Gå til innhold
Hundesonen.no

Rødhette&Ulven

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1,038
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Rødhette&Ulven

  1. Jeg må bare spørre: sier du at du imøtegår knurrende bikkje med konfrontasjon? :-o
  2. Oooh, poeng. Det er en av doberens kjæreste karaktertrekk, det at den regelrett driter i fremmendtfolk, med mindre det er håp om gevinst fra vedkommende. Min sjelevenn slik <3 En annen ting som er greit å vite noe om er hvordan de oppfører seg i hverdagen: Generelt om lyd, rastløshet, sånt noe? Også generell fleksibilitet, tilpasningsevne? Hvordan har de det med andre hunder, samkjønnstrøbbel? I mitt liv er det flest hverdager. Så hvordan jeg snur og vender på det, jeg må ha en hund som funker utenfor arbeidssituasjon også. For å beskrive mitt verst tenkelige mareritt: en hund som gjennom et langt liv styres av pungen, som stikker av, som plager folk og fe på tur, som fyrer på andre hunder som default, som tripper hvileløst rundt på let etter arbeid, som syter, piper og kjefter i tide og utide, som hauser seg opp for den minste ting og ikke lander. Hvis den da i tillegg er for liten til å kløve/trekke skal den være en SABLA god sporhund... Fortsatt kelpie?
  3. interessant! Jeg tror ikke jeg ville ha problemer med å tilpasse meg en stor grad av signalvarhet i ren treningssammenheng, det er strengt tatt slike egenskaper som må til for å få til de tingene jeg har lyst til å drive med. Spørsmålet er bare hvordan de balanserer den varheten i hverdagen? Jeg er nordlenning, så hvis jeg snubler i liner eller sklir på glatta hender det jeg lirer av meg noen harde gloser. Shibaen skvetter da unna og synes jeg er ekkel. Doberen lurer på om det var henne jeg snakka til, men tar seg ikke videre nær av situasjonen. Hva vil en kelpie si til slik ureglementær oppførel? Siden kelpien er i grenseland liten for meg, blir det bare gutter som vurderes. Hva er worst case scenario ved å få en kelpiegutt i hus? Hvis alle de dårligste, men fortsatt rasetypiske, egenskapene skulle bosette seg i én valp, hva kan jeg risikere å bli sittende med?
  4. Det er det som er det fine med nettet, all støttende empiri og teori er bare noen få tastetrykk unna Når det er sagt tenker jeg at det er greit å holde den gylne middelveien. Det må kunne gå an å diskutere teori og forskning uten at man kan motgå det med mer "anerkjent" teori. Det er sånn man blir gode retorikere og utvikler sin egne kritiske evne. Men derfra til å synes at all dokumentasjon er en uting... vel... Personlig er jeg nok mer påståelig og kritisk på nett enn jeg fremstår IRL. Det har noe med at jeg IRL oftere treffer hundefolk i læringssammenheng (har ingen hundenerder i vennekretsen. Ennå?) og da er det liksom lyttehatten som kommer på som default. Så går jeg på nett når jeg har tenkt meg om og tester sannhetsgehalten i det jeg har hørt eller tenkt om det jeg har hørt, gjennom diskusjon. Jeg er litt treg på avtrekkeren sånn, er ikke særlig øvet på hundefaglig spontandebatt (Og bare så dere vet det, har jeg nå delt mer personlig info med dere enn jeg har gjort på Canis på de tre årene jeg har vært fast inventar der...)
  5. Rottweiler vurderes ikke Men tenkte jeg skulle nevne at jeg også er nysgjerrig på chesapeake bay retrieveren. På papiret kan det virke som min type hund, det kan cattle dog også. Men jeg tror (understreker tror!) jeg er litt over tanken på å drive med "prøveprosjekt". Tar gjerne noe velprøvd, så slipper jeg de store overraskelser. Det er lenge å sitte 12-15 år med feil hund... Ser flere sier at kelpien er myk. hva legger dere i det? Jeg har en myk dober, men når jeg sier det mener jeg myk i forhold til standarden på bruksdobere. Hun er definitivt ikke collie-myk, eller shiba-sensitiv. Objektivt sett vil jeg si at hun minner om en meget god ridgeback, temperaments- og mentalitetsmessig. (Og la meg poengtere at jeg er meget glad i både ridgebacker og doberen min <3) Så hvor myk er en kelpie?
