SFX

Hundene har fått tur. Kjøretur. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle vært litt på sightseeing i området, nyinnflyttet som jeg fremdeles synes jeg er, så da gjorde jeg det. Og jeg fant jo flere bomveier hvor en betaler en dagskvote eller årskort for å benytte allmenningsområde. Så jeg betalte dagens femtilapp (kjempelurt at en kan betale med mobil - om det hadde vært dekning der... Men et annet sted var det mulig å legge igjen kontanter i konvolutt, heldigvis), og kjørte og kjørte på alskens skogsbilveier. Jeg hadde jo forventet å finne en parkeringsplass, et startpunkt for utfart til beins, et eller annet. Men etter å ha kjørt rundt på ulike veier hit og dit i over fire mil, innså jeg at dette nok er av typen "sleng bilen i grøfta og stikk til skogs utenfor stien"-opplegg. På nett står det at det skal være oppmerkede stier, så jeg får sjekke om det finnes kart. Det er fint å gå tur på skogsbilveier, om ikke annet kan de få trekke Rockyvogn. Men jeg vil jo gå i skogen også, særlig nå som naboen har løse sauer i "min" skog, og det orker jeg ikke å treffe på med min ustabile ankel og to hunder uten båndmanerer. Jeg mistet for øvrig all retningssans inni Stangeskogene, for jeg kjørte inn i skogen en seks-syv km sør for der jeg bor, og kom ut ved Bolleland på Espa, en seks-syv km nord for der jeg bor. Så da vet jeg at jeg kan komme fra meg til bensinstasjonen uten å kjøre gjennom dyr bompengering - men da må jeg ha årskort til allmenningen og kjøre en omvei som er minst dobbelt så lang som å kjøre på E6. Det hørtes ikke ut som økonomi på noen som helst måte. Etter sightseeingen vår var det så mørkt at jeg turte ikke stoppe noe sted for tur, så da kjørte vi hjem, tisset og bæsjet i hagen, og gikk inn til sofaen. Begge snorker rundt beina mine, så de har sikkert fått sett seg om de også.

En skal ikke kødde med røde lenestoler!

Jeg ser det om søndag ble skutt en ulv tre mil herfra, etter at den hadde drept og angrepet sau. Det går sau 50 meter fra stueveggen min. Og mø går ti meter fra stueveggen. Men jeg tror jeg er for sliten til at jeg orker å bekymre meg for det også. Hundene er ikke ute alene, og det er vel en god start. Jeg er fremdeles mer redd for hoggormen.

Jeg røntget fredag 15. april, bildene var mottatt tirsdag 19. april, og jeg fikk svar på første avlesning onsdag 20. april. Albuene fikk jeg svar på tirsdagen etter. Nå i mai har det jo vært mange røde dager og langhelger, som både hoper opp posten hos postvesenet, forsinker postutsending, og gir lengre ventetid hos NKK. De har jo også stoppet med postutlevering på lørdager, jeg vet ikke om det betyr at ingenting skjer på lørdager.

Jeg skal skrive en hilsen til en konfirmant, noe som skal trykkes i en bok med bilder fra fødsel og nå, og hilsninger fra familien hans. Men jeg har null inspirasjon og kreativitet. Hva sier en egentlig til en konfirmant? "Bit tenna sammen, vi vet alle hvor det ender før eller senere." Jeg tror kanskje ikke jeg er i rette sinnsstemning til å si noe fornuftig...

Whoa! Foenix vant en sekk med tørrfôr på pinsetreffet for å bli klubbmester i LP1, og det var for gigant. Det er ikke tørrfôrkuler, det er tørrfôrkjeks! Det er det største jeg har sett i hele mitt liv! Jeg tenkte det var greit å ta med tørrfôr i stedet for vom på hotell i helga, når jeg for en gangs skyld har det i hus. Men enten har jeg aldri fått gigant før, eller så har den eksplodert i størrelse. De er på størrelse med kjøttboller! Skal bli spennende å se om de for en gangs skyld tygger maten sin nå...

