SFX

Og jeg må på posten.

Jeg fant kortleser på CO da kameraet ikke ville snakke med laptopen, etter tips herfra. 199 kostet det. Jeg ELSKER humor som dette: "It's a win-win situation." "I don't see what I get out of it, though..." "OK, so it's a win-win situation for me. I don't care about you." <3 Santana <3

Nå er det jo også forskjell på hva en faktisk gjør og hva en får lyst til å gjøre. Det er mange reaksjoner jeg får på ting og tang, som jeg ikke lever ut fordi jeg har en viss kontroll og beherskelse - en kan få lyst til å legge seg på hornet når noen er dust i trafikken, en kan få lyst til å ta rennafart med vogna når en gjeng mennesker står midt mellom reolene på Kiwi'n for å ha symøte, en kan få lyst til å kaldkvele hunden når den for ørtende gang ikke hører. Og det er faktisk usunt å undertrykke enhver form for negativ reaksjon, så å si fra når en blir overkjørt på det viset som Marthe ble, på en viss sensurert måte, er trolig sunt for begge parter. Det har vel også vært diskutert mer enn én gang hvor underdanige hundeeiere av og til er i forhold til samfunnets forventninger og krav. Vi må få lov til å være her vi også, og om vi hele tiden unnskylder vår eksistens blir det neppe færre reguleringer på hundehold framover. Jeg har selv fått kjeft av en person som var redd hunder, og kritiserte meg for ikke å holde hunden i bånd hele året, for det var så mye enklere for henne å gå på sopptur når det var båndtvang. Tenk om hun plutselig satt i byrådet i Oslo og tok med seg den fikse ideen dit? Helårs båndtvang i Oslomarka for å verne sopp-plukkere? Hundene kan jo også tråkke soppen flat... Så leit å høre! Nå er jeg sikkert usaklig og hjerteløs, men jeg skjønner ikke helt at slike etterlysninger har effekt. Jeg ser jo flere av disse, og jeg ser meg vel automatisk rundt i stua og ut kjøkkenvinduet for å se om jeg ser den hunden, og etterpå forsvinner det jo ut av bevisstheten. Men nå ser jeg heller aldri løshunder der jeg går tur, og har ikke helt forstått hvordan jeg skal kunne se etter berneren i Melbourne som er borte. Det samme gjelder savnede personer. En ser rundt seg i t-banevogna, men hva ellers kan en gjøre?

Kondolerer! Men det er kanskje en viss lettelse også... *** Foenix venter løpetid. I hvert fall kom hun joggende med en pakke bind i munnen. Jeg var lat/sliten etter turen i går, så de fikk ligge i gangen for å tørke litt i stedet for at jeg blåste av de. Så nå har jeg sand i hele førsteetasje, og har feiet over her - inkludert i sofaen. Selv om naboen har bråket i hele dag med oppussing, behøver jeg jo ikke å støvsuge så sent på kvelden. Foenix tror for øvrig at feiekost er noe en leker med. Den er søt, den! Heldigvis, ellers kunne hun jo bikket over til irriterende

Fantastisk, en får lyst til å knekke skistavene hans over hue på'n.

