SFX

Det er selvfølgelig forskjell - ikke alle forstår norsk like godt. Jeg forstår ikke alle svensker like godt, heller. Men en kan jo sjekke først om en forstår hverandre før en begynner å lage et slags fellesspråk som ingen forstår

Nice - jeg er 6/45 og 8/49 av 49 og 54. Da bør vi jo rekke hverandre LETT. Jeg er mer spent og forventningsfull for Foenix og hennes konkurrenter, enn jeg er for X'en, kjenner jeg

Hvilke nummer i rekkefølgen i ringen er du?

Finnes de? Men seriøst - Oslo er "the Norwegian melting pot", med stor innflytting og gjennomtrafikk, både i forhold til studentmasse, midlertidig arbeidende og karrieresøkende. Det er ikke mange "rene" Oslobeboere, om en skal bruke din definisjon. Og selv om det er noen som har bodd der i 15 generasjoner, er det fremdeles flere dialekter i Oslo - bare tenk forskjellen på beste vest og østre øst

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da? Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil? Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått. Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig. Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet. Så jeg måtte få noen til å lese spesifikk korrektur på det for ikke å drite meg ut. Det er stor forskjell på å ønske mer mangfold i samfunnet og å ønske seg mer mannfolk i samfunnet.

Jeg har hørt om mange ulike typer oppblokking - ikke alle følger boka. Noen tisper merker du ingenting på før den første valpen ligger i kassa. Temperaturfallet kan ta så kort tid at du ikke får målt når det er nede, og tror derfor at temperaturen har holdt seg stabil hele veien. Lykke til, uansett om det blir i dag eller i morgen!

Jeg har kjøpt bur fra Kela, og jeg oppga bare målene, samt at han kjente til bilmerket fra før av (og han kjenner sikkert til en god del bilmerker etter hvert, så mye bur som de lager), så fikk jeg buret ferdig sveiset og det kunne settes inn i bilen. Om du bare skal ha en dør kan det jo tenkes at det kan monteres lokalt, om det sendes i posten? Eller så kan du jo kombinere det med en utstilling på Østlandet - bestille på forhånd, få det montert på fredagen, og stille i helga.

Det har vel vært advart mot sammenleggbare bur ikke bare på grunn av at de klapper sammen, men fordi de ikke tåler kollisjon, og når burt i en kollisjon blir most av bilen blir det fullt av skarpe stålpigger som kan perforere hunden og skade eller drepe den på den måten. Mens helsveisede bur skal tåle det bedre, etter hva jeg har blitt fortalt.

Du kan sende en mail. Det det snakkes om her, er et A4-ark med et "laminert" "visittkort" en kan rive av for å ha i lommeboka, hvor det står hundens navn, ID-nummer og eier. Det skal så vidt jeg vet sendes ut til alle oppføringer som registreres i deres database, men det forutsetter altså at chip'en blir registrert. For eksempel om valpene er chip'et før de registreres, må oppdretter sende inn chip'en. Eller så må eier sende inn eierinfo når denne overtar valpen og får papirene. Eller så sender veterinær dette inn elektronisk når chipping foregår. Men det er ikke alle oppdrettere som sender inn, det er ikke alle veterinærer som oppdaterer elektronisk ved utført chip, og det er ikke alle eiere som skjønner hva de skal gjøre med papirene. Det er ikke noe viktig papir for deg i så måte - så lenge hundens chip er registrert i databasen. Det kan du sjekke selv på deres side.

Det bør du vel da ta med Dyreidentitet? Det har åpenbart oppstått en feilregistrering eller bug, vanligvis er det god kvalitetssikring og etterrettelig informasjon hos Dyreidentitet.

