SFX

Jeg mener OODK har en aktiv RL-gruppe - men de har vel ferie nå, som de fleste andre klubber.

Jeg er jo så tullete at jeg kan få gåsehud av enkelte scener i den filmen. Ser på den her også, med 16 lys tent og verdens beste jente i armkroken. Han andre ligger på føttene mine, som er like greit, siden jeg har ti frosne tær. Nå må jeg inn på IMDB for å sjekke hva annet skuespillerne/sangerne i SAII har gjort.

Be han komme over, sett ham i sofaen med ungene, og dra på kino/frisør/shopping/café. Jeg har bare erfaring med å ha en flokk med flere tisper og gjerne flere hanner, og det var jo en rang innad blant tispene og innad blant hannene, også en viss... Overlapping etter behov? Altså, en kødda ikke med Tabitha sånn helt uten videre, hun var ubestridt sjefshurpe. Men hun hørte på Admiralen når det trengtes - men jeg husker ikke da han var valp, for da var jeg type ni år. Jeg har sånn sprengningshodepine, så jeg håper det kommer tordenvær i dag. Det er trangt. Mulig jeg har syringomyelia, faktisk. Jeg har lyst til å dra på butikken og kjøpe meg noe kosemat, men jeg og meg ble enig om hvordan pengene skulle prioriteres denne uka da jeg meldte på til Vålerbanen om mandag - og da var vi enig om mindre brus og godteri og en ekstra påmelding. Men i kveld er jeg uenig med meg...

Ja, det er jo en del penger. Juli er jo ikke måneden hvor det selges mest heller, så da har dere jo tid til å vente og se om det dukker opp noe annet - eller om denne selgeren blir utålmodig og senker prisen.

Ganske snedig hvor rolig det kan gå for seg når hundre kilo hund leker i sofaen. Litt enkel drakamp om et par bamser - og ikke mer alvor i det enn at Foenix dytter bamsen i hodet på Glam om han slipper taket Men hun sørger for å vinne hver gang også, så jeg tror nok det er en del oppdragelse i det hun gjør med ham. Noen mente at han automatisk var flokkleder, siden han er hannhund, men jeg tror nok Foenix på fem år har en del å si til ham på 14 måneder enda.

Ooh, spennende prosess! Hvordan gikk det? Gratulerer! Her har alle fått frokost, så da går jeg over til klesvask. Det føles som om jeg gjør noe ordentlig da, selv om det bare er å trykke på noen knapper

Gratulerer med dagen! Ny rensing av såret til Glam, jeg tror det er våteksem jeg fikk tatt helt i starten. Så nå har han klorhexidin, sinksalve og pH-spray på kinnet sitt, og furter. Men han klør seg ikke, så han er ikke halt i dag - enda, bank i bordet Jeg sitter og lurer på om jeg skulle barbert litt, men så skal han jo stille på Vålerbanen hvis dette leges i tide, og barbert kinn er veldig tydelig. Pelsen i hoderegionen er jo ikke så tykk, så jeg satser på at jeg hadde sett det om det var mer. Ser an en dag til, i hvert fall. I dag må jeg få gjort noe fornuftig - i hvert fall sjekke mail som tilhører klubbleder og mail til den komiteen jeg arvet da alle trakk seg. Så må jeg skive ferdig et par saker til medlemsbladet, for å avlaste redaksjonskomiteen som har oppstartsproblem etter årsmøtet. Jeg har som ambisjon å få tømt en banankasse. Også er det noe oppvask som kan taes, det er noe klesvask som kan taes, det gjør ikke noe om jeg støvsuger gulvene, jeg må enten kaste eller gi livredning til et par inneplanter, og om det slutter å regne er det jaggu ting å gjøre ute også. Men først frokost til meg og hundene, det rakk jeg ikke for det begynte å komme klubbrelaterte telefoner jeg ble sittende fast i.

Jeg er oppvokst med hund, i tillegg til å ha egne nå som jeg er voksen. Til sammen rakk mine foreldre å ha 13 hunder før de la oppdrettergjerningen på hylla. Kun én av disse sovnet inn av seg selv - men han var syk og sliten, og vi tellet allerede på knappene om når han skulle få slippe. Han ble så vidt jeg husker nesten 13 år (shih tzu). Resten ble avlivet. Det eneste unntaket fra de 12 er ei tispe som var innlagt hos veterinær til rekonvalesens etter operasjon, og hun døde av seg selv, alene i buret, fordi operasjonen var mislykket. Jeg vil aldri få vite hvor gammel hun kunne blitt om de faktisk hadde overvåket henne, som lovet, eller om det var et håpløst tilfelle uansett. Hun ble tre år og nesten ni måneder. To av de 12 ble avlivet på grunn av alderdom - det føltes mer humant å la dem slippe på et punkt, framfor å vente på at noe skulle skje med gamle og slitne kropper. Resten - ni hunder - ble avlivet fra tre til tolv år gamle på grunn av helsesituasjon.

