SFX

Jeg liker ikke at porten til gjerdet sto åpen da jeg kom hjem i stad. Ene planken i gjerdet er også revet løs, kan det se ut som, så jeg må skru den fast. Greit, de var spikret med korte spiker - men en skal ikke røske så mye i en port at en løsner gjerdestolper, og en kan i det hele tatt gi **** i annen persons eiendom. Jeg har måttet jage bort unger som klatrer på gjerdet før. I går fant jeg også et par søppelposer som var tatt ut av søppelkassa, åpnet og sjekket - så har noen tatt en bøtte og rørt ut noe av søppelet i vann, og helt det på ei akevittflaske. Jeg hadde kastet en pakke med ritz-kjeks, så den var nå blitt til "akevitt", for eksempel. Enten drittunger eller fulle folk, jeg håper uansett at det er et engangstilfelle. Naboene hadde ikke sett noe da vi plukket søppel i går, men hadde hørt barn leke i det området. Jeg kan bli grinete nabokjerring av mindre...

Eplemuffinsene ble veldig gode. Og jeg tittet heldigvis i syvende sansen, så jeg oppdaget at jeg har legetime i morgen. Ups... Legge seg da, kanskje.

Tusen takk! Skal helt klart testes, jeg begynner å bli mer glad i krydret mat - men er ikke så flink til å eksperimentere med krydder. Men nå skal jeg lage muffins, bare Pascals blir ferdig på TV. Kakene ser supergode ut, men han slo meg akkurat som en liten mannssjåvinist. Er han det? Jeg har ikke sett Pascals før.

Håper ikke kyllingen tar livet av dere Og jeg har hatt så lyst på tacokrydret kjøttdeig til middag etter at dere fikk tacokrydderet mitt i går Jaja, det krydret kebabkyllingkjøtt og potetstappe her. Jeg har "hva har jeg i fryseren, mon tro?" til middag. Will do Klokka gikk fra meg mens jeg hadde to gode prater med to naboer, så det blir nok muffins til kveldsmat. Når folk ramser opp en tacokrydderoppskrift, kan dere si noe om mengdeforhold? For spisskummen er sterke saker, i hvert fall sist jeg brukte det... Men jeg ble nysgjerrig på å lage selv, og interessert i å bruke mer av en krydderboks som er brukt kun én gang.

Nice! Jeg kommer snart over, om du vil. Kom over på muffins etterpå i stedet

Mitt problem er at jeg aldri får til å bake rundstykker. Jeg får til hveteboller, men av en eller annen grunn blir rundstykkene alltid tunge og tørre Men jeg titter på muffinsoppskrifter nå, for å se om jeg har det som trengs. Jeg mangler kanel til eplefyllet jeg lurer på, men DET skal jeg klare meg uten. Eller om kanskje en nabo har et dryss til overs.

Jeg har skikkelig lyst på nystekte rundstykker...

I dag vant mormora hennes veteranklassen på spesialutstilling - veldig hyggelig å se at hun er så sprek enda!

Velkommen til verden! Det er dedikert oppdretter, det! Ooh, så fort tiden går, det var jo nettopp lenge til. Tre timers søvn i går og fem timer i natt. Gjett hvem som skal legge seg tidlig i dag! Men det har vært en fin dag på rasespesial, selv om resultatene ikke var de beste. Knallkritikk, så vi kommer sterkere tilbake for den dommeren når Foenix har bedre dagsform.

Hun er veldig lik mamma'n sin!

Jeg bruker Antagene i Frankrike. For pre-test histiocytært sarkoma må jeg til veterinær og få blodprøve, som de sender for meg til det franske laboratoriet med diverse skjema. For degenerativ myelopati holder det med svabertest.

