MarieR

Retrieverjakt er så sinnsykt gøy! Alle med retriever burde prøve, jeg garanterer at de blir hekta - jeg ble i alle fall det! Hundene elsker det også. Her er Zivas første møte med vilt, 3 mnd gammel. Hun hadde store planer om å beholde viltet selv, så det ligger litt trening mellom tidspunktet dette bildet ble tatt på og bildene i den øverste posten min, hvor hun faktisk er på vei til meg med viltet Hun er viltspontan da, det skal hun ha

Det er bare fordi det er veldig få som vet hva naturforvaltning dreier seg om Folk som spør meg om utdanningen min ser i alle fall ut som store spørsmålstegn når jeg sier hva jeg studerte, og samtlige får en ekstrem trang til å skifte tema raskest mulig Også er det de som ikke helt skjønner poenget og viktigheten med det yrket og kommer med delvis nedlatende kommentarer som "Åja, så du passer på trær og sånn du altså?"

Om dere har noe halvtørt brød liggende går det an å dele opp i terninger og steke lett i panna med litt olje og hvitløkspulver - hundene mine har elsket det i alle fall.

Her er også store deler av utmarka beite for storfe, og jeg har rett og slett valgt andre steder å gå tur, selv om det har gjort at vi for det aller meste har ruslet langs veien siden kyrne ble sluppet ut. Syns det er helt greit jeg, jeg trenger da tross alt ikke å gå i beitene de stakkars månedene kyrne får være ute. Skjønner ikke helt hvorfor man absolutt må trenge seg på kyrne når de fleste av dem ikke liker hunder...

Gratulerer så mye! Håper alt går bra med mor og barn nå!

Så herlige de ser ut! Blir gøy å følge utviklingen deres i ukene som kommer!

Det er et veldig vanskelig terrengskifte, så ikke så rart om han falt litt ut der.Redigerte posten min over her, men jeg ville altså heller latt han gå utelukkende på underlag han mestrer for å få opp sporforståelsen og selvsikkerheten hans. Noe av grunnen til at jeg aldri går rene godbitspor med mine hunder er at jeg tror de da leter etter godbitene, og ikke nødvendigvis bryr seg så hardt om sporet godbitene ligger i. Jeg vil ha en hund som leter etter spor, ikke mat. Kan det være derfor Ozu nå fikk trøbbel når han tidligere har gått godbitspor på den type underlag?

Merk sporene klipp opp bæreposer og fest på klesklyper eller bare knyt remsene fast i vegetasjonen. På den måten vet du hvor du har gått. Hvor var det han fikk problem? I forbindelse med vinkel, terrengskifte etc? Jeg ville kanskje holdt meg til underlag han syns det er enkelt å spore på, altså fuktig skogbunn eller myr f.eks for å gjøre han tryggere på hva det er han skal.

Ferten blir ikke vasket bort, men som 2ne nevnte blir fertgaten litt bredere, så det kan være greit å la sporet ligge litt lenger enn du vanligvis ville gjort for at sporet skal "samle seg" mer, i mangel av bedre forklaring.

Fert fester seg jo bedre i fuktig mark enn på helt tørr mark, så jeg går gjerne spor når det regner/har regnet. Sporet bør selvsagt ikke ligge under vann, men jeg går heller spor etter et regnskyld enn etter en uke med tørke EDIT: Spor på myr er ikke noe problem så lenge det ikke er for mye vann Fordi en myr nesten alltid er fuktig er det faktisk et ganske enkelt underlag for hunden å spore på.

Har også god erfaring med MH i sverige, riktignok kun beskrevet en hund der, på Lomma Brukshundklubb, men jeg syns de var veldig flinke.

