SFX

Tre uker gamle i dag, og vi har forsøkt oss på oppstillingsbilder. Det synes McKinley Tjukkerumpe er litt vanskelig enda, så hennes bilde er ikke til hennes fordel. Hun har så vidt jeg vet egentlig ikke bedlington terrier i stamtavla

Mulig jeg misforstår deg nå, men jeg sier jo nettopp det - tegninger påvirker ikke levealder eller konstruksjon, og jeg synes det er positivt - for å bruke opp dagens underdrivelse - at en ser på helheten framfor å henge seg opp i detaljer. Ja, jeg ønsker at en berner skal se ut som en berner - og tegningene er en del av helheten, på samme måte som substans, haleføring, øyefarge, vinkler og proporsjoner. Jeg ønsker meg ikke bare en pen hund, jeg ønsker meg en pen berner, og da er tegningene en del av pakka. Jeg ønsker meg ikke bare en generisk velvinklet hund med funksjonell pels og tette øyelokksrender. Jeg ønsker meg også det rasespesifikke. Jeg forventer ikke at du kan min rases historie like godt som jeg kan, men tegningene har faktisk en historisk begrunnet og betinget funksjon Jeg skjønner heller ikke hvorfor du føler for å predike til kirkekoret, deg om det - eller sier jeg noe som helst om at vi må tenke mer på farger og mindre på helhet? Sier jeg derimot ikke at vi har gjort en god dreining i tankemåten? Sier jeg ikke at fargepåvirket culling ikke ser ut til å forekomme lenger? Sier jeg ikke at fokuset i utstillingsringen er endret, slik at hunder som ville fått null eller gult for tyve år siden på grunn av fargene, i dag når helt til topps om helheten som sådan er bra nok? Og mulig jeg var uklar, men jeg snakket ikke om et nasjonalt perspektiv - det er åpenbart umulig for ett land alene å endre en tenkemåte om en rase, det hadde ikke hjulpet om norske oppdrettere og dommere valgte å gi tegninger lavere prioritet, hvis resten av verden fremdeles etterstrebet perfeksjon på dette feltet. Det sier seg selv - trodde jeg - at dette har vært en internasjonal endring, med moderklubben med i teten fordi de selv innså hvor mye de mistet på bekostning av fargefokuset. Det har faktisk ikke vært så veldig vanskelig i det hele tatt å endre fokuset, og det foregår mye internasjonalt arbeid for å forbedre og foredle rasen. Primært i forhold til helse og levealder, men også med tanke på eksteriøret. Det er utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene, vi spleiser på forskningsprosjekt for å lære mer om noen av sykdomsutfordringene på rasen, det er laget to åpne databaser hvor det oppfordres til å legge inn mest mulig informasjon også om dyr som ikke er brukt i avl (for alle er noens sønn eller datter). Jeg beklager hvis jeg framla saken som at lille Norge står imot resten av verden i dette - tegninger er egentlig noe bernerfolk flest har lagt bak seg for lengst til fordel for helse. Derfor kan jeg spøke med å dø av sine farger, jeg tenkte ikke på at det ville bli lest i veldig mange andre kontekster enn den bernerhistoriske. Ja, det finnes de av både eiere og dommere som henger seg opp i tegninger, fordi det er så lett å vurdere og bedømme, og å henge seg opp i. Det er så innmari synlig og enkelt, særlig når de ikke har forstått hva en framskutt skulder er, ikke er fortrolig med den korrekte hodeformen for rasen, misforstår kort kryss og høy haleføring med lykkelig hund, også videre. Dårlig kunnskap kan føre til overfladiske meninger og påstander.

Ignorance is bliss, ignorance is bliss, ignorance is bliss... Ingen pakke her heller, men det kan jo tenkes at det har noe med saken å gjøre at jeg ikke har vært i postkassa siden lørdag... Får vel kreke meg bort dit etterpå.