Jeg vet om tre gentester på min rase, og de er relativt nye - den ene ble vel tilgjengelig på markedet i fjor, trur eg. Jeg har hittil ikke benyttet meg av dem, men skal ta to av testene på Foenix i løpet av sensommeren siden hun skal parres på neste løpetid. Den ene er en pretest som er utviklet for berner sennenhund, og den gir ikke noen enkle svar, men så svarer den heller ikke på et enkelt spørsmål. Vår rase er overrepresentert på en bestemt krefttype, som heter histiocytært sarkoma (før het den malign histiocytose, jeg vet ikke hvorfor de byttet navn når jeg endelig hadde lært meg å skrive den første korrekt...) Kreft tar mange bernere og det tar mange år av en berner. Derfor vil jeg jobbe det jeg kan for å redusere kreft-dødeligheten. Det er selvfølgelig mange krefttyper, og denne typen sjekker kun for SH (som er forkortelsen, selv om vi sier ordene i motsatt rekkefølge...) - men det er en start. Testen angir en sannsynlighet for hundens predisposisjon for å utvikle SH. Du får resultatet A, B eller C. B sier at hunden har like stor sannsynlighet for å utvikle SH som rasesnittet. A sier at hunden har fire ganger lavere sjanse for å utvikle SH enn rasesnittet, og C sier at hunden har fire ganger høyere sjanse for å utvikle SH enn snittet. Testen er enda ny, mange mener den er for ny til å være et avlsverktøy og viser til hunder som har fått påvist C og likevel dør gamle av noe annet - eller hunder som har fått A og likevel dør fire år gamle av SH. Så det er ingen fasit, langt derifra. Men gjeldende anbefaling er at en ikke parrer C mot C av de som er testet, for at en i hvert fall ikke dobler en økt risiko. Vi fjerner foreløpig ikke C-dyrene fra avl, både for å motvirke at folk nekter å teste hundene, og fordi vi må ha en sikrere test før vi kan gjøre drastiske grep. Men om vi i første omgang kan kartlegge, og deretter unngå de verste parringene, ville det vært fint. Det er et møte i den internasjonale samarbeidsgruppa for å fremme helse og levealder på berner om en måned, og da vil klubbene utveksle erfaringer og anbefalinger om denne testen, som utvikles i Frankrike i tett samarbeid med den franske raseklubben. Det er samlet inn masse, masse blodprøver og obduksjonsrapporter i kartleggingsarbeidet, og nå samler de inn blodprøver på veteraner fra hele Europa for å undersøke hva som gjør hundene gamle. Det er også gjort sammenlignende studier med den amerikanske bernerstanden, for å sammenligne ubeslektede linjer og styrke det som er kartlagt og avdekket. Den andre er for degenerativ myelopati. Personlig har jeg i lang tid ikke vært skrekkelig bekymret for en sykdom som inntreffer i tiårsalderen, så lenge rasen har en gjennomsnittalder på under seks år. Da er jeg mer interessert i å jobbe med de sykdommene som stjeler mange år av hunden. Men det er en alvorlig sykdom, flere og flere får påvist den i for eksempel USA, og om en kan unngå den gjør en jo det. Den har enkel nedarving, så parrer du to frie dyr blir alle valpene "clear by parentage". Jeg kan ikke komme på en eneste norsk berner som er død av den diagnosen - men mange symptom ligner på det en vil kalle alderdom - dårlig bakpartskontroll, muskelsvinn og stivhet er jo ikke uhørt på en gammel hund. Så det er nok mørketall, hvor hunder blir avlivet av det en tror er gammel kropp, eller at en tror det kun er forkalkninger i rygg/hofter/bekken. Det som bekymrer meg mest, er når en ser videoer av unge hunder - under fire år - som allerede er plaget av DM. Normalt oppstår det godt over åtte år, men når det kan ta unge hunder også, da tar jeg det seriøst. DM angriper balansenerven, så det er ikke noe en lever lenge med. Den tredje testen er von Willebrand Disease (vWD), som visstnok er ganske så utbredt i USA, men sjelden å se i Europa. Det også har enkel nedarving, og om jeg en dag sitter med en hund med amerikanske linjer eller skal bruke amerikanske linjer kan det hende jeg tester. Men enn så lenge virker det som bortkasta penger, når jeg ikke hører om det - jeg vet om én norskeid berner som har blitt avlivet for det, og den var en USA-import før testene kom.