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

Skjønner hva du mener. Det beste er nok å prøve seg fram for å finne ut hva som fungerer for deg og din hund Ang. dette med å dele sporet opp i momenter og trene og belønne hvert moment - jeg tenker jo hele tiden slik når jeg trener lydighet, og det ville aldri falt meg inn å gå en hel øvelse og forvente et bra resultat før hunden kan alle momentene, men det var nettopp det jeg gjorde i sportreningen før jeg ble oppmerksom på hvor nyttig det er å faktisk tenke momenter her også. Sporstart, tempo, holdning (snuten i bakken vs.overvær), vinkler, markering/apportering av gjenstander, kryssende spor, tapsarbeid, underlag, terrengskifter, markering av sårleie og blodopphold (når vi trener blodspor), lengde og liggetid. Når man vet hvilke momenter det er hunden må jobbe mer med, er det jo også mye lettere å legge opp sportreningen slik at man faktisk får trent på de tingene og får en stadig bedre sporhund. Det gjør det også veldig enkelt å hele tiden variere treningen.

Syns du det fungerer? Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis. Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre

Godt poeng, jeg tror alt for mange legger alt for korte spor til hundene sine, hvor de mer eller mindre tilfeldig snubler over sluttgjenstanden uten at de har festet seg skikkelig i sporet i det hele tatt. Og veldig ofte er et spor på 300 meter og oppover vedig mye vanskeligere i eierens hode enn i hundens Jeg tror mange ville blitt overrasket over resultatet om de forsøkte å legge et spor på den lengden, selv om de ikke følte hunden var klar for det. Da Ziva var valp hadde jeg lagt spor til henne og Tarik. Tarik sitt var litt over 300 meter med 5 vinkler, Zivas spor var omtrent 100 meter med en vinkel - hun var jo valp, kunne ikke gjøre det for vanskelig! Tarik ville ikke gå spor, så jeg fant ut at da kunne Ziva få prøve seg på det sporet. Det var mat tre plasser underveis, og jeg hadde med en leke så jeg når som helst kunne avslutte om jeg følte for det. Det ble ikke nødvendig, for Ziva sporet som en helt gjennom hele sporet hun. Hadde det ikke vært for at hun fikk gå det ene sporet, så hadde jeg nok fortsatt å legge for korte spor til henne, for hun var jo bare valp og uerfaren! Det med å la hunden få sjansen til å feste seg skikkelig i sporet er viktig. Begge mine hunder har brukt litt tid på å virkelig komme inn i riktig modus, og blokkere alt annet enn bakken foran seg, og om jeg da la for korte spor kom vi til slutten omtrent før de var begynt å jobbe skikkelig og det lærte de jo ikke så mye av...

Jeg tror også en mellompuddel kunne passet, og om TS vil ha en hund som er såpass gira på å jobbe utgår jo desverre en del av spisshundene (som ellers oppfyller de fleste av kravene).

Wow, gratulerer så mye!

Grattis med B hofter Jeg reagerte også litt på det med hanskene, aldri sett det tidligere.

Gratulerer så mye Velfortjent, hun er kjempefin!

Hun er nydelig! Gleder meg allerede til jeg skal kjøpe min neste buhund, det er virkelig en herlig rase

agility i morgen

Du KØDDER? Tidligere i denne tråden argumenterte jeg meg at spekkhoggere i fangenskap lever under et konstant stress pga livet i fangenskap og alle showene de må gjennomføre, hvorav du svarte at de hadde da ikke utført triksene etc. om det om de hadde følt seg stresset (ikke direkte sitat, orker ikke bla så mange sider tilbake, men peonget er det samme) Men at ville delfiner og spekkhoggere får besøk av en og annen båt, det blir de liksom så stresset av at det går utover helsen deres? De har for det første muligheten til å stikke av, for det andre er det ikke på langt nær like stort press på dyrene i en slik situasjon som det er i seaworld. Jeg er ikke direkte fan av denne type turisme heller, men det er ti tusen ganger bedre enn å profitere seaworld og lignende parker. Den største trusselen mot ville spekkhoggere som vi mennesker må ta skylden for, er nivået av miljøgifter i blodet deres, som er farlig høyt i veldig mange flokker, men det har ingenting med hvalsafari etc å gjøre.

Gratulerer så mye med strålende resultat!! Så morsomt!

Jeg tror trådstarter har større sannsynlighet for å få den hunden hun vil ha om hun velger noe annet enn toller og aussie i alle fall. For det første trenger de en del hjernetrim og for det andre er desverre sjansen for å ende opp med "problemhund" litt for stor..