SFX

Åh, så kjedelig - men hun er jo enda ung, så kanskje hun bare hadde en vekstspurt i underkjeven? *tenke optimistisk* Åh, dere kjenner meg dårlig om dere tror "mann, med berner" er min universelle sorteringsnøkkel Jeg er mer fleksibel enn som så. Og faktisk foretrekker jeg en som ikke er i eget rasemiljø, jeg tror det vil skape mindre drama i et forhold når jeg er så engasjert som jeg er. Jeg tror det er lettere å kunne støtte hverandre for å lufte ut frustrasjoner i respektive raser uten å dra med felles konflikter og dramaopplevelser "til sengs". Eddik er også gull for å pensle på der valpen gnager når tannfellingen kommer. Altså - smør på bordbein/lister/stoler/bokhyller, ikke valpen. Min står nå på soverommet etter at jeg fersket Glam i å tygge på peismuren. Han er for gammel til å begynne å tygge på ting nå Jeg får ikke delt opp, men ja, selvfølgelig må en kunne bytte og justere sosialsymbol. Ellers blir det jo bare kaos! Jeg har faktisk vært single i over fem år allerede, etter å ha vært i et over ti år langt forhold, og lenge var det nøyaktig det jeg trengte. Mens nå kjenner jeg at jeg er for ung til å gi helt opp, selv om jeg er sær. Men, det sies jo at kjærligheten dukker opp der og når du minst forventer det, ikke når du leter etter det, så kanskje jeg bare skal fortsette i samme tralten Jeg er feminist, med tidvis meget liberale tanker - jeg kan kræsje med mennesker som har tidlig 2000-ideer Den er nok på tur med pinnekjøttkjelen og printeren min, for de er borte her. Hvordan kan så store ting bare bli borte?

Men været HAR jo slått om veldig ved å krysse fylkesgrensa, i og med at det var kaldere vintre med mer snø der jeg bodde før Jeg liker rundt 20 inne, men forsøker å vende meg av uvanen med å gå i singlet inne hele året. Og der kom jeg på at jeg glemte å hente pakke på posten med ny genser. Jaja, den ligger der vel neste gang også. Det er jo ikke ofte vi bruker stamtavla til noe, og du får oppdatert i passet som brukes oftest. Da er du smartere enn meg, for jeg innså først tre dager senere at der dreit jeg meg ut. Hadde glemt hele greia, som deg var jeg søvnløs og utslitt en natt, også plutselig kom jeg på hva jeg hadde gjort. Jeg har aldri gått på sånt før, og det suger skikkelig å måtte innse at en ble lurt. Det kostet meg heldigvis bare en femtilapp. Til senere: Et eggeglass med eddik plassert strategisk vil få bort mye av lukta. Det sies jo at utstilling er sosialt, vi tar den bare syv syvmilssteg videre Selvfølgelig, og med mulighet for å endre avkryssing i sekretariatet om status og preferanser har endret seg siden påmelding. På samme måte som vi bytter til championklasse hvis hunden tar tittelen etter at du meldte på. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal begynne. Ikke har jeg et arbeidsmiljø å hente fra, jeg prøvde meg på en i utstillingsmiljøet som ikke gikk dit jeg ville, koret er uaktuelt, og ingen soniser har meldt sin interesse Håper resten av dagen ble bedre, slik en ordentlig bursdag skal være - gratulerer med dagen! Og alle sånne endringer skal skje fra 1. februar, ikke 1. januar. Tamponger. Jeg har vært på farta i hele dag, og måtte igjen rygge opp for å komme hjem (500 meter bratt bakke med sving i mørket - jeg overgår meg selv), men klarte ikke siste kneika på speilholke, så nå står bilen hos naboen. I morgen kan jeg bare skli ned og skru på tenninga når jeg er ute på E6. Men naboen som strør kommer hjem fra ferie i kveld, så da blir det nok strødd i morgen. Jeg liker å bo her, men hater tøysevær som dette - 5 pluss da jeg dro hjemmefra, regn hele dagen, og nå akkurat på null. Jaja, ikke noe problem å rygge når veien er privat og brukt av fire husholdninger. Det kunne vært verre. Men mulig jeg skal vurdere firehjulstrekk på ny bil, om det ikke gjør det mye dyrere og vanskeligere å finne bil jeg kan og vil ha.

Jeg har jo hørt så mye om den harde, tøffe Hedmarksvinteren, og jeg kom fra et sted med mye snø og mange kuldegrader, så jeg har vært forberedt på store problem. Men kjære vene, vinteren kan vare to måneder til, og det er mange år foran meg. Jeg er bare overrasket over de store forskjellene. Jeg var i indre Østfold for parring, og vi måtte ha flere pauser for å tine fordi det var nesten 25 minus (og til slutt ble to av tre parringer innendørs også), det var jo rent deilig å komme opp igjen til meg med bare 9.8 minus. Jaja, med tanke på at det er rævva isolert i huset, så kan jeg godt vente med sprengkulde her til jeg har fått etterisolert. Jeg hadde vært ute av huset i 48 timer, det var 13 minus ute (det kaldeste jeg har registrert her), og 12 pluss inne med oljeovn på full guffe fire meter fra gradestokken, varmepumpe innstilt på 23 grader (men den varmer ikke rundt vinkler, så den varmer den andre halvdelen av huset..). Så jeg kan godt ha en mild vinter til jeg når det oppussingsstadiet at jeg ikke kjenner det trekker gjennom veggene Ta det under fire øyne eller send en mail. Men jeg trodde Mjøsa skulle gjort det kaldere, ikke varmere. Stor flate som sur vind kan blåse lett over - det er ikke tropestrand sist jeg sjekka Åh, søte du, det er så vondt med en gang, men det er sjelden det er bortkasta. Vi lærer av alt. Jeg hadde et par runder med panikk (understatement of the year...) da mitt forhold røk etter ti år, men uansett hva jeg har tenkt og ment etterpå så har jeg aldri angret på at vi ble sammen opprinnelig. Jeg kan angre på ting vi gjorde feil i forholdet, men det har jeg lært av. Så får det være at mange andre i min alder er etablert med partner, hus, jobb, bil, det de ønsker av familie, golden retriever, huskatt, også videre. Jeg har fremdeles tilsnitt av midtlivskrise av og til, når jeg føler meg ekstra single, men det er ingen garanti for at jeg ville hatt "full klisjépakke" i dag om jeg aldri møtte eksen og ble sammen med en annen person i stedet. Det rakna fullstendig for meg da jeg på tre måneder mistet partner, hus, jobb og hund - men det er også noe mer enn det er forventet at en skal kunne håndtere med rak rygg. Umm, det var ikke meningen å gjøre dette til noe om meg, og jeg skal spare deg for alskens oppmuntrende prat for det hjelper ikke en dritt, etter min erfaring. En må gjennom smerten, og det er lov å ha det vondt og trist. Men ikke bli bitter og angre på alt, om det var et godt forhold den tiden det varte. Det holdt å endre det hos Dyreidentitet sist jeg sjekket, du får ikke ny stamtavle med oppdatert ID, men det endres automatisk i NKKs database når det endres hos Dyreidentitet. Er det noen som har erfaring med noen av disse online dating-sidene? Jeg har kjent på at jeg er klar for å prøve, men jeg aner ikke hvor jeg starter. Ei venninne og jeg fabulerte om et system i utstillingskatalogen, hvor du har et symbol for fullcertet hund, et symbol for hund som står for championatet, et symbol for "single eier som svinger begge veier", et symbol for "mannlig eier som er streit", et symbol for "i et åpent forhold", et symbol for "ønsker uforpliktende moro", også videre. Er det en klubb som vil fremme det forslaget på neste RS i NKK?

