SFX

Jeg fant noe som distraherte meg, så jeg har ikke kommet lenger Men jeg har skravlet halvannen time med herlige mennesker jeg MÅ få laget valp til. De kunne jo kosta på seg en lapp i postkassa om sånt, da Men der minnet du meg på at jeg må ringe rørlegger, krana på badet drypper fortere nå enn da jeg flyttet inn, så da er det greit å fikse den pronte.

Akkurat nå er huset litt som et puslespill. Jeg har ørten ting som må gjøres, og hver enkelt avhenger av at noe annet gjøres først, så jeg må finne den korrekte rekkefølgen. Jeg må rydde plass i ballsalen, så jeg kan sette lenestoler og sofa der, slik at jeg kan sette opp ny sofa som kom på døra nå. Men da må jeg fjerne juletreet, så jeg kan sette de nye delene innerst i stua for å få ut gammel sofa. Så da må jeg ta ned juletrepynten, og da kan jeg like godt ta resten av julepynten. Men da må jeg bane meg vei til det kottet hvor jeg tenkte at det skulle stå, så da må jeg finne ut hvor de søppelsekkene med klær skal være. Også blir det mørkt i stua uten adventsbelysning, så da må jeg finne eska med lamper som jeg aldri pakket ut da jeg flyttet inn fordi det var så kort tid til advent... Jeg tenker jeg først legger i mer i ovnen, så setter på ei klesvask, også ser vi hva jeg snubler over. Forhåpentligvis noe som distraherer meg fra alt dette, jeg blir rent sliten bare av å tenke på alt som skulle vært gjort :D

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en av mine valper skulle dit. Orker vedkommende å kjøre til meg, sitte i et par timer for å dele en god samtale, mens h*n oppfører seg bra rundt hundene mine, da er det mye mer viktig enn hvordan hundefôret og vaksinene finansieres. Jeg vet like lite om en potensiell valpekjøper som forteller at de jobber 80 prosent i kassa på Rema 1000, som jeg vet om en potensiell valpekjøper som sier de er 100 prosent uføretrygdet. For meg som oppdretter er det viktig å gi alle en sjanse til å gi et godt uttrykk, for det finnes ingen maler. Da jeg studerte var jeg så busy-bee at jeg hadde ikke hatt sjanse til å rekke over en gullfisk en gang, mens andre har mest tid til hund mens de studerer. Jeg har gått langtidssykemeldt og sjonglert hundeholdet mitt si og sånn, men det betyr ikke at alle andre - ikke en gang med tilsvarende diagnoser - vil reagere og håndtere det identisk. Målet må være å bli så godt kjent mellom oppdretter og potensiell valpekjøper, at en finner ut om en vil kjøpe og selge valp av hverandre uten å måtte se journaler og lønnsslipper. Skulle en tru... Men for å understreke - jeg spør hvordan hverdagen er, og jeg vil ha ærlige svar. Jeg har latt være å selge valp til en person som var ufør, men det var fordi vedkommende ikke kom tidsnok på besøk, ikke ringte tilbake på avtalt tidspunkt, brøt alle avtaler (tester) jeg ga og generelt ga meg et urdårlig inntrykk og null grunnlag for å stole på vedkommende. Det kunne vært Doktor Dyregod, og det ville ikke gjort noen forskjell. Jeg har latt være å selge valp til all verdens mennesker, også mennesker jeg en tid senere ser med valp fra en annen oppdretter. Fint for dem, men det fungerte ikke for meg. Jeg må stole på valpekjøper. Tilliten forsvinner ikke med sykdom, men den forsvinner med løgner og unnvikende svar.

Jeg er trøtt... Gjesper så det gjør vondt i hals og kjeve.

