SFX

Men LP går i en ring og matchshowet i en annen, og selv om det er noen andre som dømmer LP, er jeg jo opptatt med å dømme selv. Jeg tror det ansees som rimelig partisk om jeg skal bedømme egne hunder i matchshowet... Men om noen vil leke LP med de, be my guest! Foenix kan ikke gå rett fram i bånd en gang, så det vil jeg i så fall ha filmet!

Jupp, og det er i hvert fall fire allroundere på dommerlista, så det er litt å velge i

Anette har sagt hun har krykke jeg kan låne, og jeg skal få kjøpt meg støttedings - så da kan jeg erobre verden! Eller matchshow-ringen Og du har jo brukshunder, klart du må gå LP. Jeg har jo bare bruksbernere, jeg. Hvorav en kan ingenting og den andre kan veldig lite. Men de er pene. Ergo kan jeg dømme matchshow.

Gruppedommerne er ikke satt opp, men BIS-veterandommeren blir en av allrounderne, er beskjeden.

Gratulerer så mye med effektiv og god fødsel, og åtte livsfriske valper! Navnene sier seg jo selv, du har jo genderbender-versjonen av Snøhvit og de syv dvergene her!

Jeg har mailet utstillingskomiteen til bernerklubben og spurt om det er klart enda.

Så deilig å dømme, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at jentene mine burde klare å prestere litt lydighet... For om jeg ikke dømte, burde jeg jo testet henholdsvis klasse 1 og 2 med datra og morra, så langt fram i tid bør de jo klare å lære seg litt. Men da slapp jeg heldigvis det. Så kan de fortsette å gå rundt og kunne ingenting

Ja, som jeg sa - det må nødvendigvis bli mer subjektivt skjønn og personlige preferanser når en ikke har noe som helst å legge til grunn, men om det er greit for dere, er det greit for meg. Jeg kan neppe mye mer om de andre rasene som er påmeldt heller, men jeg leser meg opp på rasestandarder på forhånd, og kan bruke litt mer rasegefühl To og to møtes, den ene går videre til neste runde og den andre går ikke videre - og alle hunder har feil. Så da er det jo bare avhengig av hvem du møter, og hva dommeren prioriterer

Jeg har i hvert fall liggende småting jeg samler opp gjennom året for å gi som gavepremier her og der, så jeg kan komme med noe. I utgangspunktet er jeg litt usikker på hvordan eierne forventer å bli bedømt. For selv om det er matchshow, legger en rasestandarden til grunn for å avgjøre hvem som er en best representant for sin rase og skal gå videre. Skal en bedømme en blandingshund, blir det jo mer en generell vurdering av harmoni, balanse og sunnhet. Det blir mer subjektivt enn når en har en rasestandard å støtte seg på. Men om folk aksepterer at jeg må gjøre en mer vilkårlig vurdering av en blandingshund, så er det vel greit. Jeg er jo ikke akkurat autorisert for 30 renrasede hunder som kan komme heller, så det kan bli store feilmarginer - men mye moro, og jeg gleder meg! Er det ikke nok unger nå til at en kan kjøre barn og hund?

Matchshow er en eksteriørkonkurranse i cup-form - det vil si at framfor individuell bedømmelse og oppdelt i raser, er det to og to vilkårlig trukket ut fra startlista satt opp i et cup-sett, og den beste går videre uavhengig av om den ville fått null eller CK i en utstillingsring. Om en er redd for økonomien - hva med loddsalg? Da kan de som ikke har hund å delta med også bidra økonomisk, om det er et ønske. Vi arrangerer årlig matchshow i Osloavdelingen i klubben, og har loddtrekningen som det siste som skjer på dagen, og det skaper faktisk litt stemning og moro det også. En behøver jo ikke å ta mer enn en krone loddet, om en kjøper en slik farget blokk med hundre lodd. Jeg vet ikke om dere går på tiggeferd i butikker for å få premier, eller om det er basert på at dere kjøper alt - men kanskje vi er flere som har ting vi kan donere i premier også?