Jeg forstår godt at juniorhandlere vil konkurrere oftere enn på de 11 årlige NKK-utstillingene, jeg. For dem er det trolig også snakk om konkurransetrening, få testet mange raser, og få bred erfaring - de konkurrerer jo faktisk i juniorhandling om kvalifisering til NM, de konkurrerer om å vinne NM, og å få representere Norge i større mesterskap og på Crufts. Juniorhandling har satt aldersgrense fra ti år, og de får faktisk kritikkskjema for innsatsen, med poengsummer, teoretiske oppgaver, praktiske nøtter, og en evaluering av dommer. Hvis tiåringene tåler det på en internasjonal utstilling, så tåler vel en tiåring å bli slått i en enkel barn og hund-konkurranse på en nasjonal utstilling? Når jeg har dømt B&H, har vi i yngste klasse kåret en vinner og latt resten få delt andreplass. Men i eldste klasse rangeres 1-4, og det har alltid gått greit. Jeg husker også fra da jeg holdt på og konkurrerte at jeg ble faktisk skuffet om de bare kåret en vinner i eldste klasse. Når det er 15-20 påmeldte i klassen, så teller faktisk den fjerdeplassen også. På flere konkurranser var det rosett - med påskrevet plassering - til de fire beste, som kom på skryteveggen på jenterommet. Og jeg var ikke den som vant konkurranse etter konkurranse, like ofte som plassert ble jeg uplassert og fikk bare et deltagerdiplom. Det var greit det også, i det minste fikk jeg prøvd, og av og til låne en fremmed hund (som kunne være enklere enn å stille de stae mammadaltene våre som av og til ville ut av ringen og bort til foreldrene mine ) En kan ikke alltid vinne, og jeg tror det er grei lærdom å ta med seg i livet - og noe en lærer lettere som 12-åring enn om en får stille familiens valp på valpeshow etter valpeshow, er den eneste påmeldte i rasen og drar med seg flere BIR, og tror at både en selv og valpen er kommende stjerner, også går en på en "smell" på juniordebuten med en very good, og er senere ikke noensinne observert i eller utenfor en utstillingsring (true story). Hvis vi tålte det i forrige årtusen, så tåler vel ungene det i dag også? Edit: Og jeg har dømt B&H hvor juniorhandlere har deltatt, uten å vinne, fordi de ikke har vært best den dagen. Så det er ingen automatikk eller noen form for walk-over.

Snort, jeg vet om mange bernereiere som røntger så snart hunden er 365 dager, fordi vi orker ikke å vente lenger Det er vanligere å røntge ved ett år enn ved to år, i hvert fall. Jeg vil gjerne vite, så jeg røntger så fort jeg kan, har i hvert fall gjort det hittil. Av de 13 bernerne som er røntget i vårt eie, har 11 vært fri og 2 hatt C. Den ene med C var for øvrig røntget da hun var 18 måneder gammel, for det var offisiell røntgenalder den gang da. Jeg mener kondisjon, fôring, mosjonering, oppvekstvilkår og genetisk bakgrunn/helsesituasjon i familiebildet har mer å si enn alder. En venninne har røntget flere bernere midt i løpetida og likevel fått A-hofter, så jeg tror nok det er mange myter/bortforklaringer for å legitimere at en hund har HD.

Åh, fine grosserbabyen! Jeg var nettopp og besøkte et norsk kull, en må benytte sjansen når den er der, det er jo ikke så mange av dem. Og de som tror at berner og grosser er som langhåret og korthåret st. bernhardshund i likhet, får seg en overraskelse. Det er ikke drastiske forskjeller, men det er nok forskjeller. Får vi se deg på valpeshow eller noe sånt? Jeg må jo få tafse på henne!

Menneh... Hvor er The Knigh Who Says Ni? Nei, her må det bli flere valper enn dere identifiserte på UL!

Når du får mail fra arrangør med informasjon og startnummer, så står det et cirka klokkeslett for når du skal inn i ringen. Beregn god tid og vær der i god tid, for da kan du lære mye bare av å sitte og observere. Det er som regel alltids en koselig sjel eller syv på utsiden som kan forklare litt også, for ofte dukker det opp flere spørsmål når en ser på, og ikke bare leser infohefter. Jeg vet at jeg er en sånn person som kan skravle lenge og vel om en uerfaren person stiller spørsmål, med mindre jeg snart skal i ringen og er fokusert på egne hunder. Det er også greit å beregne god tid slik at både du og hunden rekker å lande før dere skal i aksjon, det er ofte mye nytt å se og lukte på, både for to- og firbeinte. Få unna alle førsteinntrykkene, så en er mer sanset og konsentrert i ringen. Husk småpenger til parkering - det står i infoskrivet hva det koster, som regel en femtilapp. Jeg aner ikke hvor mange morgener jeg stresser innom en bensinstasjon for å ta ut penger til parkering, i disse visakort-dager Ta med bæsjeposer, vannskål, vann og ei passende lenke. Klær kan du gjøre alt og ingenting ut av - det viktigste, etter min mening, er å kle seg etter vær og føre, og å ha sko som en kan løpe i (om du har løperase) uten å snuble eller at skoen ligger igjen i svingen. På uteutstillinger pleier jeg alltid å ha regntøy i bilen, uansett værmelding. Og solkrem, for jeg blir lett brent, og det er lett å glemme når en ankommer i halv åtte-tiden og det enda er deilig kjølig og skyet. Det ligger garantert videoer på youtube hvor du kan studere hvordan din rase blir stilt - opptak fra spesialer, store vinnerutstillinger eller hva som helst. Jeg synes også det er mest fair for hunden at den er litt forberedt på hva som skal skje, så vi trener litt på forhånd - la mennesker jeg stoler på sjekke bitt (og testikler for de som har sånt), trene på å gå i rett tempo med den lenka jeg skal bruke, trene litt oppstilling og håndtering, og selvfølgelig bordtrening for de rasene som trenger det (mine hunder står på bord fra de er bittesmå, men aldri inni ringen). Har du spørsmål, kan du snakke med ringsekretæren (personen som roper inn hundene). Men det viktigste tipset? Ha det moro, la hunden oppleve at det er moro, og fortell den at den er verdens beste som gjorde en kjempejobb når dere er ferdig, uansett resultat.