Tusen takk! Tusen takk! Litt forsinket, men all sympati, håper du fant en sjokolade du hadde glemt som god karma og belønning etterpå. Maxbo forsøkte seg vel på å få ha søndagsåpent, fordi det er i helgene folk har tid til å pusse opp, så da burde de få komme til butikken også på søndager og kjøpe plank, maling og gulv... Tusen takk! Tusen takk! Foreløpig har vi fått medhold i at to ulike sykehus dreit på leggen (fritt sitert), men det er fremdeles usikkerhet om plagene er å anse som kortvarige, langvarige eller permanente. Så lenge legene sier det ikke er mer å gjøre, må en jo tro det er permanent med mindre Snåsamannen eller Gabriel Englesen kommer innom. Om Volvat også sier at alt som kan gjøres er forsøkt, står vi vel hakket sterkere, i det minste. Ja, valpedate, det var full klaff sist! Jeg har en brukt spark som kan legges sammen til salgs. Det ble parring med heng i går og i dag, og innimellom slagene har jeg kjørt pappa til legetimen i Oslo, så i morgen hadde jeg tenkt sofatjeneste etter en god tur med hundene. Men så ringte de fra Bohus, og sofaen kommer i morgen. Jeg trodde den kom neste tirsdag. Så nå må jeg hive meg rundt og rydde plass til den. Hvilket blant annet vil si at jeg burde høste juletreet og pælme det ut... Men jeg vet ikke om jeg orker det nå. Det var snedig i stad, da. Det virket ikke som om verken Foenix eller hannhunden var noe interessert i parring i dag, så vi hadde bestemt oss for å si oss fornøyd med to parringer og dra hvert til vårt. Så blir vi stående litt for å prate, slik som hundefolk har en tendens til å gjøre, og rett etterpå hang de langt uti dyp løssnø Nå skal jeg bestille time til ultralyd, og pønske ut hva for husarbeid jeg kan gjøre mens tørketrommelen suser og går.

Ah, skjønner. Og det er - uansett hva ekspertene sier - ikke alltid så lett å lese tispene og å plotte inn parringsdagene. Jeg oppsøkte jo hannhunden onsdag, torsdag, fredag og lørdag i forrige uke. Foenix var superinteressert, brettet halen til side, flørtet og lekte, var hoven og virket klar. Og jeg hadde lørdagen før dette igjen besøk av en hannhund som var ganske stressa og på henne, selv om han kjenner henne godt og har vært rolig rundt henne med løpetid før. Men det var altså lørdag to uker senere at hun ble parret, og selv da virket det faktisk hakket for tidlig enda, så jeg skal tilbake i kveld. Hannhunden bor bare 14 mil unna, så det er ikke noe problem å kjøre fram og tilbake flere ganger for meg. Men summa summarum har jeg hittil kjørt rundt 180 mil i denne løpetiden - det er godt å få brukt en hannhund som bor nærme og ikke måtte kjøre så langt hver gang For dere med eksepsjonelt god hukommelse, så holdt pappa på å dø etter en kirurg-tabbe for to og et halvt år siden. Han ble overført til Riksen hvor de klarte å redde ham, men han sliter fremdeles med store smerter og andre plager av denne legetabben. Det er søkt om pasientskadeerstatning, så den ballen er i gang. Den kan ikke gjøre ham frisk og smertefri, men den kan kanskje gi penger til å dekke taxi når han har så vondt at han må bruke smertestillende han ikke får kjøre med, og dermed heller ikke kan besøke familie eller handle mat eller delta på sosiale ting. Smertene låser ham tidvis til hjemmet. Kanskje kan det bli penger til hushjelp, når kreftene er få og strengt tatt er mer ønsket for å kose seg med barnebarn enn å vaske gulv. Anyway, i morgen skal han på Volvat, hvor de har fått inn en ny ekspert på hans problemområde, for å utrede om det er noe mer som kan gjøres. Rikshospitalet har gitt opp og mener det ikke er mer de kan hjelpe ham med, og at han bare må lære seg å leve med smertene. Men så lenge det finnes flere eksperter, er det verdt å sjekke. Så hvis dere kan sende gode tanker i hans retning... Jeg er ikke religiøs, men jeg håper likevel på et mirakel. Den inhumane siden av meg ønsker å henge kirurgen opp etter ballene, så han kan få kjenne på smerte. Riksen beskrev hans jobb som "en amatørtabbe på det som skal være en rutineoperasjon," så det skjedde ikke en gang noe høyrisiko (utover den risikoen narkose og skalpell alltid er).

Hehehe, du er så søt - men det føles av og til som om halve jobben som oppdretter er å vente. Først vente på løpetid, så vente på stådag(er), nå må jeg vente på ultralyd... Sånne kvelder er så herlige, lattermusklene er de beste å trene. Så innmari kjedelig! Men det er jo ikke du som skulle hatt utgiftene med å transportere ham tilbake, det er da oppdretter som skal ha alt av bry, utgifter, utlegg, strul og shit

En bekjent av meg reiste til hannhunden, tappet ham på termos, reiste hjem, og inseminerte tispa selv. Det ble et normalstort kull. Alt går, bare en vet hvordan og har litt flaks :D

