Rødhette&Ulven

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig bekledning. På det kaldeste i fjor hadde doberen Dovretrøye innerst, ullvest over og Katadhindekken på toppen, samt hjemmesydde doble fleecesokker på beina. Mor har godt med klær så meg er det ikke synd på. Reven får sokker på beina (haaaat!) men isolerer best selv (mmm, shibapels FTW!), så ingen dekken på henne. Når vi er godt nok kledt kjører vi på som vanlig. Eller, det vil si, de hardeste snørekjøringsturene lar vi bli med når det bikker minus femten, for å ta vare på luftveiene. Men nå har altså doberen forfryst halen sin, så vi må sy nytt vinterdekken med halebeskyttelse på. Tenker stjele snittet til back on track, men bruke varmere materialer. Mye å ta hensyn til med pelsløs ulv

Noen her som trener der? Jeg kjenner ikke til miljøet på Stovner i det hele tatt, så kult med noen anbefalinger.

Kommer an på flekken, og alderen på den... Svært mye løses opp i rikelig kaldt vann (blod feks), så en god skylling eller bløtlegging før flekken har grodd fast er første tiltak. Er det fett i flekken har jeg god erfaring med å ha Zalo eller billig hårsjampo (!) rett på flekken (reddet en hvit silkebluse med zalo forrige dagen, den hadde fått thailandsk fet chilisaus på seg...) Ubestemmelige flekker som ikke gir etter med fettløselig såpe er det verre med. Tåler det bleking bruker jeg klorbad. Er det kulørt er vanish verdt et forsøk.

Det er sånn ca 50 min å kjøre opp til Gardermoen fra meg, nå på vinterstid, og jeg er ikke hjemme før ca 17:30 på hverdagene... Det burde da være mulig å finne noen nærmere, jeg bor tross alt midt i tjukkeste sentrale østland?! Når det er sagt, så har jeg jo skjønt at brukshundgruppa der oppe er spot on, så det ligger og gnager.

Hei, ut av latskap og mangel på kjennskap til forholdene i nærheten (forholdsvis nyinnflyttet) har jeg endt opp med å trene på Hellerud. Hyggelig det altså, men jeg skulle aller helst ha trent mer konkurranserettet og sammen med folk som konkurerer/ vil konkurrere innenfor NBFen. Noen som trener målrettet i nærheten? Jeg tenker nærheten som innenfor ca en halvtimes kjøring til treningssted, fra Nittedal?

Nettopp, derfor jeg sjelden spør om hjelp, HAHAHA!

Vær ryddig når du trener! Hvis du klarer å skape helt forutsigbare rutiner i forkant av og under øvelsene, får du mye "gratis". Hunden lagrer hele minnesbildet og hver minste ting du gjør er med på å forsterke hundens forståelse av øvelsen. Feks alltid starte fvf marsjen med å sette frem venstre bein, men når du skal gå fra hunden i "bli"øvelser, forbereder du den ved å starte med høyre fot først. For eksempel. Og ellers er det jo bare å signere de som fremhever viktigheten av å trene for og med rutinerte folk! Film deg selv, ha en til å gå bak deg, venn deg til å trene under observasjon, og la observatøren pirke og pirke og pirke på deg. Og for guds skyld, avslutt alltid treningsøkten på topp, før enten du eller hunden blir ufokusert. Ha i minnen at hver første treningsøkt er en evaluering av hvordan du avsluttet den forrige. (Phjui! Jeg er såååå glad for at jeg ikke satser for å nå helt til topps. Jeg er ikke halvparten så ryddig som jeg må være for å lykkes på et så detaljert nivå)

Selv mitt matvrak får ikke mat før trening. Valpen din får kanskje flere små rasjoner ennå? Jeg ville prøvd å "sulte" den minst 12 timer før trening, for å se om det har noen effekt. Dernest tenker jeg at du i en fase hvor du jobber for å forsterke belønningskvaliteten kan se på hvordan du serverer godbiten? Kanskje det er kult å jakte litt på den i hånda, at han må snappe den i lufta, springe frem for å ta den etc..? Hunder får lov til å leke med maten Det å kunne variere mellom lek og godbitbelønning er en fordel, jeg ville faktisk jobbet spesifikt med å styrke verdien av matbelønning nå. Det er vanskelig å belønne kort og konsist med lek når man trener på feks flyt i momenter, hvor du vil ha mange repetisjoner på kort tid. Dessuten vil det være en fordel å kunne variere mellom ulik belønning for å sette hunden i ulikt modus. I øvelser hvor du behøver en konsentrert og samlet hund, er det ikke nødvendigvis en fordel at den tenker "ball,ball,ball,ball,ball!" hele tiden

