SFX

Jeg vet om flere hunder som har tatt TPLO, og blitt fine etterpå - det er en rekonvalesenstid, men gjør du som du får beskjed om og operasjonen går greit, er dette ikke det mest alvorlige som kan skje. Jeg vet om en berner på over ti år som fikk operasjonen nå nylig, og det største ankepunktet der var om han ville tåle narkosen - ikke om det var verdt operasjonen i seg selv på en så gammel hund. Men en må helt klart ha veterinærer som kan dette - jeg vet om en annen berner som gjennomgikk flere operasjoner hos en amatør av en veterinær, og var stokk halt. Men så kom han til Oslo dyreklinikk, og der fikk de reparert ham, han sluttet å halte, og fikk et flott liv etterpå. Vi har opplevd med en valp vi solgte at et røket korsbånd ble feildiagnostisert som voksesmerter, så den hunden gikk i flere måneder med halting og ødelagt korsbånd. Men bare han kom seg til kyndig veterinær, fikk de operert, og han levde ni år etterpå uten tegn til halthet. De tok noe hensyn til ham, da han hadde både HD og AA (alvorlig grad på det friske bakbeinet, mon tro hvor påvirket det ble av overbelastning/feilbelastning over så lang tid?), men hensynet de tok var at han fikk mosjon og aktivitet HVER dag framfor skippertak og ekstra lange turer i helga. Fornuftige valpekjøpere, men etter det har jeg blitt litt vár på å dobbeltsjekke om noe kan være korsbånd, når det virker mer harmløst.

Jupp, jeg antok at folk som diskuterer på forum og surfer på blogger også klarer å finne fram via banner...

Oppdatert bloggen med snøbilder:

Jeg har blogget om Kimito i arbeidslivet.

Jeg kjører adventskalender i bloggen fra i går til fjerde søndag i advent, med daglig luke - men gidder ikke å skrive det her inne hver dag. Følg med den som synes kalenderen er bra!

Jeg har blogget med bilder og LP-trening.

Tusen takk!

Noen nye bilder av X'en, her snart 27 måneder, og begynner å få mer og mer voksent uttrykk, mer og mer bredde i kroppen. Lille valpen skal bli voksen... For inni seg - og av og til inni meg - er hun jo bare slik:

Dette kullet er nå tre år, så det kommer neppe flere oppdateringer Then again, det kunne jo vært artig å høre fra Susanne hvordan det går med "valpene", om de ble som hun trodde i valpekassa, osv?

X'en strekker to labber i været og sier at hun gjerne vil gå tur med Fyda - X'en er garantert stor og snill, har et godt språk og raper også høylydt. Nå snorker hun, også det verre enn min sambo (din vet jeg ikke noe om).

Nei, jeg synes heller ikke det er normalt at tenner detter ut på unge hunder (en shih tzu på fem år er en ung hund), derav at jeg så på det som negativt. Men disse var halvbrødre, kanskje de linjene var verre enn andre? Igjen, aner ikke. Og ja, avlsarbeidet i en rase blir sjelden bedre av å overse problem Nå fikk jeg veldig lyst til å klemme og kjenne på hodet til Kimito, for jeg innbiller meg at nesa hans har litt lengde - men han sitter i Bodø, det er rart hva en ikke husker på en hund en kjenner godt, når en plutselig må vite det... Men det er klart - det er ikke samme lengde på snuta som på en havanaise, det er markante forskjeller.

Jeg var kanskje litt generaliserende, men begge våre mistet tenner - tja, fra fem-seks år og utover? Og vi fikk da høre at det var "vanlig for småhunder" fra andre med rasen, og jeg har hørt dommere bemerke at en ikke er like streng på tannmangel på voksne miniatyrer, de hadde dem sikkert som små... Jeg har også ei venninne som driver med havanaise, og har fått inntrykk av at hundene hennes får løse tenner som må trekkes når de blir eldre. Jeg har aldri tenkt på shih tzu'en som flat i ansiktet, men det er klart de har et kortere snuteparti enn lhasa'n og havanaise. Dog har de underbitt, så overkjeven og snuta kan virke kortere av den grunn. Men om tannløsning er knyttet til tannhelse, aner jeg ikke. Det virker jo logisk at om en tar som gitt at hunder mister tenner, tar en ikke hensyn til det i avlsarbeidet, og en får en ond sirkel. Men nå bare fabulerer jeg. Men, rasen var aldri og vil aldri bli primærrasen vår, så jeg kjenner ikke dens avlsarbeid og historie så godt som på berner, så jeg er litt på tynn is her.