For i drømmeland, der kan alt gå an... :p Så lekker stol! Da blir det jo egentlig ett land, på en måte - på min rase, for eksempel, er det ikke vanskelig å finne avlsdyr som er ubeslektet. Så er innavlsgraden kun en av mange faktorer, og helt ubeslektet kan lett bety helt ukjent og stor lotto-satsing. Men det er jo et annet poeng. Åh, jeg trodde du visste det, ellers kunne jeg jo sagt det rett ut - jeg trodde det var matematikken du slet med :D I løpet av de fire siste månedene så har jeg registrert to importer, og det har gått utrolig kjapt. Den første ble noe forsinket fordi jeg klarte å brenne regninga før den var betalt, og måtte be pent om en ny. Det har ikke vært antydning til "mye rot" eller "manglende rutiner" fra deres side. Hunder som ikke bor i Norge skal heller ikke registreres i NKK, jamfør kullsøsken. Det kunne ikke falle meg inn å forvente at Glams fire finske søsken skulle vært med i dragsuget. VI HAR FÅTT FIN-FIN PARRING, MED HENG OG GREIER! Nå skal jeg tine under ullpledd med full sprak i vedovnen, og gjøre ferdig årsmøtepapirene som har deadline i dag. Og holde et halvt øye med Foenix, for hun er klar for runde to. Den kan hun få i morgen med Trym, ikke i dag med Glam...

80 er halvparten av 160, som det var før. 95 er halvparten av 190 kroner. Hva er problemet? Jeg formoder du skal betale halv kontingent. Tusen takk, og takk det samme! Det er helt innafor å snuse på hannhunder i forveien, og å sjekke om det har dukket opp noe enda mer egnet i mellomtiden. Det er en kontinuerlig prosess i mitt hode, hannhundradaren er alltid på. Jeg vet hvilken hannhund jeg vil bruke på Foenix' neste kull, og på den ene fôrtispa, og da snakker vi jo altså 2018 og 2017, tenker jeg. Jeg regner med at du tuller med meg nå :D Jo, det norske utstillingsresultatet bekrefter kun at den har testikler. Det er når den har valper fra før av i landet at alt ligger inne. Da har du nok vært heldig. Når en utlending melder på en hund elektronisk, så må de oppgi registreringsnummer på foreldrene. Hvis disse dyrene ligger i systemet fra før av, så kan stamtavla automatisk genereres. Hvis ikke, så vil hunden stå uten stamtavle. Jeg har for eksempel sett svenske bernerhanner som har stilt i Norge hvor farssiden på stamtavla ligger inne i "hundre generasjoner", fordi de linjene er brukt i landet her, mens det ikke en gang framgår hvem mora er, fordi hun var ukjent for systemet da de meldte på. Nei, du må ikke sende inn stamtavla for å få meldt på i Norge, som vi må til for eksempel Sverige og Danmark. Så NKK har ikke dette liggende. Men det er ikke verre enn å sende en epost med screenshot av stamtavla, en fiktiv PDF, en lenke til Hunddata eller annet - det gjorde jeg på mitt siste kull med dansk far. Trengte ikke et eneste papir, brukte kun Hundeweb-dokument til stamtavla og screenshots for å dokumentere HD; AD og utstillingsresultat. Hahahaha, skikkelig sannsynlig drøm. Ikke pokker om jeg orker å flytte igjen på veldig, veldig lenge. Og jeg få barn? Yeah right. Småhunder i stedet for berner? Du har jo hatt et ordentlig SFX-mareritt, du! Nå skal jeg spise frokost. Det er bare hunderiet som kunne fått meg til å stå opp så tidlig...

Ja, hvis tærne er tint innen da... Jeg må få meg bedre vintersko, for jeg fryser på føttene selv med ullsokker og raggsokker. Den økte med 20 kroner, vedtatt på RS i november. Ikke at jeg husker hva jeg betalte, men den har økt litt. Det er litt trist, for jeg har lyst på sjokoladepudding med vaniljesaus, men jeg har konkludert med at jeg er kjempetrøtt og bør legge meg, siden jeg skal stå opp om seks timer. Så nå skal jeg ta med meg Glam på do, fôre begge to, og finne senga. Ha en fortsatt fin helg, godtfolk!

Tenk om vi kan dra på valpeshow sammen :D

Må du langt? Var det en russer?