  6. tja, det har vel både plusser og minuser, det? Hvis det man ønsker primært er å få seg nye venner og treningskompiser, så virker det som Sonen er best egnet. Hvis man er mest opptatt av å prokrastrinere og debattere, så er det kanskje ikke så dumt å skille mellom privaten og nettlivet? Jeg er i hvert fall mye mildere IRL enn jeg er på nett, og det tror det ville virket hemmende på min frimodighet i diskusjonen om jeg hadde kjent alle personene bak nick jeg debatterer med på nettfora. Ved å bare kjenne brøkdelen av en person bak et nick synes jeg også det er enkelt å holde seg til sak, og føre saklig diskusjon. Argumentasjonen er da ike farget av utenforliggende faktorer. Dog, når det kommer til å rådgi i enkeltsaker, som "hva bør jeg gjøre når hunden min..." er det seff en fordel at man kjenner mer enn øyeblikksbildet. Så både og, og hvert til sitt bruk, vil jeg si Det jeg konkluderer med er i hvert fall at skal jeg henge ut her på Sonen må jeg trå litt varsomt, basert på de kotymene som fremkommer i denne tråden. Så på forhånd unnskyld, hvis jeg oppfører meg klønete i den første tiden, jeg er i nytt farvann
  7. Nettopp. Og som den gode nybyggeren jeg er, leser jeg meg litt opp når jeg kommer til nye steder, og orienterer meg om samfunnsstrukturer m.v. Jeg synes det er en høflig måte å entre sitt "nye" land på
  8. Hvis det du vil ha primært er en kompis å ha med i skauen, og du ikke har noe bevisst forhold til andre rasemessige forutsetninger, ville jeg helt ærlig sjekket omplasseringssteder, for å gi en "pent brukt" hund en ny sjanse til å få et godt liv. En voksen blandingshund av passende størrelse, for eksempel?
  9. Har: myk, lavintens dober, noe mangel ifht mot, men snill og ekstremt letthåndterlig hund. Ønsker: robust og lite selvhøytidelig brukshund, til spor, søk og rundering. Nbf evt redning (drømmer om fritid og ressurser nok!) Størrelse nok til kløv og trekk, pels nok til friluftsliv. Ønsker meg bort fra vakthundegenskapene, men vil ikke ha ei sosial hore heller må være lett å belønne, ha nok innabords til å like å jobbe over tid (utholdenhet). De rasene jeg faller tilbake på er labrador (begge varianter, men lett type hvis show) eller kelpie (da stor hannhund, selv om jeg er tispemenneske). Vet at jeg burde se på schafer, men den sitter langt inne. Så hva er worst case scenario ved å velge en av disse? Hva er de verste ytterpunktene jeg må se for meg før jeg får ny valp i hus? Jeg tenker tempo, temperament, håndterbarhet, diller osv. Give me your worst!
  10. Det der tror jeg er det beste tipset jeg har hørt når det kommer til rasevalg! Jeg, som Slush, klarer heller ikke bestemme meg for rase, og siden jeg har begrenset førstehåndskjennskap til de utvalgte rasene er det jo en glimrende ide å spørre andre om worst case scenario (fremfor skryt) når man sitter i vurderingsfasen! Glimrende
  11. også måååå jeg bare poengtere at jeg på ingen måte føler meg lite velkommen her! på ingen måte! Jeg er bare ute og sjekker trykket og gjør meg kjent, jeg edit: kritisk ordfeil.