Det er vel nok av sonis-ættlinger å ta av?

Husk at det er to dobbeltutstillinger i Letohallen i oktober - om det går an å unngå de helgene.

Gratulerer så mye til alle de lekre sonenhundene med fantastiske resultat!

Og jeg som var bekymret for om det ble varmt å ha hundene i bilen i helga... Godt en får noe annet å bekymre seg for, da.

Det er vel irrelevant hva hundens intensjon er, så lenge den gjør det og trives med det (men det er underforstått i hele showing-begrepet; en hund som ikke trives shower ikke, og en kan ikke tvinge fram det som ligger i IT-følelsen)?

Jeg har begynt å bruke sorte joggesko ute, og inne har jeg begynt å bruke et spinnvilt dyrt par med aerobicsko jeg fant i skoskapet - jeg har ikke gått på aerobic på 100 år, men skoene er knapt slitasje på, og fortjener å brukes. Og det er greit å ha noe godt å løpe, stå og gå i. Jeg har ødelagt mang en mandag på grunn av vonde føtter etter en helg på ekle gulv. Jeg hadde et par pensko jeg brukte inne før - men de er helt flate og tynne i sålen, og ga aldri etter under bevegelse, så de ødela føttene mine. Jeg kan bruke de til skjørt enda, men da kun de få minuttene en er i ringen.

Vel, JEG har ikke brukt den beskrivelsen om hva showing er, så for MEG er ikke ditt bilde en illustrasjon på IT-faktoren i det hele tatt. Jeg har vel til og med sagt to ganger eller mer at jeg ikke mener et enkelt bilde KAN vise IT-faktoren, for den må oppleves. Men du, vi vet jo at mennesker og hunder opererer med ulike språk, også forsøker vi å finne en felles måte å kommunisere på. Vi har et menneskelig språk, og det er nærliggende for oss å bruke det når vi skal forklare noe, selv om vi forsøker å beskrive noe fra canis familiaris. Det er stor forskjell på å TRO at hunden tenker sånn, og å si at det ser ut som om hunden opplever det sånn - jeg sier det for å gi et bilde, i håp om at du skal kunne projisere det over på hunden. Jeg kan ikke forklare hva som skjer inni hundens hode, nerveimpulser eller belønningssenter i utstillingssammenhengen. Det ville vært gunstig om du tok oss litt mindre bokstavelig, og forsøkte å lese det vi skriver mer billedlig. Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters". Så lenge en kan se IT allerede i valpekassa på enkelte hunder, er det neppe snakk om mye læring som ligger til grunn. Det er godt mulig det er genetisk - men det er ikke slik at alle avkommene til en showstopper blir like store blikkfang i ringen. Det er klart at mentalitet spiller inn - en redd, usikker, bundet eller daff hund blir ikke en showstopper. For øvrig er vel DU den eneste som bruker ordet magi i denne diskusjonen. Og du sier det jo selv, om du ikke ser det - det er summen. Det er hele pakka, og det er henimot umulig å oppdele pakka i enkeltkomponenter. Også fordi det er ikke det samme i hver enkelt rase eller hvert enkelt individ som gir IT. Jeg mener du prøver å overforenkle noe som er henimot en magefølelse - en kollektiv magefølelse som gjør at en hund blir en WOW hos "alle" dommere og publikummere. Det er lettere å anerkjenne at en slik hund gir meg fysisk gåsehud, enn å definere hvordan en slik hund er. At den er av CK-kvalitet er en forutsetning, og en kan skrive en lang kritikk om hundens feil og fortrinn. Men fra CK til BIS er ikke alltid like lett å finne faktiske kynologiske begrep for.