Lykke til! Og jeg synes det er tispeeiers ansvar å sørge for at de får alt de trenger av papir, så slapp av :) Åh, stakkars, sånne dager er grusomme! Jeg tror ditt vær er bedre enn det danske :D Eller de står i ti dager så en ikke aner når termin er, eller eller eller... Det er ingen tispe som bare kan følge boka, liksom. Tispeskinn... :D Hva slags barn er det som rett etter jul ber om Rudolf til middag??? Jeg prøver å lage meg en prioritering over hva jeg skal gjøre først i huset av de mer overkommelige tingene rent økonomisk. Jeg trenger en rørlegger til å fikse krana på badet som drypper (og da kan han få fjerne en vask som står i ballsalen samtidig). Jeg trenger en murer til å tette to hull i pipa, som forhåpentligvis gir bedre trekk der jeg har ovn i bruk. Og jeg må kjøpe diverse utstyr for å få vedovnene godkjent for bruk ved neste brannbefaring. Så har jeg noen isolasjonsplaner, for ikke å snakke om at jeg må pusse opp atelieet til å bli valperom hvis Foenix er drektig. Men først skal jeg hive ut juletre og pynten, bare jeg får unna parringene. Jeg prater masse med hundene, i alskens situasjoner. Det er helt normalt! For få som krysset fingrene, eller tenkte de feil? Og du, angående å få parret på dag 12 - sist var Foenix parret på dag 14 og 15. Nå er vi på dag 20, og enda ikke parring. Prøver igjen i morgen. Foenix står og står og står, men hannhunden er bare 97 prosent, føler jeg, som om det mangler den siste "nu jävlar!" for å skli helt på plass. Forhåpentligvis har han konkludert med at det er enda litt for tidlig, og vi får til noe i morgen. Blodprøva sa jo i morgen... Selv da det var så kaldt at Foenix byttet på hvilken framlabb hun løftet, fikk han lov til å gjøre nøyaktig som han ville med henne... Vi prøvde i gangen også, så de fikk tint og kanskje unngå frostskader. Han er riktignok debutant på parringsfronten, men det er jo alle hunder - inkludert en lang rekke tjuvparringer. Så nå er jeg hjemme igjen, og fyrer godt. Har spist lasagne og en rrrrrruuuusbrrrruuuus til middag, og vurderer sjokoladepudding og vaniljesaus til dessert. Jeg hater å rygge, så jeg er ganske imponert over meg selv. Jeg har en 400-500 meter lang bratt bakke for å komme til mitt hus, med en stor, slakk sving i. Jeg kom ikke opp bakken i dag, som har skjedd en gang før. Da parkerte jeg ved kirka og gikk hjem, men nå hadde jeg ikke lyst til det, jeg ville bare kjøre hjem. Så kjente jeg at jeg hadde mer kontroll på bilen da jeg rygget ned den bratte bakken to ganger enn når jeg forsøkte å kjøre opp på glatt snø - så jeg snudde hele Sitronen og rygget hjem Det er det særeste jeg noen gang har gjort, ikke helt lett på en helt mørk vei som er så lang, bratt og svingete. Men jeg kom meg hjem, hurra! Og jeg kom til å tenke på - går kilometertelleren når en rygger?

Det er lov til å være myrsnipe :wub: ...og når de vel har fått løpetid, så venter en på eggløsning og stigning av progesteron. Hvis vi får parring i dag, så er det dag 20. Da er det bare fire uker å vente på ultralyd. Oppdrett ER hardt arbeid, for jeg er ikke skrudd sammen til å være så tålmodig... Det er det jeg har hørt også. Jeg fikk helt dødt batteri på bilen to ganger der jeg bodde før, fordi jeg kjørte så sjelden, og de fleste kjøreturene var i en kald periode 3 km til Kiwi og hjem igjen. Så da ble batteriet forkjøla og la seg i dvale... Den ene gangen fikk jeg faktisk kjørt til Kiwi, men da jeg skulle hjem var bilen helt død. Dette var selvfølgelig 23:01, etter stengetid. Jeg husker @JeanetteH var på jobb og @Toril tok ikke telefonen, så da hadde jeg ingen andre i nærheten å ringe til enn NAF. Den andre gangen var bilen på parkeringsplassen, og jeg skulle vært i en begravelse, men NAF kom så raskt at jeg kom fram fem minutter etter at det startet. Her jeg bor nå er det jo nesten to mil til butikken, så bank i bordet - her har bilen startet hver gang, selv om den kan stå i fire-fem dager uten at jeg skal noe sted. Du melder deg inn i NAF. Vel verdt pengene, jeg har fått mye veihjelp ellers også - for eksempel da jeg flerret dekket i Malmö, punkterte etter at Foenix var parret i Danmark, og da jeg punkterte Oslo. Greit å få hjelp hvor enn i verden en er, og jeg er alltid lite keen på å stå langs 120- eller 140-sone og skifte dekk selv. Du er Sonia Henie! Nightbird! Nei.... Nerden skal logge av og ta fram hundenerden i stedet...

