MarieR

Ziva har ekstremt dårlig varmetoleranse, hun trives best i minusgrader hun, og blir lett utslitt av varmen når hun er i aktivitet, selv på dager som i dag hvor det er overskyet og omtrent 7 grader. Hun kommer til å slite om vi skal gå sporstevner, LP konkurranser og jaktprøver i sommermåndene, så jeg lurer på om noen har har erfating med å trene opp varmetoleranse hos hund? Hva gjorde dere, hvordan gikk dere fram og ga det noen bedring?

Har en Breeders kløv i blått og sort liggende som er for liten til min hund, og for stor til hundene den egentlig ble kjøpt til. Kløven ble kjøpt for noen år siden, men er omtrent ikke brukt (maks 5 korte turer) og fremstår som ny. Ingen slitasje eller skader. Vil tro den passer til f.eks Shiba, Sheltie og hunder i den størrelsen/vektklassen. Den ble altså for liten til min tollertispe som er 48 cm og 19 kg. Fra bunnen av den ene kløvveska og over til den andre bunnnen (målt på undersiden av kløven) er det 47 cm. 500,- kan hentes i Verdal, Nord-Trøndelag eller sendes mot at kjøper betaler porto. Mer info: http://www.hundeutstyr.no/breeders-klov-p-103.html Ta kontakt i tråden eller på PM

Jeg ser dem på www.megashare.info Har lest bøkene, og gledet meg veldig til denne episoden

Oppdretter har valgt valp til meg begge ganger, syns det er en grei løsning jeg, fordi jeg stoler på at de velger riktig valp ut fra mine ønsker om hva jeg vil ha i hunden.

Du har fått mange gode forslag her, men jeg tenker kanskje at han i tillegg til å få brukt hode sitt mer, også trenger å få løpe? Dere har ikke mulighet til å enten la han løpe fra seg på egnet område eller evt. sykle med han? Ja, han er ni mnd, men jeg ville ikke hatt betenkeligheter med rolige sykkelturer av den grunn.

Temmelig sikker på at det er journalen.

Ok, jeg tok feil, men poenget mitt forblir det samme

Okei, de slipper å gå sultne, det skal de ha, men ellers: Frihet fra ubehag? Nei, det er helt sikkert ikke ubehagelig å få hudproblemer, nedsatt imunforsvar og andre mentale og fysiske plager fordi bassengene er for små og vannkvaliteten og temperaturen er helt feil. Frihet fra smerte, skade eller sykdom? Ville Tillikum blitt gal om han ikke var i fangenskap? Minner om at det aldri er rapportert om angrep på mennesker fra spekkhoggere som lever i vil tilstand... Frihet til å utføre naturlig adferd? Vet du noe som helst om hva naturlig adferd for en spekkhogger er? Det er ingenting av det de får gjort i bassengene som er det minste naturlig... Frihet fra å føle frykt eller stress? Du kan da ikke på ramma alvor mene at du ikke tror et liv som showdyr med flere show daglig ikke er stressende? Nå gir jeg meg, for jeg tror ikke noe noen vil si, kommer til å få deg til å endre mening. På samme måte som du ikke får en del av oss som er uenig med deg til å gjøre det...

Never mind..

Prøver å tenke over det med egen sinnstemning, og har erfart at det funker, men en del av det andre han sier og gjør syns jeg ikke noe om. Noe er greit, mens andre ting burde ikke vært lov en gang.

Nei, tenkte ikke over at du ikke vil drive med jakttrening/prøver. Det skader ikke å ta kontakt, men de selger først og fremst til jaktinteresserte.

Jeg ville sjekket ut disse: http://www.capecailies.com/ http://www.norrblom.se

Norsk buhund best i gruppa - alltid like gøy :D

Til første avsnitt: Det er et av klodens mest intelligente pattedyr det er snakk om, og om man sammenligner livet til vill kontra fanget spekkhugger, bør det være temmelig klart at vi aldri vil klare å gi dem de forholdene de trenger, og fortjener, i fangenskap. Til andre avsnitt: Joda, de får stimuli, men igjen, sammenligner man frihet kontra fangenskap, blir den aktiviseringen de får litt som om man skulle gitt en BC ti minutters luftetur hver dag - det er ikke nok. Igjen, se på ryggfinnene deres som er bøyd som et resultat av at de ikke får svømt skikkelig. Vannet er ikke dypt nok, og plassen er for liten. Til avsnitt tre: Hvorfor skal man snu på det? Plassen er for liten, uansett om seaworld har bedre standard enn mange andre. Vannet er for varmt - trenerne måtte ha brukt våtdrakter om de skulle tilbragt såpass mye tid i vannet med dyrene om temperaturen hadde vært riktig. Nå er jeg usikker på om seaworld bruker saltvann, men jeg tviler. De får ikke jakte og de får på ingen som helst måte bruke sine naturlige instinkter. Joda, de har veterinær tilgjengelig, men en del av plagene de behandles for, vil jeg påstå de ikke ville vært plaget med i det fri. Keiko døde av lungebetennelse ja - fordi livet i fangenskap hadde herpet imunforsvaret hans. Jeg sier ikke at ville spekkhoggere ikke dør av lungebetennelse, for det kan det hende de gjør, men i keikos tilfelle vil jeg påstå alle årene i fangenskap var en direkte årsak til at han ble syk. Det samme gjelder Tillikum, som neppe hadde blitt psykotisk hadde han vært en vill hval. Til slutt - hesten er domestisert den. Det er ikke spekkhoggeren. Det som faller naturlig for en vill hest, faller ikke like naturlig for en domestisert hest, nettopp fordi den er domestisert. Det blir ikke riktig på noen som helst måte å sammenligne et domestisert dyr med spekkhuggeren.