Dyreidentitet er ikke noe skummelt - de har et tett samarbeid med NKK (deler kontorplass, til og med), og fører kontroll over registeret av ID-merkning på hund og katt. Slike kort sendes ut ved nyregistrering av ID-merker, samt når det er endringer i hundens eierskap - for eksempel eierskifte. Når eierskifte eller ny valp registreres i NKK, blir denne informasjonen automatisk lagret/oppdatert hos Dyreidentitet, slik at databasene skal være identiske. Om noen finner en løshund og får dens chip avlest hos veterinær, er det Dyreidentitet en ringer for å få eieropplysninger, og dette hentes da fra databasen de deler med NKK. Kortet har du fått slik at du har i lommeboka det lange chipnummeret til Supra - om det skulle oppstå behov for å kunne nummeret, er kortet kjekt å ta med seg. For eksempel om Supra stikker av, du etterlyser henne hos Falch, og de har fem forskjellige terv'er å velge mellom, og du av en eller annen grunn ikke kjenner igjen din hund, kan du sjekke chip'en og bruke kortet for å huske hvilket tall som er ditt. Edit: På hunder som har stamtavle, får du ikke registrert chip'en direkte hos Dyreidentitet - men når du sender stamtavla til NKK for omregistrering, legger du ved dokumentasjon på chip, da legges dette inn i NKKs database, og dermed havner det automatisk i Dyreidentitets database også. Det holder altså ikke at en hund er registrert i Sverige, for om hunden blir funnet er det ikke noe norsk register en kan få treff på når en søker opp chipnummeret. Det alene er en god grunn for å omregistrere importer, da en chip er verdiløs om den bare er en chip i nakken. Jeg vet ikke hvorfor du ikke fikk på Stitch - jeg fikk på X'en i 2007. Men angående den setningen du ønsker, kan du jo sende dem en mail og foreslå det.

Når du sier at bok og serie er utsolgt - er det i den butikken du sjekket, eller finnes de ikke for salg lenger? Har du sjekket nettbutikker? Play.com, amazon.co.uk, platekompaniet.no, dvdon.com, etc Det kommer neppe fram i tide til jul - men om det er vanskelig å finne på noe, er det jo bedre å pakke inn et utprintet bilde av Gervaise og si at han er på vei. Det har skjedd meg flere ganger, at gaven er forsinket - og jeg blir like glad for å få den 10. januar som å få den på julaften.

Blogget om tiden med Hudson, på engelsk.

14. desember lå det en notis på NKK om at det fremdeles var ledige hotellrom i Letohallen den hega, og det tar jeg som en beskjed om at det fremdeles er mulig å melde på. Men ja, jeg også lurer på hvor mange som er påmeldt, håper egentlig på mange konkurrenter så jeg virkelig får sammenlignet valpen med artsfrender i samme alder.

Alle de tre andre er korthårede, men du tenker sikkert på entlebucher. De andre heter appenzeller og grosser schweizer sennenhund - og sistnevnte er som navnet tilsier større. Det er en oppdretter av entlebucher og grosser i Bødalen, kanskje du har sett de? Appenzeller finnes det ingen offentlig oppføring av i landet.

Mens om jeg havner med en sennenhund som ikke er berner, så vil samtlige tre være definert som "mer krevende" enn berner, men jeg vil anse den som en maskot fordi det ikke er en rase jeg har ambisjoner om å drive oppdrett med - så jeg satser ikke på det området, jeg vil i så fall ha en hannhund som andre kan bruke om den er bra nok. Men den vil trolig kreve mer enn en berner, men forhåpentligvis ikke kreve mye mer enn mine bernere får i gode perioder. Så jeg kan ikke ha noen maskot før jeg er friskere og ferdig med down-periodene mine.

Hmm... Jeg er fascinert av löwchen, men tror det blir for mye pelsstell når framparten skal være flokefri og bakparten skal være barbert på de rette stedene. Jeg synes westien er innmari søt, men er ikke så interessert i pelsstell, og synes det egentlig blir litt smått sammen med berner. Jeg digger afghansk mynde - men nope til pelsstellet. Jeg synes en god american akita er lekker, men tror det er for mye hund for meg. Jeg er fascinert av boston terrier/fransk bulldog/mops, men igjen, litt liten maskot. Det mest realistiske maskot er nok en av de andre sennenhundrasene. Med sine fordeler og ulemper.