Det blir så dyrt om jeg må bruke morse i røyk for å få kommunisert alle dokumentene jeg skal sende Nå har jeg skrevet fem tette sider for å oppsummere og evaluere aktiviteten vår i denne perioden. Men nå må jeg skrive noe kort - handlingsplan for neste periode, er ikke vits i å lage den så lang at neste årsmelding blir full av "dette hadde ikke styret kapasitet til". Og sonisene her inne vet også alt om når noen er gravide, selv når de ikke er det :D

Tusen takk! Det sitatet får meg til å tenke på Glee, men det er jo ikke en film, så da må det vel være noe annet du ser på. Jeg sliter med at nettet går så himla sakte - så sakte at det blir bare error når jeg forsøker å laste ned et worddokument fra webmailen, og flere nettsted går til sånn ping timeout-error fordi det tar for lang tid. Så nå er jeg spent på om jeg får skrevet noe her, mens jeg venter på at en mail skal bli sendt - for det tar også et par minutter... Jeg savner brevduer.

Jeg har hatt shoppingterapi, så om noen uker kommer det ny sofa i heimen, jeg har kjøpt gardin til ett av tre stuevinduer (de var utsolgt for gardinlenger, så da tar jeg det en annen gang, men det ble liftgardiner på vnduet som er rett over sofaen), og fra IKEA ble det ei vegghylle til badet så jeg kan få alt av håndklær ut av søppelsekker, samt et par billige fleecepledd til hundene i sofaen Nå skal jeg gjøre ferdig to do-lista mi for klubbarbeid i kveld. 11 punkt, og jeg har gjort unna 3. Jeg har blant annet blitt bedt om å finne bilder av X'en til ei mestvinnendeliste, så da har jeg snufset litt og tørket noen tårer. Skikkelig bra sinnsstemning som utgangspunkt for å skrive begrunnelse for å øke medlemskontingenten fra 2017... Også GLEMTE jeg å kjøpe sand, som jeg pratet om i hele går. Drittkjerring...

Jeg hentet ved fra gangen til stua, hadde armene fulle, også svinser Foenix borti meg så jeg mister balansen og mister ei diger vedkubbe rett på de nakne tærne mine. FØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØKKKKKKKKKKKK det gjorde vondt!

Jeg blir liksom litt svimmel, for jo flere jeg snakker med, jo flere motstridende råd får jeg. Jeg har ikke nok erfaring med praktisk oppdrett til å være selvsikker nok i mine avgjørelser. Jeg er skeptisk til å vente helt til lørdag, fordi hun har en historie med å stige kjapt i progesteronet, så får jeg heller bare ta en ekstra dag eller fem hos pappa og la hundene finne ut av det. Men det var i hvert fall godt å se at det var stigning på gårsdagens prøveresultat sammenlignet med søndagens, med tanke på hvor langt ut i løpetiden hun er. Hun løper så sjelden at jeg vil helst utnytte denne løpetiden. Alan Rickman <3

Jeg kjøpte en enkel stikksag på Jula til 150 kroner (salg), og bruker den kombinert med brekkjern. Bladet er for kort til at det skjærer gjennom hele klumpen (jeg kjøpte ferskt, satte sekken i fryseren, og da skled selvfølgelig all vomma til bunnen og frøs i en diger klump - jeg forventer at det blir lettere å skjære når 20 kilo vom ser ut som vanlig blokk...), men jeg får skjært nok til at brekkjernet løsner resten. Jeg lar vomma tine et par timer i kald kjeller, og skjærer av det jeg får plass til oppi en plastboks som står i kjøleskapet. Det har ikke blitt noe særlig klin hittil - litt "sagmugg", men mye mindre enn når jeg har tint det nok i kjøkkenvasken til å partere i brødposer.