Oj, det var ikke småtterier heller, tror aldri jeg har hørt om lignende. Vi går for alternativ 3! *** Jeg har sammenlignet priser på kompostbinger, og Felleskjøpet selger til 249, mens Biltema selger til 99! Det er mye penger å spare. Hundene har ignorert kyrne som beiter her siden de kom - men nå var ignoreringen over, og Foenix fant ut at hun måtte besøke dem. Så da må jeg få ut fingeren og gjerde ferdig. Til mandag, det er to timer til jeg skal avgårde. En del av meg liker ikke at det går dyr her, fordi jeg mister så mye av tomta og bevegelsesfriheten til hundene. Det er frivillig for meg å ha kyrne der, siden de går på min tomt. Men de går der for å gresse og holde vegetasjonen nede, så det ikke gror igjen - en deal naboene har hatt med en bonde i over tyve år, og jeg velger om jeg vil være med. Så jeg tester det i år. Men jeg får vel ikke fullstendig vurdert hvordan det går før jeg får opp nok gjerde, så hundene fremdeles kan være ute (ikke alene, aldri alene, men hittil har de holdt seg på rett side av strømgjerdet). Jeg ser jo hvor mye det spirer og gror bare på den tre meter brede kanalen vi lagde så jeg fremdeles kan gå opp i skogen, og det altså ikke går beitedyr. Så jeg må trolig gjøre noe der for at det ikke gror igjen, og om jeg ikke har kyr gående her er det fire mål tomt til som jeg må vedlikeholde. Jeg er litt rådvill. Jeg innser at jeg ikke har energi eller verktøy til å håndtere hele tomta alene, men jeg savner at hundene kan være løs i hagen, det er jo hele poenget med å bo på landet. Jaja, få opp gjerde, og ta det derfra. Med gjerde er det fremdeles et mål med boltreplass, og mer enn nok hagearbeid for meg Jeg vet jo egentlig hva jeg foretrekker, jeg er bare skuffa over at Foenix plutselig ville hilse på ku OG glemte hva hun heter på innkalling, også er jeg sliten av tanken på alt som må gjøres, og jeg føler at den nye jobb-situasjonen fucker til alt av energi, døgnrytme og overskudd. Jeg hater å være i en situasjon hvor jobben overtar livet mitt, og jeg sliter skikkelig med å akseptere denne forhåpentlige overgangssituasjonen. Og Glam spiste opp sjokoladen jeg hadde igjen fra i går, så jeg kan fankern ikke trøstespise heller.

Skal en liksom ha hjernekapasitet også, nå?

Alle sonenvalper skal være friske og bli minst 14 år. Broadway er i New York London har West End Eller kanskje du var på en real syretripp, da kan sikkert Broadway flytte til et annet kontinent Vaske klær, frokost, aktivisere hundene, tørketromle klær, sjekke adresser for helgas begivenheter, pakke, og reise klokka fire. Det er overkommelig, det?

Jeg sitter her og døtter innpå Det ble til og med en grandis med hjem som stekes nå, jeg fant ut at knekkebrød ikke var middag likevel. Skal en først fråtse, så får jeg ta den helt ut. Jeg elsker Les Mis, og har sett den to ganger i London - og dermed klarer jeg ikke andre versjoner - ikke boka, og ikke filmen. Det eneste jeg klarer er Donald Duck i tegneserieformat-versjonen Jeg prøvde å se på filmen, men det er for mye som er feil... Jeg kan godt høre andre covre låtene separat en og en - men jeg kan ikke se hele forestillingen, West End har kapret hjertet mitt der.

Faktura sendes ut med en gang bildene er mottatt, før avlesning - men nå har det jo vært en ekstra lang langhelg, så da har nok også posten hopet seg litt opp. Erfaringsmessig så hender det at veterinær ikke sender bildene med en gang heller.

Hahahaha, nei, jeg hadde ikke tenkt til å undervise noen i kveld Sukk, magen synes jeg fortjener snop etter alt jeg har gjort på kontoret i dag, pluss tømt to kasser med bøker (som egentlig ikke er vanskelig, for det er bøker og to tomme bokhyller som venter...)

Jeg skulle til å si at vi kan være sterke sammen, men så kom jeg på at det er fredag... Må en ikke ha godteri på fredager? På den annen side, hvis jeg skal ut i offentligheten må jeg ha på meg BH og en annen bukse...

Jeg trodde jeg måtte ha bærehjelp for å få flyttet pulten, men jeg klarte alene (whoo, haaah!) - så etter å ha testet, går jeg for alternativ 2. Jeg også!!! Jeg vurderer å kjøre en drøy mil til nærmeste bensinstasjon, med bompenger hver vei, for å kjøpe sjokolade. Eller Kiwi motsatt vei, men den stenger ni, og har også bompenger. Men det blir pokker så dyr sjokolade, er det verdt det?

Ja, det må det bli - men skal jeg sette pulten helt til venstre, så jeg får pulten under det vinduet (det synes så vidt på bildet), men kontorstolen vil trolig stå litt i veien for verandadøra? Eller skal jeg sette pulten midt mellom vinduene, så jeg har klarering til bokhyllene som er plassert langs kortveggen på høyre side, god plass på venstre side, men ser mest av det lille mellomrommet mellom vinduene? Rommet er litt sært utformet, det har egentlig nesten ikke vegger. Venstre kortvegg er så å si bare verandadør, høyre kortvegg er hel vegg, langveggen er egentlig bare to vinduer, og den andre langveggen er for det meste åpning inn til trapperom.

Tusen takk! Jeg fikk hjelp av mamma til malingen, men det vanskelige - å legge gulvbelegg - klarte jeg helt selv, så da blir jeg litt stolt av meg selv Nå har jeg satt sammen ei bokhylle jeg kjøpte for flere år siden for å få mer oppbevaringsplass på daværende kontor - men jeg kom aldri så langt. Så nå føles det som om jeg har splitter ny bokhylle i nyoppusset kontor, selv om jeg kjøpte den for lenge siden. Så da er det å få tømt noen kasser med bøker, og så kan jeg jobbe. Skal bli deilig å kunne dele opp for meg selv at i stua kan jeg slappe av, og at jeg bare skal jobbe med klubbarbeid og tilsvarende når jeg sitter på kontoret. Men jeg blir ikke enig med meg selv om hvor pulten skal stå.

Så kjipt med bilen, @Raksha, håper det løser seg kjapt og greit. Jeg tok meg sammen, og har fått ferdig kontoret mitt! Jeg skal skru opp en ny panelovn når jeg har funnet ut hvor møblene skal stå, så jeg tenker at jeg skal begynne med møblering nå. Taket er malt hvitt (var lysegrått - eller bare skittent), veggene er malt i en fin lavendelfarge som endrer seg med lyset - det var "grønnmelert" tapet, det ekle gulvteppet er revet ut og et kvart tonn støv støvsuget og vasket bort, nytt og godt gulvbelegg er lagt av *meg*, alle lister er malt hvite, og kvartstav-list kjøpt inn og spikret på for å holde belegget enda bedre på, og deretter sparkling mellom de to listene. Vinduer og verandadør var helt ny, så jeg har bare hengt opp lystette gardiner jeg arvet av min søster, siden dette er kontor og sol i skjermen er vondt. To lamper til vinduene som jeg fikk i julegave er montert, så får jeg se om jeg trenger en arbeidslampe på pulten etter hvert. Veggene kunne vært bearbeidet bedre med sparkel før vi malte, men det er greit nok.

I dag går det tråååååååått. Ikke en gang Sinnasnekker'n får i gang rumpa mi i dag.

Været Noen tar med telt for å gi skjul for regn eller skygge fra sol. Det er jo en "liten" investering, så husk i hvert fall på regntøy og solkrem til deg selv, og et par håndklær til hunden - enten for å tørke av det verste regnet eller for å legge fuktige (lyse) håndklær over nakken om sola steker.

