SFX

I og med at de ikke tålte et par dagers forsinket betaling, antok jeg de sto klar med hekkesaksa for å ta skiltene snart og, jeg Jeg har ikke skriver Men jeg kan jo ta et bilde med telefonen når det er trukket fra nettbanken i morgen, just in case.

Så jeg vil ikke vandre inn i et parkeringshus i Hamar etter jobb i morgen og finne bilen minus to skilt? Then again, det kunne jeg vel risikert sist uke også, når brevet er datert 23. mai... Argh, hater når jeg har misset sånt, føler meg som en real Luksusfelle-kandidat. Det teite er at regningen er på 250 usle kroner, det er ikke akkurat noen formue å gjøre seg billøs for.

Gratulerer med den store dagen på forhånd! Åh, så bra, jeg tror ingen reflekterte over det i det forrige årtusenet. ...lager jeg middag. Frosne ting som skal stekes, det er alt jeg orker i dag. Kom hjem til brev om at bilen er begjært avskiltet fordi tilleggsavgift og forsinkelsesrente ikke er betalt. Jeg kan ikke huske å ha mottatt regning på det, men det er jo ikke noe å krangle på, så da er regningen lagt til forfall i nettbanken nå, også må jeg ringe i morgen og høre hvordan jeg går fram. Veiavgiften ble betalt et par dager over, ser jeg i nettbanken, fordi jeg måtte vente på utbetaling fra NAV... Jeg ble helt kald da jeg leste brevet, fikk realt vondt i hjertet - jeg trenger den bilen! Brevet er en uke gammelt også, for jeg hentet ikke inn posten på fredag. Noen som har fått samme "trusselbrev" noen gang, og vet hva som skjer nå?

Åh, så vondt, og i den alderen bruker jo ungene å snakke om hva de skal i ferien og hva de gjorde i ferien. Jeg husker på barneskolen, de første dagene etter sommerferien så ble ferieturene en del av pensum - pek på kartet hvor du var på ferie, lære om kilometer og hvor lang tid det tar å kjøre et sted, lære seg å fortelle om noe foran hele klassen, også videre.

Jeg skal i hvert fall starte på fredagen, men er ikke ferdig med å legge kabalen for lørdag og søndag enda. Jeg vet ikke om jeg skal være cocky eller helgardere - jeg skal klare RL1-tittelen på Foenix, og hun har én førstepremie på en start (og en på et uoffisielt stevne). Vi skal starte en gang i juni, så jeg avventer påmeldingen for å se om vi får en førstepremie der. Får vi det, vet jeg ikke om jeg skal ta en råsjanse og bare melde på fredagen, og fokusere på eksteriør og lydighet resten av helga. Hun er neppe klar for klasse 2, når jeg ikke en gang vet hvilke nye øvelser som kommer der. Jeg vil gjerne stille Glam, så spørsmålet er hvor mye jeg rekker uten at den ene ødelegger for den andre, for begge trenger oppvarming før de skal inn i respektive ringer og gjøre sine greier. Får en rabatt for å melde på både RL og LP? En får jo det om en melder på eksteriør og LP med samme hund, så derfor jeg spør. Er det en god rabatt, kan en jo melde på og ta seg råd til ikke å starte om jeg får førstepremiene jeg trenger Overnatting kan jeg ikke hjelpe deg med, dessverre, for jeg bor en time unna og kjører fram og tilbake, så kan alle involverte sove bedre i senga hjemme.

Men en vet jo ikke før det har gått en stund om det er en favoritt, og da er det ofte for sent Jeg skal få tømt bilen etter helga, og kanskje jeg må få hengt opp noen rosetter når Glam fikk sånne fine? Alt av rosetter ligger i esker og kasser, og har ventet på at jeg skal bli enig med meg selv om hvor de skal henge etter flyttingen. Også må jeg kjøre til Toril med teltet jeg var så heldig å få låne når værmeldingene for helga plutselig var av det mindre pene slaget, jeg må handle mat når det kommer påfyll på kontoen fra NAV, og jeg har en søppelsekk med pant jeg kan pante om NAV ikke utbetaler i dag, jeg har lovet pappa å hjelpe ham med noen greier på nett, det er på tide å skifte på senga og vasket det, og jeg skal tømme en banankasse med bøker. Det er nok dagens mål, pluss hundene selvfølgelig. Og "noe greier for" @Line Også glemte jeg søpla Jeg tenkte på fredag at jeg skulle satt den ut før jeg dro, men jeg prioriterte å få kjørt avgårde tre minutter raskere enn å dra søpla ned på hovedveien. For det kunne jeg jo gjøre når jeg kom hjem på søndag. Jupp, for å drasse søpla ned til veien var nøyaktig det jeg tenkte på da jeg svingte inn på gårdsplassen rundt midnatt. Så nå er søpla tømt, mens min står igjen her. Og det er fire uker til neste tømming. Jeg får kjøre innom fyllinga i morgen, jeg tror det koster 100 kroner å levere en søppelsekk med usortert stæsj, så får jeg lære til neste gang.

