SFX

Misunnelig! Har vært det før, dog, og det er en stor opplevelse. Dama er en enterta!ner, uten tvil.

Fredrik? Hvilke numre har han? Jeg trodde du skulle til Sunndalsøra, egentlig. Det ser ut til å være en god del mer tisper enn hanner, med tanke på når i rekka Foenix går - hun er jo unghund.

Fordelen/ulempen ved å være stuttbeint! Vi har noen tommelfingerregler å følge på berner - som Hudsons krage. Krager som ikke er for brede vil krympe inn til nakkeflekk. Både Foenix og X'en er født med nakkeflekk, men de forsvant helt i løpet av valpekassa. Det hvite på beina blir aldri mindre - er det over mellomhånden, så forblir det det. Men det er klart at det kan virke som om det er mer hvitt når beina er korte, at det virker som om det hvite krymper når de får strukket ut beina mer. Hvitt i fjeset er også rimelig stabilt - men et helt tynt bliss kan bli enda smalere når de vokser, fordi det kommer mer pels til i hodet som legger seg over det hvite. Men det er jo forskjell på at sort pels overlapper og at den hvite pelsen blir fysisk borte, som med krager og nakkeflekker. Nå MÅ jeg bade jentene, før det blir for sent å bråke med blåser for naboen. Jeg forsøker jo å ta hensyn.

Sist det var utendørs, og jeg var der, var det ikke mange telt å se. Jeg var ringsekretær, så jeg hadde telt Jeg vet ikke om det ikke var lov eller ikke plass, men jeg kan i hvert fall ikke huske et eneste telt da. Jeg husker jeg ble supernostalgisk, for i gamle dager hadde jo ikke folk telt... Men kommer en tidlig nok, kan en jo få parkere nærme ringen, sikkert. Jeg er gjerne ute - heller god størrelse på ringen ute, enn trang ring inne. Ulempen er at jeg er med på å arrangere lørdag, og skal jobbe innendørs hele dagen, så jeg håper noen *host*Toril*host* kan gi meg et hint om når det nærmer seg at vi skal inn

Oj, er det en krage på nummer to der, eller et veldig lyst bånd? Den vil jeg i så fall se igjen om tre-fire måneder, for å se om den kragen oppfører seg som den gjorde på Ringgi/Hudson her. Han hadde jo tilsvarende krage, som var redusert til en liten nakkeflekk innen han flyttet til Australia. Og det er normalt hos oss, at hvitt som ikke er på hodet krymper. ...leter jeg etter ork til å bade jentene. På vei hjem nå så jeg to svaner som svømte, dukket og koste seg i vannet. Vannet var en diger dam på det ene jordet her. Du vet det er vått hvis du kan ta svømmetak... Vått er det for så vidt utenfor rekka her også - det har vært veldig mye is og snø, for inngangspartiene er på skyggesiden. Med 12 og 13 varmegrader de siste dagene har det nå smeltet, men bakken er enten dypfryst eller mettet, for nå flyter det vann foran trappene våre. Det kan vel ikke svømmes i, men det rakk nå til over de lave muckbootsene mine. Det er en kum her det kunne rendt unna i, men det er en liten bump vannet må renne over for å komme fram, i så fall. Kanskje legge ut noen plutoduker? Eller liberobleier?

Kremt, jeg driver med dyremishandling. X'en har en tendens til å overdrive varslingen sin, og nå pusser naboen opp, så når de med ujevne mellomrom starter opp et eller annet verktøy med høy motorlyd må X'en si fra. Og det er unødvendig. Hun har aldri hørt på mine verbale kommandoer når jeg ber henne ti, og da hun var valp drev hun med demonstrativ bjeffing for å få oppmerksomhet. Siden kjeft ikke hjalp - det ga jo oppmerksomhet, begynte jeg med spruteflaske. En sprut i fjeset, og hun ble paff og holdt kjeft. Så nå holder det å bare løfte ei flaske eller holde vannkruset i hennes retning - hun vet at jeg ikke er redd for å hive vannet på henne, så da tier hun. I stad dro Foenix seg med på bjeffekoret også, så når jeg hadde fått X'en til å tie ved å rette vannkurset mitt mot henne, gjorde jeg automatisk det samme mot Foenix som satt ved siden av meg i sofaen og bjeffet. Vel, Foenix vet jo ikke hva det betyr, jeg har jo ikke brukt den metoden på henne. Så hun drakk av kruset i stedet, hun! Hun sluttet å bjeffe, da...