Nei, dette er ikke standard prosedyre - en ting er neddopingen. Men det er også en kunst å få hunden til å ligge rett og riktig for å få gode nok bilder. Jeg vet mange bilder blir returnert fordi de ikke fyller kravene for avlesning, og da må hunden dopes ned enda en gang for nye bilder. Jeg har også vært med på å røntge berner, hvor veterinær etter at hunden er dopet ned sier at det kan bli spennende, for de vet ikke om bordet er stort nok, og de har ikke så stor erfaring i å røntge så stor hund. I og med at dette var hundens faste veterinærkontor og de visste godt hvor stor hunden var, var det skuffende at disse forbeholdene kom fram først da. Det endte bra, men jeg røntger ikke hund der igjen, av prinsipp. En skulle jo også tro at revaksine er basic prosedyre, men jeg vet om en veterinær jeg aldri vil bruke, da denne begynte avlivningsprosessen på en ung hund som skulle revaksineres (de ventet på en annen hund som faktisk skulle avlives den dagen). Klarer du ikke å holde pasientene fra hverandre, stoler jeg rett og slett ikke på hva annet du kan finne på å gjøre. Det er noe med å ha en god følelse av å bli tatt seriøst og bli tatt vare på. Jeg foretrekker litt mindre klinikker, hvor en ikke blir en av mange på samlebåndet - men ikke så små at de egentlig ikke kan noe særlig om noe som helst. Jeg er veldig fornøyd med der jeg går nå, selv om jeg bare har vært der i to år. Men de kjenner meg igjen og husker hvorfor vi var der for et år siden, de ringer for å følge opp når det har vært noe alvorlig, de tar seg god tid og gjør grundige undersøkelser - og to ganger har jeg opplevd at de sier de er usikre, og vil sende meg videre til spesialist. Og DET er også et kvalitetsstempel for meg, å innrømme sine begrensninger, framfor å gjøre kalkulerte gjetninger. Da jeg flyttet hit, shoppet jeg litt rundt for å teste hvor jeg følte meg "hjemme". Det hjelper ikke at det er klinikker nærmere, om de ikke har noe bedre å by på enn god beliggenhet.

Bare i drømme, i så fall. Jeg elsker henne, og ønsket meg konsertbillett til jul, but alas... Apropos, 10 things I hate about you på TV2Bliss nå.

Heldiggris!

På en såpass lang tur synes jeg sittekomforten er viktig. At begge jentene kommer til å insistere på å dele enkeltseng med meg på gjesterommet mens vi er der, det er deres valg. Men i bilen skal jeg i hvert fall få gitt dem rikelig med plass. Og mine er jo minst inni seg Jeg fikk forresten en aha-opplevelse i stad. Jeg trente LP med Foenix, og da jeg tok ut X'en for neste økt følte jeg at hun var veldig, veldig stor å trene med. Og jeg har aldri sett på X'en som så spesielt stor. Altså, jeg anerkjenner at hun er en stor berner, men jeg har aldri tenkt på henne som en stor hund. Helt middels og fin, liksom. Men den blir ikke liten, datteren heller. Jeg har tatt meg i de siste dagene å oppdage at hmm, det var da mindre bein å holde rundt sist jeg klipte klør. Og når fikk hun så kraftig snuteparti at jeg må bruke begge hendene for å holde rundt det? Hvis hun fortsetter å utvikle seg så fint, kanskje jeg ikke klarer å opprettholde den planlagte utstillingspermisjonen fra to til tre år heller. Kanskje hun kan ha noe å gjøre i åpen klasse i år likevel? Vi får se. Enn så lenge er hun ung og lovende, og kan få leke i unghund.

Jeg er veldig glad i min blåser! Jeg beregner cirka tre kvarter per hund når de har vært badet og shampoonert og på alle vis blitt fullstendig gjennomvåte - og jeg skal ha de knusktørre. Dette er da snakk om berner sennenhund i full pels. Når vi har vært på søletur og jeg bare vil ha bort overfladisk skit og de ikke er våte inn til huden, kommer du veldig langt på ti minutter på hver av mine hunder - jeg vet ikke hva slags hund du har, og hva slags pels den har. Jeg har også de som kalles plutoduker, for å tørke av de for eksempel før de skal inn i bilen om vi må kjøre et stykke - plutoduken har god oppsugingsevne og tar til seg mye mer fukt enn det ordinære håndkler gjør. Det er også noen som mener at mindre skit fester seg til pelsen om du sprayer over med balsamspray før du går på tur, men det har jeg ikke testet selv. Jeg tviler dog på at det har noen betydning i det store bildet - når mine tar sats og stuper ut i det de ser av gjørmehull og gytjebad, hjelper det neppe med litt spray ytterst på hårstråene Men det kan jo hende andres hunder ikke er like besnæret av å bli skitne som mine kan være.