Det er et ekte hælledussen-moment! Jeg har vært flink og fått booket legetime for å få henvisning til fysio for ankelbruddet. Det er oftere og mer problematisk enn jeg er vant til, og det hjalp med behandling for en to års tid siden, så da kanskje jeg trenger litt ekstra behandling nå som jeg bruker beinet mer i jobbsammenheng. Også burde jeg kjøpe nye sko til jobben - de jeg har er helt fantastiske. Eller, de var helt fantastiske, men nå er de så utgått og utslitt at de ikke gir så mye mer demping lenger. Men jeg finner ikke igjen samme sorten, så da må jeg vel forsøke noen andre. Det er som med bukser - når den endelig er så inngått og formet etter kroppen at den er god, da revner en søm eller noe annet så den blir ubrukelig. Og da finnes ikke den typen i butikkene lenger.

Jeg tok "svippturen" over, for vi hadde rasespesialist på lørdag, og det er ikke så ofte hun dømmer innenfor kjørbar radius, så da fant jeg ut at jeg måtte ta turen. Så etter at jeg hadde meldt på begge hundene begge dagene på utsatt frist (for kontoen var selvfølgelig tom da ordinær frist gikk ut), da begynte pelsen å rase av, på begge to. Flott, takk skal du ha, men jaja, jeg får i hvert fall kritikkene på dem, det er jo det jeg først og fremst var interessert i. Så stagnerte røytingen til Glam, så han så faktisk ikke så ille ut - mens Foenix har røytet som om hun har hatt valper, så der er det ikke mye igjen. Men hun fikk nå bli med inn i ringen lell, som sagt så var jeg mest interessert i vurderingen av hundene fra en dommer jeg har stor respekt for, og som jeg ofte lærer mye av. Lørdag 22 påmeldt og søndag 24 påmeldt, 13 hannhunder begge dager. Glam er 13 måneder gammel, med kun to starter i junior bak seg, og selv om jeg synes han er pen, vet jeg at en må være tålmodig med berner, de trenger tid på å "settle down in body" og utvikle seg ferdig. Så jeg forventet ikke mye heder og ære fra en streng rasespesialist som vet hva hun liker, men jeg forventet å få høre om hans potensiale og forbedringspunkter. Glam er også typelik min forrige hannhund, som fikk NKK-certet av samme dommer tilbake i 2001, så jeg håpte jo hun fortsatt skulle like typen 15 år senere. Så jeg var litt schizofren inni meg - håpte å gjøre det bra, men forsøkte å temme forventningene til noe realistisk, for Glam er ung, veldig ung, stor baby. Jeg hørte jo kritikken bli diktert, og tenkte at hmm, her var det mange pene ord, dette var hyggelig! Og jaggu vant han ikke junior (av to) med CK, fine finskefjompen min! Da ble jeg glad, da! I åpen klasse var det intet mindre enn åtte påmeldt, alle møtte, og jeg sto utenfor sånn passe shaky og forsøkte å sammenligne. Myrsnipe som jeg er syntes jeg jo Glam var penere enn flere av dem, men så er jo også en voksen hund fastere i fisken med stødigere bevegelser (særlig i fronten, et generelt problem på vår rase) - og det er ikke alltid så lett å dømme konstruksjon uten å kjenne etter hva som er under pelsen. Så jeg forsøkte å "play it cool", og være fornøyd med det jeg hadde fått. Men jeg må jo innrømme at jeg er et konkurransedyr, så jeg kastet jo et blikk i katalogen for å se hvor mange av de i åpen klasse som var fullcertet. En av åtte var fullcertet, så langt jeg kunne se... Så var det påmeldt en champion, og to fullcertede veteraner. Vi hadde dessverre en uerfaren ringsekretær, så i åpen klasse fikk ingen med seg hvor mange CK'er som ble delt ut, eller om det ble CK i det hele tatt - så det var ikke før jeg var i ringen til BHK at jeg visste noe mer om hva jeg hadde å konkurrere med. Og det var Glam, vinner av åpen og vinner av veteran. Vi løp en kjapp runde, før vi ble stoppet ganske umiddelbart, og Glam fikk beholde førsteplassen - juhuuu! Så der var hans første cert i boks (la oss håpe det ikke er første og eneste!), for en dommer jeg som sagt nærer dyp respekt for. Så var det å skynde seg for å få Foenix klar, og børste opp det lille av grisebust hun hadde å by på, og inn i åpen klasse med henne. Ikke uventet ble det very good og nummer tre av tre - men hun fikk en kjempefin kritikk - "utmerket modell som stiller i bikini", og som oppdretter er de tilbakemeldingene verdt å ta med seg. Skynde seg ut igjen for å gjøre klar Glam til BIR og BIM, for det var bare en eneste veteran inn i ringen etter åpen tispe - det er litt pes å stille to hunder, i hvert fall når en reiser muttputt alene uten noen som kan hjelpe til på utsiden. Men jeg har snille hunder, og jeg har i hvert fall én som har rutine. Den andre, derimot, storkoste seg i BIR-finalen, la inn et par galoppsteg, og syntes det var mye morsommere å være i ringen enn stengt bak grinder i teltet. Den rødgule gikk til en velvoksen tispe. Men han fikk vist seg veldig fint, synes jeg, og vi tar med oss alle godordene, dommer skrøt masse av ham, og spådde en morsom framtid. Selvfølgelig har han en morsom framtid i vente, han som alltid er på så godt humør Søndag var det for oss en helt ukjent dommer, men en melder jo på begge dager når en har kjørt 70 mil en vei for å stille. En kombinasjon av urutinert ringsekretærelev og førstegangsutstiller gjorde at en av tre påmeldte i juniorklasse ble bedømt aller først, før vi to andre ble kalt inn. Så da dommer så Glam, spurte hun om han var i unghund eller åpen, og oooh'et og aaaah'et da jeg sa han også var junior. Det er sånne lyder som gjør at en får litt forhåpninger, hehehehe! Og min lille Glamtastic vant jaggu klassen også den dagen, og fikk den fine rosa vi er så glad i! Etter en diiiiger åpen klasse og øvrige klasser, var det endelig inn igjen til beste hannhundklasse. Vi fikk fjerdeplassen av fire CK-hunder, og jeg kan ikke være annet enn fornøyd med det - min store baby fikk to BHK-plasseringer, han fikk et cert, og han fikk to flotte kritikker, og han skal faktisk vokse og utvikle seg i tre år til. Han skal også bli mer vant til utstillingslivet - han var sliten da vi var inne i BHK, og jeg fikk tilbakemeldinger om at han løp mer energisk og bedre i aldersklassen. Han er faktisk bare en forvokst valp som ikke er vant til dette turnélivet. Da vi kom hjem i natt, og de hadde fått kveldsmat, løp begge to rett opp på soverommet for å sove, og vi sloknet med en gang alle tre. Fremmed campinghytte bra, men egen dobbeltseng beste. Det er vanskelig med disse unge dyrene av så store raser, og det kan vippe ned til en very good neste gang fordi han enda er uferdig og trenger fastere bevegelser. Men så lenge det er et potensiale der, noe å vokse inn, så er jeg fornøyd. Certet gikk til hannhunden som fikk reserve-certet på lørdag, så det er helt greit å dele på godene. I åpen klasse tispe fikk Foenix nok en naken very good, men hun ble i hvert fall nummer fire av fem. Stakkars, hun slet i ringen, for det var masse digre fluer som fløy yrende rundt oss og kløp der de fikk tak, og de fikk nok godt tak i skinnet hennes når hun er så naken, så hun bare klødde seg, snappet etter dem og slet med å stå stille. Hun logret og var blid, men litt frustrert. Dommeren var innmari koselig, og hver gang Foenix satte seg for å klø (det kunne være klynger av titalls fluer på et sted, og jeg sto konstant og børstet de av henne (av Glam også, men da kom de ikke inn på huden, og ble bare gående i pelsoverflaten)), sa hun (parafrasert over til norsk) "la henne klø seg, jeg har allerede sett henne stå pent, og disse fluene er grusomme". Det har vært en knallhelg, jeg er høy på endorfiner og cert, og jeg tror kanskje en sånn helg er min dynamo - jeg er så psyched og oppladet for å ta tak i denne uka!

