SFX

Du finner NKKs etiske retningslinjer for avl her.

Det selges home kit for permanent på butikkene, så det er åpenbart folk som tar permanent fremdeles Jeg har overrasket mange når jeg må fortelle at mine krøller kommer fra boks, og ikke gener. Jeg tar permanent to-tre ganger i året, og har gjort det siden konfirmasjonen. Det sitter ikke så godt i mitt hår, som er glatt, og fort blir tungt, livløst, fett og hengete om jeg ikke gjør noe. Permanenten gjør at det tørker litt ut, skaper litt mer liv og struktur, og jeg synes håret mitt er penere med krøller enn når det bare henger der. Nå blir det ikke mange dagene det varer med åpenbare krøller, før det går over til noe som ser mer ut som fall, antar jeg. Det til tross for at jeg bruker dobbelt mengde permanentvæske, så det skal sitte lenger... Her er permanenten min fremdeles rimelig ny: Jeg er ikke naturlig rødhåret heller, jeg!

Hvis en visste nøyaktig hvorfor, så kunne en jo lett gjort noe med det eller spart seg en del bortkastede penger. Men det kan være mange årsaker til at tisper går tomme. Det finnes kunnskapsløse oppdrettere, som tror at tispa skal parres på dag 12, for det ble hos sist og det ble ei mormor av henne også. En må vite når tispa skal parres, det er et viktig utgangspunkt. Selv om en måler progesteronet, kan derimot løpetiden også stoppe, eller at tispa ikke får eggløsning. Det finnes hannhunder med lav sædkvalitet, og da hjelper det ikke å parre på rette tidspunktet. En hannhund kan bli midlertidig steril om han har en lett infeksjon i kroppen, så selv om han fikk valper for tre måneder siden kan han skyte blankt nå. I så måte burde en aldri parre uten å få sjekket sædkvaliteten først. Så slipper en å lure i ettertid når tispa går tom, og om han ikke har sæd bør en jo åpenbart bruke en annen hannhund. Herpes er nevnt, men tisper går tomme selv om de er vaksinert, og valper dør selv om tispa er vaksinert - nylig mistet ei tispe fire av fem valper, herpes er eneste åpenbare forklaring til tross for vaksine. Fertilitet og infertilitet er arvelig - men når skal en si at det er et genetisk problem og ikke uflaks? Jeg har selv en tispe som har gått tom flere ganger, og jeg har bare en åpenbar forklaring til 1 av 4 ganger. Skal jeg med det som utgangspunkt anta at jeg har fertilitetsproblem på linjene mine? Hennes mor fikk rundt 35 valper, og jeg mener en må identifisere et mønster over i hvert fall et par generasjoner før en kan si det er et problem på linjene. Tispa mi har to søstre som begge er gått i avl. Tispa har flere halvsøstre, felles mor, som har gått i avl. Tispas mormor fikk borti 20 valper. Det er ikke et mønster av infertilitet, og derfor har jeg brukt datteren i avl - men om hun også går tom mange ganger, må jeg kanskje begynne å tenke meg om. For ordens skyld - datteren har gått tom en gang, men da vet jeg også at vi parret for sent, da progesteronprøven mandag morgen viste at hun skulle vært parret på søndag, og hun ble parret først mandag kveld, og hun var med særdeles høy sannsynlighet langt forbi. Fredagens progesteronprøve antydet derimot parring på onsdagen, så hun steg lynraskt på den løpetiden. Mens på neste løpetid steg hun saaaakte - ut fra normal kurve skulle hun parres på mandagen i følge første progesteronprøve, mens ny prøve mandag morgen (med bilen ferdig pakket for å kjøre videre til Danmark) avslørte at hun ikke var steget nok - det ble parring torsdag og fredag. Jeg mistenker også at forholdene rundt parringen har noe å si. Hvorfor får tjuvparedde tisper minst åtte valper? De valgte hannhunden selv... Hvis det blir mye knot og styr og fikling og mas under parringen, kan det være at tispas kropp rett og slett bygger opp tilstrekkelig motstand til at hun ikke tar seg? Kan det være en biologisk forsvarsmekanisme? Jeg tenker bare høyt, i forhold til tvangsparring og parrebukker og slike ting. Det blir jo valper på flere av tispene som må bindes og tjores og knebles, men det kan tenkes at noen tispers fertilitet lar seg