Det er en veldig fin kjøretur, om du får kjørt i dagslyset. Jeg har kjørt på natta, og jeg ble VELDIG våken da det en gang etter Dombås brått spratt tre-fire hjort over veien. I januar. På isen. På vei til en begravelse. Jeg foretrekker å kjøre dit på sommeren. Men om du vil ha en god langhelg, så er Ålesund en fin by å feriere i, også altså. Men jeg tror egentlig ikke at jeg får plass til begge dine i bilen min - X'en liker intimsonen sin, mens Foenix kunne delt bur med en av dine, men jeg tror ikke jeg får tre i et bur. Foenix sin favoritt er Fun sin Carry On. Kanskje hun forsøker å fortelle meg noe? Eller kanskje hun bare digger at jeg ofte danser på stuegulvet til den låta... Jeg har en lignende situasjon i min omkrets, hvor den ene har et barn fra før av når de flytter sammen. For denne forelderen var det uaktuelt å flytte sammen med noen som ikke både kunne akseptere barnet og inkludere det inn i deres felles liv. Nå har disse også fått barn sammen nå, og det ville jo vært uhørt om ste-forelderen skulle tatt seg av sitt biologiske barn, men ikke det andre. Begge har vært enig i og klare på at begge har en omsorgsrolle for eldste barnet, både i forhold til grensesetting, konsekvenser, belønning, regler, osv - den som ikke er biologisk opphav skal ikke bli en lekepartner eller et kult eldre søskenbarn. Noe annet vil for dem bli vanskelig, da barnet vil kunne utnytte den som ikke er biologisk opphav, og kanskje sette de opp mot hverandre, miste respekt for begge når de ikke sier samme leggetid, osv. Og det må da bli kunstig å bo sammen med en person du ikke skal forholde deg til? Det tenker de, og det tenker jeg, og derfor kan jeg ALDRI gå inn i et forhold med noen som har barn fra før av. Jeg ønsker ikke mine egne, og jeg ønsker ikke andres. Men jeg ønsker ikke å være "den onde stemora" som overser og er ukomfortabel med barna heller. (Og dette er bare ett av mange punkt som per i dag er dealbreakers. Det er godt jeg ikke har lyst til å endre på sivilstatusen med det første...) Angående hund, hadde jeg forventet at en kunne slå to fluer i samme smekk - om jeg lufter min hund, lufter jeg min partners hund også. Om vedkommende fôrer sin hund, kan vel denne gi mat til min også - jeg forventer at vi ved et samboerskap kjenner hverandre og hverandres hunder godt nok til å både kunne vite hva de spiser og klare å leie de rundt kvartalet for å tisse. Men andre ting vil jeg sikkert være kontrollfreak på - type hvilken hannhund jeg skal parre med, pelsstell før en utstilling (med mindre vedkommende er fra rasemiljøet, selvfølgelig, men det skal jo litt til), osv. Edit: Jeg hadde faktisk forventet av en samboer som selv ikke hadde hund at mitt hundehold var såpass akseptert og forstått fra vedkommendes side, at denne også kunne ta litt del i det. Ikke fordi jeg ikke klarer det på egen hånd, men fordi det å være i et forhold betyr å gjøre noe for hverandre. Så da ville det å lufte hundene mens jeg dusjet være en hyggelig ting å gjøre, mens jeg gjorde noe for vedkommende i en annen sammenheng med dennes hobby/interesse. Litt på spissen, men likevel et spørsmål i samme gaten: Hvis jeg får en samboer, og vedkommende flytter inn i mitt hus, som jeg har kjøpt for mine penger. Skal ikke vedkommende da delta i husarbeid, matlaging og vedlikehold, fordi det er mitt hus? Skal vedkommende bare vaske sine egne klær, bare sove i eget sengetøy, betale sin egen mat, og spørre om lån før vedkommende ser på en av mine DVD'er? (Og dette avsnittet er flust av retoriske spørsmål, i fall noen lurer.) Less Than Three! Nå snorker X'en, Foenix sover også, magen min rumler, og komfyren jobber med å bli varm. Naboen pusser opp, og jeg tenker at i morgen kanskje er en fin dag å sjekke ut byens bibliotek for første gang. Jeg mener å huske at en kan lese til eksamen på bibliotek også, når naboen pusser opp gjennom hele dagen og ettermiddagen. Fint for dem å bli ferdig, men jeg har ikke sjanse til å konsentrere meg. Jeg kan spile musikk på høy guffe og pugge latin - men å høre på slipemaskin og hamring, da detter jeg helt ut.