Gratulerer så mye, jeg får helt gåsehud her - herlig at de fikk laget det tredje sporet til deg! Alle gode ting er tre, eller noe sånt?

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det

Takk for innspill, jeg tar de med meg til neste møte. Fram til nå vet jeg at det har vært en del begrensninger, at jeg ikke kan ha inntekt når jeg er sykemeldt (forståelig nok), men mulig det kan lages mer parallelle løp nå. Og det er jo verdt å sjekke om jeg kan ha praksis hjemmefra, eller kjøre til Oslo bare en dag i uka, eller noe sånt. Jeg må bli flinkere til å tørre å spørre om det jeg vil ha, og ikke anta at det ikke lar seg gjøre. Du må jo gå tur ordentlig! Nå skal jeg dusje, slenge noen klær i en bag, også reiser vi mot Rogaland. Ha en fin helg, alle sammen!

Og det er jo det viktigste!

Åh, det høres ut som et fint og personlig minne! Nevøen min ønsker seg kun penger, så han skal få det, og en DVD av en serie han vil se, bare for at det skal bli mer enn bare penger. Åh, deilig å kaste ting! Og bra at det løste seg, ellers måtte du gjort noe magisk med det skiltet du har utenfor do. Jupp, drømmen er enkeltpersonsforetak hvor jeg jobber med språk på ulike måter - korrektur, språkvask, oversetting, teksting, forfatter. Men NAV foretrekker at en forsøker seg på noe safere og mer stabilt og forutsigbart når en skal tilbake i jobb, så det er i så fall noe jeg kan forsøke å starte opp på egenhånd en gang i framtiden når jeg er i full jobb og har nok inntekt til å kunne ha et EPF som går dårlig til å begynne med. Åh, så deilig å få på plass de siste detaljene, så en kan bare kose seg! Jeg håper å få til det selv i egen hage til uke. Nemlig! Det er noe jeg liker og kunne tenke meg å gjøre, men det er vanskelig å få innpass i noe firma når jeg ikke har formell, relevant utdannelse. Så jeg får opparbeide meg erfaring og referanser på si'. Tvitvi! Jeg har svart på en billion undersøkelser for å kartlegge personlighet, interesser, egenskaper, verdier og sånt. Det hjalp ikke meg så mye - jeg kunne på forhånd sagt hvor jeg ville havne på de ulike skalaene. Men da fikk jeg dokumentert det for de som skal hjelpe meg ut i jobb. Jeg scoret for eksempel lavt på ting som har med omsorgrelaterte jobber med mennesker å gjøre, og jeg visste allerede at helsevesen, skolevesen og annet uvesen ikke er min greie. Ja, jeg trenger ikke å bli daglig leder, men jeg trenger å føle meg til nytte. Jeg sa fra på forhånd at jeg vil ikke ha en "idiotjobb", en jobb hvor en får beskjed om å grave opp en grøft, for å fylle den igjen etterpå. Jeg må føle at jeg gjør noe viktig. Jeg trenger ikke å redde verden, jeg ble for eksempel fornøyd da jeg kunne hjelpe en dame med å finne matchende servietter, lys, telys og borddekorasjon til en dåp sist uke - da følte jeg at jeg var til verdi. Jeg fikk for eksempel tilbud om å ha arbeidspraksis i et trykkeri, som i praksis får tilsendt i posten sakspapirer og vedlegg til kommunale og fylkeskommunale møter, også blir de kopiert opp i det trykkeriet til alle representantene, og sendt i posten tilbake til fylke/kommune. For meg er det idiotarbeid. Ctrl P for ****, både kjappere og billigere. Da er det laget jobb for å sysselsette, intet mer. Og det gidder jeg ikke. Jeg skal høre om jeg kanskje bør være et sted hvor det skjer mer. Det blir jo også en mer realistisk utprøving av arbeidsevnen. Så godt at hodet ditt er der det skal være Det går bra, var interessant å lese din bakgrunn og vei dit. Jeg sitter relativt ofte og irriterer meg over hårreisende oversettingsfeil på TV. Jeg har ingen formell språkutdannelse, men jeg har alltid vært skoleflink i engelsk, og har brukt det veldig mye privat. NAV vil ikke støtte noen videre skolegang for en slik "omskolering", med mindre jeg kan bevise at jeg ikke lenger kan gjøre meg nytte av mastergraden jeg har. Så jeg må i så fall få til en autorisasjon på egenhånd, eller jobbe meg opp erfaring og få en tå innenfor et sted. Ulempen er at det virker som om de fleste byrå og firmaer er Oslobasert, og jeg er ikke så keen på å pendle inn dit. Dekkhårene beskytter kroppen mot direkte solstråler, så jeg ville ikke helbarbert hunden. Men jeg kjenner til "livmorpelsen", så du kan jo forsøke å tynne den, bruke en trimmebørste for å få av litt? Silvershade hjelper veldig, det brukte jeg i en periode det ble så varmt at vi ikke fikk sove. Lykke til, dette går så bra! Du har vært på tøffere intervjuer, du har tittet skumlere folk i hvitøyet og likevel fått fram hva du kan. Nå har jeg pakket bilen for helga, mangler bare hundemat og klær (som henger til tørk på badet), og telt jeg skal låne i morgen. Jeg fant en pakke med brookies i skapet, så da måtte jeg teste det. De er jo gode, men jeg stekte de et par minutter for kort, så brownien er nesten rå. Umulig å teste om den er ferdigstekt, når det ligger en cookie på toppen. Hundene er for øvrig de søteste vanedyrene jeg vet om: Jeg stablet alt som skulle i bilen ut på terrassen, for da var det kortere å bære det til bilen. Gikk ut i gangen, tok på meg sko og fant fram bilnøkler, gikk gjennom huset og ut på terrassen, lukket døra for å unngå ku-besøk, og fikk stappet alt inn i bilen. Gikk inn igjen gjennom verandadøra, og fant hundene sittende i gangen ved utgangsdøra, hvor de ventet på meg. Fjollene <3

Elsker innstillingen! Hmm, i mitt fagfelt er barbak uten kondom, og trolig risikofylt på en annen måte. Men den kjernemuskulaturen din høres jo litt sado ut, om den vil ha mer av sånt I 23. time har jeg fått skrevet tanteord til nevøens minnebok som lages til konfirmasjonen hans. Det ga litt prestasjonsangst å skulle skrive noe for "resten av livet" hans. Men jeg tror det ble greit. Søstra mi sa i hvert fall at det var veldig fint. Så da går den i trykken i morgen tidlig. Nå må jeg bare pønske ut hvor stor sum som er vanlig å gi i konfirmasjon i disse dager. Jeg skjønner jo at en må se an egen økonomi and all that jazz, men jeg har faktisk spart så han kan få en anstendig gave. Jeg tenker at det doble eller det triple av hva jeg pleier å gi i bursdag- eller julegave er innafor? Hvordan er konfirmasjonskursen i forhold til bryllupskursen? Mora hans giftet seg i fjor, så skal jeg gi like mye, eller halvparten, eller hvordan er tommelfingerregelen?