Det er heldigvis ikke mye snø her enda. Jeg skjønner ikke denne vinteren - når alle snakket om sprengkulde og 25 minus, så hadde vi knapt tosifret, det lå stort sett på litt under ni minus. Og all snøen som skal lave ned, her var det 25 cm med pudder, men nå har det klappet sammen så det sikkert bare er halvparten i høyde. Det er mye igjen av vinteren, men jeg skjønner ikke helt hva som skjer her. Mjøsa kan da ikke påvirke så mye? Om ikke annet trodde jeg Mjøsa ville gjort det surere her snarere enn varmere...

Det burde være lett for dem å komme seg ut - de tråkker over strømgjerdet, jeg ser fotsporene deres flere steder - jeg ser ut fra fotsporene at de går over sauenettingen øverst på tomta, og går ulike veier - enten over strømgjerdet inn til naboen, eller over strømgjerdet til meg, og da fortsetter fotsporene rundt huset og ned skråningen der, eller ut innkjørselen, eller tilbake over strømgjerdet. Som det altså ikke er strøm i, bare en tråd både jeg og hundene tråkker lett over nå. Sauenettingen som grenser til skogen er flere steder så dårlig at de kommer seg over, og det er en diger port som har falt av og står åpen for dem. Men jeg ser ironien i at jeg luftet hundene ute mellom dette og forrige innlegg, og jeg gikk på do mens de var ute for å tisse. Da jeg åpnet døra for å slippe inn hundene, så jeg et rådyr løpe over jordet retning vekk fra huset, med en av hundene etter. Fordi Glam er den som har vist mest interesse for tråkkene når vi går tur antok jeg at han var synderen, og bælja til at han skulle komme hit. Synd at det var han som sto to meter fra trappa og tittet på I mørket er alle bernere er like. Men Foenix stoppet når jeg ropte på henne, og var aldri i nærheten av rådyret. Likevel skal jo ikke de stakkars dyra jages på det viset, så jeg får begynne å bli med ut. Jeg klarer ikke å se for meg et sekund at noen av mine kunne klare å ta igjen eller nedlegge et rådyr, men de skal ikke skremmes for det. Ironisk nok er vel sjansen for å møte dem i skogen mindre, fordi de da hører oss i forveien, mens nå kommer vi bare brasende ut døra og rett der de er.

Det er gjerde rundt store deler av tomta, og jeg vet nøyaktig hvor rådyrene kommer seg inn Men det er ikke akkurat et godt gjerde - langs en side er det sauenetting som har lagt seg/blitt brettet ned av snø eller rådyr, og på et annet strekke er det strømtråd uten strøm. Så jeg må lage noe bedre senere, men det er for hundenes del så jeg kan vite sikkert at de ikke går lenger enn de skal når jeg slipper dem ut alene. Deler av tomta er brukt som beite før, så tomta er nok mer kusikret enn hundesikret. Men det finner jeg ut til våren, akkurat nå er det bernere og rådyr som bruker beitet, så får vi se om det skal brukes av kyr i år eller ei. En bonde har brukt området før, så jeg tenker at om han spør om det i år, så blir i så fall dealen at det må opp et bedre gjerde (ikke bare strøm mellom hage og beite), og jeg trenger en smal kanal langs en av kortsidene av beitet så jeg kan komme opp i skogen på andre siden av beitet uten å gå inn til storfeet med hundene. Men DET regnet selger med at var det minste problem, så da er det nok det. Tomta er jo mi, så alternativet er at bonden finner et annet sted til kuene sine.

Åh, men stakkars lille reveungen, så inderlig godt at dere fant henne og fikk henne ut!

Sukk, jeg sitter her enda uten å ha fått gjort noe. Men jeg har sett beundrende på et rådyr som trasket rundt rett utenfor stuevinduet, det teller vel som noe? Jeg har ikke sett dem i (tåkete) dagslys her, bare på kveldstid og da lenger unna. Men det er masse rådyrspor i hagen og rundt huset, og jeg ser hvor de sparker bort snø for å komme til gresset på jordet mitt. Og jeg regner med at det er de som har veltet juletreet jeg satte ut til dem for å spise av, for det har ikke blåst som jeg har fått med meg. Jeg er glad for at lukten av hundene ikke skremmer dem bort, men jeg kan ikke garantere at jeg ikke slipper ut hundene når rådyrene er ute - jeg har for stor tomt til å ha total oversikt. Men det er så lite jakt på mine at jeg kan ikke tro de gjør annet enn jeg har sett de gjør hittil - stoppe, være veldig og bjeffe (jeg har ikke sett noe, og ikke skjønt hva de reagerer på, men nå som jeg ser i snøen hvor nærme rådyrene går kan jeg også legge sammen to og to).

Utover å telle deg fram ved hjelp av PM, som Snøfrost forklarte deg, så kan du også kjøpe katalog på utstillingsdagen. Da ser du jo hvilke klasser det er border collie i, om alle hannhundene er påmeldt i samme klasse eller det er noen før deg. Ringsekretærene går ikke rundt og roper opp at "det er ikke noen påmeldt i junior, unghund og åpen, så vi går rett på championklasse i dag!" Derimot har jeg som ringsekretær gjerne sagt fra i følgende scenario: En håndfull juniorer er påmeldt, det er en unghund påmeldt, og deretter et par i åpen klasse. Men tidligere på dagen kom eieren av unghunden og sa at den var hjemme på grunn av en knekt klo. Da roper jeg opp underveis i junior at unghundklasse møter ikke, så åpen klasse må holde seg klar tidligere. Det er en del av servicen når jeg sitter på den type informasjon. Men er det ingen i unghund påmeldt, da sier jeg ingenting om den klassen. Eller hvis den ene påmeldt i åpen klasse har blitt champion og jeg fikk beskjed om det tidligere, da sier jeg fra når unghund kalles inn at vi går rett på championklasse etterpå.

Den er rett rundt hjørnet.

Gratulerer! Jeg håper fraværet av svar betyr at hun er i Sverige allerede Jeg fatter ikke hvorfor jeg er så trøtt. Jeg føler meg ganske fin i formen, men likevel sover jeg 10 og 12 timer og sliter med å våkne. Det har egentlig vært sånn siden tirsdag, og jeg trodde ikke jeg hadde så mye stress inni kroppen, men da har jeg vel kanskje det. Marerittene tyder i hvert fall på litt ubearbeidede ting i hodet mitt... Herlighet så mye som jeg har fått kjeftet på folk i drømmene... Nei, fyre i vedovnen, lage en slags frokost, få levert det meldekortet jeg glemte i helga, fôre hundene, få bort resten av julepynten, oppdatere medlemsregisteret i koret, og sende ut mail til alle om bestilling av bilde fra da vi vant NM. Mer tror jeg ikke at jeg orker å gape over i dag. Jeg har øynene lukket på det beste motivet, så jeg er litt skuffet, men vil jo gjerne ha bildet som et minne for det... Synes det er litt rart at fotografen sender det som bestillingsforslag til oss, men kanskje flere blunker på de andre. Jeg har ikke sååå pene øyne, det er greit som det er.

Forrige jobb var 15 km unna og en time i bil. Det tok lenger med kollektivt, og krevde to bytter. Ringvei 3 i Oslo, et sted en lettest kjører mellom 1 og 4 på natta... Jeg flyttet nå uten å vite hvor jeg jobber senere, men jeg ville bo her. Altså, jeg driter i postnummeret og veinavnet, men jeg ville ha dette huset med denne tomta. Da kan jeg godt kjøre 30 minutter til nærmeste by nordover eller 25 minutter til nærmeste by sørover. Sånn sett var det strategisk å bosette seg her, jeg vet at jeg har flere steder og tettsteder innenfor en grei radius, og satser på at jeg finner en grei jobb. Jeg har sagt til meg selv at det skal være en fenomenalt bra jobb i Oslo for at jeg kjører helt dit, selv om det i utgangspunktet bare tar en time. Men det er jo utenom rush. Så smertegrensen går kanskje på en tre kvarter? Drømmen er fleksibel arbeidssituasjon og noe hjemmekontor. Nei, drømmen er selvstendig næringsdrivende som jobber hjemmefra. Jeg drømmer på ulike ambisjonsnivå.

Eller potensen.

Lykke til!

Da har jeg en plan. Jeg må hente søppeldunken som står i bunnen av bakken.

Spennende! Jeg lurer veldig på hvor hodet mitt var i butikken på torsdag, da jeg skulle handle det jeg trenger til neste gang jeg kjører bil, som er på tirsdag. Jeg kjøpte ikke noe pålegg, for det hadde jeg jo hjemme - ja, to egg og seks skiver salami varer kjempelenge. Jaja, jeg får handle i morgen, med handleliste. Jeg har alt annet enn fått på plass rutiner i det nye huset. Misforstå meg rett, vi storkoser oss, men det går litt i stakkato. Jeg er i bedre form i dag, så jeg tenker jeg burde gjøre noe, men uten å overdrive så jeg blir sengeliggende igjen. Det var slitsomt å dusje, stå oppreist og greier, så jeg legger lista lavt. Hvor gjør dere av mus som har gått i fella? Jeg gikk bare ut og opp derfra når jeg så den, for jeg vet ikke hva jeg gjør nå.

Det er sikkert både rase- og individavhengig. Berner er en rase hvor en ikke skal spole over sosialiseringen, og med min erfaring skulle jeg hatt meget tungtveiende argument for å selge to kullsøsken til samme eier. Men jeg ser jo det skjer i andre raser. Jeg ville heller ikke vært betenkt med å beholde to kullsøsken på berner selv om det av en eller annen grunn var nødvendig igjen - men jeg er ikke førstegangs hundeeier. Det er det jeg tar utgangspunkt i når jeg fraråder det, at vedkommende ikke har særlig til erfaring. Eller kanskje de krangler fordi de ikke har fått beskjed om hvordan de skal oppføre seg? At de har fått lov til å fortsette valpekasseoppførsel altfor lenge, fordi det er så "søtt med søsken som har gjensynsglede". Det er jo de som også mener at hunder skal gjøre opp selv, og om det er en gjeng hunder i rette drittunge-alder så kan det bli mindre pent om ikke eierne setter grenser selv. Jeg har ikke sett noe mønster som tilsier dette for kullsøsken - tvert imot virker det som om det lettere blir gnisninger om en har to hunder fra hvert sitt kull som er for tett i alder i samme hjem, hvor det skiller mange nok måneder til at det burde vært et avklart hierarki, men de er fremdeles for tett i alder til at det er lett å avgjøre. Jeg synes det oftere smeller for eksempel hos de som kjøper en valp, tenker at dette var kos, kjøper en ny når denne er 7-8 måneder og de tror den verste jobben er over, og dermed får to pubertale hunder som skal bryne seg på hverandre og utfordre hverandre.

Tja, på visse uteutstillinger når det er 25-30 grader ute og 20 minutter å gå til bilen - da foretrekker jeg å ha gode grinder å sette hundene i så de har skygge, luft og vann mens jeg går på do og kjøper meg mat. Eller hvis det hall og vinter, så gidder jeg ikke å krysse en skøytebane kalt parkeringsplass flere ganger om dagen for å sette hundene i bilen for å gå på do. Nå har jeg ofte med mat fordi det er dyrt på flere steder, men det hender jeg må gå fra hundene likevel. Så er det også slik at utstillingsmiljøet er fylt med masse trivelige mennesker, og det er lett å få hjelp om en bare spør - en trenger ikke en gang å ha samme rase for å kunne spørre en om å se etter hunden mens en løper på do. Jeg har holdt hund fordi eier måtte stille den andre hunden, jeg har holdt et øye med bur og stol for en som måtte finne startnummer i sekretariatet, også videre. En må ikke være hjelpeløs bare fordi en er alene. Eller så så jeg en fantastisk løsning på en uteutstilling hvor de hadde slike festivalbokser som toalett. Først så jeg bare leonbergeren sitte rett foran boksen, og jeg skjønte ikke helt hva den holdt på med. Hvorfor satt den alene, og hva trodde den skjedde der inne? Men så så jeg lenka som forsvant inn mellom dør og karm - eieren fikk gjort sitt, og hadde relativ kontroll på hunden Jeg lurer bare på om folk hadde stilt seg i dokø bak leonbergeren

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene. Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Nei, etter min erfaring så er ikke arbeidet med å ha to kullsøsken over når de har blitt modne og satt. Vi har beholdt eller kjøpt inn to kullsøsken fire ganger, og to av gangene opplevde vi at de ble veldig knyttet til hverandre (vi hadde flere hunder i flokken, så de hadde ikke bare hverandre), veldig samstemte og avhengig av hverandre. Vi måtte hele tiden tenke på å ha de med hver for seg for å bygge opp individualitet og selvstendighet, men likevel så ble "tvillingene" noe for seg selv i flokken hjemme. For det første søskenparet, så døde den ene akutt da hun var tre og et halvt år, og det førte til en stor personlighetsendring i søsteren som var igjen. Hun var åpenbart preget av å ha blitt "alene", selv om hun fremdeles hadde sin mor og halvsøster hjemme. Så hadde vi et søskenpar hvor vi ikke merket noe særlig, de var en del av flokken, integrert like mye som enebarnet eller den innkjøpte hunden. Det samme med neste søskenpar, som ble kjøpt inn. De hadde heller ikke den avhengigheten av hverandre. Men for det fjerde søskenparet så var den ene så avhengig av den andre at vi håpte faktisk hun ville dø først, hvilket hun "heldigvis" gjorde. På det tidspunktet var det bare de to søsknene igjen i flokken, uten ønske om flere hunder på det tidspunktet, og vi var overbevist om at hun ville endre karakter om hun mistet broren sin. Vi visste at hun ble to hakk spakere og nesten litt usikker når hun ble oss på ting alene, mens broren greide seg fint i verden uten henne. Hun døde ni år gammel, og han var alenehund i nesten tre år uten at det preget ham en dag (utover at han ble mer bortskjemt). En kan selvfølgelig argumentere for at vi må ha gjort for dårlig jobb mens de enda var unge, men når det skjer for søskenpar født med 15 års mellomrom, skulle en jo tro vi hadde lært noe i mellomtiden. Jeg er overbevist om at en må jobbe mer med sosialisering over lengre tid med "tvillinger" enn om en har bare én hund, og at det kanskje krever enda mer jobb om det er de eneste to hundene en har. Det er selvfølgelig også individ-avhengig, men utfallet vet en strengt tatt ikke bombastisk når valpene er åtte uker gamle. Jeg ville som oppdretter vært meget, meget forsiktig med å selge to valper fra samme kull til en familie.

Personlig har jeg med grinder (jeg bruker sjelden bur) uansett om jeg har med en eller tre hunder, fordi jeg ønsker ikke å basere en hel utstillingsdag på å taue hunden rundt i hallen - hunden fortjener å få hvile skjermet fra inntrykk av alt mulig i et sted som er litt rolig, samt at jeg mener det reduserer sjansen for å dra med seg smitte hjem hvis hunden ikke har hilst på alt av dyr. Valper skal sosialiseres, men voksne, stabile hunder trenger ikke å ha det sosialt. Så utstyrsmessig er det liten forskjell for meg om jeg tar med en eller flere, men jeg har begge kjønn så jeg må ha en alternativ plan for når det er løpetid og hannhunden ikke kan være i samme grind som tispa. Jeg anser meg som en relativt rutinert og erfaren utstiller, så jeg synes det går greit, men jeg merker likevel stor forskjell på de utstillingene jeg stiller en og stiller flere. Jeg er genuint opptatt av min egen rase, og jo flere hunder jeg stiller jo mindre får jeg sett av de andre som stilles. Så det er utstillinger - særlig i utlandet - hvor jeg har vurdert å melde på færre eller ingen hunder for å få sett mer av det som stilles. På norske utstillinger kjenner jeg stort sett hundene, men for eksempel på EDS i høst så stilte jeg tre tisper i tre klasser, og fikk ikke sett en dritt (hannhundene ble bedømt parallelt i annen ring) - jeg dro hjem uten å være helt sikker på hvem som vant, og da har det vært hektisk! Hvis to hunder skal potensielt konkurrere mot hverandre, trenger jeg også å vite at jeg har noen som kan hjelpe meg med en hund. Jo flere hunder du tar med deg på utstillingen, jo flere har du jo ansvar for at skal bli luftet, skal ha vann og skygge, skal sees etter. Stresset er ikke å bytte hund mellom to klasser, det er hele dagen en har mer å ta seg av. Også synes jeg det er mer slitsomt på fredagen om jeg må klippe og bade tre i stedet for en hund, hehehehe! Når det er sagt - har jeg flere hunder i utstillingskondisjon, er det veldig bortkasta tid å bare ta med en av dem. Utgiftene er ikke påmeldingen. Så skal jeg uansett reise bort, kanskje overnatte, så melder jeg stort sett på mer enn en om det er hensiktsmessig. Over en periode nå så hadde jeg to tisper i åpen klasse, og den ene manglet storcertet, den andre manglet mer. Da stresset jeg ikke med å stille to i samme klasse på nasjonale utstillinger, når den ene tispa uansett ikke trengte de certene. Men jeg meldte på begge på NKK-utstillinger hvis begge hadde pels og jeg trodde dommer kunne like begge eller ikke ante noe om hva dommer ville like. Det er jo fordelen ved å ha flere hunder, at en har litt å velge mellom, i hvert fall for oss med røyteraser.

Jeg kjøper sjelden sånne pakker, men hver gang jeg ser mamma (som ikke er så ofte) så får jeg en pose eller to med ting og tang. Jeg tror hun forsøker å kompensere for at hun bor 10 km fra den andre datra, og dermed kan hjelpe de mye mer i hverdagen. Så da får jeg et par poser med toalettsaker, kubbelys, Toro-poser, snop, sokker, klær til halv pris av halv pris, og annet hun finner - koselig omtanke, selv om det av og til blir litt bomskudd. Mamma burde ALDRI kjøpe klær til meg Akkurat nå har jeg syv ulike Toro-poser i hus, og ikke en eneste jeg kan bruke fordi det er skrapet i kjøleskapet for tiden. Og jeg blir ikke mindre godtesjuk av å se at jeg har et halvt potensiale Jeg forsøker å handle for en hel uke, fordi jeg bor to-fire mil fra nærmeste butikk (avhengig av hvor jeg vil handle). Men jeg har ikke kommet i stand etter flyttinga, så basisvarene er ikke etablert på nytt - i går skulle jeg lage spagetti til middag, for eksempel. Jeg har alltid spagetti i hus. Det er jo sånt som en har, ikke sant? Neida, jeg har ikke spagetti i hus... Kombinert med at jeg fremdeles er i post-flyttemodus, så mangler jeg skapplass til å ha mye basisvarer - men jeg har plass til et skap, så jeg må bare ta meg råd til det. Og punkt 3 så har jeg nå etter jul OG parring ikke hatt råd til å hamstre masse basisvarer. Så da blir det til at jeg handler det jeg MÅ ha, som ikke gir rom til å få lyst på brownies eller oreo-muffins på en lørdagskveld Men jeg drømmer om å ha et kjøkken - og en økonomi - hvor jeg kan hamstre på tilbud, alltid ha ting i kjøleskap, fryser og skap så jeg kan lage ting på impuls, og storhandle sjelden framfor å handle litt hver gang jeg har penger.