19 av 20 ganger jeg bor på hotell er det som ringsekretær, så det er arrangør som betaler. Men jeg tviler på at landets raseklubber byr på luksus-suiter til deres fenomenale ringpersonell Akkurat nå har jeg litt lyst til å kjøre bort på Obs!, for jeg handler der et par ganger i måneden, og har aldri lagt merke til Elkjøp. Så jeg blir litt bekymret over meg selv og nysgjerrig på omgivelsene. Jeg trodde jeg begynte å bli litt lokalkjent, jeg har tross alt bodd her to år og ti dager nå.

Og denne er kanskje også stueren og vet navnet sitt? Da er det jo en perfekt valp. Naboen pusser opp, og det er jo hyggelig. Bortsett fra at jeg sovnet fem, og har forsøkt å sove over lyden av maskiner og hamring og sånt. Så nå har jeg hodepine. Men jeg våknet av at Foenix og jeg delte hodepute, og det i seg selv er jo litt søtt. Selv om jeg ikke har så gigantisk pute, er det alltids plass til et lite bernerhode der, tydeligvis. Hun legger det bak hodet mitt, så jeg våkner i halsgropa hennes. Også skjønner jeg nå hvorfor jeg alltid får så små puter på hotell - for de store hotellputene er tydeligvis solgt til de norske hjem. Jeg sover med tre puter i egen seng, mens på hotell får jeg bare en liten, flat, dvask en. Det er jo som å sove uten pute. Hææææslig.

Så fint det ble, Anette! Er det mulig at den sorte bakgrunnsfargen for den øverste menylinjen får samme blåfarge som menylinjen under banneret, for å skape det litt lysere og mer helhetlig?

Er det i Danmak som i Norge, at de får cert uten jakt- eller bruksmeritter? For i så fall er jeg ikke helt imponert. Greit å skille på CK-kvalitet og ei, men om det også der er 1-2 påmeldte, er det jo liten praktisk forskjell på CK og cert... Noen oppdrettere jeg har snakket med mener for eksempel at om en hund ikke blir champion, har den ingenting i avl å gjøre. Det må jo da gjelde raser med så få påmeldte at alle hunder som er gode nok blir championer. Men jeg kan være enig i at en avlshund bør være av CK-kvalitet, særlig på raser uten særlig andre krav til avlsklarering. Hmm, tror ikke jeg har oppdaget det på X'en før - hun kan sikle seg fram til sporslutten, og hun har sporet seg til neseblod på et jorde, men det er vel ikke rart om nesa snørrer litt etter å ha jobbet så hardt? Måtte du lete lenge etter den smileyen? Jeg så bildet på facebook først, og trodde det var et gammelt valpebilde! Hvor er dette? For i Australia har jeg fått inntrykk av at mange pets rutinemessig kastreres, og da forsvinner jo løpetiden også.

