SFX

Hunder som er kastrert av medisinske årsaker kan søke NKK om dispensasjon til å få stille. Jeg mener dog en må ha utstillingspremiering fra før av, som dokumenterer at hunden har to velutviklede testikler på riktig plass, eller om det holder med en veterinærattest? Er det derimot av atferdsmessige årsaker, gis ikke dispensasjon - da hundens mentalitet tross alt også skal vurderes i ringen, og en får ikke dope ned hunder verken på det ene eller andre viset for å gjøre dem håndterbare. Det er viktig å legge merke til at det i rasestandarder alltid står at hannhunder skal ha to velutviklede testiker på riktig plass - det holder ikke å finne to peanøtter/druesteiner som antagelig er testikler, de skal være normale. Jeg vet om en champion som fikk null, fordi en testikkel var betydelig mindre enn den andre. Dette var skjedd i nyere tid, og hannhunden var også blitt påvist steril, så muligens har det påvirket på et vis. Nå kan testikkelstørrelsen innad i en rase variere, men en kjenner jo også om de føles normale, eller virker innskrumpet.

Da er det vel bare å bestille UL?

Jeg har stor forståelse for at det tok tid å strikke så mange bamser, men det er litt leit også, for de var meget spesielle og grunn nok til å dra på spesialen. Jaja, i 2016 har jeg kanskje veteran å stille der. Eller i 2019. Jeg får håpe på bernerbamse da!

Styret har tilgang til DogArra, hvor jeg ser alle påmeldingene til NBSK sine arrangement Det var bamse til alle klasseplasserte før - X'en har en fra hun var junior i 2008. Jeg har også en fra jeg var ringsekretær i 2007. Jeg har ikke vært på spesialen på noen år, så mulig de endret det i nyere tid.

Ja, jeg så det var færre, det er også rart, stort sett vil jo de lokale støtte opp om spesialen og dropper NKK'en. Dommerne har ikke dømt i Norge på det jeg kan huske, så det burde ikke ha noe å si. Men det er kanskje ønske hos folk om å ha sommerferie av og til, det er jo mye utstillinger å ta av. Jaja, så vidt jeg så er det 16 påmeldt i åpen klasse på spesialen, så vi har mange å slå om jeg skal få kjøre hjem med en av de fine bamsene i premie

Får vi til så dere kan se denne videoen, da? https://www.facebook.com/photo.php?v=10154212915110136 Foenix og brødrene er tre år gamle i dag, så det betyr mimring! Og en tur på zoobutikken for å få gave

58 bernere, og hadde i grunnen forventet mer når vi har spesial samme helga. Men det er da mer enn nok påmeldte, det er ikke det

Umm, ja... X'en sto til forskjellige tider på hver løpetid hun ble parret, i hvert fall om en tenker toppdag målt etter progesteron. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke dager hun har blitt parret, og jeg finner ikke da jeg skrev, men jeg husker det var variasjoner. Jeg vet om ei tispe som ble inseminert på dag 21, og ble drektig - mens på kullet før var hun parret rundt dag 7. Så det er ikke meningen at dette skal være enkelt og forutsigbart

I helga hadde vi tenkt til å grille, men det var litt for kaldt til at vi gadd, så da ble det komfyrmat. Lagde en stor porsjon waldorfsalat og grønn salat på lørdag, og til det hadde vi på lørdag røkte sommerkoteletter og på søndag laksefilet. I dag hadde jeg hjemmelaget fiskegrateng med revne gulrøtter. Det har jeg i morgen også, ser jeg i formen

Jeg kjenner flere havanaise som vil være altfor store til å fly i kabinen, både i forhold til vekt og for å få plass i designert transportveske.

Nugatti

Som Line sier, så fôrer en etter hold - blir hun for tynn, så får hun mer. En tispe i normal kondisjon føder lettere. Det er først når valpene er ute og begynner ammingen at de virkelig suger henne tom for næring, og en kan gi de omtrent så mye mat en vil, eller i hvert fall øke matmengden om det er et stort kull. At en gir flere måltider på slutten, er fordi magesekken blir fortere full når det er mindre plass i magen til innvoller, så da fordeles gjerne matmengden over flere serveringer. Lykke til med resten av drektigheten og fødsel!

Godt for ham at Arya eventuelt bare har igjen seks uker, og at det ikke varer i nye ni måneder

Anna har for god sympati med pregnant cravings...

Naw, når de ser ut som om de har vært på fylla... Gleder meg til å hilse på og tafse på

Grusomme, grusomme ventetid...