Det er utstilling i Trondheimsområdet i helga Nei, jeg mente at jeg burde hatt hermetikk stående, for når kjøleskapet gjennomgår dårlige tider Men kan han spille på sag?

Det er jo hermetikk, kanskje jeg skulle hatt en boks eller to stående for "dårlige" tider i kjøleskapet.

Å gå i sivil får en annen betydning her inne Nå er to hunder badet; jeg fant ut at det er bedre å stå opp 15 minutter før på lørdag og blåse opp Foenix da - det spiller ingen rolle om hun bades i dag eller i morgen, pelsen klapper sammen lell. Med mindre det er nærmere sånn skummet melk-blå? Vi heier på deg! Jeg skal ikke påstå at det ikke koster meg ei kalori å dra på utstilling, men sluttregnskapet er i min favør. Jeg har gledet meg til denne helga lenge, og når jeg attpåtil kan få dra på utstilling uten noe som helst arrangøransvar for første gang på lenge, da vet jeg at jeg får en bra helg. Jeg er ganske sikker på at psykologen ville sagt det samme, at det å ta vare på meg selv ikke alltid innebærer å holde seg hjemme.

Ja, jeg vil jo gjerne ha påfyll av positive ting, og gjøre ting som gir mer energi enn det tar. Det er vel kanskje ikke mitt problem om ikke andre skjønner det. Nei, drit heller, jeg vil dra, jeg gleder meg til kjøreturen over fjellet, jeg gleder meg til å slappe av alene på ei hytte, jeg gleder meg til å skravle med bernerfolk jeg ikke ser så ofte, og jeg gleder meg til å høre hva en dommer jeg har stor respekt for synes om mine to, selv om vi legger igjen pelsen hjemme. Nå skal jeg bade Glam, Foenix tar jeg i morgen før jeg drar i håp om at pelsen ikke kollapser med en gang. Hvilket den jo gjør, den klapper sammen i det jeg slår av føneren. Men da er de rene, i hvert fall.

Gjort er gjort, og spist er spist, dette er alt annet enn et gunstig avlsarbeid, men da har du kanskje lært både det ene og det andre. I vanlige fall så er oppdretters sluttlinje i regnskapet uvesentlig i forhold til utbetaling til hannhundeier. Jeg har enda ikke hatt et kull som gikk i overskudd, men hannhundeier har selvfølgelig fått det de skal ha likevel - også når tispa har gått tom, og det ikke er annet enn utgifter. Utover det, er det vanskelig å gi råd i en slik situasjon. En avtale skal være bindende, men du har lite pressmiddel her. I forhold til at tispeeier ikke vet om dere egner dere som valpeeiere, så har dere vel fremdeles tid til å bli litt bedre kjent så hun kan vurdere om dere kan få en av valpene? For mange av oss her inne så er en times reisevei faktisk veldig lite når vi snakker i hundesakens navn Og om deres egnethet var et ankepunkt for en slik avtale, burde tispeeier gjort dette klart ved parring, slik at drektighetstiden kunne vært utnyttet bedre. Jeg ville i andre fall også formodet at tispeeier liker hvordan hannhunden brukt i avl er i gemyttet, og at den hannhunden kan gå som en slags referanse for hva slags hundehold dere har. Altså, om tispeeier har et godt inntrykk av deres hannhund, bør vel det tale til deres fordel for å få en valp i parringsavtale, eventuelt at dere tilbyr dere å betale et mellomlegg. Om jeg ville hatt en valp fra en kombinasjon som dette, er en helt annen sak. Jeg ville vel heller forsøkt å få pengene, og brukt de på veien til å kjøpe en valp fra en seriøs oppdretter med helsesjekkede forfedre i flere generasjoner, og mer forutsigbart utfall enn en tilsynelatende tilfeldig blanding gir.

Jeg tror "overtenker" er en diagnose jeg har... Også er jeg en skriftlig person, ikke en muntlig - jeg har alltid hatt mye lettere for å formulere meg skriftlig enn muntlig. Så det som kommer ut som ganske okay historier på skjerm eller papir, blir i levende live når jeg er nervøs og/eller stressa stamming, stotring, masse knuter på den røde tråden, en glemt punchline, og flatt vokabular fordi jeg mister ordene underveis. På muntlig eksamen i VK2 kom jeg opp i norsk, og jeg skulle snakke om Tarjei Vesaas' Fuglane. En bok jeg ikke husker en dritt om i dag, men jeg husker godt at jeg skulle si noe om symbolikken ved disse fuglene som fløy over taket. Bortsett fra at jeg ikke husket det vanskelige ordet "TAK". Jeg prøvde å gestikulere, jeg tegnet et hus i lufta hvor jeg understreket opptil syv-åtte tak, jeg lette etter ordet i hodet på engelsk, jeg snakket om "ikke-gulvet", og var i det hele tatt skikkelig på en nervetripp. Og det satte meg så ut at det ødela for meg resten av eksamen også, følte jeg. Jeg fikk en 6'er, uten å være i stand til å si det norske fremmedordet "TAK", men det er sånne ting som kan slå til, og det henger ved meg så det forkludrer og saboterer meg lenge etterpå. Skriftlig, da skriver jeg bare, mens muntlig må jeg forberede og gå gjennom hva jeg skal si i hodet mitt først. Så innen jeg har en setning klar, har jo de rundt meg begynt å snakke om noe helt annet. Jeg kan ikke bare ta en mikrofon og si "vent på meg nå, gi meg tre minutter, så skal jeg fortelle noe mildt underholdende, om dere bare kan være stille litt først." Mens jeg syntes yoghurt hørtes rart ut, med fruktklumper i pannekakene Living La Vida Loca! Og fleksible arbeidstider! Det er jo verdt å prøve, i hvert fall, å ha litt mer å gjøre, dette blir jo heller ikke en fullgod test på min arbeidskapasitet hvis over halve tiden går bort til å lete etter ting å gjøre, titte gjennom vinduet ut på gågata, lese varedeklarasjoner på franske håndkremer, øve på å bruke prislapp-pistolen, og smaaaaalltaaaaalk. Jeg fikk velge mellom en seks-syv ulike steder, og valgte dette stedet selv. Men jeg trodde dette var en butikk hvor det skjedde litt mer. Jeg jobbet 12-16 sist torsdag, og vi hadde tre betalende kunder innom. Det kan da ikke være normalen? Vi har ikke laget noen plan eller definert noe, utover at dette er en test med en myk start. Jeg har ikke peiling på hvor jeg vil være og hva jeg vil bli senere, så jeg er helt fornøyd med å være i den type butikk. Men jeg må utfordres litt mer enn jeg gjør nå. Jeg har ikke fått opplæring av kassa-apparatet enda, en gang. Jeg har derimot tittet over skuldra på de andre, så jeg klarer å bruke det. Men jeg ansees ikke som klar for slikt ansvar enda. Og det er frustrerende, det er litt som å ha arbeidsuke i syvende klasse på ungdomsskolen, hvor en er med og bare ser på de voksne jobber, og eventuelt får lage iste eller hente flere kubbelys på lageret om det kniper. Men jeg tror ikke det er selve arbeidsplassen, så jeg må vel bare få sagt at de ikke trenger å ta så mye hensyn, jeg trenger ikke så myk start. Og om det ikke er mulig å få gjøre mer der, så må jeg selvfølgelig finne et annet sted. Butikken eies av en NAV-samarbeidspartner og fylkeskommunen, så det er en bedrift for oss i overgangssituasjoner. Kanskje det er like greit å plassere meg på Kremmerhuset på senteret. Det er så fint at vi bruker tid på å skrive utfyllende dokumentasjon til dem, også må en likevel gjenta og gjenta det som står der. Rett skal være rett - min saksbehandler i NAV virket som om hun hadde både lest og forstått papirene, men jeg har blitt overført til et arbeidsavklaringssenter, og det er saksbehandler der som stadig plumper i salaten med ti tær. Jeg føler meg bare så shanghaiet, for i alskens brev blir det jo truet med avbrutt støtte om en ikke gjennomfører tiltak, og jeg liker de pengene jeg får, jeg. Så da forsøker jeg å gjøre som jeg blir bedt om... Men jeg må bli flinkere til å stå opp for mine egne behov, det er så mye lettere å gjøre for andres. Nå så jeg lenger ned at hun var ferdig operert, så fortsatt god bedring til Marikatten! Er det det som heter en ond sirkel? Jeg bruker skuldrene som øredobber for tiden, jeg skal se om jeg kan få gjort om på det. Jeg må bare få presisere at NAV-kontoret jeg tilhører nå (i motsetning til det jeg tilhørte før jeg flyttet) har vært kjempefine med meg, men jeg er overført til et annet system, og der føler jeg meg usynlig. Jeg tror vi gjør avtaler, men det viser seg å være feil, og vedkommende har vist null innsikt i min situasjon, hvilket fører til forslag som passer perfekt om du vil gjøre meg dårligere. Jeg er bare så overrasket over at jeg kan bli så sliten av dette - jeg er mer sliten av å være på jobb i fire timer enn jeg er av ei langhelg med utstilling. Men det er vel noe med komfortsone og trygghet. Jeg vet som sagt ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor, men samtidig så er jeg også nyinnflytter, så jeg kan jo forsøke å bli bedre kjent med området og holde øynene åpne for muligheter. For ti år siden ville jeg vært overbevist om at jeg skulle gjøre akademisk, pretensiøs, prestisjefylt karriere med politisk innflytelse, og at jeg skulle leve og ånde for jobben min. Nå vil jeg bare være et sted jeg ikke mistrives, med en anstendig lønn og fleksibel arbeidstid som kan tilpasses hunderiet ved behov. Eller, jeg vil bli forfatter, men det er ikke noe en lever av fra første skrevne ord, kan du si. Tenkning er superslitsomt! Og det gjør noe med motivasjonen, når en del av tankene er "jeg kunne vært hjemme og gått en lang tur med hundene, eller klippet gresset, eller fått unna oppvasken, eller lagt klær i skapet, eller klippet tåneglene." Hahaha, lille venn, det er ikke så lett når en ikke er skjeløyd nok til å sjekke fargen på smokken sin Åh, så søt! Tørketrommel Klesskapet mitt er omtrent bare hundeklær, med noen innspill av utstillingsklær, og bunad. Så jeg burde vel egentlig handlet inn noen flere bukser som ikke er fra Stormberg eller XXL, men foreløpig drar jeg på jobb i utstillingsskjørt eller de få buksene som ikke er turtøy. De er for så vidt brukt til utstilling, de også. Men jeg drar i hvert fall på jobb i rene klær som ikke har vært brukt i sofaen med hundene på fanget kvelden før Etter alt snakket om low foodmap her inne, så leste jeg at kjolen kom i fargen laktose! Enda en hvitnyanse jeg ikke visste om, tenkte jeg Elfenben, eggeskall, laktose, bomull, snø og tudor. Håper de oppretter drømmemasteren! Det er jo flere soniser som har klart å kombinere full jobb og mastergrad, så alt går med prioritering og motivasjon. Krysse fingrene for at det er rett rundt hjørnet! Hvis du rydder i forhold til salg, og trenger langsiktig lagring, så har jeg god plass i kjelleren her. Tusen takk for klemmer, oppmuntring, et par rumpespark og gode ord, folkens - Sonen er et veldig fint sted! Jeg endte opp med å måtte være hjemme fra jobb i dag, for jeg ble så dårlig at jeg ikke fikset virkeligheten i dag. Når morgenen starter med panikkanfall, da roper sofaen på meg og tilbyr god plass til å ligge i fosterstilling under dyna med to bernere spredt oppå meg. Jeg har det mye bedre nå, jeg måtte bare få det ut av systemet. Men jeg lurer likevel på om jeg bør droppe utstillingene i helga og heller bli hjemme. Jeg fikk en kommentar fra en som ringte om at hvis jeg var så sliten at jeg ikke orket å dra på jobb, så burde jeg kanskje skru ned tempoet. Men jeg tror derimot at denne helga vil gi meg energi. Så jeg er litt rådvill her.

Jeg hadde vaniljesaus, det fungerte det også - luktet veldig vanilje under steking, og smakte litt søtere enn normalt. Men alt går i grisen. Hundene fikk dele den siste pannekaka, for da var jeg mett, og de syntes også det smakte fortreffelig. Håhåhåhåhåh, det er jo du som er den ville og gærne her da, altså! Men NAV har bedt om utbroderte uttalelser om min helsesituasjon, og har fått to tettpakkede sider fra min behandler som bruker norske ord, ikke latin. Så det burde være mulig å lese seg opp på hva jeg trenger og ikke trenger, men de har vel ikke tid, i grunnen. Det er bare så sårt å få servert forslag som er rake motsetningen av hva behandler anbefaler. Og problemet er at jeg har motstridende tilbakemeldinger - jeg blir utslitt av å være der, samtidig som jeg kjeder meg og ønsker meg mer å gjøre. Jeg tror ikke det er arbeidsoppgavene i seg selv som gjør meg sliten, så da kan jeg vel like godt gjøre noe når jeg først er der? Jeg hadde en arbeidsdag hvor det eneste jeg gjorde var å lage i stand fem liter iste, og å legge to saueskinn på lageret fram til de skal selges igjen til høsten. Jeg må ha nok å gjøre så jeg slipper å tenke på alt jeg kunne gjort hjemme i stedet, i det minste - jeg trenger å føle at det er en grunn til at jeg er der, at jeg gjør en jobb med fornuft og mening. Jeg blir irritert av å kaste bort tiden min på å rusle rundt der, samtidig som jeg er fullstendig utslitt når jeg kommer hjem fra jobb. Og jeg blir jaggu irritert over det også, for jeg burde ikke bli så forbanna sliten av å lage iste. Så da tenker jeg at det er hele settingen, det å være på jobb, som gjør meg sliten. Og da kan jeg like godt gjøre noe som distraherer meg fra å tenke på alt jeg kunne brukt tiden på fornuftig her hjemme. Men jeg fikser ikke å bli mer sliten enn jeg allerede er. Så yeah, enkel balansegang? Jeg skal legge meg nå, kanskje ting er klarere etter søvn. Jeg håper jeg sovner kjapt, for jeg sliter med å sovne hver kveld før jeg skal på jobb, fordi jeg stresser over neste dag, og bekymrer meg over hva jeg skal ha på meg, om jeg rekker å sminke meg, om jeg burde lakket neglene, bør jeg shave armene, hvordan bør jeg ha håret, og har jeg klær uten hundehår, og hva fankern skal jeg snakke om mens jeg suller rundt, de er neppe interessert i å høre om utstillingen i Stavanger i helga, og hva annet har jeg egentlig å bidra med av smalltalk? Er det rart jeg elsker hjemmekontor... Vanskelig å kombinere med butikkjobb, men gi meg tid så skal jeg finne ut av det.