Takk, da tar jeg meg en runde på lørdag. Jeg har fått ei bukse fra mamma som er for liten, så da kan jeg samle opp litt ærend. Kan jeg få bytta bukse i fluesmekker hos Lindex? Selvfølgelig må en planlegge - det er jo langt fram, selvfølgelig får dere resten av nappene som trengs, eller hva det heter i agility!

Hvor får jeg kjøpt fluesmekker? Nå skal jeg lage pannekaker og bacon til middag. Og jeg tenker dere ble overrasket, siden jeg aldri har laget det før.

Kondolerer med tapet, det er alltid vondt! Jeg får helt vondt i klumpen og rusk i øynene her selv, og tenker på hun jeg måtte la gå for snart syv måneder siden. Hunder er forskjellige, og reagerer forskjellig, så ikke plag deg selv med å sammenligne de to avlivningene. Både hundens "individualitet" og sykdomsbilde påvirker hvordan de reagerer på bedøvelsessprøyta. Hun jeg måtte ta farvel med i fjor var av typen som "slåss" litt mot å sovne når hun ellers ble lagt i søvn (hun var blodgiver, så det skjedde jevnlig), ei sta og bestemt dame som ville få med seg det som skjedde. Mens da jeg røntgenfotograferte unghunden min i våres, så sovnet han med en gang. Hun som pleide å "slåss" sovnet derimot med en gang da hun fikk slippe, fordi kroppen var syk og hun hadde ikke noe å svare med. Så en kan ikke sammenligne hunder. Du var hos godjenta di og hun fikk være et sted hun kjente - det kunne knapt vært gjort bedre. Hunder er heldige og vet ikke at de skal dø, kanskje merket hun at du var trist, men de fysiske tegnene du så var mest sannsynlig nervereaksjoner. Det er trist at veterinæren din ikke forberedte deg godt nok, og svarte litt ullent underveis. Det er alltid tungt å ta farvel, og det er veldig, veldig menneskelig å sitte igjen med spørsmål etterpå, og nesten selvbebreidelse for om noe kunne vært gjort annerledes. Vi har alle vært der, jeg pleier å få et akutt rush av anger i det sprøyta settes selv om jeg rasjonelt sett vet at alt som kan gjøres er gjort og det er det rette. Men håpet er av og til sterkere enn fornuften, og det er så vanskelig fordi vi har vært - og fremdeles er - veldig glad i dem. Jeg håper du får fred for dine egne tanker, og snart kan fokusere på de gode minnene. Her triller tårene på meg nå, for dette er et tungt tema, og det er både vanskelig å snakke om og å gjennomføre. Men det er en del av ansvaret når vi vil dele livet vårt med en hund. Når noe har begynt å svikte på en så gammel hund, så ville noe enda mer drastisk enn livmorbetennelseslignende infeksjon ha skjedd før eller senere. Det er en gammel og sliten kropp med dårligere immunforsvar, og noe ville oppstått. De færreste hunder dør av alderdom, og på et tidspunkt finnes det ikke lenger grunnlag for behandling. Og da må vi ta farvel...

Glam har fått et sår på kinnet, så nå er han halt. Jeg dro av sårskorpa og løs pels, renset såret, hadde på pH-spray, og da syntes han at det klødde veldig, og han når jo helt perfekt med baklabben. Så nå har jeg satt på potesokk, så han ikke skal klore såret, i hvert fall. Men potesokk er jo som kjent vanskelig å gå med for første gang, så nå går han rundt og halter, setter seg ned for å klø, får kjeft, halter videre, og vet ikke helt hva han skal gjøre. Jeg har sagt hele tiden at den hunden er litt kørka... Ahhh, men der løste han det - han er jo mann. Han ligger og vasker snoppen sin i stedet...

Det der hørtes mye mer fantastisk ut enn det sikkert er... Eller vet du også hvor dinoene, yeti og mammutene kan være?

Vil ikke disse damene ha en hund som er en Handful da?

Det er ikke nødvendigvis selvmotsigende, om du skal gå *litt*, og passe på å elevere foten når du slapper av.

Hvordan går det med ankelen din? Du snakket om røntgen på fredag som var, og jeg snakket om å holde seg i ro...

Åh, men Honest Mistake er et sånt navn jeg kunne gitt til en fullstendig feiltegnet valp, så kanskje jeg må stjele det navnet, siden H er min neste bokstav også? Hvis det hadde kommet en veldig feiltegnet valp i F-kullet, så skulle den for eksempel hete Freak of Nature.

Gratulerer! Håper dere får det dere vil ha! Dere skal ha engelske navn? Ellers måtte en jo gjort noe morsomt med Hvit i navnene, om dere får en sånn en. ImageCopy Hvitvasket.

Det ble søvnmaraton her, jeg tror jeg landet på 14 timer eller noe sånt. Men da trengte jeg det sikkert. Hektisk helg, og gårsdagen var ikke akkurat slaraffenliv den heller. Nå skal jeg løpe gjennom dusjen, så blir det lydighetstrening på frøkna. Og frokost fra en bensinstasjon eller noe til meg, det var brått ingenting i huset. Rart det, hvordan skap og kjøleskap ikke fyller seg selv...