Fine greier med velferdsstat og være NAV'er, altså Men om under to uker skal jeg ha møte med ny saksbehandler for å finne ut hvordan jeg skal tilbake i jobb, så da blir det vel slutt på luksustilværelsen... Og flink fotograf, hehehe, han er veldig junior, men langt fra det verste jeg har sett. Han kommer nok til å skille seg ut, fordi han faktisk har korrekte proporsjoner, og det er stadig flere som ikke har det. Spørsmålet er jo om dommerne klarer å se at han er korrekt eller at han er annerledes Vel, med tanke på hvor ofte Foenix "bare" blir nummer to fordi hun er litt for lang, så kan jeg jo løpe etter alle de dommerne med Glam som er kort nok, i hvert fall :D Det er litt min egen skyld, jeg kunne begynt på dette arbeidet før, men jeg fungerte ikke til sånt i desember. Vi har manko på to personer i styret, det gjør ikke ting enklere. Og jeg måtte ikke sitte i natt, jeg skal jobbe med det etterpå ;) Jeg klarer ikke å se for meg deg med ei symaskin... Skype er stort sett veldig snedig - gårsdagens møte hadde nok vart tre og ikke fire timer om vi ikke hadde dårlig dekning og tekniske problem, men i går var ille i forhold til andre møter. Og om en møtes fysisk, går det jo med to timer til skravling i tillegg, så det lønner seg i lengden Også kan en sitte i sofaen under ullpledd, med fyr på vedovnen, og ha sjokolade og pepsi max på bordet. Præhæ! Ellers er det vel standard at lærere finner hverandre på arbeidsplassen, i hvert fall var det utbredt der jeg har gått. Det gikk selvfølgelig også rykter om at E og R var fersket i bøttekottet, men det klarer jeg ikke å se for meg. E var naturfaglærer, og den som rødmet stort da vi på ungdomsskolen kom til kapittelet om reproduksjon, ba oss stammende om å lese det selv hjemme, og hoppet videre til fotosyntesen. Jeg ser ikke for meg at han bøyde R over vaskebøttestativet og gjorde som hester og hunder gjør... Ooh, takk, er det type byggevare eller Plantasjen? Jeg trenger ikke vekt, og det er greit med ting som er lett å bære om jeg må ut og strø. Gratulerer med dagen og lykke til med jobbsøknaden! Foenix bretter ikke lenger halen til siden; hun retter den i været som ei flaggstang. Jeg tenker vi prøver parring i morgen, selv om veterinæren mente lørdag.

Ja, jeg er også en minoritet i dette tilfellet, og jeg kan leve fint med det. Glam er en liten fyr, uten anførselstegn Med mindre han legger inn en spurt, blir han aldri en diger hannhund. Men heller "cute and compact" enn "tall and lanky". Jeg har så veldig mye størrelse på mine tispelinjer, så han har andre kvaliteter jeg trenger mer om tiden viser at han kan brukes. Bernervalper er nesten eklere enn siberian-valper, de Det forklarer en del Nå må jeg finne senga, dette er ikke en sunn døgnrytme...

Ja, jeg er også en minoritet i dette tilfellet, og jeg kan leve fint med det. Glam er en liten fyr, uten anførselstegn Med mindre han legger inn en spurt, blir han aldri en diger hannhund. Men heller "cute and compact" enn "tall and lanky". Jeg har så veldig mye størrelse på mine tispelinjer, så han har andre kvaliteter jeg trenger mer om tiden viser at han kan brukes. Bernervalper er nesten eklere enn siberian-valper, de ;) Det forklarer en del Nå må jeg finne senga, dette er ikke en sunn døgnrytme...

Tusen takk! Han har mye å vokse inn i, men han skal få lov til å gjøre det i tre-fire år til. Han der får meg til å le hver dag, han, så vi har mye moro! I går, for eksempel, måtte han teste litt å ri på Foenix, og sikta seg inn mot skuldra eller så, og på et eller annet vis klarte han å ramle over henne så han hang og dingla over ryggen hennes som en annen potetsekk mens hoftene fremdeles småjukka litt sånn på automatikken. Vi snakker en tre sekunders-scene før jeg tok ham av, altså, men det var et kostelig syn der han svevde med fire poter i lufta. Jeg tenker kjærestemenner er inkludert i statistikken - en bursdagsoverraskelse eller en kjapp en i lunsjen, hva vet jeg. Jeg vil ikke definere det som uvanlig å ha sex på jobb, om over 75 prosent sier de har hatt det. Fire timers Skypestyremøte, og hodet buzzer enda av aktivitet. Enten må jeg få gjort noe av det vi ble enig om NÅ, eller så bør jeg legge meg. Jeg må bli flinkere til å delegere... Jeg har antageligvis en fire-fem timers arbeid foran meg, som skal sendes ut i morgen... Akk og ve...