Vi har hatt shih tzu, og bortsett fra at den for liten og har for mye pelsstell - er det en rase jeg virkelig har trivdes med! Vi har hatt to hannhunder, og de har gått i flokk med flere bernere, også med bernerhannhund. Shih tzu'ene vi hadde var i hvert fall utmerket i gemyttet - de har gått inn som suverene, ubestridte flokkledere, og hatt et fantastisk språk. De har styrt flokken bra, og vi har aldri sett antydning til konflikt - med unntak av én gang på 15 år. Og det er en avhengig av, når en har en rase som lett kan drepe den andre rasen med et hardt poteslag. De har vært enormt sterke mentalt, uten å bikke over til arrogante og dårlige hunder (selv om det sies om rasen at den SKAL være arrogant, derav underbittet for å få et mer aristokratisk uttrykk...) i våre øyne. Men pelsstellet klarte vi aldri. Før vi fikk shih tzu var vi alltid litt "fordømmende" mot de som skaffet pelsraser for å klippe de ned. Det ble for mye for oss, det var ikke lett å holde den i stand om gutta skulle få være med på det samme som bernerne. Det påstås at shih tzu'er i flott silkeutstillingspels også var på skogsturer - våre kunne ikke det, vi var kanskje ikke dedikert nok til pelsstellet. Så de ble klippet ned. Jeg mener fremdeles at en må ta hele pakka når en velger en rase, og derfor kommer jeg aldri til å ha shih tzu igjen. Jeg synes også de blir for små, det er ikke nok "hund" for meg - for å si det litt flåsete. Men skulle jeg ombestemme meg og få lyst på miniatyr, ville jeg gått for shih tzu'en. Helseproblem, tja, Admiralen slet mye med urinstein og urinveisinfeksjon, var operert for det en gang, men tetnet stadig og måtte tømmes manuelt med kateter. Aner ikke om det er et rasetrekk - Kimito, som hadde samme mamma, har aldri slitt med det. Men Admiralen var en fighter, vi var faktisk hos veterinæren to ganger for å avlive ham, fordi han var så plaget av urinplagene sine. Hadde ikke klart å tisse selv på flere dager, bare dryppet blod, måtte tømmes av oss. Men den som løfter beinet på veterinærens undersøkelsesbord og tisser jevnt og godt begge ganger, det var han... Han fikk spesialfôr som kurerte plagene, og kunne senere spise normalt fôr uten å få plagene tilbake. Han er den eneste hunden vi har hatt som har sovnet inn selv uten tilsynelatende sykdom. Jeg husker ikke helt alder, men han må ha blitt 12-13 år. Broren lever enda, han blir 13 i mars. Han har ikke hatt annet enn gammelmannsplager de siste årene, før det var han frisk. Et negativt trekk jeg har lagt merke til er dårlige tenner - de detter ut relativt tidlig, jeg er ikke vant til på berner at de mister tenner av seg selv... Men jeg har også hørt at det er tilfelle for miniatyrhunder generelt. Det var et kjapt inntrykk og oppsummering av våre to shih tzu-gutter!

X'en er rimelig pen, X'en har fine ledd, X'en har ei god stamtavle og flotte søsken - og nå har vi fått sjekket hvordan hun er i huet også! I september gikk hun karaktertest, som hun besto. Og nå i oktober gjennomførte hun en fin MH, med 1 på skudd. Ikke helt gærnt skrudd sammen i huet, med andre ord. Så da vet vi det

Jeg har en del filmer tatt med mobilen, som jeg har lyst til å redigere og legge ut på hjemmesiden. Men Windows Movie Maker støtter tydeligvis ikke formatet .MP4. Jeg tok et kjapt googlesøk etter en converter, men fant så veldig mye, og er generelt skeptisk til å laste ned hva som helst. Noen som har erfaringer med et gratisprogram jeg kan bruke til dette?

Tusen takk! Vi fikk mange høye karakterer, men en null, så vi er fornøyd med stevnet. Men vi skal bli bedre, watch out for us, altså!