SKJEDDE. Ikke skjer. Det var så vidt vi vet relativt normalt å gjøre dette i rasens hjemland og naboland før, mens i dag ser en såpass mange feiltegnede valper rundt omkring at jeg har vanskelig for å tro at det er en opprettholdt praksis. For noen år siden ble det født en bernervalp i Norge, som var drastisk overtegnet, jeg har aldri sett maken, jeg vil anslå cirka 30 prosent av kroppen til hvitt. Oppdretter fikk henvendelser fra hele verden og budrunder for å få kjøpe denne "unike og spesielle berneren", men solgte den til halv valpepris til en familie i Norge. Jeg leste en bok fra cirka 1950, hvor det ble anbefalt å avlive valper i store kull, så mor skulle ha nok melk og energi til avkommene, og at det ikke ble for mange. Det ble der anbefalt å avlive fra den syvende valpen og opp, slik at ingen tispe fikk mer enn seks valper. Da valgte en selvfølgelig de feiltegnede først, om det ikke var noen som skilte seg ut som svakelige. Men en skal ikke lenger tilbake enn 1992, da hadde vi et kull med sveitsisk far - importert frossensæd. Vi fikk fire valper, og tre var feiltegnede - ikke grovt, men nok til at en streng dommer ville trukket ned til gult på den tiden. Hannhundens eier fikk bilde av valpene, og mente at tispa hadde tjuvparret seg med en hannhund av annen rase, for hans hannhund lagde ikke slike feiltegnede valper. Nei vel. De siste 15 årene har det derimot skjedd en mykning i fokuset på tegninger. Rasens hjemland var lenge så fokusert på detaljer og enkeltdeler av hunden, at de innrømmet selv at de hadde mistet typen helt, og konstruksjonen led til fordel for tenner og farger. Så det har blitt endret fokus, en tolererer mer avvik på tegninger, og de bedømmes som en del av helheten og ikke som det eneste saliggjørende for å kunne se ut som en berner. Både moderklubben og dommere har blitt flinkere til å tenke helhet, type og konstruksjon framfor detaljer og enkeltelement. Min eldste tispes mor ble internasjonal utstillingschampion. Hadde hun vært født 20 år tidligere, ville hun aldri fått mer enn gult, på grunn av tegningene. Ja, hun fikk også en gul i sin levetid på grunn av tegningene, men hun var først og fremst en velkonstruert, velgående, substansfull, typete tispe med utmerket mentalitet. Det hjelper ikke å være korrekt tegnet, om du ikke har type og sunnhet - og det var det jeg fleipet med i kulltråden min, at en berner dør ikke av fargene sine så lenge oppdretter ikke slår den ihjel etter fødsel. Det er noe jeg kan si som en spøk nå, fordi jeg ikke har noen tro på at det lenger er en vanlig praksis. Det hører til i gamle dager, og snakker du med bernereiere som har kommet til i miljøet i løpet av de siste 10-20 årene så vil de aldri ha hørt om eller visst at det var en praksis. Med Facebook ser en jo mye mer av hva som finnes, og jeg ser feiltegnede bernere daglig på bilder fra valpekassene. Det ironiske er jo dog at det rasebeskrivelsen sier om tegninger har endret seg gjennom historien, men genetikken er jo der lell. For eksempel var en stor nakkeflekk før sett på som et adelsmerke på hunden, det var et bonus og "the icing on the cake". De kalte det for The Swiss Kiss. Mens senere har nakkeflekk blitt uønsket, så har det vært akseptert innenfor en viss størrelse, også videre. Bokstaver og ord som endres, endrer ikke hundens farger og arveanlegg. Eldstetispa mi har fargefeil, yngstetispa mi har tegningsfeil - begge har cert. Men for 20-30 år siden ville den eldste ha vært avlivet, og den yngste ville stadig ha mistet en plass eller to til fordel for bedre tegnede hunder. Så skal jeg vel legge til at den yngste faktisk HAR mistet plasseringer fordi hun ikke har de tegningene dommeren ønsker, men da har de trukket for tegninger hun har som er tillatte. Hun hadde for eksempel hatt en juniorvinner-tittel, men ble nummer fire, og dommer sa rett ut at det var på grunn av fargene. Det er ganske ironisk, egentlig, at vi har blitt så opptatt av å ikke se oss blind på for lyse hunder, at dommerne i stedet har en tendens til å trekke ned hos de hundene som er mørkt tegnet. Det har blitt så vanlig å se rikelig tegnede hunder, at de som er mørkt tegnet - men fremdeles innenfor - straffes for dette. Jeg ser det skjer gang på gang. Jeg også har preferanser på hva jeg foretrekker av tegninger, og det går en grense både for det for lyse og det for mørke for at de ikke skal miste raseuttrykket. Men er en hund innenfor det tillatte, skal en ikke miste plassering eller premiegrad for det. Så jevngode er sjelden to hunder, at det er antall millimeter på blisset som blir tungen på vektskålen. For å være konkret: Det er i henhold til rasebeskrivelse ønskelig med fire hvite poter på berner, og min yngste har tre hvite og en tan. Manglende hvite poter er ikke nevnt som en feil, da det kun er ønskelig. Likevel har minst tre ulike dommere bemerket at hun har en feilfarget pote, og trukket premiegrad/satt henne sist i klassen. Mens samme dommere har gitt CK til hunder med hvitt langt opp på beinet, selv om det står i rasebeskrivelse at det ikke skal gå hvitt over mellomhånden. Så vi er så forbaska aksepterende til for mye hvitt om helheten ellers er utmerket, og glemmer at det er greit å være mørk også Fun fact: Foenix sin tegningsfeil er at det i rasestandarden står at de skal ha et symmetrisk snutebånd som ikke går bak munnvikene. Jeg kan akseptere at dommer påpeker dette, hvilket INGEN har. Å trekke for en tan pote som det er tillatt å ha, har jeg verre for å svelge Dette er ikke symmetrisk: Den tegningen har heller aldri vært avlivningsgrunnlag, de fikk nok leve, men ble ikke ansett som utstilllingsmateriale. Men det hvite bak den ene munnvika på min eldste ville vært hennes bane før.