Jeg måtte le litt da han sa det, for han svarer på spørsmålet, uten å svare på det som det egentlig spørres om. Det er ingen som betviler at dyrene får best mulig stell, problemet er ikke stellet de får, det er forholdene de lever i. Og da spiller det ingen rolle hvor godt stell de får, for dyrene lider uansett, fordi de ikke er skapt for å leve i små basseng. I forhold til blackfish-dokumentaren er det totalt irrelevant hvor godt dyrene blir behandlet, for det er som sagt ikke stellet av dem som er problemet. Det vet han også, og dermed kan han ikke svare noe annet enn noe så difust som at dyrene blir godt behandlet. Han vet pokker så godt at det ikke er godt nok, godt stell vil aldri være "bra nok" når forholdene de holder dyrene i er tusen ganger værre en noen som helst annen form for misshandling.

Denne dokumentaren om Keikos reise fra bassenget i mexico forteller en del om de helseskadelige konsekvensene av å holde spekkhoggere i for små basseng, med alt for varmt og klorholdig vann, for ikke å snakke om det konstante stresset med oppvisninger og show. Jeg syns tidvis de vinklet noe av innholdet i den dokumentaren litt rart også, men den var veldig informativ når det kommer til helseplagene hans, som bedret seg drastisk etter flyttingen, når han fikk et basseng med kaldt saltvann, som var dypt nok til at han fikk dykket, svømt og hoppet skikkelig. Dette var da det midlertidige bassenget han bodde i før han ble flyttet til island, som var 5 ganger større enn dammen han levde alt for mange år av livet sitt i...

Jeg er litt der at jeg ser at det seaworld gjør for en del av de andre artene i parken er bra, kanskje til og med nødvendig for enkelte av dem, men ikke for spekkhuggerne og de andre delfinene. Nei, de er ikke sunne og fornøyde - det holder å se på tilikums bøyde ryggfinne for å se at de ikke klarer å skape et miljø og et liv som er tilnærmet naturlig for han.

Bastill - pompeii. Fiine sangen

Punkt 1 løser du ved å ikke la han løpe - hold han igjen sånn at han holder et mer fornuftig tempo, og dermed får med seg godbitene når han kommer til dem.

Den fjerde gangen Ziva gikk spor var det over 300 meter, så jeg tror overhodet ikke det er noe problem å øke lengden på sporene såpass kjapt så lenge hunden har forstått hva den skal. Det føles drastisk for oss, men for hunden er det null problem. Det sies vel at man bare skal øke en vanskelighetsgrad om gangen, så om du øker lengden lar du liggetiden være den samme som han er vant til en stund før du også øker liggetiden, men med det som alt annet tror jeg man må se an hunden.

Lange spor med lang liggetid (2 timer+) og vanskelig underlag (= lite fert, som på grusveier, tørr barskog etc) er det som har fungert best for min hund, som også leker trekkhund i sporet. Nå skal hun i tillegg få lære seg å plukke pinner for å gi henne ytterligere en oppgave utover å finne sporslutten. 50-100 meter er ingenting. Det høres jo ut som han er godt motivert for å spore, så jeg ville prøvd minst 400-500 meter.

Tarik Det er først etter at han ble avlivet i fjor høst at det har gått opp for meg nøyaktig hvor mye han betydde for meg. Med tanke på at vi to var uenige om veldig mye, veldig ofte, er det nesten litt overraskende hvor tungt det er å møte hverdagen uten han. Ziva er en hund som på veldig mange måter passer meg bedre enn Tarik gjorde, men han var "sjelevennen" min. Jeg har aldri møtt en hund jeg i så stor grad har sett meg selv i, vi to var like på så utrolig mange måter. Han kommer alltid til å være min "once in a liftime" hund.

Brugden er heldigvis ufarlig ettersom den spiser plankton etc. Håkjerringa derimot, er mer altetende og min største saltvanns-frykt: steinbiten...

Norsk Lundehund?

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen av tolleren som en rase som mangler motor, ei heller at den er vimsete og lever i sin egen lille verden. Mitt inntrykk av rasen etter å ha hatt toller i snart fire år, er at det er aktive hunder som trenger å få brukt seg, både fysisk og psykisk. Jeg vil vel kankskje gå så langt som å påstå at tolleren er den mest aktive/krevende av retrieverrasene - den må i alle fall ikke undervurderes når det kommer til krav om mental og fysisk stimuli. Dette er ikke en golden retriever i mindre utgave. Tollerne er smarte og lettlærte hunder (på godt og vondt), men de fleste har også en god porsjon egenvilje. Det er desverre mye dårlig avl ute rundt om kring, og det er litt for mange som kjøper toller fordi det er en flott hund med praktisk størrelse. Oppdrettere som ikke legger veldig mye tanker bak hvilke hunder de bruker i avl er ofte heller ikke så kritisk til valpekjøperne sine, og den kombinasjonen vil jeg påstå er utgangspunktet for mesteparten av de dårlige tollerne der ute. Når jeg kjøpte min første toller kunne jeg omtrent telle på en hånd hvilke oppdrettere i Norge jeg ville kjøpe hund fra, men det har heldigvis kommet flere seriøse oppdrettere de siste årene, og stadig flere legger mer og mer vekt på at tolleren er en brukshund, og setter derfor mentalitet og bruksegenskaper høyt i avlen sin. Heldigvis er det også en del oppdrettere som setter ned foten og sier at de ikke selger tolleren som familiehund. Vil man ha en familiehund som får tur og kos og that's it, er det veldig mange andre raser som egner seg mye bedre. Vil man derimot ha en aktiv hund man kan trene i omtrent hva som helst er tolleren et godt valg så lenge man legger ned det arbeidet som kreves for å luke ut useriøse oppdrettere og kombinasjoner som aldri burde vært gjort.