Vi gir oss ikke med skrytet - vi har tilbakelagt oss en knallhelg! Lørdag var det rasespesial i Kristiansand, og X'en ble 2 BTK med cert, kun slått av sin superspreke veteranmamma. Dommer var Arne Foss, veldig artig å få cert av en så dyktig dommer (det syntes jeg han var før han ga X'en cert, altså!). Da har vi "bare" det store igjen... Søndag startet vi i lydighet, vi var nok litt slitne begge to og presterte ikke optimalt - men likevel slo vi til med 146,5 poeng og en sjetteplass i klassen av 20! Det er nesten 30 poeng bedre enn vårt hittil beste stevne, så det er tydelig at både trening og oppsamlet konkurranseerfaring har hjulpet på. Jeg vet det ikke er en imponerende sum for mange, men vi er veldig godt fornøyd med oss selv.

En av favorittfargekombinasjonene våre! Rødt og grønt er også ganske stilig sammen... Som ved ethvert hundekjøp, skal en sjekke linjer og undersøke før en slår til, og på berner er kreft og levealder noe en bør undersøke. Dessverre er det vanskelig å sjalte ut linjer som er gode og linjer som er dårlig på levealder, fordi en ikke vet arvegangen på de sykdommene som stjeler flest år, og det dermed er vanskelig å innføre avlsregulerte tiltak for å høyne levealderen. Men det er en økt bevissthet på det, og en forsøker å forbedre situasjonen. Det er i hvert fall flere gamle bernere i X'ens stamtavle og på armene utover stamtavla (altså søsken til dyrene i stamtavla), så jeg håper jo at jeg skal få ha henne lenge. Bernere er gode trekkhunder - de er sterke og seige, de holder lenge, men spurter ikke. X'en fikk prøve å trekke vogn for første gang sist uke, og ble så kry og stolt over å få jobbe, du så på hele kroppsholdningen hvor svært det var. Så det skal hun helt klart få gjøre igjen, god trening både mentalt og fysisk. Når jeg blir rik får vi kjøpe oss vår egen, i mellomtiden låner vi klubben sin av og til.

Ja, jeg hadde nok gitt deg juling! Hehe, neida, men jeg korrigerer ofte folk som sier rasenavnet feil. Berner eller berner sennenhund, på samme måte som det heter engelsk springer spaniel - og ikke engelsk spaniel, osv.

Det er ingen med berner eller de øvrige sennenhundrasene som sier at de har en sennen, jeg har faktisk ikke hørt det brukt før. Rasene, hvis en ikke orker å si hele rasenavnet, kalles berner, grosser, entlebucher og appenzeller. Rasen heter også berner sennenhund, veldig mange kaller det berner sennen, og jeg er så flisespikker at jeg kicker på det

Jeg mente det ikke som kritikk til deg, det var mer en generell kommentar - jeg får høre så mye rart om berner, at de er late og ikke orker gå tur, at de ikke trenger mye mosjon fordi de er så tunge, at de ikke trenger å akvitiseres. Og det er jo tull! Men det høres jo ut som om dine hunder har aktive og fine dager, heldige mopser som får brukes de også!

Hehe, jeg skjønner hva du mener - det er jo kjekt å ha litt plass rundt seg. Men mange tror at de tar enormt mye plass, så jeg liker å poengtere at de kan rulle seg godt sammen i en lenestol og ligge godt der, og en berner får ikke nok mosjon og aktivisering av en hage - det er latmannslufting å bare bruke hagen, synes jeg. Lykke til med mopsene!

Tusen takk for gratulasjoner! Cert er forkortelse for certifikat, og deles ut til kun en tispe og en hannhund i hver rase per utstilling - hvis hundene er bra nok, det må ikke deles ut. Hunden må ha minst tre cert (det er flere regler, du får kortversjonen) for å bli norsk utstillingschampion. Rasen er flott, den! Trenger ikke stor hage, de sover godt i sofaen, og må ut i skogen på tur uansett hvordan hagen er - vi bor i tredje etasje, altså ingen hage. Men marka er bak huset. Fullt rasenavn er berner sennenhund, men forkortelsen er berner.

Verdens vakreste har fått sitt første cert i helga!

Oppstillingsbilde fra toårsdagen: