Rødhette&Ulven

Helt OT, men jeg svarer selv om atte, siden jeg ikke har vært innom siden dette ble postet. Jeg vet heller ikke noe mer, men så er det heller ikke poenget, hvorvidt andre kan identifisere ut fra innlegget. Hvis noen vil bruke mot meg at de vet hvem jeg er, setter jeg pris på å få spille med like kort. I den sammenhengen er det rimelig feigt å ikke tørre presentere seg internt (så Snusken får vite hvem det er h*n diskuterer med, det er da irrelevant for alle andre i sammenhengen). I mine kretser kalles slikt vanlig høflighet.

Sjarmerende at du forbeholder deg retten til å være anonym, samtidig som du "kler av" Snusken...

... hvorav ingen av de, hver for seg eller akkumulert, oppfyller lovens vilkår. En ting er å være uenig i loven, og til og med arbeide for en lovendring; men "artig" at det finnes veterinærer som regelrett driter i loven. Noe innslaget i går vel også viste med all tydelighet (tenker da på ringerunden til veterinærkontorer for å sjekke mulighetene for kastrasjon). edit: tillegg for kontekst.

Vel, de forklarte jo litt om hundens utgangspunkt: ekstrem frykt rettet mot mennesker (som skal ha oppstått etter en enkeltepisode...) Treningsmetoden er fin nok den, det er da etterhvert godt beskrevet hvordan klikkertrening kan hjelpe for å få bukt med frykt. Treneren har da også et velrennomert navn. Men reportasjen som sådan var jo helt krise. Her handler det om at "ekspertene" må ha integritet nok til å si stopp dersom formålet "god TV" ødelegger for formålet å vise hva trening kan oppnå. Å vise en masete og lommesnusende bikkje på den måten er vel ikke akkurat god PR for hverken bikkja, metoden eller treneren.

Vi vet at fødselskomplikasjoner (herunder ulike grunner til av avkommet får oksygenmangel) kan medføre ulike former for hjerneskade hos avkommet. Videre vet vi at det rett som det er hender at det fødes valper som må ha litt ekstra hjelp (i større eller mindre grad) for å få i gang systemet etter fødsel. Der vel lite grunn til å tro at den firbeinte delen av dyreverden er forskånet fra følgeskader? Men er det utført noe forskning på feltet? Hva vet vi? Og hva med kutymene rundt informasjon fra oppdretter: Hvor vanlig er det å informere valpekjøpere om eventuelle komplikasjoner valpen måtte ha hatt i forbindelse med, eller i tilknytning til fødsel? Gis det informasjon dersom valpen behøvde ekstra hjelp for å komme i gang? Hvor åpen er man om valpenes tilblivelse og individuelle utvikling, fra fødsel til levering?

Det finnes nok av de som deler det synet, også blant shibafolk. Stikke hodet i sanden er en fin taktikk...

Helsetesting var jeg aldri i tvil om å gjennomføre. Vi er så mye ute på tur, og hundene både trekker og kløver, så da er det godt å vite hvordan fysikken har det. Mentaltesting var jeg helt sikker på at jeg ville gjennomføre, men så gikk vesla syk i det tidsintervallet man får best utbytte av MH, og FA tror jeg er en for stor påkjenning for henne. Så da ble det ikke noe av. Stora har heller ikke gått MH, fordi hun hadde for ustabil bosituasjon i den beste perioden, og i tiden etter at jeg fikk henne var ikke MH tilgjengelig i nærheten. Jeg vurderer nå FA. Har tatt K-testen på henne da, mest for morro skyld, og for å være klarert for start i bruks. Jeg synes den testen sier så lite om hunden at reven fikk slippe hele greia, siden hun ikke skal startes i noe som helst. Jeg er for øvrig positiv til tanken på å gjøre mentalbeskrivelse obligatorisk for alle potensielle avlsdyr. Det å ha et bevisst forhold til mentalitet bør etter mitt syn ikke være forbeholdt "brukshunder".

Hehehe, det slo meg også. Men når det kommer til sterk nok grad av frykt er jeg i grunnen pragmatisk nok til å tenke at det bare er ett klikk som gjør susen...

Å herreguuuuuud, hjelp, trøste og bære. Må logge meg ut og bort og vekk fra denne tråden umiddelbart tenker jeg. *holde hardt for øynene*

Å herreguuuuuud, akutt valpesavn!

En annen ting er at det kan være verdt å tenke på, er det å miljøtrene der det er andre hunder tilstede, men som driver med sitt. Sitte og henge ut på sidelinjen der andre trener lydighet for eksempel? Lære hunden din at andre hunder ikke har noe med ham å gjøre, rett og slett. Jeg tenker at det kan være greit å ta med i betraktning at det at hunder er flokkdyr, ikke betyr at de ser på alle hunder i verden som en del av flokken. Det er en svært menneskelig behov, det der med å sosialisere med andre tilfeldige hunde(eie)r(e). Svært få voksne hannhunder ser særlig nytte i å "henge ut i parken" med fremmede hunder (med mindre de fremmede er brunstige tisper, så klart).Det har derfor vel så stor verdi å trene på at hunden din kan slappe av i nærheten av (og ikke bli fiksert på) andre hunder, som det har å trene på at han skal bli kompiser med de.