Steike, det fikk jeg ikke med meg! Men det var jo høy kvalitet, så jeg kan forsto at dommeren ville dele ut flere

Jeg tør påstå at jeg kjenner rasen godt, og jeg vet om flere bernere som brukes som besøkshunder - for eksempel på aldersinstitusjoner og barneinstitusjoner. Jeg tror ikke alle disse har vært gjennom noen formell utdannelse - men jeg vet om andre sennenhunder som har gått gjennom NODAT sin skolering. I Sverige vet jeg om en håndfull bernere som har fungert som service- og tjenestehunder, og i andre land har det vært et større fokus i rasemiljøet på å bruke rasen til dette. Jeg mener en berner kan egne seg godt til mye av det du skisserer. Det er en rase med generelt sett veldig lite jakt, og den er et flokkdyr - så de har god samarbeidsvilje og -evne mot sin fører/eier. Den er førerorientert. Det skal også være sosiale hunder, som er tillitsfulle, vennlige og avbalanserte. Jeg sier "skal", fordi det er ikke alltid slik. Berneren har blitt en veldig populær familiehund, med høye registreringstall, og det er ikke gull alt som brukes i avlen. Så jeg ville ikke kjøpt en bernervalp fra hvor som helst og forventet at den ville kunne egne seg. Shye tisper og utagerende hannhunder er ikke rasetypisk, men det er ikke ukjent av den grunn. Det er også en rase som trenger sosialisering og en fast hånd, for de blir fort store, sterke, sta, egenrådige og fulle av meninger om de ikke får grenser og konsekvent oppdragelse. Nå synes jeg det skal gjelde for alle raser, men konsekvensene av en bortskjemt bernerhannhund som aldri har fått høre nei og bestemmer i heimen er større om denne hunden veier 50 enn 5 kilo. For meg er det ikke rasetypisk gemytt om de ikke hilser overstrømmende på mennesker. De kan ha vokt i forhold til hus og bil, men de sitter i fanget på husets gjester med en gang de har kommet inn døra, og de hilser på nye mennesker som om det er en potensiell bestevenn. Noen er selvfølgelig mer jordnære, men de skal ikke være reservert eller uinteressert. Det er et spekter i rasen - mine er for eksempel veldig kjappe (for sin størrelse, jeg skal ikke skryte på meg border collie-hjernekapasitet), lærenemme og kvikke i både kropp og sinn. Mens andre bernere jeg treffer er Oksen Ferdinand, som ikke bygger mye entusiasme for verken det ene eller det andre, og er bare jevnt over lugne og trauste - men det er vel også forskjell på å være trenbar for å fungere i en sosial setting og å være trenbar for å bli en god konkurranseekvipasje. Hvilke egenskaper er viktig for en terapihund? Presisjonslydighet eller tilpasningsevne, kjappe reaksjoner eller stødig karakter? Jeg har aldri fått med meg at raseklubben arrangerer kurs, mulig noen lokalavdelinger gjør det - men ikke noen av de fire avdelingene jeg har tilhørt, i så fall. Spør gjerne om det er noe mer du lurer på.

Positivt eller negativt? Det kan jo fort lønne seg for tispeeier. I min rase er det vanlig å ta et spranggebyr, og deretter 10 prosent av valpeinntektene. Så med 1500 i sprang og 14.000 i valpepris, er det ikke mange valpene det skal fødes før du har de samme beløpene som du nevner. Et gjennomsnittkull på seks valper gir hannhundeier 9.900 kroner. Jeg synes det er rarere at det ikke tas høyere pris for en hannhund med bruks-/jaktmeritter, med tanke på hva slags rase du har. Er det gratis omparring om tispa går tom?