Gratulerer så mye! Springere er helt herlige, jeg vil tafse på babyen! Hva fargen heter, handler mye om hva fargen kalles i rasens hjemland, men også hva slags genetiske kode og arvegang det har. For eksempel fargen tricolor - det skrives tricolor på for eksempel de sveitsiske rasene, mens på britiske raser skrives det tricolour. Andre variasjoner over samme lest er gul vs blakk vs tan, du har lever vs brun vs tan, du har rød vs tan, du har droplet vs skimlet vs merle, du har grå vs blå, også videre.

Men kjære vene, legg litt godvilje til, da vel? For det første - jeg skrev at det kan være stor forskjell på hvordan en hund viser seg i ringen og utenfor ringen. For det andre hadde jeg sagt det samme om det var et RC plastikkbånd rundt dyret, med lyngen høvlet unna for å være utendørs utstillingsring. At hun står med fire bein i hvert sitt hjørne er fint og praktisk, men det gjør henne ikke til en showstopper. Det krever mye mer, og det krever færre åpenbare eksteriørfeil hos henne. Beklager, dette er ikke personlig, men fakta. For det tredje er vi ikke fullt så overfladiske og dumme som du tiltror oss - vi tror ikke at hundene er klar over sine titler og prestasjoner, og gremmes når de får et kilo for mye på den flotte kroppen sin, og liker å gå rundt og være deilige. Men noen hunder elsker å vise seg fram - om dyret ditt hadde det minste antydning til showstop-attitude på det bildet, ville hun for eksempel kunnet sett i kameraet og FORLANGT vår oppmerksomhet. Du leter aldri etter en showstopper, den står seg ut og forlanger å bli sett. På samme måte kreves det mer av en hund som skal vinne VM i bruks/lydighet/agility/HTM enn trenbarhet. Tenk deg en hund i HTM som kunne alle triksene og rutinene på vanskeligste nivå, men bare gikk der uten noen form for gnist, attitude, lekenhet eller "flørting" med dommerne. Det er ingen blikkfang-ekvipasje.

Jeg synes noen får det til å framstå som at en finner opptil flere showstoppere innenfor hver rase, i hver ring, på hver eneste utstilling. For meg er det i hvert fall langt mellom hver gang jeg ser DEN hunden, som jeg bare MÅ se på, som gir meg gåsehud, og for meg er en soleklar vinner. Det er mange pene hunder, det er mange som beveger seg fint. Men hele pakka med ståpels hos publikum, det ser en søren klype meg ikke altfor ofte, i hvert fall ikke på ordinære utstillinger. Og jeg mener fremdeles at IT er så gjennomsyrende for alt som skjer i ringen, at det er vanskelig å eksemplifisere med bilder. Nei, dette er ikke showing - dette er en hund stramt fokusert på en elg eller et blåbær utenfor bildet. Det er en hund som har låst fokuset på et eller annet, som har gitt deg muligheten til å ta et relativt fint bilde av en stående hund. Det er et vakkert høstbilde, men det oser ikke BIS-vinner av dette. Du er ganske fastlåst på at det må være shapet og belønnet og kommer fra ytre påvirkning - mens jeg mener at den omp'en og wow'en og shitfuckforenhund en ser etter er noe som kommer fra hunden selv, det er en indre glød - i mangel på et bedre ord - som gjør at de EROBRER sine ringer. Jeg vet for øvrig om mange hunder som står stramt og fint i skogen og som løper effektivt og uanstrengt på jordene, men som klapper sammen i ringen og ser ut som potetsekker på trinser. Det er IKKE en show-hund, selv om den har forutsetninger. (Og derfor skal en som oppdretter se på avlsdyrene i ulike settinger, for det finnes også mange hunder som har lært å stå rolig i utstillingsringen, men som i en annet presset situasjon faller sammen som et korthus. Disse er for øvrig heller ikke showstoppere, de er derimot som du snakker om godt trent.)

Etter min mening kan ikke en showhund defineres, den må oppleves. Det er noe med attituden, med it-faktoren, med schwungen og omp'en og alle andre klisjeene fra Idol. Det er også hele pakka, fra å være av CK-kvalitet til å eie ringen. En hund som har IT tillater at en kan overse noen ting en vanligvis ville trukket for, men det må fremdeles være hele pakka. Jeg kunne ikke satt opp en berner med blå øyne (diskvalifiserende feil) eller en hannhund med manglende kjønnspreg, selv om den hadde fantastisk attitude og showmanship.