Min 2011-valp er veldig spesiell for meg - for hun er hjemmelaget. Hun er førstefødt i mitt første kull. En dag gammel: To dager gammel, i mammas armkrok: 24 dager gammel, første "oppstillingsbilde" mens hun spiser V&H for første gang: 33 dager gammel i oppdretters fang, begge sover nesten: Trener på apportering, for tenk, 33 dager gammel: 38 dager gammel, deilig å sove rundt bordbeina: Åtte uker gammel: 14 uker gammel, trener på oppstilling: 4 måneder gammel, treningen i praksis på sitt første valpeshow: Herlig trav allerede: Fem måneder gammel: Hun har et uttrykk som oser både uskyld og ramp: Hun blir seks måneder på julaften, født 24. juni. Hun er min lille skatt, datter av min store skatt. Hun er en herlig, våken, tillitsfull, nysgjerrig, uredd, våken, oppmerksom, lærevillig, kvikk, søt og vakker valp. Jeg gleder meg til framtiden med henne og se hvordan hun utvikler seg - foreløpig ser hun i hvert fall lovende ut på alle måter. Hun har fått med seg to valpeshow, hvor hun vant klassen i sterk konkurranse med seg selv. I romjula kommer en ny sjanse til heder og ære. Neste år kommer hun til å prioriteres på valpeshow, junior, røntgenfotografering og MH - mens vi også trener og jobber inn hverdagsrutiner, hverdagslydighet og slikt. Når snøen forsvinner til våren, blir det ut i skogen og teste spornesa hennes.

Så kult! Jeg husker jeg hadde dama på pensum, men klarer ikke å huske hva hun sa Men jeg husker mange andre, til mitt forsvar Det er jo det fine med de tverrfaglige gradene vi har tatt, at en kan kalle seg hva som helst. En kunne vel ta fordypning i biologi på KFL, også? Og masteren min - der var det en fordypning på kjønn og seksualitet, og en fordypning på teknologi og samfunn. Noen skrev rene sosant-oppgaver, noen var filmvitere, noen var samfunnsvitere, noen var språklig, noen hadde medisinsk bakgrunn. Tverrfaglig - alt og ingenting

Jeg har en bachelor i kjønn, feminisme og likestilling med fordypning i filosofi og idéhistorie - og i løpet av den tiden ble jeg kjent med SandyEyeCandy. Verden er liten! Min bachelor ble tatt delvis i Tromsø, Sarpsborg og Oslo over en fem års periode - fordi det var så mye jeg bare ville få med meg av emner og fag, så det var full studieprogresjon hele tiden, et semester dobbel progresjon, et par semester et ekstra emne, og et semester med femti prosent jobb i tillegg. Deretter roet jeg ned i to år og tok "kun" en mastergrad i tverrfaglige kulturstudier med fordypning i kjønn og seksualitet ved NTNU. Der skrev jeg oppgave om synet på sammekjønnsrelasjoner til ulike historiske tider med utgangspunkt i skjønnlitteratur som kilder, og hadde et ganske sterkt fokus på språk i oppgaven - ord og begrep, hva de muliggjør og forhindrer, ulike tolkninger, kontekstualisering, endring og motstand. En oppgave som var både veldig empirisk, veldig teoretisk/språkanalyserende, men også var et innspill i homopolitikken. Etter studiene jobbet jeg et halvt år i "forlenget sommerjobb" mens jeg lette etter relevant jobb. Den fant jeg, søkte på og fikk - og jobbet der i drøye tre år før jeg møtte veggen og ramla i kjelleren, på grunn av ulike omstendigheter. Sinn og skinn var utkjørt og rævkjørt, og jeg har vært sykemeldt i 15 måneder nå. Jobben var knyttet til kjønnsforskning, men jeg sto ikke for forskningen. Jeg formidlet det andre forsket fram, gjennom nettportaler, nyhetsartikler, konferanser og andre prosjekt. En allsidig jobb jeg lærte mye og utviklet meg i. Jeg forsøker å tenke på hva jeg vil bli når jeg blir stor, og verdsetter arbeidserfaringene jeg har hatt både gjennom og etter studietiden, slik at jeg har noen preferanser på hva slags arbeidshverdag jeg ønsker. Akkurat nå lukter jeg bittelitt på om jeg skulle tatt litt mer utdannelse i 2013 for å få en litt mer spesifisert utdannelse, eller om jeg kan klare meg på den kompetansen jeg har. En gang i framtiden drømmer jeg om doktorgrad - jeg liker forskningstilværelsen. Men akkurat nå blir jeg sliten bare ved tanken, så jeg får bli frisk først og finne ut av hva jeg orker og er motivert for. Noen ganger ønsker jeg meg en krevende jobb hvor jeg virkelig får brukt meg, utfordret meg og gitt alt, mens andre ganger ønsker jeg meg bare en enkel jobb på McDonalds som gir meg ei lønn, også kan jeg dra hjem for å sove videre. Jeg håper det endrer seg når helsa kommer på plass.