Vi fikk i hvert fall oppgitt et tidsrom hvor spesialen kunne avholdes på varemessa - type fire til åtte eller noe slikt, på grunn av rengjøring og klargjøring for ny dag etterpå. Jeg husker ikke nøyaktig klokkeslettene, men vår raseklubb fryktet i hvert fall at det ble for kort tid, så vi har spesialen på dagtid, dagen etter, et annet sted. Poenget er i hvert fall at det er satt klare skjema for når EDS-bedømmelsen skal være ferdig, slik at spesialene kan overta området, og det blir neppe sene kvelder ut fra opplegget som er skissert. Vi blir 175 voksne og 16 valper på EDS, og jeg er så forbauset over 16 valper. De store vinnerutstillingene jeg har vært på, har det vært kanskje to eller tre valper. Og med tanke på at dette bare er eldste klasse, er det jo potensiale for mye valper på spesialen også - koselig!

Kanskje litt OT, men det finnes dommere som tar på hunden under pelsen, som fører hendene nedover beina når de har hunden på bordet. Jeg har selv på utstillingstrening fått en miniatyr på bordet, hvor jeg kjente at dette var ikke parallelle lemmer, så vi løftet opp pelsen for å titte på det som jeg lett kjente var misformede bein... Ikke for å fremme egen fortreffelighet, tvert imot, men en god dommer går over hunden skikkelig. At oppdrettere og fantaster på utsiden av ringen ikke ser hva som er under pelsen, er en annen ting. *** Til trådstarter: I tillegg til å informere oppdretter etter en veterinærdiagnose, ville jeg også informert avlsrådet i raseklubben, så de kan holde oversikt over linjer. Vi har sett dette også på berner, så det er ikke utelukkende et miniatyrproblem. Jeg kommer vel kanskje bare på en seks-syv hunder i landet akkurat nå på rasen min, men det betyr at det kan skje, i hvert fall. Flere av disse er ikke operert, og har aldri haltet, og i min bok betyr det at det kan være mørketall blant familiehundene en aldri ser og som ikke har kontakt med oppdretter. Ikke alle hundeeiere klarer å se sin egen hund, erfarer jeg.

Ukenummer? Da jeg våknet i dag måtte jeg sjekke på maskina hvilken dag det er. Så nei, jeg har ikke kontroll på uka, på noe som helst vis

Åh...

Hunder skal bedømmes på det språket som snakkes i arrangørlandet, eller et av de fire FCI-språkene - engelsk, tysk, fransk eller spansk. Det er ikke uvanlig at en får tyske kritikker - og det finnes jo mange utstillere som ikke forstår engelsk heller

Jeg tenker det første ordet er et forsøk på avtegninger, og det andre er sidebevegelser.

Hvor lang tid har hunden fått én type fôr før dere prøver noe annet? Hvis dere har hatt hunden i fire måneder og rukket å teste så mye, tenker jeg at dere kanskje har vært litt utålmodige og engstelige. En sunn, frisk og fornuftig hund vil sjelden sulte seg ihjel. Gi valpen én type mat, i matskål, innendørs, gi den matro, ikke mas eller lag noe styr av at det er servert, og la den finne ut selv om den skal ha mat. Etter en halvtime kan du ta bort skåla, og servere på nytt til neste måltid. En frisk valp vil spise når den blir sulten nok, jeg ville hatt is i magen og testet dette i hvert fall to-tre dager så lenge den drikker vann. Ta også bort bein, godbiter og annet som kan tulle med appetitten mens dere forsøker dette. Snakk også med oppdretter - hva slags mat fikk valpen der, hva er den vant til å spise og hvor ofte, og viste den mataversjon der? Dette høres kanskje strengt ut, men i verste fall frykter jeg at dere får en sær og bortskjemt dachs som kommanderer menyen i ti år framover, og stadig må tilbys noe annet fordi den blir "matlei". De er ganske så utspekulerte, selv om de er unge Valpen KAN selvfølgelig være syk, men om veterinær ikke finner noe, allmenntilstanden og kondisjonen er god, og ingen feber, så ville jeg testet hva et strengt fôringsregime i 72 timer kan endre på. Lykke til!

Grattis!