Jeg har sjekket værmeldingen for helga, for jeg skal være ringsekretær. Det er bare å pakke regntøyet, ser jeg. Jeg skal hente dommeren på Gardermoen i morgen, så jeg bør rydde bilen og grave fram et passasjersete til ham. En liten del av meg lurer på om jeg burde vasket bilen også, men jeg gidder ikke stå med såpe og vannslange i regnet som er nå. Jeg har mensen på dag 11, og jeg vet ikke om det er psykisk eller fysisk, men jeg føler meg slapp, svimmel og sliten. Ok, dagens plan: Lage pannekaker til frokost, fôre hundene, støvsuge sparkelstøv på kontoret, flikke på ny maling der jeg skrapet bort under hamringen i går, skru opp gardinstenger, henge opp gardiner - og anse rommet som ferdig oppusset, voila! Så må jeg skrive et referat fra et styremøte og en protokoll fra et årsmøte, og skrive saksliste til neste ukes styremøte - og sjekke om sekretæren min er utskrevet fra sykehus, siden jeg savner en sekretær... Sette på ei maskin med klær, gå tur med F & G, og så får vi se om jeg orker mer etter det. Det er nok å ta av, men jeg er kjernesliten.

Representasjonen *var* delegert videre til andre aktuelle, men de fikk av ulike årsaker ikke reist - og enkelte medlemmer fant det enklere å bitche på Facebook enn å sjekke med styret for årsaker og detaljer. Same old, same old...

Som sagt over - det kommer an på hvor nært brudeparet står meg. Hvis det er noen som står meg så nærme, så vil jeg føle meg takknemlig for at de vil ha meg med på sin store dag, og jeg vil glede meg til å være med på å hylle deres kjærlighet til hverandre (og oss gjestene) og feire framtiden de skal ha sammen. Så får jeg bare løse det andre på et vis. Sannsynligheten for at jeg vet bryllupsdatoen lenge før jeg aner noe om når tispa løper er jo også meget sterk I fjor skulle jeg for eksempel egentlig vært på en stor og viktig utstilling i utlandet, men så kom datoen for min søsters bryllup - og selvfølgelig droppet jeg utstillingen. Det var en langhelg med internasjonale seminarer, dommerkonferanse og jubileumsutstilling, så en stor begivenhet, og jeg skulle vært der både som privatperson og som leder av raseklubben. Men jeg prioriterte familien. Og ble hengt ut på Facebook av andre medlemmer i klubben som "var flau" over å være medlem av en klubb som åpenbart ikke så verdien i internasjonale relasjoner siden vi var fraværende. **** them all... Etter å ha blitt sviktet på det sterkeste av flere som skulle stått meg nær de siste årene, er det for meg viktig å ta vare på og pleie gode relasjoner. Nå har jeg sagd og spikret gulvlister (kvartstaff), sparklet skjøter og hjørner (framfor å finsage kjipe og vanskelige overganger), og fordi huset er bygget uten vater har jeg like godt sparklet den øvre kanten mellom gulvlist og kvartlist så de ser helt tette ut. Nå skal det tørke, så må jeg flikke litt maling i morgen her og der. SÅ kan jeg kanskje begynne å møblere. Orker jeg å lage middag nå?

Men folk flest - sånne som ikke henger her - synes familie er viktig Jeg trodde bryllupet var for brudeparet, jeg. På samme måte som at de serverer middag DE liker, og har bryllupskake DE synes smaker godt, så må de da også få velge lokaler selv. Det skal være drømmebryllup, ikke kompromissfest. Det er ikke så ofte at brud og brudgom kommer fra samme sted, og har alt av familie og venner boende i samme gate. Det er veldig ofte tilreisende i et bryllup, og fly og hotell i Norge kommer fort oppi noen lapper per pers det også. Men jeg håper det jeg har skrevet også viser at jeg skiller mellom ordinær bryllupsgjest og tett familie. Jeg hadde et veldig nært og fint forhold til min partners søster, og jeg ville ikke nølt med å dra i hennes bryllup om det hadde vært et tema. Men om min fetter i USA ville invitere alle søskenbarn til sitt bryllup, ville det vært en helt annen sak, siden han er en av 25-30 søskenbarn jeg i grunnen ikke har noe kontakt med. Det var dobbeltbursdag og bryllupsfest, og når de ønsker seg i bursdagsgave at vi blir med, da er det noe med å være voksen og stille opp for familien. Jeg kan takke nei til en middagsinvitasjon eller en romjulssamling - men noen begivenheter er større og viktigere enn andre, etter min mening. Det er jo bare råfrekt å invitere med så kort varsel - og hva slags familieforhold er det når søstra bare inviteres på kaffe? Jeg tror din referanseramme er utenfor alt "normalt" Nå skal jeg angripe gulvlistene, før det blir så mørkt at jeg ikke ser hvor jeg spikrer de fast. Jeg har igjen et raust pavlovastykke fra 17. mai, og jeg skal få det når listene er på plass. Eventuelt middag først.