påvirke. Jeg er ingen laissez-faire hippie som mener at alt må være 110 prosent naturlig uten noen som helst form for menneskelig inngripen. Men noen ganger har tispa rett, og avviser hannhunden med god grunn, selv om en ikke vet hvorfor der og da. Jeg mener det ble sagt på et kurs at innavlsdepresjon ikke gjelder for en enkelt kombinasjon, men slår ut når rasen/linjene generelt over generasjoner har hatt en for høy innavlsgrad. Mor og sønn-parring en gang skal ikke nødvendigvis gi mindre kullstørrelse, men om en fortsetter i det sporet, får en resultat av det til slutt. Det er jo ikke slik at kullstørrelsen eksploderer og en får 13 valper når en bruker en fullstendig ubeslektet import fra Ytre Usbekigokk heller. Så har tispas forhold under drektighet en del å si. Jeg ble fortalt om en oppdretter som gang på gang mistet kull. Det viste seg at klimaet i kennelanlegget ikke var bra nok, så etter nedskrubbing, ventilering, desinfisering og en god gjennomgang av forholdene, så tok fertiliteten seg opp. Og vi snakker ikke om et lugubert kennelanlegg med bæsjerester oppetter veggene og inntørkede tissedammer overalt. Det var en seriøs oppdretter, men "noe" hadde satt seg fast i veggene. En annen faktor jeg synes er interessant, og som jeg har diskutert med flere i det siste, er hvor mye mer tilgjengelig all informasjon er nå. Nå deler folk med seg på blogg, facebook og hjemmeside - "forelskelser" og bilde av parringer live-blogges, en får dag for dag-oppdateringer på facebook med kosetrang og morgenkvalme, og under UL oppdateres det med at tispa er tom fra mobilen og et trådløst nettverk. Jeg har vært i gamet så lenge, at jeg husker godt hvordan en drev oppdrett uten DogWeb. I vår klubbs medlemsblad ble alle fødte kull publisert så snart en hadde fått kopi av registreringen fra NKK. Men NKK sendte dette ut med faste intervaller, og medlemsbladet hadde sin trykketid, så valpene var jo godt oppi valpeshowklassene før vi visste at kullet i det hele tatt var født - om en ikke kjente noen som kjente noen som visste om kullet, og hadde snakket med dem på telefon. Ens venner og samarbeidspartnere hadde en selvfølgelig oversikt over, men andre oppdrettere? Nei, en måtte vente til det kom i medlemsbladet. Og dermed aner en jo ingenting om hvor mange tisper som ble parret og gikk tomme, eller mistet hele kullet, eller hvor store kullene egentlig hadde vært. Så det er ikke sikkert at flere tisper går tomme i dag, vi bare hører mer om det, fordi vi hører mer om det meste i dag. Vi hadde ei tispe som i 1993/1994 ble parret og/eller inseminert fire ganger på rad, og gikk tom. En stund senere fikk hun livmorbetennelse, så det kan ha hatt en sammenheng. Men vi syntes jo i hvert fall at det var grådig trist at hun gikk tom så mange ganger, og hadde jo bare hørt om tisper som fikk valper. Men når en begynte å snakke litt rundt, så var det da andre som også hadde tomme tisper, og tisper som gikk tom flere ganger. Det ble bare ikke snakket om, fordi innen en så hverandre på en eller annen utstilling var det for gammelt nytt å regne, og det var mer aktuelle ting å skravle om. Mens nå så får du vite litt for mye om de aller fleste på Facebook. Og dermed virker kanskje noen problem mer utstrakt enn før. Tenker jeg, men jeg har ikke tallmateriale, bare filosofering.

Jeg må få avklart med mamma først, for hun skulle visst komme en tur til helga, men hun har ikke sagt noe mer om når. Jeg kommer tilbake til deg

Hvis du går til Mattilsynets sider, så har de en fin veiledning, hvor du blant annet fyller ut hvor du har vært og hvordan dere reiser - da får du svar på noen av spørsmålene dine.

Kommer du fram når jeg gir linken til selve siden, og ikke fotokonkurransebidraget mitt? Tusen takk til dere som har stemt!

Jøss, det har jeg ikke vært borti. Aner ikke hva det kan være. Det er bare den linken, Facebook for øvrig fungerer som det skal hos deg, antar jeg?

Det skjønner jeg ikke - jeg kommer rett inn. Du har Facebookprofil? Hva er det som ikke fungerer?