What??? Nei, det er ikke lov! Jeg har en sekk med julegaver stående på kontoret fra diverse familie, som jeg har hatt i snart to uker, og den sekken får stå urørt til julaften, med unntak av etterfylling av hemmelig nisse-gaven og når annen familie kommer med sine gaver om noen uker. Vi JUKSER ikke med jula!

Jeg begynte noen dager tidligere enn sist, fordi de virket mer sultne, rett og slett. De får selvfølgelig fremdeles melk av Foenix, men et vom-måltid per dag også.

Fake edit, jeg har studert beina deres nærmere nå, og hos McKinley har det hvite faktisk krympet og det har vokst fram tanfarge som bryter opp feilfargingen, så nå er jo beina snart innenfor det tillatte! Spesielt, jeg har alltid blitt lært at det hvite på beina ikke endrer seg, mens at for eksempel nakkeflekker og halskrager vil krympe. McKinleys nakkeflekk har allerede skrumpet mindre.

De har det - helt perfekte innenfor rasestandarden, som jo er ganske pirkete og deskriptiv på hvor mye og hvor lite og hvor og hvor ikke - både mor og mormor har mangler som gjør at tegningene ikke er ideale, men med unntak av de valpene som blir avlivet med en gang på grunn av overtegninger, så er det ingen bernere som dør av for mye eller for lite hvitt. Men jeg liker jo at de ser ut som rasen de blir registrert som Og jeg har selvfølgelig personlige preferanser på tegninger, og i så måte synes jeg McKinley er utrolig tiltalende. Til gjengjeld har hun tegninger på frambeina jeg synes er alt annet enn tiltalende Men, det er pirk, og ikke førstepri. Det skal derimot anerkjennes at hodetegningene er en del av førsteinntrykket, da det lager mye av uttrykket. Tusen takk, så snilt av deg! Og de er nettopp så skjønne! Jeg klarer ikke å se meg mett på dem, og nå begynner de jo å bli virkelig morsomme, når de er litt mer våkne og gjør litt mer. De tester ut å leke med hverandre; gaper høyt over hverandres snuter og sitter der, litt lettere forundret og lurer på hva neste trekket skulle vært Dalton har begynt å utforske ting i valpekassa - dyttter på en bamse som er litt mindre enn ham, og i går forsøkte han å dra med seg et lite teppe mens han gjorde "lekeutfall" - og snublet i egne bein, rullet rundt på ryggen og sprellet som en skilpadde... De kommer bort til meg for å få kos når jeg sitter i valpekassa, de spiser fast føde som jo alltid er morsomt å se på, og de kan lage lyder - særlig litt sinnalyder når jeg klipper klør. En blir nesten litt religiøs når en ser hvor fantastisk naturen er innrettet, og får følge utviklingen og de små seirene og milepælene. Som når de tisser og bæsjer selv, hurra liksom De fikk lunsj, det var godt, noen små rester ble det igjen til mamma'n så hun kunne vaske asjetten, og deretter sovnet vi, gitt:

Jeg kan telle til tre! De beveger seg mer og mer stødig for hver dag - og de er mer aktive for hver dag. I dag klarte Dalton å legge forpotene på toppen av valpekassekanten. Litt flaks nå, så hopper han ut... Jeg kan bygge opp med en høyde til, og må nok det i morgen. Og ja, det er rosetter som henger bak der - valpekassa står på hunderommet, så der henger en god del rosetter, samt at premieskapene står der. De gjeveste rosettene henger derimot i trappa og i stua Jeg må vel lære dem hva de heter, de ulike rosettene, så de kjenner dem igjen i ringen om et år :D Så kan jeg jo legge til at blant de gjeveste rosettene i stua henger også sølvmerket til mormora deres og et par LP-rosetter. Der henger også en æresrosett som min forrige hannhund fikk for å være eldste deltager på hovedspesialen et år. Det henger høyt for meg, slike ting også - både brukandes, langtlevende, vakker og snill.

Herregud, de når stadig nye milepæler - i dag forsøkte jeg å gi de litt vom, fordi særlig Nyada har virket sutrete og sulten i helga, som om hun ikke er helt mett og fornøyd. Så selv om jeg syntes det virket tidlig, satte jeg ned en kaffeskål med vom til dem - og det var jammen godt! De har fått det servert to ganger i dag, og Nyada kaster seg grådig over maten begge ganger, jeg tror hun må ha spist en 100 gram til sammen i dag, og nå sover hun endelig dypt og rolig. Hun trengte mer enn mammas melk, hun. Dalton og McKinley har ikke forsynt seg like grådig, men de syntes helt klart om smaksprøvene de fikk i seg. Også så spennende det er å vaske hverandre etterpå! Fra venstre til høyre Nyada, Dalton og McKinley.

Men du er jo en vis dame, du må da vite alt???

Men om jeg tar helsesjekken 30. desember, og vi da har dagens passmodell i Norge - kan jeg bruke dem i Danmark, selv om danske hunder dagen før får nye pass? Får vi nye pass i Norge? Jeg fant ikke noe på Mattilsynets side.

Endringer i reglene for reise med dyr Dette er en lenke til det danske tilsvarende mattilsynet, og jeg lurer på om noen vet hvordan dette påvirker Norge? Vil norske pass bli godkjent i Danmark etter 29. desember? Eller får vi også nye pass? Jeg har jo et valpekull som skal vaksineres og chippes en eller annen gang i romjula, så greit å vite om jeg må tenke på å få riktig pass eller ei.

Gratulerer så mye med sekslingene og enkel fødsel!

Jeg har kjøpt en kilosboks med glukosamin i pulverform for hest på Hööks i Sverige, og betalte 499 svenske. Den varer cirka 500 dager med to bernere i hus, siden de får et gram hver. En eller annen gang i løpet av en halvannenårsperiode er jeg alltids langt nok inn i Sverige til at jeg finner Hööks, og får kjøpt med meg en boks.

Om tispa kan være borte fra valpene? I 12 timer? Nei. Valpene trenger mat, stell, kjærlighet og varme fra sin mor. Ta med hannhunden i stedet

Hehehe, joda, men noen ganger er det jo hyggelig å ha bilde av seg selv med valpene. Nyada veide 1.85 kg ved to uker, og henger enda litt igjen etter en litt tøff start på livet - vektmessig, på andre måter merker jeg ingenting. Hun økte like mye i vekt i gram som sine søsken denne uka. McKinley og Dalton veide rett under 2.2 - 2.19 og 2.17 mener jeg det var (notatene ligger en hel etasje opp). Det er ikke en unormal størrelse for valper fra disse linjene, særlig når de bare er tre. Jeg pleier å regne et kilo per uke, pluss litt ekstra - Foenix og brødrene var henholdsvis 10 og 9.8 kg ved 8.5 ukers alder (jeg glemte å veie de da de var 8 uker).