På pokaler er det som regel lett å skrape av de bitene hvor det står arrangør og premiering - eventuelt lime på nye, hvis klubben har. På glass kan en lime over de samme klistremerkene som er på rosetter, om de får med ekstra. Og dermed kan de gjenbrukes til matchshow, barn og hund, osv. På spesialen i år så brukte klubben rester av BIG- og BIS-rosetter fra vår nasjonale utstilling (vi skulle skifte leverandør eller noe, så alt måtte ut eller kastes) til både uoffisiell rally og parklasse. Så min tredjeplass i parklasse ga en diger valpegul BIS-rosett uten midtsløyfa - det gjør jo ingenting, bare moro å få noe når det er uoffisielt. Jeg fikk en lysegrønn BIS-rosett for fjerdeplassen i uoffisiell rally også Under sonenmesterskapet for noen år siden fikk jeg en slik resirkulert pokal, hvor de var strippet for å bli nøytrale. Også har jeg i min egen særhet skrevet med tusj på marmorsokkelen at jeg ble sonenmester i LP-rekrutt

@Klematis

Tusen takk!

Jeg hadde lenge gledet meg til å stille i går, da rasedommeren dømte fôrtispa Mira på et valpeshow i fjor, og beskrev henne til meg som "din nye stjerne" - så jeg hadde jo lyst til å høre hva han syntes om utviklingen hennes. Hun var i full pels da jeg meldte på, også kom hun på at hun jo skulle røyte, og var dermed helt naken nå. Jeg lurte veldig på om jeg skulle stille eller ei, men kom fram til at hun er stilt så lite at hun kan trenge treningen, og pengene var allerede "kastet bort". Så da møtte vi opp med Mira og Glam, og 23 andre påmeldte bernere - ganske mye for en nasjonal utstilling nå for tiden. Glam fikk excellent og ble nummer tre av fem juniorer, med en kjempefin kritikk. Mira fikk nesten enda bedre kritikk, veldig tydelig at dommeren fremdeles likte henne, men uten pels ble det "bare" excellent og nummer to av tre - slått av den samme hunden som etter mye løping og grubling slo oss i BTK som valp i fjor, og som endte som BIR i går. Hun hadde pels denne helga, så litt urettferdig rematch Med excellent etter fylte 18 måneder (Mira er 19), og andre krav oppfylt allerede, betyr det at Mira nå er avlsklarert i henhold til raseklubbens retningslinjer for avl. Jeg vurderte derfor veldig sterkt å droppe henne i dag, og fokusere kun på Glam. Mira kunne gjøre comeback når hun har fått på seg klærne igjen. Takk og lov for at jeg er tilstrekkelig avslappa og ikke proff nok til kun å stille fullpelset hund! Glam gjentok gårsdagens resultat, men fikk sin dårligste kritikk noensinne - dommeren likte ikke ham, nei. Jeg synes jo Glam er mange hakk bedre enn Mira, så jeg var spent på hvor "dårlig" hun kunne gjøre det, endatil uten pels - men gikk inn med tappert mot. Yeah, så Mira-snuppa slo til med klasseseier med CK, helt overraskende for meg! Jeg håpte på VG, men var åpen for det meste. Hun er en pen tispe, men er noe dårligere type enn Glam, er ikke kommet like langt i utviklingen, og nevnte jeg at hun er kliss naken? Så jeg så ikke den CK'en komme denne helga. I BTK var det fem tisper med CK, så jeg tok for gitt at jeg skulle bli takket av med en gang, så dommeren kunne fokusere på de som faktisk var anstendig påkledd. Men neida, vi løp og løp, og til slutt sto vi som 2 BTK med Miras første cert! Hadde hun hatt pels, ville hun fått BIR'et i dag, sa dommeren. Veldig, veldig morsomt - og enda litt uvirkelig. Det var jo Glam jeg håpte skulle ta et cert i helga, og Mira ble med for moro skyld når jeg så hvordan pelsen var. Nei, en skal ikke ta noe for gitt, og ikke gi seg sånn helt med en gang. Jeg gliser enda, og skåler med meg selv med et glass med rom&pepsi, et raust stykke brownies, jordbær og pisket krem. Edit: For de som husker kulltråder, så er Mira valpen jeg kalte Nyada fram til leveringsalder, og som på stamtavla heter Latrudas Get Lucky. Hun Got Lucky Indeed!

Gratulerer så mye! Kjempebra jobba, det er jaggu ikke lenge siden dere debuterte, også er dere her allerede!

Pusse tenna, så er det avgårde til ny utstillingsdag - håper det ikke blir så varmt som i går, for min del må det gjerne bøtte ned. Sola skinner allerede på Strandlykkja, så vi får nå se om jeg ikke skal tortureres i dag og. Så klamt som det var i går, overrasker det meg ikke om det blir torden av det i dag.