Quotet jeg deg? Trådstartet nevne boplass og økonomi som faktorer som påvirket om en parret en tispe innenfor ideell aldersramme, og jeg la til andre unnskyldninger som kan forklare at en ikke parrer ei tispe til et gitt tidspunkt, men som etter min mening ikke legitimerer å parre en gammel hund for første gang når livsforholdet har endret seg. Hvis en helt oppriktig mener at ens hund er av et slikt kaliber at det er et tap for rasen at den ikke blir brukt i avl, men en selv ikke har mulighet til å ha det kullet - så bør en etter min mening være så uselvisk at en setter bort tispa for et kull. Forhåpentligvis har en rasens beste, foredling og forvaltning av rasen, og forbedring av linjene, når en driver oppdrett - og om en har en tispe som er så unik; så vil jeg heller lease den bort som femåring til noen som hjelper meg å føre blodet videre, enn å parre tispa når hun er ni år og jeg har en mindre hektisk karriere/er ferdig med skilsmissen/har en romsligere sparekonto/whatever. Det er heller ikke slik at en må lease tispa 200 mil unna, så en ikke får sett henne på åtte uker. Og for å være ærlig - de færreste dyr er så unike at rasen ikke tåler deres fravær fra avlsarbeidet. Jeg ville satt pris på om du skrev rasenavnet på min rase korrekt, om du på død og liv skal bruke den som et eksempel. Jeg nevner egne hunder fordi trådstarter spør om VÅR mening, og da er det naturlig at jeg henter eksempler og erfaringer fra mitt eget avlsarbeid, og det er berner jeg har mest erfaring med. Jeg synes ingen tispe fortjener å bli syv-åtte år gammel før den parres første gang, som en tommelfingerregel, så jeg vet ikke hvor enig vi er.

Det er en vanskelig balansegang når en skal tenke generasjoner framover i sitt avlsarbeid, samtidig som en tenker generasjoner bakover i forhold til avkomstgranskning og kartlegging av slekt. Når jeg parrer ei tispe, så parrer jeg ikke bare det individet - jeg har selvfølgelig med meg hele pakka. Ideelt sett bruker en kun frossen sæd fra døde hannhunder en vet absolutt alt om (og som innfrir ethvert krav), og parrer tispa senest mulig for å vite at ikke noe drit dukker opp der heller. Men slik er ikke virkeligheten - for det første er det mer enn to dyr en parrer, en parrer generasjoner både bakover og til siden. Når jeg vurderer om jeg skal parre ei tispe, og når jeg vurderer hvilken hannhund jeg skal bruke på henne, så ser jeg jo også på søsken, foreldre, halvsøsken, tanter og onkler, besteforeldre, besteforeldres søsken, også videre. Altså for å være spesifikk - da jeg i romjula parret 2.5 år gamle Foenix, var hennes mor drøye seks år, og om det hadde dukket opp noe arvelig problematisk på mora innen da, ville det påvirket om jeg parret Foenix - selv om Foenix til da hadde vært frisk. For hver gang jeg parrer ei tispe på nytt, tar jeg en statussjekk for å se om noe nytt har dukket opp og dermed endret bildet, prioriteringer og ønsket om å bruke dette videre i avl. Det hjelper ikke å vente til avlsdyret er velvoksent, om en ikke vet noe om det som ligger bak. Hvordan vet en ellers om avlsdyret er det ene friske, sunne dyret i en rekke av mye sykdom, plager og brister? (Satt på spissen) Og det er vanskelig å få en tilstrekkelig utfyllende kvalitetssjekk av avlstispa, derfor blir en nærmest en generasjon forsinket ved at den tispas avlsverdi måles både gjennom sine forfedre og seg selv. En vet ikke hva et avlsdyr gir, før alle avkom er døde. Men avkommene må åpenbart i avl før de dør. Ideelt sett vil jeg heller ha et kull på ei tispe som er to-tre år, og deretter et nytt når hun er fem-seks år - om det ikke allerede har dukket opp noe på første kull som tilsier at hun er ute av avl. Før parring nummer to kan en dermed vurdere både tispa selv som fullvoksen, neste generasjons potensiale og takter, og en vet mer om forrige generasjon. Men ingen regel uten unntak - jeg forsøkte å få kull på eldstetispa her bare et år etter første kull, fordi det kun var tre valper, og tre valper er for lite til å si noe særlig om "hva hun gir" - to tette kull ville derimot sagt mer om hva hun gir, og dermed gitt mer bredde når en skal vurdere om hennes avkom skal i avl, når en tross alt har halvsøsken en kan sammenligne med også. For eksempel. Noen tisper modnes sent mentalt, og skal få bli voksne før de tar på seg morsrollen. For eksempel. Det er ikke noe fasitsvar. Jeg kunne like godt sagt det med en gang. Men jeg synes ikke "jobbet for mye, hadde ikke jobb, hadde ikke råd, bodde for trangt, datet for hektisk," og slike unnskyldninger er særlig legitime for å unnskylde parring av en hund på syv-åtte år. Å være oppdretter krever en innsats, det er ikke bekvemt og enkelt, og en må legge forholdene til rette - og en må planlegge, det er ikke noe en gjør på impuls når første løpetidsdråpe er identifisert. Om en har en knalltispe som rasen ikke kan unnvære, men egne forhold ikke ligger til rette for å ha et kull, så kan en lease ut tispa, fryse ned sæden til broren eller finne andre løsninger utover å parre en nesten-veteran for første gang. Etter min mening.