Hvem trenger å legge på musikk, når en har lyden av en berner som drikker? Det er i stedet for sånn panpipemoodmusic De vokser altfor fort, jeg skjønner ikke hvordan dagene kan fly så kjapt avgårde! Selv om jeg håper på et litt mer koordinert trav etterhvert Men god steglengde, da, og alt annet enn trange bak De er faktisk veldig mobile i forhold til deres egen mor, hun var så blubbetjukk i magen at hun var vel tre uker før hun klarte å sette bakbeina innunder seg. Disse ligger altså borti en uke foran henne, om jeg ikke husker altfor feil. De har nå skjønt at det skjer ting utenfor valpekassa, og både titter over den laveste kanten, og i hvert fall en av dem har satt en testende pote oppå - så vi må nok sette på en lem til snart. Mens jeg skiftet valpekassa i går, så la jeg de bare på en wetbed utenfor, som jeg har gjort hele tiden, men det holder ikke lenger - de er ferdig med å ligge rolig til jeg er ferdig, og "burnet" heller rundt for å undersøke. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, for jeg sto jo med ryggen til og la ut aviser, men plutselig sto McKinley med framlabbene oppi mammas store vannskål. Det var ikke noe stress, sa hun, bare litt vanskelig å skjønne hvordan en kom seg ut av skåla igjen. De sitter forresten oppi skåla når jeg veier dem på kjøkkenvekta, så de er vant til metallskål. De modnes foran øynene på meg, jeg tør jo nesten ikke dra fra dem i fall noe kult skjer mens jeg er borte... Både i går og i dag sitter jeg i møter fra ni til seks (De har valpevakt.)

Hvis bildet er fra en blogg eller noe - kan du ikke maile dem? Jeg har mailet interiørbloggere før for å få mer info om prosjekt de har blogget om som jeg ville kopiere.

Jeg har hatt ei tispe som sto i mitt navn og jeg betalte full pris for, men hvor det sto i kontrakten at oppdretter hadde krav på å lease tispa til et kull. Men dette var en oppdretter jeg hadde kjent i tyve år, en lager ikke slike avtaler med any random valpekjøper. Det finnes ulike løsninger, en kan være medeier på halvfôr, en kan eie men låne bort, en kan være fôrvert - men det er faktisk ingen som tvinger folk til å være fôrvert, en gjør det en selv føler best, med den oppdretteren en selv føler en kan stole på og kommunisere godt med. Som en kuriositet kan jeg nevne at på det valpekullet jeg har nå, hvor jeg har avertert både valper til salgs og fôrvert søkes, har jeg fått flere henvendelser fra folk som vil være fôrvert enn å være valpekjøper. Så det finnes mange som ikke føler at de trenger å være juridisk eier av sin hund fra starten av.

Kondomer. Hvis jeg ikke får tak i Snikker Andersen på engelsk, så tar jeg gjerne imot andre tips til en koselig oppmerksomhet til min amerikanske venninne som det ikke koster flesk å sende, eller knuser over Atlanteren. I fjor fikk hun blant annet gløgg og marsipan.

Takk for tilbakemelding, jeg skal tenke på det. Alternativt finnes det jo mulighet for å få sendt det som innpakket gave rett til mottageren, men det er hyggeligere å pakke inn selv sammen med det andre hun skal få.

Hvor fant du det? Jeg så riktignok kun på nye, jeg vil ikke kjøpe brukt bok når det skal være gave, og risikere at den ikke ser bra ut. Jeg har ikke forsøkt å kjøpe brukt før, så derfor tør jeg ikke.

Takk! Dessverre sender de ikke til Norge de som hadde boka til akseptabel pris - jeg finner den til salgs for over tusen kroner, det er jo sprøtt.