En kan selvfølgelig trene på mye, både å stå pent og å løpe korrekt. En god handler kan få fram mye i en god hund, og gjøre den flott. Men den rette attituden - den kan ikke trenes inn med verken oksepenis, tørrfisk, frolic eller kjøttkaker. Og den attituden, den kan en av og til se allerede i valpekassa. Det er noe med gå på-viljen, selvtilliten, broiler-baby-faktene, nysgjerrigheten og spiriten. Det er vanskelig å sette ord på, men de må ha litt guts for å digge ringen som showstopperne gjør. Det er ofte de med litt mye meninger og attitude som kan bli best, for det er lettere å dempe enn å få fram spruten vi vil se. Vi hadde to kullsøstre, som begge ble stilt en god del. Den ene var av en bedre type - gjennomført sunt konstruert med unntak av noe svake mellomhender, kraftig men likevel feminin, gode rasedetaljer, en gjennomført god hund som ble champion to år og 16 dager gammel med sitt 11. cert, som "alltid" var plassert i BTK og hevdet seg på raseklubbens topp 10-liste, og som en egentlig ikke fant noen feil på. Bortsett fra at hun syntes utstilling var grisekjedelig. Hun var godt vinklet og hadde en enhver konstruksjonsmessig forutsetning for å kunne bevege seg, men hun så ikke hensikten. Hadde hun løpt en runde, fikk det holde, dommeren fikk se det den skulle se med en gang. Hun dro i lenka - men der de med sprut drar framover, dro hun seg innover i ringen for å løpe en mindre sirkel enn de som løp i ytterkant. Hun jukset og saboterte, og hun hadde ingen behov for å vise seg fram. Mentalt stødig som bare det, flokkleder og en flott hund, trygg og avslappet til verden - men det var møkkakjedelig. Og dermed var hun sjelden BIR, det var ofte noen som løp fra henne, bokstavelig talt. Søstra, derimot, var en noe lettere modell, hun var noe høystilt på beina, hun kunne hatt en bedre front, hun hadde feil i tegningene, og kunne lett plukkes fra hverandre. Der søstra lå jevnt over på bøtteplass nesten hver gang, var dette ei tispe som fikk fra gult (og da snakker vi gammeldags gult, dette er tilbake til 1990-tallet) til BIR. Men hun viste seg fram! Hun elsket ringen, hun hadde rett og slett et glimt i øyet og et litt rampete uttrykk, og mange dommere kunne ikke se bort fra omp'en hennes. Hun løp og løp, det var uanstrengt og ivrig, og hun viste med hele seg at hun elsket ringen, og elsket å få være med på moroa. Hun hadde "stage presence" og IT-faktor. Hun fikk "kun" fire cert, og plassen bak storcertet et par ganger - fordi en kunne ta henne på både konstruksjon og type. Men hun slo også sin søster flere ganger, fordi søstra ble litt "dull & bland" for de som fokuserte på bevegelser. Om en kunne fått forent deres kvaliteter, så hadde en hatt en ustoppelig hund.

Hvis de var så fjortis, burde de kanskje hatt lys, så de fant fram...

Nå er du fantasiløs. For det første er det alltid toalett på slike utesteder. Tar du siste banen hjem, er mange av vognene tomme. Du har varebil, har du ikke? Du blir ikke den første som gjør det i buskene ved Sognsvann Tipser du godt, vil sikkert drosjesjåføren unngå å se i speilet Gjennom jobben din har du nøkkel og adgang til en rekke bygninger - mulighetene er endeløse!

Det er klønete Men altså, om personen kjeder deg før dere når senga, så får dere gjøre det i sofaen før personen rekker å kjede deg. Jeg er en problemløser