Åh, markjordbær er jo også godt... Jeg må nok lese meg opp på hva som er lurt og ulurt, men jeg har også forstått at naboen kan en del, så hun har invitert seg med på Plantasjen når jeg skal dit Men jeg vil ikke ha ting som lokker til seg humler og sånt, jeg er ikke noe glad i ting som sier bzzzz og kan potensielt stikke. Veps, bie og humle er same shit different wrapping for meg. Jeg har nok med å bale mot myggen Hmm, jeg vet ikke om vi har trost her. Den er helt sort, ikke sant? Jaja, det er jo ikke verre enn å forsøke, det verste som skjer er at jeg må på Kiwi og kjøpe egne jordbær.

Hmm, vi har masse svaler oppunder taket, så kanskje det er fånyttes. Kanskje det er derfor naboen satte opp minidrivhus Men det finnes jo sånne minimini-drivhus, som er pene og søte, kanskje de er noe for meg som ikke har store dyrkeambisjoner? Altså sånn halvmeteren høye en setter på en benk, så det sist jeg var på Plantasjen. Men første punkt på lista er å få malt ferdig gjerdet, deretter å få ryddet, vasket og oljet plattingen og trappa. Og jeg lurer på hvordan jeg kommer meg inn etter å ha oljet plattingen og trappa der.

Da prøver jeg noen planter når jeg er tilbake fra Trondheim, og ser hva som skjer. Jeg er enkel å glede på sånt, så om jeg får det til å spire litt grønt skal jeg føle meg suksessfull.

Valpeshow er uoffisielt, ja, det spiller ingen rolle hvem som arrangerer da.

Jeg har lurt på å så gress mens jeg er på ferie, om en nabo kan vanne mens jeg er borte... Det er litt Saharaaktig steder, og jeg tenkte det grodde bedre om hundene ikke løp der? Jeg har med hånden på hjertet ALDRI druknet ei plante i mitt liv. Tørrlagt den, kanskje, men ALDRI druknet Jeg har ikke store hagen eller romslige lommeboka, så jeg vet ikke hva jeg får til, og det kommer et år neste år, men jeg har mange lyster og ideer for uteområdet mitt. Jeg er ingen hageperson sånn, men jeg liker at jeg har fått et nytt rom som er større enn stua jeg kan bruke som et tillegg nå på sommeren - med gjerde rundt ble det brått privatliv og mye mer fristende å sitte der. Hmm, okay, men da behøver jeg ikke stresse med å rekke salget hos Plantasjen, og kan bare kjøpe noe jeg synes er fint å ha i potter som må dø og kastes til høsten uansett? Men jordbær, folkens, jordbær? Er kurvene på Kiwi enklest og smartest for meg i år?

Jeg har endelig fått gjerdet inn hagen, og kan dermed gjøre litt kos ut av den. Det er ikke store hagen, rundt førti-femti kvadrat, og jeg vil ikke ha bed på bakkenivå siden jeg har en graver. Jeg har ikke grønne fingre, at all. Naboen skal bygge opp bed ved hjelp av pallekarm, så det har jeg tenkt på, men da må jeg få tak i på et vis. Jeg har allerede noen store trepotter og plantebord, så jeg kan sette ting høyt. Må krukker brukt ute ha hull i bunnen for drenering, eller kan jeg bruke helt tette potter også? Jeg har en salig blanding. Jeg har også to levegger, hvor jeg kan henge noe. Har noen forslag til hva jeg kan kjøpe, som er fint og lettstelt i krukker? Jeg drømmer om jordbær - er det for sent for det? Planter kommer jo kjappere enn frø, men er det for sent også? Er det noe av frø jeg kan så i ei stor potte/balje, uten at det er for sent? Av den enkle grunn at jeg har enkle gleder av å følge med på ting som spirer og gror. Plantasjen har halv pris på hageroser nå - kan det stå i potter? Jeg skal på en ukes ferie om halvannen uke - bør jeg utsette hageplanteblomstprosjektet til jeg er ferdig? Edit: Her er det mange fine løsninger jeg har sansen for - jeg kunne tenkt meg kabeltrommelbord ved hammocken, jeg kunne tenkt meg pallesofa på plattingen, og den pallehylla på veggen ELSKER jeg.

Jeg lager en av mine sedvanlige former i dag - men med litt short on cash og tomt kjøleskap ble den ikke så innholdsrik som vanlig. Det ble dog tre små poteter, to store gulrøtter, to uidentifiserte oksekjøttstykker jeg fant i fryseren. Alt dette legges i ildfast form, så koker jeg opp en god saus og heller over, steker på 200 grader i en time. Kjapt (å tilberede, that is - lite jobb om en kan vente med å spise) og enkelt, og jeg varierer med type kjøtt (fugl, fisk, firbeint dyr) og grønnsaker etter hva jeg har i hus og skap.