Hva med å si fra på forhånd at du ikke tåler hopping (behøver jo ikke nødvendigvis si hvorfor, folk med hoppere er som regel klar over at ikke alle tolererer det), og som brannslukking snu deg vekk, slik at hunden treffer den minst sårbare delen av deg, om uhellet først er ute? Nå er det engang sånn at fler og fler hunder lever liv uten fysisk korreksjon, hvor eiere driver andre former for trening. Disse forstår faktisk ikke hva det er man prøver å formidle med neandertalerspråk som dytt og "NEI". Jeg kjenner opptil flere unge hunder som er såpass "larger then life" og så uvant med fysisk korreksjon at et dytt, uansett styrke, oppfattes som invitasjon til lek. Og trykk fører som kjent til mottrykk... Det er utrolig hva som kan dempes helt uten å ty til konfrontasjon, bare man tenker litt uttafor boksen, og er litt i forkant.

Ja, sånne dual-purpose hunder kan jo like fort slå den ene veien som den andre. Min er også fra kombolinjer, og det er klart at det blir noe ganske annet enn en ren racer! Jeg innbiller meg at det er enda vanskeligere å få raceregenskapene frem når det er mora som er showliner, det er jo hun som står for preging m.v. (for ikke å snakke om at det kan være tellende at valpen før levering lærer mer enn å stå på et bord og slikke leverpostei, haha!)? Vet ikke hva som er deres erfaring med det?

Herr.e.gud. Jeg velger å tro at enkelte her har det mest i kjeften (jeg fremhever ingen enkelte med sitat, fordi dette gjelder flere) Jeg synes ikke noe særlig om frekke unger, men jeg planter ikke en knyttneve i trynet på femåringen, selv om både h*n og jeg VET at h*n oppfører seg på en uakseptabel måte. Barneoppdragelse får foreldrene stå for, inntil de eksplisitt ber om hjelp. Samme med hunder. Om noens bikkje oppfører seg som en idiot, ler jeg og lar eier ordne opp om h*n vil. Eller trekker meg unna om jeg synes adferden er helt ute av kontroll. Det er da for fanden ikke min jobb å fortelle hverken folk eller andres dyr hvor skapet skal stå. Skapet har nemlig en tendens til å være tilpasset hvert enkelt hjem og individ, etter min erfaring. Fanden steike om noen av mine hunder hadde fått oppleve hardt korreks for noe jeg anser som en filleting. Utsagn i tråd med det som fremkommer på de siste sidene her gjør at jeg virkelig setter enkeltes dømmekraft i tvil. Uansett hvor mye hundeerfaring man har, og hvor opphøyet man måtte føle seg, så er det noe med respekt for annen manns eiendom, som ser ut til å mangle fullstendig. Edit: med mindre vi blir direkte angrepet. Da handler jeg i selvforsvar, og etter nødrettslige betraktninger.

så enkelt kan det sies!

Det var ikke spesielt rettet til din hund, det er ikke første gang jeg hører om tilsvarende Men når du forteller at hunden din er en 5 mnd gammel valp, må jeg si det blir desto mer aparte at noen finner det ok å gå så hardt til verks mot den?! Herrejemini... Gruff.

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund, og et bevisst forhold til at en egenskap man ønsker i en sammenheng, kan ha en ikke fullt så ønskelig bakside i andre sammenhenger. Men brister som går på grunnleggende ting, som helse for eksempel, er ting alle bør ønske åpenhet rundt, spør du meg. Dessuten tenker jeg at om man har så lave ambisjoner med oppdrettet sitt, at man ikke er ute etter noe mer enn å produsere levende sofaputer, så har man kanskje ikke så mye å tilføre avlen?