Hvis dere vil være så hjertens greie og stemme på Foenix, så trykker dere på linken over her, og deretter på tommel opp-voteknappen, så er vi fortsatt med i kampen om heder og ære! Tusen takk!

Vi tar imot besøk framover nå, så HYL!

Jeg skal etter planen melde på tre hunder, og siden de er av samme rase må alle tre være med inn samtidig, jeg rekker ikke å løpe fram og tilbake til bilen mellom klassene. Det har vel også blitt sagt at det blir eksterne parkeringsplasser med shuttlebusser, og da er det i hvert fall uaktuelt å ha hund i bil. Forhåpentligvis kan en få parkert ved messa om en er tidlig ute, eventuelt om de tar forhåndsbooking.

De var veldig trøtte da vi tok bildene, så de er litt tunge i hoder og sesser, men en må dokumentere utviklingen, og satse på at de er mer våkne neste uke Jeg har skrevet ganske langt på hjemmesiden, som vanlig, så jeg bare kopierer det - selv om noen av tingene allerede er fortalt på sonen: Nok en uke er over, og vi er faktisk halvveis til leveringsalder! Den siste uka har bydd på flere nye opplevelser for valpene. De får ta mer og mer del i hverdagen her i heimen, og utsettes for nye impulser. På mandag kom de ned i stua for første gang, en liten tur for å se at verden er større enn valperommet i andreetasje. Og det syntes de i grunnen var helt okay. Nyada utviklet kjapt en forkjærlighet for å befinne seg under sofaen, som hun kommer til å vokse kjapt ut av - tre ganger satte hun seg fast og måtte ha hjelp ut... McKinley syntes det var særdeles spennende å hilse på bæssmor, men det var vel ikke akkurat gjensidig. X'en som så lenge har ønsket å få komme inn på valperommet, uten at Foenix har akseptert det, også er interessen så laber når hun har fri tilgang til dem i stua. Jeg tok dog ikke valpene ned før Foenix hadde latt X'en komme inn på valperommet. X'en er ikke veldig imponert over sine barnebarn enda, som tisser i biabed'en hennes, stadig må sjekke om hun har melk, og lugger henne i halen. Men hun kan hoppe opp i sofaen eller gå opp til senga mi om hun vil være i fred. Etter at valpene har kommet ned, har jeg blitt mye flinkere til å lage ordentlig mat og gjøre husarbeid, slik at valpene får oppleve skramling fra kjøkkenet og støvsugeren, hehehe. Det beste er jo at når jeg styrer på kjøkkenet, kommer X'en og Foenix full av forvetning om noe godt - kan de gi bedre signaler til valpene? På denne årstiden blir det dårligere muligheter for å ha valpene mye ute, og det blir heller ikke så mange forskjellige underlag de kan få utforske - jeg forventer (og håper på) snø fram til levering og lenge etter det. Derfor lager jeg terreng inne for dem. Allerede i valpekassa fikk de annerledes underlag, for å få teste potene på annet enn aviser, fluffy wetbeds og tykke ullpledd. De hadde for eksempel en dyne oppi der, som er noe annet å gå på enn et fleecepledd. Utover stuegulvet er det også en variasjon av materiale. Jeg gjør ikke noe større nummer ut av det enn at det er der. Ei dørmatte, som i hvert fall jeg syntes var litt ubehagelig å tråkke på i sokkelesten - den satte en av dem seg ned og tisset på. Ting som knitrer når du tråkker, myke ting som gir etter, ting som lager lyder, kan være glatte, er hardt mot potene, også videre. Jeg har diverse gjenstander og underlag de blir introdusert for med ujevne mellomrom, alt ettersom hvor våkne de er og hvor mye som har skjedd ellers den dagen. I går, på fireukersdagen, fikk de oppleve flere nye ting, og da sov de godt etterpå! Det var nemlig på tide med deres første bad, samt tørking med blåseren og børsting. Det var litt protester på badingen, men ikke mye. Føningen gikk enda bedre, så da hadde jeg stua full av tre velluktende, rene fluffer resten av dagen. Men da gikk de også tom for batteri, og da jeg fikk hjelp til å ta fireukersbilder på kvelden, var de trøtte - Dalton omtrent sovnet stående. De er åpenbart mer aktive nå, de leker med hverandre, de leker med ting, de utfordrer både mor og mormor til lek, de utforsker og stikker snuta inn overalt hvor den får plass. Jeg har ei barnegrind på valperommet, som jeg aldri har trengt å bruke låsen på, fordi når den er lukket så anser både Foenix og X'en at de er stengt inne. Men valpene er jo glupere enn som så... McKinley kjørte hodet mellom to sprosser, og gikk på - og da åpnet jo grinda seg, og to søsken spratt ut! Så nå har jeg lært å bruke kroken hvis de går løs på valperommet... Og jeg har stripset fast et kompostbingeelement, så ikke en valp plutselig sitter fast i grinda. Før dette hadde jeg et par morgener hvor jeg stengte valpene i et hjørne av valperommet mens jeg skiftet på valpekassa - og jeg brukte en grind med ledd vinklet i nitti grader for å lage en firkant de kunne være i mens jeg vasket, så jeg var sikker på at de ikke gikk i veien - fram til dette kunne jeg jo bare legge dem på et teppe på utsiden av kassa, og de lå der, tjukke og immobile. Ovennevnte grind har fungert i alle år på de to voksne (de som har sett meg på utstilling vet hva slags tunge grinder jeg har med der til jentene - og jeg kan bare sette de i en halvsirkel inntil en vegg, og da sitter jentene trygt der, de er jo stengt inne), men det tok Nyada ett forsøk på å komme fram, så klarte hun å skyve grinda til side. Jeg vet ikke om det sier mest om hvor dumme Foenix og X'en er, eller hvor smarte valpene er! De utvikler mer og mer særegne personligheter og trekk, som jeg jo synes er fascinerende å følge med på. Jeg synes også det er interessant å se at disse tre er mye mer en flokk enn mitt forrige kull - selv om det også var tre. En får jo mer dynamikk i et større valpekull. Sist så var Foenix og Hudson mye sammen, lekte og kranglet, utforsket og var søsken. Også var det Miko. Miko, som satt igjen på siden og var til overs. Miko, som ikke fikk til og ikke var kommet like langt i utviklingen. Miko, som kom til meg mens de to andre utforsket en spennende kongle eller blåbærlyng sammen. Miko, som ikke fikk være med de andre barna og leke. Han hadde ingen redsler eller usikkerheter, men han hadde heller ikke særlig til nysgjerrighet eller utforskertrang, og han ble derfor ikke helt match med sine søsken. I et større kull ville han sikkert hatt andre mer likesinnede å være med, og forskjellen på han og de to andre ville ikke vært like stor. Mens i dette kullet virker alle tre mer samstemte - de har sine forskjeller, men det er aldri de samme to som har brytekamp eller den samme som alltid er underst. Alle tre har et samspill med alle tre, selv om det som regel er to om gangen. Men at Nyada og McKinley leker sammen, betyr ikke annet enn at Dalton sover. Og når Nyada og Dalton fekter, er det trolig fordi McKinley spiser igjen. Og når Dalton og McKinley har en brytekamp, er Nyada på jakt etter en ledning jeg trodde var gjemt godt nok. De er foreløpig ikke så interessert i å leke med leker, selv om jeg har tatt fram et utvalg. Men det som er favoritten, særlig hos jentene, er tepper. Jeg har lagt ulike tepper utover stuegulvet, både for å gi varierende underlag som nevnt over, og så de har et varmt sted å sove. Og det er hysterisk artig å se på når McKinley griper tak i den største wetbeden og forsøksvis fillerister det, eller å se Nyada ta tak i et fleecepledd og dra det tvers over stua, eller å se jentene i hver sin ende av et teppe som de fillerister så godt de kan med de små kroppene sine. De liker store leker, for tenk!