Argh, jeg skriver alltid moraler når jeg skal skrive molarer. Det må være noe galt med kulepenna.

Dere får sende røyksignal om dere trenger matforsendelser, så skal vi droppe i fallskjerm til dere

Hjernen min er konstruert for å ta vare på viktigere kunnskap enn som så, ja... Min huskeregel er kartet - VEstfold er til venstre og Østfold er til hØyre. Så jeg ser for meg kartet og ruta til Bastøferga... Jeg vet ikke hva det er, men om det er et mobilspill spiller jeg ingenting sånt. Jeg har da vitterligen nok andre tidstyver å pleie. Jeg har gått feil vei, jeg. "Ikke ditt problem, det får dommeren rydde oppi," sa Gråtass til meg på kurs en gang. Da ble jeg så glad i hjertet mitt <3 LOL, jeg også har den andre venstre og den andre høyre! Jeg likte ikke at du ble skremt, men jeg likte at hundene er en trygghet for deg, at naboene står sammen, og at det gikk bra.

Klokka er jo i veska. På mobilen

Grøsse... Her i gården prøver jeg foreløpig å lære de kommandoen "stopp" når jeg driver med vår "hundekjøring"... Om vi avanserer, får de forstå norsk. Men det blir vel vranglære, med mindre jeg skriver H og V på hendene mine igjen, som under oppkjøra for billappen. Mat er mat, sier ganen her. Egentlig er jeg ganske kresen, det er en del ting jeg skikkelig ikke liker. Men jeg er ingen feinschmecker; Hellstrøm vil sikkert rulle seg i sin framtidige grav over slike fryseretter og at jeg kaller den god. Men ham om det. Så herlig med lærere som gjør slike ting for å hjelpe elevene sine! Jeg hadde en lærer som forklarte oss at venstrehånda er den du har klokka på, og høyrehånda er den du skriver med. Jeg er keivhendt. Og brukte ikke klokke på grunn av nikkelallergi. Yihaaa!

Ja, det synes jeg. Nå er jeg ikke noen gourmet, men det smakte godt, det var ordentlig kylling oppi, og det smakte av det - jeg kjøper de gjerne igjen. Jeg har flere smaker i fryseren enda. Litt for lite til å være full middag for meg, men det er derfor Gud skapte dessert.

Tusen takk! At det skal være så vanskelig å huske enkelte ord. Then again, så bruker jeg enda huskeregler for forskjellen på høyre og venstre, så jeg kan jo ikke være lur på alt... Nå har jeg spist middag som fikk meg til å føle meg amerikansk. Der jeg er født og oppvokst bodde vi altfor langt unna til å bestille mat på døra - jeg husker enda den ene gangen det ble bestilt pizza, sendt med taxi, betalt av sjefen til pappa som takk for et-eller-annet jeg har fortrengt nå. Så det å spise take away eller å få mat på døra er faktisk fremdeles en litt gjev ting. Jeg husker første gangen jeg spiste på McDonalds også, jeg. Og i dag har jeg spist sånn boks med kinesisk take out de alltid har på amerikanske serier, men denne var kjøpt i frysedisken i Svenskeland: Små gleder og sånn...

Ja, men det er jo forskjell på en genetisk mutasjon, en genetisk arvelig defekt og en uutviklet valp. Hvorfor denne valpen var som den var, er jo vanskelig å si noe om uten en obduksjon - er den etter foreldre med haleknekk, for eksempel? Valper blir født med åpen gane også, og andre skavanker som vitner om ikke ferdig utviklet foster. Mitt innspill var ikke ment som kommentar på hvorvidt du skal ta hunden din ut av avl eller ei, det var ment som en generell input i haleknekkdiskusjonen. Ulike sannheter er etablert i ulike miljø, men når alt kommer til alt må en følge sin egen overbevisning og ta ansvar for eget oppdrett, uansett om en gjør ditt eller datt. *** Noen må hjelpe meg med en huskeregel for forskjellen på konkav og konveks. Jeg har tretimers skriftlig eksamen om to uker, og etter å ha sittet i en time for å ta notater i dag verker skrivearmen. Keypads FTW! I gamle dager hadde vi da egne blyantmuskler? Vil framtidige generasjoner miste evnen til å gripe en kulepenn?