I perioden 2010-2015 er dette påmeldingstallene for berner i Drammen (og det er ikke påmeldingstall heller, det er jo bare tallene for de som faktisk møtte, utenom avls- og oppdretterklasser): 52, 47, 52, 34, 45, 32. Da synes jeg 52 i år faktisk er høyt, også med tanke på at det har vært lave påmeldingstall på flere andre utstillinger i år OG at dommeren dømte på Lillestrøm for ikke altfor mange år siden. Bare for å spikke på ei flis mens jeg utsetter husarbeid Jeg har meldt på to, men jeg vurderer å stille den ene kun om det regner, siden hun er så nedrøytet. I Drammen regner det jo ofte og gjerne den helga, så jeg håper oddsen er på min side

Ooh, takk for tips, det visste jeg faktisk ikke. Jeg har en oppskrift fra mamma, og der står det 4 dl melk, 3 dl hvetemel, 2 egg, 1 ss sukker og litt salt. Og jeg er ikke tøff nok på kjøkkenet til å gjøre store sprell fra den fasiten Jeg har dristet meg til å spe på med litt grovt mel om jeg ikke har hatt nok hvetemel. Jeg er jo nesten helt cray-cray. Men da erstatter jeg det jeg mangler av melk med vann, ikke sant? Hundene står ute på terrassen og titter på ku og sau. Det er deres nye TV.

Takk for tips! Nå er jeg ikke interessert i å betale 21 kroner hver vei i bompenger pluss bensin for å gå tur med hundene på daglig basis, når jeg bor med så mye mark og skog rundt meg - men jeg kan jo sjekke om det er noen cacher innenfor bompengestasjonene. Det er bedre å stampe i snø enn å bli kjeppjaget fra preparerte skiløyper. Også så fin trim det er for hundene å base å masse snø Åh, nå fikk jeg også lyst på pannekaker med bacon. Og pannekaker med is. Men har jeg melk i kjøleskapet? Jeg får sjekke etterpå. Jeg har lavbudsjett på matfronten denne uka, fordi jeg skal på utstilling i helga Det er ingen som dør av å spise det som er i skap og skuffer noen dager, framfor å kjøpe det en har lyst på. Forsøker jeg å tenke, mens jeg gleder meg til utstilling, og magen roper at den har lyst på kylling. Hold kjeft, det er ikke noe kylling i fryseren! Jeg tror ikke noen leser epikriser. Vedkommende som er min saksbehandler/kontaktperson i NAV-systemet nå som jeg har arbeidspraksis har i hvert fall aldri sett på papirene mine. Eventuelt så er vedkommende en ond jævel som har moro av å foreslå tiltak som eksplisitt er nevnt som problematiske i papirene mine. Jeg liker å tro at det er det førstnevnte. Vi skal forresten evaluere arbeidspraksisen så langt i morgen, og jeg er veldig usikker på hva jeg skal si. Det fungerer veldig bra på noen punkt og veldig dårlig på andre punkt. Om 38 timer skal jeg kjøre på utstilling, og før det skal jeg ha vasket en maskin med klær, kjørt to tørketromler (det vil si, den ene kjører nå), pakket for helga, klippet, gredd og badet to hunder, presset inn en halv arbeidsdag, ladet opp kamera, sjekket om jeg kan låne utstillingstelt, og skrevet ferdig kloke ord til minnebok til konfirmant. Jeg gleder meg til utstillingshelg, men jeg hater at jeg alltid føler meg så på etterskudd av ting som må gjøres, at jeg aldri er a jour. Det er en lang liste av ting som må gjøres som dingler og plager meg, men ingenting av det er relatert til utstillingen. Det må bare gjøres. Helst i går. Men, nå skal jeg fullføre et kapittel i oppgaven til Line, sjekke hva skapene sier at det er til middag, sette på en vaskemaskin, og gre gjennom en hund. Og er det mer igjen av kvelden da, så skal jeg tømme en kasse eller to med bøker nå som jeg har fått på plass to bokhyller i kontoret.

Ja, det må jo være noe som ligner på sti et eller annet sted, så jeg ikke går meg bort. Jeg skal se om jeg finner kart i en bokhandel eller lignende når jeg er på jobb i morgen. Jeg er jo vant til Romeriksåsen og allmenningen på Gjerdrum, hvor det er store parkeringsplasser og godt merkede stier. Men det er jo for så vidt også bare en fordel om det ikke er like mye folk i "min" skog, at en kan gå i fred og ikke i kø. Lurer på om det da lages skiløyper på vinteren, eller om en kan få kose seg der da også. Jeg får ikke til så lange turer i skogen som er rundt huset, så greit med alternativ. Jeg kan fremdeles ikke helt forstå det...