Jeg har enda ikke vært i et bryllup som var gratis, jeg. Jeg har derimot vært i bryllup, hvor verken brud eller brudgom bodde i Norge, men de ville likevel gifte seg her, så der måtte familie og venner på begge sider ta turen hit. Det var så vidt jeg husker ingen som meldte avbud, alle kom og kombinerte det med ferie. Jeg har en fetter som flyttet til USA, og inviterte alt av norske tanter og onkler da han giftet seg. Kun foreldre og søsken dro over, og det var forståelig når det er en stor familie uten de tetteste familiebåndene. Men for meg ville søstra til partneren min vært så nært at jeg hadde ofret "drømmeferien" det året for å være med på deres bryllup. Det kommer andre ferier.

Jeg tenker litt i samme baner som @Line - det er veldig nær familie. En ting er om det er fetteren til tanta di, eller ei venninne fra ungdomsskolen du aldri ellers snakker med. Men det er din brors søster. Du får ikke noe bedre forhold til dem, om du ikke treffer dem. Nå er jeg ganske opptatt av å gå overens med min svigerfamilie (når jeg har hatt det), og jeg ville blitt såret om min partner ikke ville bli med i min søsters bryllup. Da eks-svigerfar og kona fylte 60 år, så ønsket de å feire dette i Tyrkia med alle sine barn og barnebarn. Jeg har vannskrekk og kan ikke fordra tanken på sand, strand, familiehotell og å bruke masse penger for å gjøre ingenting og slappe av (det kan jeg gjøre gratis hjemme). Men jeg ble med, for svigerfamilien ønsket det, og det føltes helt riktig for meg å stille opp. Det var alt annet enn en bra ferie, men for meg handler det om å gi og ta litt. Min daværende partner og jeg brukte flere av dagene på sightseeing og å utforske tyrkisk kultur og historie, og brukte flere av dagene på stranda med familien - som en kompromissløsning. Jeg følte fra før av at jeg aldri ble helt integrert i den familien, jeg følte meg alltid litt utenfor - og jeg tenkte at det å bli hjemme ikke ville bedret på den situasjonen. Som sagt, det var ikke den beste ferien i historien, men det gledet "bursdagsbarna" og samboeren min, og det betyr også mye. Jeg er ganske sikker på at samboeren ble med på ting som ikke sto øverst på ønskelista hans også, for eksempel ferie der verdensvinneren ble arrangert Vi gir flytende parafin (fra apoteket) til hunder når vi frykter mageutspilning eller annet magebesvær. Nå er jeg hjemme fra jobb, og hundene har hatt et lite hjemme alene-party. De har ikke rørt rundstykkene på kjøkkenbenken som jeg ikke rakk å spise til frokost, men et eller annet sted har de funnet bobleplast. Det er mye moro i bobleplast I dag har jeg ambisjon om å få spikret på plass de evinnelige gulvlistene på kontoret, som jeg kjøpte i dag etter å ha lett vettet av meg etter Byggmax. Også må jeg begynne på en hilsen til nevøens konfirmasjon - mora lager minnebok med bilder fra fødsel til nå, og hilsninger fra nærmeste familie. Jeg har litt prestasjonsangst, vet ikke helt hva jeg skal skrive. Oooog så må jeg finne gave til ham, han er superfan av Steven Spielberg og elsker film, så jeg lurer på å gi noe sånt. Han ønsker seg penger, og skal først og fremst få det, men jeg vil gi noe mer personlig ved siden av. Er det noen som sitter på en autograf fra Steven Spielberg?