Hehehe, ja for å gå fra null belastning i vogna til overbelastning er jo helt greit Og for å være ærlig - det hadde jeg aldri turt... Greit å kunne stoppe de ved å plante hælene i bakken Med papir, konvolutt og frimerke. Altså gammeldags påmelding, hvor en fylte ut skjema for hånd og betalte ved å overføre penger til kontoen. Oh, eller sendte sjekk, det husker jeg vi fikk av og til da vi tok imot påmeldinger til en utstilling. Jeg husker også at vi fikk en påmeldingsavgift betalt i tiere. Det var en tung konvolutt... Haleknekk er omdiskutert; i noen rasemiljø er det ikke noe problem å avle på det, mens i andre miljø unngår de det som pesten. I mitt rasemiljø var det for så vidt ikke et tema, før rasebeskrivelsen ble oppdatert og at det nå var blitt til en diskvalifiserende feil - og brått har folk blitt veldig opptatt av å klargjøre at de har fått valper født med perfekte tegninger, ingen ulveklør (siden de nå ikke kan fjernes) og ingen haleknekker. Jeg vet om flere bernere med haleknekk som er brukt i avl, og jeg har aldri fått med meg at de har gitt mer haleknekk enn hunder med intakte haler - og ryggmargsbrokk har jeg aldri hørt om i den sammenhengen. Jeg vet det er et tema en er opptatt av for eksempel på corgi, i forhold til å parre to stumphaler (det gjelder sikkert aussie og andre raser med NBT), hvor statistisk sett vil 25 prosent av kullet aldri bli født, da disse fostrene er så defekte at de absorberes. En har klart å få framvist på veterinærhøyskolen et par dødfødte fostre, med åpenbare defekter, etter NBTxNBT-parring, om jeg ikke husker feil (dette ble snakket om på oppdretterskolen, så mulig jeg husker feil prosentsatser også), hvor ryggmargsbrokk og manglende endetarmsåpning vel var noen av defektene.

Fytterakkern, Foenix forsøkte å ta meg med på joggetur! Det er ufint! Men, da har hun fått desto mer styrketrening, da, når hun måtte dra ekstra hardt mens jeg holdt igjen... "Noen" har nemlig blitt særdeles komfortabel med å trekke Rockyvogna, fort. Jeg vet ikke om det at jeg la oppi en vedsekk for å få litt mer tyngde spiller inn også, men hun langet i hvert fall ut. 2 km ble det, og hun var så ubesværet av hele opplegget da vi kom hjem igjen at før jeg fikk sanset meg hadde hun forsøkt å hoppe opp trappa til inngangdøra fremdeles fastspent i vogna. Takk og lov for at sjekene er ettergivende i ytterendene... Det stoppet en bil, til og med, fordi gubben inni måtte fortelle meg hvor flink Foenix var! Umm, hun trekker bare ei vogn, det rasen ble skapt for å gjøre, tenkte jeg, men jeg takket og smilte og jogget heseblesende etter dyret. Ikke søren om jeg orker en tilsvarende tur med X'en helt enda, den får vente litt. Og jeg kjenner at jeg gruer meg til å stille unghund og åpen klasse etter hverandre om noen uker. Jeg har åpenbart ikke kondis til det...

Jeg lagde meg mat i stad med stekte egg og pølser, og det så så godt ut - inntil jeg satt med fatet ved stuebordet, og innså at det smakte jo ikke godt, og det er jo fordi jeg ikke liker pølser. De var kun i kjøleskapet for å brukes som godbiter, og likevel fikk jeg lyst på. Nå er jeg kvalm og føler meg ekkel, og har stygg smak i munnen.

Da er vi begge shallow. Selv om berner er rasen i mitt hjerte, vil jeg ikke ha enhver berner. Jeg er såpass kresen og bevisst, at jeg går for noe spesielt, og ikke bare en rasededisert stamtavle. Selvfølgelig blir jeg glad i den hunden en har, men det er noe med å forelske seg i utgangspunktet. Jeg hadde ikke kjøpt valp fra hvilken som helst kombinasjon, på samme måte som at jeg ikke bruker hvilken som helst hannhund på egne tisper - og jeg gjør ikke en kombinasjon med mindre jeg har LYST til å beholde valp selv (selv om muligheten kanskje ikke alltid er der). Vi er alle opptatt av estetikk, men vi har forskjellig smak - derfor er det ikke bare 343 forskjellige raser, men også variasjoner innenfor rasene.