Fullstendig men akkurat nå kjente jeg at jeg ble littegranne forelska i Sonen. Jeg liker at jeg har kommet til et forum hvor folk faktisk har litt innsikt i hva de prater om. Siden jeg ikke kan en dritt om avl og genetikk, har jeg null og niks å bidra med, men ville bare si at jeg følger interessert med på denne tråden

nest etter skiene er jeg mest fornøyd med innkjøp av spark(støtting). Yay! Hundelufting på vinteren går som en drøm

Billig, kanskje ikke, men best: http://www.oslosportslager.no/produkt/country-crown-bc-smorefri-turski-ustalkant-24902.aspx

Va'kke det jeg mente heller (må se å jobbe med tydeligheten min!). Det jeg mente var at det fortsatt er de som driver på med aversjonsdressur, så en dask på en hundesnute oppleves neppe like kontroversielt, objektivt sett, som dask av barnesnute - ennå...

Hahaha, jupp, jeg var i mye bedre form når jeg hadde valp...

Uthevet poeng. Ja, hva man gjør med sin egen er en ting. (Det finnes tross alt folk som bedriver aversjonsdressur enda.) Men derfra til å ta for god fisk at det er ok å behandle andres dyr etter samme metodikk, se det kaller jeg ubehøvlet. (De mangler en smiley med dommerklubbe her) edit: satte setning tre i parantes, i håp om at betydningen i innlegget kom bedre frem.

Da ville jeg brukt variabel belønning. Leke ham opp litt først, jobbe fvf med noen matbelønninger der han gjør det ekstra bra, og så avslutte med lek (før han begynner å dale) - og så hale ut "godbitintervallene" mer og mer.

ja, men daaaa er dere jo godt på vei Dere vil gjerne ikke få den samme intensiteten når dere belønner med lek kontra mat, og det er heller ikke intensjonen. Litt upresist kan du si at leken er der for de mer fartsfylte øvelsene, godbiten for de hakket mer dempede Jeg har jobbet for å få frem lek i doberen. Da jeg startet så hun knappast på ballen eller skinnet (verre, hun kunne dra en lang og god dempe-gjesp)... Det at hunden din faktisk viser interesse gjør meg overbevist om at dette kommer til å gå så fint så Et tips til (kanskje). For å få bikkja mi til å koble lek med belønning har jeg brukt mye mat inni leker - det funker(ullsokk med tørrfiskstykke i er en HIT, og tro det eller ei, nå kan jeg til og med belønne litt med en helt vanlig ball)! Mulig det funker motsatt vei også, hvis hunden din synes lek er det kuleste i verden kan du kanskje forsterke verdien av matbelønning ved å koble det direkte opp til leken? edit: PS, det er ikke farlig å gi frokost dag 1, og faste helt frem til trening på dag 2, altså. For forsøkets skyld (Reven vår fastet gjerne et par dager i strekk, helt av seg selv, i den alderen der)

Desverre er ikke normene like for folk. Jeg slapp aldri valpen (og unngår fortsatt å slippe den nå voksne hunden) av syne hos familien min, fordi jeg kommer fra en familie hvor Nordenstamsk filosofi gjelder. Mennesker som tror bikkjer driver med rangstigekamp og annet vissvass er bare ikke til å stole på. Nå kan jeg jo håpe at de har respekt nok for meg til å unngå å intervenere mot hundene mine i ubevoktede øyeblikk, men den sjansen tar jeg bare ikke. edit: irriterende skriveleif

ja. jo. kanskje? Men det er jo som jeg sier litt overfor her, jeg planter da ikke knyttneven i ansiktet på en unge som oppfører seg drittalt SELV OM det er det som er refleksinnskytelsen min. Litt impulskontroll må man da kunne stable på beina

Hvem da? (Send på PM for eksempel?)

trener du der selv?

Ja det var kanskje dette med trykk og mottrykk? Det du sier her er jeg helt enig i, og det var det jeg prøvde ymte frampå her tidligere. Det er forskjell på hva man velger av metoder og hva hunden bør tåle av påkjenninger, synes jeg (sml feks påkjenningene i RIK). Jeg velger å ikke bruke tramp på bakpoter for å få slutt på hopping (jf tidligere lærdom fra dressurbøker i gamle dager), men synes det er bekymringsverdig hvis hundene får varige men om de skulle oppleve noe sånt. Det ville for meg ha vitnet om bristende mentalitet. Når jeg da hører om stadig flere (?) hunder som går rundt og dør på seg for alt mulig rart, og det forklares med enkelthendelser, så synes jeg det er verdt å se nærmere på.

nettopp!