Minus og minus blir pluss!

Tusen takk for stemmehjelpen, folkens, jeg setter pris på det!

OT, men jeg leide en gang en hybelleilighet hvor do, vask, badekar og bidet var i den fargen. LÆKKERT!

Sist jeg var der, sov jeg på et hotell som het Apple, og det var også veldig nærme, og neppe dyrt siden jeg bodde der. Og det jeg likte ekstra godt, var at det var gratis kveldsmat - som regel drar en så tidlig til utstillingsplassen at en ikke rekker frokostserveringen som gjerne begynner åtte i helgene. Men da var det veldig godt å få skikkelig mat når en kom hjem - det var vel tre ulike varmretter å velge mellom hver kveld, gratis, så mye en vil.

*løpe og hente julepynt, samt kommandere folk til å lage mer pynt av diverse rot i Siris skuffer* Jeg hadde håpet på litt søt og fomlete flørting fra Tommy sin side og, jeg...

Jeg handler litt på eBay - leter alltid der for å se om det er billigere enn i Norge når jeg skal ha noe spesielt. Jeg søker ofte for eksempel på rasenavnet, både på tysk og engelsk, for å finne annerledes ting jeg kan kjøpe og sette opp som gavepremie på rasespesialen. Eller som kan være gaver til venner - noe som en ikke finner på enhver norsk utstilling. Men det er ikke alt som er billig eller billigere. Jeg har også ofte funnet ting jeg vil ha som koster ingenting, men så er portoen skyhøy. Så lenge en har god tid på seg og kan tåle lang forsendingstid, så er eBay gull. Men det kan ta en måned før enkelte ting kommer - men da får en også beskjed om det når en bestiller. Jeg handler støvsugerposer, det koster kanskje 1/3 av norsk pris selv for merkeposer og ikke universalposer. Og jeg gidder virkelig ikke å kaste bort penger på sånt Jeg finner også ting jeg ikke klarer å finne like enkelt i Norge - selv om jeg ikke vet hva det heter, så finner jeg det ved å skrive noe som ligner av ord, også kommer det opp som relaterte søk - for eksempel har jeg tre håndmalte porselensfat jeg ønsket å sette på stativ så de kan stå oppreist på hylla og motivet dermed synes. Når jeg først fant ut hva det heter, fantes det jo hundrevis av varianter Så mye enklere å bruke et kvarter på det på nett, enn å tråle alskens norske butikker for å finne ut hvem som kan tenkes å selge slikt. Jeg har handlet to ganger på Etsy, den ene gangen ble jeg kjempefornøyd, og den andre gangen dypt skuffet - krangler fremdeles med selger der...

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne med kommentarene, for det er så mye bra, og herlige detaljer - jeg må bare ta en generell "dette storkoser jeg meg med å lese"-kommentar.

Innehaveren av nettbutikken har berner selv, så da er vel nettverket sterkt preget av det tricolore

Jeg har sendt inn bilde til en fotokonkurranse som Utstyrtilhund.no arrangerer på Facebook, og hvis noen har lyst til å stemme på oss, blir jeg veldig glad for det! Du finner konkurransen her, og jeg skjønner ikke hvordan jeg får lagt inn bildet her - men om du finner et bilde av en berner sennenhund som har julefnatt på et jorde og løper rundt med glitter i kjeften, så er den hunden min... Jeg har også sendt inn et bilde av X'en, som hopper over en trestamme i skogen. Foenix er foreløpig på delt fjerdeplass, og det er premie til topp 3, så...

Folk er jo forskjellig, og feirer på sitt vis. Jeg pynter for eksempel lite til sommeren - bruker lite tid på å gjøre det pent i hagen, bruker lite tid og penger på hageblomster, har ingen sterke og klare tradisjoner for den årstiden og sesongen, markerer ikke St. Hans eller Olsok, også videre. Mens jeg elsker jula, koser meg skikkelig, og har endelig en årstid med energi og glede etter en for meg altfor lang og kjip sommer

Aussie, nuffe og st. bernhard har jeg også fått beskjed om at jeg har - og det er så godt å vite at om jeg skulle få akutt demens på tur, så er det alltid noen som kan fortelle meg hva slags hund jeg har, for det er mange påståelige folk. Vel, etter at jeg flyttet ut at Oslo kan jeg ikke komme på mer enn én kommentar, så kanskje det er Oslofolk som er sånn... Den beste er for øvrig han som påsto at han drev mye med fuglejakt, og som skrøt sånn av den store og fine gordon setteren min, det var lenge siden han hadde sett et slikt prakteksemplar. Og X'en er ei stor, tung og grov bernertispe, med rikelig hvitt i fjes og bryst. Jeg finner ingen likhetstrekk med henne og en gordon setter... Men mannen kunne sakene sine, så det er helt greit. Her jeg bor nå har jeg kun fått en rar kommentar, og det var da jeg kom gående med X'en og Foenix - mor og datter, men ikke typelike, ikke i samme vektklasse, ulike tegninger, og i grunnen ganske lett å se forskjell på. En eldre gubbe stoppet meg, og spurte hvordan jeg klarte å se forskjellen på de to digre beista. Så da påpekte jeg for ham at den ene hadde rødt halsbånd, og den andre hadde brunt. Det syntes han var grådig lurt.