Men det burde i det minste være et tema du kan finne en del informasjon om? Eller var det dette som var et essay du skulle mene en del selv om? Fnis, jentene mine har lært seg noen ting - nå var Glee-episoden jeg så på ferdig, og de reagerer når kjenningsmelodien kommer. Forstyrr ikke når jeg ser på min daglige Glee! Men nå kunne de, så de sto siden av hverandre foran TV'en, med hodet på skakke samme vei, og var så like hverandre i uttrykk og alt. Skulle ønske jeg fikk tatt bilde av dem. Noen ganger er det så åpenbart at de er mor og datter. Og andre ganger hadde jeg ikke trodd på slektskapet med mindre jeg så den ene bli dratt ut av den andres livmor...

Fantastisk! Og billigere enn enhver engangsgrill - bare en tier Jeg måtte teste hva 500 ord er... Jeg skriver på en roman som tidsfordriv, og har i løpet av helga skrevet over 5.000 ord... Men - jeg kan tro det er noe morsommere å skrive om det en vil hvordan en vil, enn en eksamen. Og apropos eksamen - naboen pusser opp, bruker støyende verktøy, og jeg får ikke konsentrert meg om bøkene. Men den er grei, jeg kan lese på natta, jeg, jeg fungerer da også, jeg, jeg må bare slutte å stå opp så tidlig som 12 da... Nå skal jeg lage frokost til meg og jentene. Oh, funny story: Jeg har en puff stående midt mellom TV'en og stuebordet, og på den puffen lå det en liten apotekpose med et par kvitteringer. X'en ble så innmari lykkelig over tanken på frokost, og logret som besatt over puffen - og dermed seilet posen en drøy meter gjennom lufta og dalte nydelig inn i den ene hylla i TV-benken. I kid you not! Jeg kunne tatt bilde, men jeg kan jo også bare legge posen i hylla før jeg tar bildet for dere som er mistroiske. Kan vi få samme presisjon fra rumpa hennes for ruta etter hvert også, tror dere?

Det er ikke det som har blitt sagt fra NKK før. Det kan være en glipp i tittelregistreringen - i fjor havnet en vinnertittel hos en som ble nummer fire i klassen sin, men ble fjernet da de ble oppmerksom på det. En glipp i systemet, da titlene registreres automatisk ut fra "if...then"-prinsipper.

Dette er premiering ut fra et eldre system NKK brukte før - det ble skiftet for en seks-syv år siden, tenker jeg. 1 UK betyr førstepremiering i unghundklasse, 1 UKK betyr førsteplass i unghundklasse, HP er hederspremie, og 2 VK betyr andreplass i vinnerklassen. Før var førstepremie den beste individuelle premieringen du kunne få, og er nå midt mellom en excellent og very good. Før kunne dommer velge å gi hederspremie til juniorer og unghunder som dommer mente var lovende og av ekstra god kvalitet for alderen - mange regner i dag excellent som den gamle HP'en i junior og unghund. Og før ble certet delt ut i vinnerklassen, hvor en kalte inn juniorer og unghunder med HP og de fra åpen klasse med førstepremie. En plasserte fem, og dommer ga deretter ut CK til de h*n mente var av championatkvalitet, og den som sto som nummer en fikk certet. Deretter gikk de som fikk cert og CK videre til BHK og BTK, for å konkurrere med championer og veteraner som fikk CK (veteraner konkurrerte ikke om certet før, men de kunne velge å stille i åpen klasse i tillegg til veteran for å kjempe om certet, eller de kunne stille i champion og veteran om de allerede var champion).