Jeg er langt på vei enig med deg, og mener også at hannhundeiere har et ansvar for å si nei til kombinasjoner de ikke har tro på. Dog har jeg ikke noe problem med å betale sprangavgift - i fjor brukte jeg en hannhund, men det ble ikke valper. Jeg synes det var veldig ok å kunne legge igjen sprangavgiften da jeg dro, fordi da hadde jeg ikke vært kun en belastning for folka. Hannhunden var eid av et ungt par som ikke bryr seg så mye om oppdrett, de hadde han som en kjæledegge. Ved å betale sprangavgiften føler jeg at jeg fikk betalt litt for bryet - jeg var der i fire dager for å forsøke parring, de kjørte meg til og fra flyplass og hotell, de stilte opp så godt de kunne, de lagde middag til meg, de tok sædtest av hannhunden i forkant. Jeg synes det hadde vært råfrekt å dra fra dem uten å betale ei krone i sprangavgift, rett og slett. Men jeg vet også at enkelte hannhunder blir vanskeligere å bruke, fordi eier tar en fast og STOR sprangavgift uavhengig av om det blir valper eller ei. Så for de som tar for eksempel 30.000 for parring (og da ikke noe mer om det kommer valper), betyr det at en må spare veldig mye og ta en større økonomisk risiko. En er ikke nødvendigvis rik, selv om en er seriøs. Det er klart, mange hannhundeiere som gjør dette gjør det nok for å slippe forespørsler fra kreti og pleti. Men for utenlandske oppdrettere som må reise et stykke blir hunden enda mer utilgjengelig, og lysten til å forsøke å få nytt blod til landet synker. Hannhundeier på mitt siste kull, for eksempel, synes ikke tispeeier skal trenge å betale det de skal ha før vi har fått betalt for valpene selv - og det er ganske ok at ikke alle utgiftene må komme før en får litt penger inn på konto også. Selv om en sparer seg opp for å klare utgiftene, så vil hannhundeierens 10.000 kroner utgjøre en vesentlig forskjell på om de skal ut før eller etter valpepenger inn. En kan si hva en vil om dedikasjon, seriøsitet og prioriteringer - men det ER økonomiske spørsmål i dette også.

Jeg sender deg PM, jeg. Edit: Hvis du rydder i innboksen, kan jeg sende deg en PM.

Og det er sikkert inkludert valper i de tallene, i hvert fall finner jeg de ikke i noen annen ring. Jeg vet om to norske valper som er påmeldt, og det er sikkert noen svenske også. Så kanskje bare 20 hannhunder hver dag, og fem-seks av dem er allerede championer. Har du meldt på Anna også?

Jeg har gjort dette før, og kan stille inn strykejernet på svak varme - og jeg bruker bakepapir mellom serviett og strykejern i fall det lekker stearin.