Hmm, sovna på sofaen jeg. Etter å ha sovet cirka 12 timer i natt. Og jeg våkna av at jeg skalv og ristet under ullpledd. Så nå har jeg funnet et ullpledd til, og hardfyrer - skulle tro 20 grader i stua var nok, men nope, denne kroppen har satt på håndbrekket. Fader altså, jeg føler meg dritgammel - jeg tålte godt stress og hardt kjør før, men nå så saboterer kroppen bare jeg driver pittelitt rovdrift på den. Nå angrer jeg at jeg på torsdag i butikken mente at jeg ikke trengte mer snop enn litt smågodt for hele helga. Det hadde jeg jo spist opp før jeg var kommet hjem igjen, for å holde meg våken i bilen... Fordi jeg trodde sjokolade kunne gjøre det to Red Bull ikke hadde fått til... Jeg har liggende flere Toro-poser som mamma har gitt meg for å kose meg, men det hjelper fint lite når det står at en skal tilsette 2 dl melk, eller tre egg, eller en boks philadelfia, eller andre ting jeg slettes ikke har i hus. Hvis de først skal lage sånne poser, så får de være basert på prinsippet "tilsatt vann og stek", ellers kan en jo bake fra grunnen av selv. Kanskje derfor jeg heller kjøper ting som kan ligge i fryseren, da mangler jeg aldri ingredienser

Det er MYE humor i Glee. Selv om de tar opp alvorlige tema og ikke er redd for å berøre det tabubelagte, så er det mye humor. Om han liker rapporten mellom de to "programlederne" i Pitch Perfect, så vil han trolig like Coach Sue Sylvesters skarpe tunge også. Det er ulike typer humor, men mye sass og sarkasme. Så er det nok humor for ulike aldersgrupper, og når jeg ser sesongene nå for ørtende gang så oppdager jeg jo enda mer som lå mellom linjene. Men det er mye mer alvor enn i Pitch Perfect, serieskaperne ønsket å lage en serie som "outcast" i high school kunne se på og finne rollemodeller. Den eneste homofile på skolen, jenta som blir gravid, han som sitter i rullestol uten at noen innser utfordringene når alt er i "normalhøyde", aleneforeldre, handicap, å ikke være bra nok, å skille seg ut uten å ville det, å finne stolthet i den du er, dødsfall, sabotasje og misunnelse... Hodet mitt er ikke helt på i dag, så jeg kunne promotert Glee mye bedre enn jeg gjør nå. Det er en god balanse, det er ikke sånn at jeg sitter og flirer hele tiden, men det er heller ikke slik at det er bare alvor. Er det ikke dramedy de kaller sjangeren som forsøker å være både drama og komedie? Jeg har en sofadag i dag, så jeg skal bare se på Glee. Jeg skal se om jeg får i meg frokost akkurat nå. Jeg synes det er dritkjipt å bli sjuk før jeg har fått montert den nye sofaen, for den er utrolig mye diggere å ligge i enn den jeg har nå...

Jupp, sett begge to nå i kveld. Den tredje skulle hatt premiere i USA juli 2017, og det er utsatt nå til august, men det er jo uansett lenge å vente. Jeg vil alltid være en Gleek, og elsker serien (Glee) over alt annet. Men PP-filmene er også ganske så bra. Avhengig av hva i filmene som appellerer til sønnen din, så kan du jo anbefale Glee. De har mye til felles, selv om de også er veldig forskjellige. Nå er jeg tørst og tissatrengt og trøtt, så da skal jeg forsøke å gjøre noe med alle tre, i den rekkefølgen.