Fra 2.500 kroner til 10.000 kroner, avhengig av hvor sterk motor du skal ha, om du skal ha varm- eller kaldluft, osv, osv. Snakk gjerne med folk i ditt rasemiljø for å finne ut hva de bruker - pelskvaliteten og -kvantiteten er jo ulik fra rase til rase. Min er over fem år, og det har kommet mange bedre modeller etter den, så jeg kunne tenkt meg ny - men tar meg ikke råd så lenge blåseren enda fungerer og ikke er noe å utsette på annet enn at enda sterkere motorer gjør pelsen fortere tørr. Toril her inne kjøpte vel ny blåser i fjor samme sted som jeg kjøpte min, og den har en annen effekt; bedre effekt. Men jeg har jo funnet hundefønere til 500 kroner også. En får det en betaler for - spørsmålet er hva en trenger. Er det for kaldt ute, står jeg heller i gangen og blåser - jeg orker ikke bli kald ute, og det er jo ikke vits i å blåse de tørre i regnet, så får jeg heller vaske over i gangen senere. Jeg vet ikke hva slikt koster i Tyskland, men jeg vet noen bestiller fra USA fordi det selv med moms og toll blir billigere. Det er jo ikke verre enn å sjekke priser på nettsider og sammenligne. Men jeg er ganske sikker på at de har slike blåsere - vi er neppe alene om å bruke dem På verdensutstillinger og andre store arrangement ser jeg folk blåse pelsene helt til hunden skal inn, både russere og italienere. De må ha forferdelig dårlig pelskvalitet om de må blåse volum i pelsen helt til de blir kalt inn i ringen... Samme her, og det gjør mange av de jeg kjenner også. Jeg sov på samme rom som valpene i flere uker, og tilbragte mye tid på valperommet. Jeg klarte vel egentlig knapt nok å løsrive meg fra dem Det hendte at X'en forlot valpekassa, men det var neppe på grunn av meg, det var vel mer for at hun trengte en pause fra valpene, måtte strekke på beina, etc. Så lenge ikke valpene klagde, lot jeg henne styre det. Hun kunne også komme opp i senga der jeg var (senga på valperommet, altså) for en kosestund, og da fikk hun selvfølgelig lov til det. Det skjedde da nok rart og nytt i livet hennes, om hun ikke skulle være isolert fra meg også. Da valpene var tre-fire uker gamle, hadde de ikke lyst til å være på valperommet lenger, de ville ut i verden - så da flyttet vi alle sammen ned i stua, der hadde jeg knapt vært siden før de kom til verden. Og det ble da folk av disse valpene også, selv om de var mye med meg. Selv han som var her til han var fem måneder klarte løsrivelsen uproblematisk, og tok karantenestasjonen og deretter rasemiljøet i Australia med storm. Hello World! Jeg er jo endatil alene, så valper født i en familie blir jo mer vant til ulike mennesker. Men jeg hadde etter hvert så mye besøk og hadde de med rundt omkring, at jeg tror det kompenserte finfint at jeg ikke har skjegg, baritonstemme, babygråt og andre variasjoner over human race i hus.

Det er mange som har blitt konvertert etter å ha forsøkt blåseren en gang - de tror det bare er jålete utstillingsstæsj, men så er de suverene i hverdagen. For våre hunder kan det ta tid å få de tørre, og det gir lett grobunn for våteksem - og det er flere som har klart å få en ende på hyppige utbrudd av våteksem på sine pelsrike hunder ved hjalp av en blåser som virkelig ventilerer pelsen og kommer til for å få den helt tørr også innerst. Nå er for eksempel en årstid hvor blåseren kommer til å bo fast i gangen, så jeg kan blåse av jentene det verstepå trappa etter tur i smeltevann og søle ute, før de får komme inn. Eller så deilig det kan være å få blåst bort død pels i røytetiden, framfor å finne det igjen i alle kroker og hjørner av huset Jeg lovte meg selv sjokolade om jeg var snill jente og gjorde som jeg fikk beskjed om. Men da tror jeg at jeg skal skifte, bukse med hull i rumpa gjør seg ikke på Kiwi.

En sterk blåser! Den gjør underverker, og får av veldig mye - det er også sunnere for både pels og hud, enn å lufttørke, drysse, og likevel ha en del igjen innerst i pelsen. Det er i hvert fall min erfaring - om jeg lar de lufttørke og drysse av seg først, er det fremdeles masse som støver rundt dem om jeg bruker blåseren etterpå i stedet. Har det blitt valper av den parringen du så?