Skjønner. Vi er ved hytta, så har vi toaletter og matsalg i nærheten, i hvert fall fram til de stenger i firetiden.

CIB.DK.NL.L.VDH.Gib.Ch. WW-08-11 DKV-06 BSG-06-07-08-10-11 EUSG-11 KORAD FCI Centenary World Dog Show Winner FCI Centenary European Dog Show Winner FCI-Centenary Show Champion For disse tre hadde jeg sjekket på FCI sin side om de har en offisiell forkortelse, dette er jo titler som ble delt ut i deres jubileumsår i 2011. BISS-11 - er det BIS på spesialen? Er det en offisiell tittel? Hvor er han Winner i nestnederste rad?

Nei, nå skal jeg søren klype ta meg sammen og få gjort noe. Det mest fornuftige jeg har gjort i dag var å fortelle en telefonselger at de fantastiske kanalene han ønsker at jeg skal betale for etter å ha hatt de gratis i et år har jeg knapt sett på. Han insisterte på at de var blant mine favorittkanaler, for alle likte jo å se på sport og film. Han ble taus da jeg sa at jeg ikke var interessert i sport, og at det er liten glede i filmkanalene når de sender den samme filmen på tvers av kanalene flere ganger i uka. Frokost, vaske klær, lese til eksamen, rydde kjøkkenbenken, forberede helgas årsmøte og betale regninger. Sprelsk onsdag, vøtt. Ah, den som var 20 år yngre og fikk et genuint kick av Jostein Bever...

Det er en parkeringsplass nesten tvers overfor Plantasjen, i Olaf Helsets vei. Rett innenfor gangveien er Skullerudstua på høyre side, og nedenfor er ei diger gressmatte, hvor vi avholder arrangementet vårt på venstre side av gangveien/turveien.

Alle er hjertelig velkommen! Og i dag fikk vi bekreftelse fra Oslo kommune at vi får være ved Skullerudstua, som jeg mener er lett å finne fram til via kollektivt også.

BamsesBollar.se har alt du ikke visste at du desperat trengte med rasemotiv på. Jeg har nettopp fått grytekluter i posten som skal være gavepremie fra kennel Latruda på spesialen. Kjempefine! Også legger hun alltid ved godteri - en liten haribopose, en minirull med mentos, eller noe sånt. Mmm, grunn god nok til å handle der Jeg har vært instruktør på kurs i Oslo i dag, og jeg kunne vri opp klærne underveis. Da jeg dro hjemmefra, var det nemlig vårlig og fint, og jeg hadde en liste med ørten punkt jeg skulle få unna i vår hovedstad.. Og jeg var innom IKEA - fantastisk sted som dekker alle behov; jeg måtte tisse og jeg var sulten, og jeg trengte et par rammer. Så satt jeg i bilen i halvannen time for å lese mellom to avtaler, tisset en gang til, snek til meg gratis refill av brus (det står ikke noe sted at jeg må drikke med en gang...) og dro på kurs. Thank you, IKEA! Kafeen var litt for bråkete til at jeg fikk lesero der...

Problemet med å skifte en rase, når du har vært i et rasemiljø i noen tiår, er jo at en gjerne blir litt kresen og bevisst på hva en vil ha - så tanken på å skaffe seg en annen rase er overveldende også fordi det krever så innmari mye research, ikke bare for å teste rasen, men for å gjøre seg kjent med linjer og hvor en vil ha fra. Men om en later som om jeg har lyst til det, så er det mange raser som kan interessere meg - men samtidig tror jeg ikke at jeg vet nok om de til å kunne avgjøre om det er noe for meg eller ei. Men om en skal plukke ut tre kandidater jeg tror jeg kan nok om til å kunne tro jeg har noe å tilby de og de har noe å tilby meg, så må det bli newfoundlandshund, grosser schweizer sennenhund og entlebucher sennenhund. Ingen radikale endringer, altså.