Først og fremst: ja, det er hårreisende at man ikke kan snu ryggen til uten å risikere at ens egen hund opplever fysisk avstraffelse på den måten! Fy F...! Når det er sagt, så slår det meg som urovekkende at det som skal være "duganes bikkjer" har så dårlig avreagering at de tisser på seg i frykt og ikke klarer å riste av seg en slik hendelse umiddelbart etterpå? Jeg tenker på bikkjer i pubertet, hvordan de risikerer å bli møtt av sine artsfeller i overgangen fra valpelisens til pubertetslus, og senere mellom voksne "rivaler". At en hund ikke klarer å håndtere en, for den totalt urettferdig, irettesettelse opplever jeg som bekymringsfullt.

Slik ser jeg for meg Drømmehundens MH: 1a 4 1b 4 1c 3 2a 4 2b 4 2c 4 3a 4 3b 4/5 4 2/3 5a 3 5b 1 5c 2 5d 4/5 5e 3 6a 3 6b 1/2 6c 3/4 6d 1 6e 1 7a 3 7b 4/5 7c 1 7d 1 8a 2/3 8b 3/4 8c 1/2 8d 3 8e 3/4 9a 4 9b 4 10 1/2 :icecream:

Hei, hva har skjedd med genetica.se?? Leto, ja... Jeg er egentlig allergisk mot utstillinger, det er laaaangt utenfor komfortsona mi. Nannestad omegn hundeklubb derimot, er nok et bedre alternativ. Men når jeg er hjemme 17:30 på hverdager er det myyyye kortere å kjøre ned på Hellerud enn opp til Gardermoen... edit: fjernet det jeg ikke kommenterer på i sitatet

Hehe, ikke for min del. Jeg er fortsatt like interessert i labben, jeg Flere av de labbene jeg har truffet har gitt mersmak, til og med et par standardlabber jeg har møtt har gitt meg fornyet tro på rasen. Og labben har "rett størrelse", "garantert" lite lyd og et vennlig vesen (les: lite og inget av vakthundgreiser). Slik jeg skjønner det er de også gode hushunder? Men en sånn sidrompa modell som bare vil ligge på sofaen og spise godis, DET blir jeg ikke lykkelig av! Så da er det å sondere terrenget etter oppdrettere da, og der er jeg på riiiimelig bar bakke. Tar mer enn gjerne mot anbefalinger på hva jeg bør se etter for å få en velfungerende labbe i hus! Til Benedictes forsvar vil jeg si at det er litt rått parti å kjøre en labbe til elite, hvor den må konkurrere mot mye kjappere raser (BC feks). Så om hunden er objektivt sett litt for treg til å med letthet hevde seg på høyt nivå i terpe-terpe-terpe-sport, så betyr ikke det at den vil ha problemer med intensitet i det arbeidet jeg ser etter hund til Dessuten spurte jeg jo etter worst case, og da er det greit å vite at man faktisk kan få en tungrumpa en, som man virkelig må jobbe med for å beholde på notene

Hvor er din kelpie fra, og hva bruker du den til? God av-knapp inne er en fordel, jeg ser helst at de ikke er aktive 22 timer i døgnet og kan ligge opp-ned i sofaen foran TVen en time før leggetid... Doberen min er fin. Hun er rolig innendørs, hun holder ikke konstant på med noe, men hun er alltid MED. Ligger ikke pal på ladestasjonen og purker, som reven gjør. Endrer jeg rom, følger hun etter. Skyggen min <3

Det forteller kanskje ikke så mye statistisk om Kelpie, men det gir jo et greit inntrykk av ett spesifikt kull hvert fall... Og det må jeg si, jeg har vel ikke blitt mindre interessert i å følge med på det oppdrettet der etter dette... Jeg tror jeg har kommet så langt at det ikke kommer mer ut av å lese om de, nå må jeg bare bli kjent med noen og se om kjemien stemmer. Dere får si fra om dere skulle trenge hundepass

tja, det er vel ikke et enten eller, det da. men det var vel ikke håndtering av ressursforsvar denne tråden handlet om. måtte bare sjekke om jeg forsto deg rett.

Det er interessant. Jeg har aldri hatt inntrykk av at labradoren er av typen som melder seg ut? Jeg ville trodd det motsatte "problemet" var mer relevant, at de blir overivrige og ikke får med seg hjernen når ting skal læres? Men du som har begge rasene, hvor merker du ellers ulikheter (og likheter)?

Ooooh, knall, kan jo hende han legger seg ut tre kg til når han blir skikkelig voksen?? *ønsketenkning*

Og der beskrev du nettopp en sånn hund som jeg er på utkikk etter Hvor stor er din, hva veier han?