Fire uker gamle i dag, og det er markert med registrering. Ille fornøyd med at alle har lykketall i registreringsnummeret! De er badet og blåst tørre for første gang i dag, så det gjør at jeg føler cirka sånn nå: Bilder og mer når naboen er hjemme fra jobb og kan hjelpe meg

Så koselige adventshjem dere har! Det er ingen statshemmelig at jeg liker desember, så her pyntes det godt til advent, før det er en ny og rausere pynterunde til jul rundt den 20. desember - så får det stå til godt uti januar hos meg. Jeg savner et tre å ha juletrebelysning på ute, for det hører hjemme, jeg får se til sommeren om jeg får plantet ei buske da. Men jeg har lys ved inngangspartiet i det minste. Men har visst ikke tatt bilder av det. Innendørs ser det slik ut: Verandadøra, med mammasydd liftgardin og litt lys, og selvfølgelig en lilla brikke og lilla lys i lillapyntet lysestake på toppen av CD-stativet (så gammel er jeg, at jeg har CD-stativ). Og en rull bæsjeposer, for det er et hundehjem Jeg tror det har sneket seg med noen tørkeruller i bakgrunnen på enkelte bilder også, for nå er det også et valpehjem, og de tisser hvor de vil, og helst ved siden av avisene jeg har lagt ut. Stuevinduet, og jeg kjenner på at jeg kunne ønsket meg større stue, det er ikke plass til så mye. This is it, liksom. Men jeg trenger sjelden mer plass, det er bare når jeg vil pynte mer... Anyway, mammasydde gardiner, og de får være røde, jeg gidder virkelig ikke skifte gardiner to ganger på en måned. Også masse lys, og i ettertid kom det to julestjerner i vinduet også. Kubbelyset til høyre er selvfølgelig et av disse med tall fra 1 til 24, blir aldri for gammel for å telle ned til jul! Disse to står i vinduskarmen, og de må jo settes fram NÅ, for det er for sent til jul for tenk. Disse husker jeg at jeg kjøpte da jeg var lita jente - da dro familien (jeg er fra Østfold) til Strömstad (dette var før "Svinesund" åpnet) for å handle juleribbe og annen julemat. Søstra mi og jeg fikk en viss sum penger til å handle hver vår julepynt for, også hadde vi spart lommepenger til å shoppe - jeg husker jeg kjøpte en My Little Pony en gang, for eksempel. Og disse to falt jeg sånn for, jeg hadde aldri sett Luciapynt i Norge. Så disse var eksotiske og spennende, og det verste er at jeg er ganske så glad i dem enda. Adventsstaken, med Skomaker Andersen-klementin, og lys formet som snøkrystaller og med masse glitter - har ikke brent disse til jul i mange, mange år nå... Frukt og snopeskål. Og et par dager senere er snopet spist opp, og blomster kommet på plass Julesofaputer, også har jeg i resten av sofaen tre lilla puter. Det er ikke den ting i verden som ikke kan adventpyntes! Dette er et eksempel på barndomsminner - vi hadde alltid alskens pynt på pinne som ble stukket ned i potteplantene, for eksempel to sånne dompapper. Blomsterpotta har jeg malt på et eller annet juleverksted i familien i gamle dager. Den duger, det er stort sett bare jeg som ser den likevel. Heisann, enda et kalenderlys, for en får ikke nok av lys eller av nedtelling, så hvorfor ikke kombinere mest mulig? Julestjerner er obligatorisk - tre for hundre på Plantasjen, de lever så lenge de lever. Kjøkkenet mitt må også pyntes, og jeg har en mer bonderomantisk stil, så dette er veldig meg. En pynter med pepperkakeformer! Mamma elsker å hekle, så hun har laget disse til meg - samt noen lilla brikker på stua, og sydd alle gardinene. Hun kan masse sånt; det var ikke arvelig. Ellers på året har jeg identiske grytekluter og gardiner, men i blått og hvitt - handmade by mom. Adventskoselunsj på søndag, spist fra juleserviset mitt. Dette lyset måtte jo bare stå på pianoet mitt! Og dette måtte bare stå på kjøkkenet, men det får ikke brenne uten at jeg ser det, så det er beregnet for mens jeg baker julebaksten og tilbereder julemiddagene, tenker jeg.