syk, magedreining. Veterinærene prøvde alt, til slutt sto vi bare igjen med operasjon, men vi var på forhånd blitt enig om at han ikke skulle måtte gjennom noe sånt i denne alderen, og dermed fikk Even slippe. Jeg savner deg, gubbelille, vi sees snart igjen! Stop all the clocks, cut off the telephone, Prevent the dog from barking with a juicy bone, Silence the pianos and with muffled drum Bring out the coffin, let the mourners come. Let aeroplanes circle moaning overhead Scribbling on the sky the message He Is Dead, Put crepe bows round the white necks of the public doves, Let the traffic policemen wear black cotton gloves. He was my North, my South, my East and West, My working week and my Sunday rest, My noon, my midnight, my talk, my song; I thought that love would last for ever: I was wrong. The stars are not wanted now: put out every one; Pack up the moon and dismantle the sun; Pour away the ocean and sweep up the wood. For nothing now can ever come to any good. (W. H. Auden)

Bilder fra siste LP-stevne i bloggen.

Linken er der nede.

Søta! Og du kan ikke si at de er nakne før de har pisk til hale...

Tusen takk for fine ord! Marie, hun er da trent utstillingshund, må vite! Men for å være alvorlig, så har vi trent både på at hun skal finne beinas posisjon og stå riktig, og at hun skal bli stående selv om jeg flytter meg, slik at jeg kan få henne til å titte dit jeg vil og få rett siluett. Det er også nyttig trening for LP, at de skal bli stående under stå under marsj, selv om jeg går fra. Det varierer nok veldig fra individ til individ. Noen "mangler" hode mens de er unge, mens andre vokser mer jevnt. Jeg synes vel at X'en har vært mer av den jevne typen - det har ikke vært faser hvor jeg har tenkt at hodet er feildimensjonert til kroppen for øvrig, at hun har mer kropp enn hode. Hun er også såpass stor at hun har hele tiden utviklet seg i bredde og dybde i hele kroppen - og jeg tror nok at hun vil endre seg på det neste året også. En berner er jo betydelig større enn en DSG, så de trenger jo mer tid på hele kroppen, det er ikke sunt for skjelettet å være "ferdig" i kroppstyngde ved ettårsalderen. På dette bildet er hun 11 måneder, og jeg synes hun er en harmonisk junior, ikke noe snipete og smalt ved hodet, det står til kroppen. Men det er jo en enorm utvikling som har skjedd, en ser jo at dette er den unge X'en når en sammenligner med treårsbildene. Her er hun to år, og det har da skjedd ting på dette året, i hvert fall. På et års tid har hun også gått opp cirka fem kilo, så det er jo også et signal om at hun har endret seg - jeg synes hun har blitt strammere i fisken og virker dypere i kroppen nå. Og takk for fine ord, jeg liker henne kjempegodt, men alltid veldig hyggelig at andre ser kvalitetene hennes også.

16. august ble X'en tre år gammel, og rett før det ble hun skamklippet på grunn av våteksem. Nå har mye av pelsen grodd ut og det synes ikke så godt at hun var hakkete i hals/bryst, så en dyktig fotograf i bernermiljøet har hjulpet meg med nye bilder av X'en. Jeg synes selv hun har utviklet seg fint, og er fremdeles min verdens vakreste X'en:

Gratulerer med en skikkelig søting, en blir jo helt valpesyk her en sitter!

Søteste lille sovetrynet og valpebollemagen! :D

Gratulerer med toårsdagen, Rina! Du har allerede oppnådd mye, tenk hvor du kan være om to år til! Kos dere på veien og ha moro hvert et steg dere går!

Så søt liten frøken, håper vi få treffe henne en dag! Opsis er jo også et morsomt navn, jeg tenker med en gnag "Ups, I did it again", "ups, va'kke min skyld", også videre

Navn: Latruda's Even Long Shots Make It - Even Rase: Berner sennenhund Tittel: N UCH Ingen tråd på sonen, men presenteres grundig på hjemmesiden. Bildet tatt ti år gammel, champion ble han tre år gammel. Stilt 23 ganger fra junior til champion, og 21 ganger som veteran... Ble pensjonert fem år gammel, men fikk et aktivt utstillingsliv med comeback i veteran nesten ti år gammel. Er nå pensjonert for andre gang, for godt. 3 cert, 14 CK og 18 HP. BIS4 som veteran. Flere BIR og en gruppevinner som valp.

Jeg har blogget om gjørmehunden min - selv før Bjerke!

Takk for opplysningene - alltid kjekt å vite hvordan slikt fungerer.

OK, så siden han ikke har stamtavle kan det bli et problem? Eller finnes det et annet register? Jeg mener ikke å være frekk altså, er oppriktig nysgjerrig. Husker en sak for noen år siden, hvor en dame med en labradorvalp ble stoppet av politiet som mente hun hadde en staff, og fordi hun ikke hadde fått stamtavle fra oppdretter enda fikk hun et problem med å bevise hundens legitimitet. Det fikset seg, men det var likevel rett før valpen ble avlivet.

Ved import av renraset staff må en ha blodprøver for å bevise foreldreskap og at det er en lovlig rase i Norge. Hvordan løses det praktisk med blandingshunder? Spør av oppriktig nysgjerrighet, en har jo hørt noen skrekkhistorier om blandingshunder som er krevd avlivet av politiet fordi en ikke kan bevise at de er blanding av lovlige raser.