  12. streket under den delen av innlegget ditt som jeg svarer på Godt poeng! Og det er derfor jeg startet denne tråden her, for å sjekket status på dette forumet. Er det et kose-moseforum, eller er det er diskusjonsforum, eller er det begge deler, og hvordan fungerer i så fall det? Og jeg synes strengt tatt at jeg har fått mye nyttig info så langt i denne tråden
  13. Der jeg kommer fra er det en ganske stor gruppe mennesker som bruker forumet fast, og flere mindre fraksjoner som også treffer hverandre fra tid til annen, pga av man deler interesser. Man treffes kanskje på seminarer, kurs, arrangementer etc. Og det er klart at når man kjenner hverandre privat vil det gjenspeile seg i omgangstonen på forum også. Man kommenterer på en annen måte, fordi man kjenner mer bakgrunnsinfo, evt kjenner språket til den andre på en annen måte (blir færre misforståelser), evt deler interne morsomheter etc etc. På et forum hvor mange treffes privat, er det klart at det er lett for å bli klikkete. Uten at det er noe galt i det, det er bare greit å vite om. Fordi det påvirker trådene. Man får litt av det samme selv når man ikke treffes IRL, etter en stund på forum, fordi man har lest hverandres innlegg over tid og dermed får en viss forståelse for hverandres måte å formulere seg på, man plukker opp info underveis som gir et mer helhetlig bilde av personene bak nickene osv osv. På Canis følte jeg med som en del av forumet, nettopp av denne grunnen. Jeg kjenner stort sett ingen fra Canis privat. Og jeg har ikke for vane å dele info på nettet som gjør at jeg er lett gjenkjennbar for andre enn et lite fåtall. Men jeg hadde vanket der lenge nok til at jeg hadde et greit bilde av en god del forumbrukere, og andre hadde også et greit bilde av meg som forumbruker. Edit: endret litt på avsnittsinndelingen
  14. Begynner du å konkludere på rase snart eller?
  15. Neeeeeeei! Jeg forvilla meg inn i denne tråden! Kriiiiiise! *akutt valpesjuke inntruffet* allerede på første siden dukket det opp bilde av en gjeng kelpier. Dette kan aldri gå bra. Greia er at jeg ikke kan bestemme meg for hva jeg vil ha (labrador, kelpie eller dober?) og ikke nok med det, timingen er dårlig. Jeg er straks ferdig med masteroppgave og skal ut å finne ny jobb til sommeren, kanskje ikke da det passer best å ha et lite nurk i hælene..? Men verdens beste (subjektiv innstilling der) dobertispe, bortsett fra min egen laban, skal ha valper i vår. Små sjokoladekakestykker som kan vokse opp og bli superdobere hele bunten... Og det er mye mulig at dette blir første og eneste kullet på den tispa, så vi snakker once in a lifetime her altså. Og jeg blir ikke LYKKELIG uten en ny valp. Garantert ikke. Valp, valp,valp,valp,valp,valp! ... Sukk... Dere er heldige, dere!
  16. Den store trenes positivt og med klikker. Mest mulig etter klikkermetoden, fordi det er det læresettet bikkja mi er grunntrent på, og hun skjønner spillereglene godt. Innslag av lokking her og der, der min tålmodighet eller fantasi ikke strekker til. Jeg unngår korrigering i treningssammenheng, rett og slett fordi jeg synes det blir helt koko å "legge så mye i det" at korreks blir nødvendig, all den tid jeg trener for hobby, ikke for krig Den lille har jeg gitt opp å trene. Hun snakker jeg til som om hun var et menneske, og forventer respons fra som om hun var en katt. Det funker fint.
  17. Til det første, så prøver jeg jo å si noe om det i startinnlegget mitt. Jeg er på forum for å utveksle meninger, teste holdninger, og lære gjennom debatt med andre. Ellers er det jo fint å ha et forum for mer praktiske ting, som tips om andres erfaringer med det og hint, og alt annet som man plukker opp ved å "vanke i et miljø". Men først og fremst det første, ja. Debattere. Men ikke for krangelens skyld, jeg er ikke av typen som gidder engasjere meg voldsomt iver stormer i vannglass, liksom... til det siste: Ja, kanskje det er det som er forskjellen? På forum hvor man er mye mer anonym er det lettere at tonen blir krassere, fordi det blir mindre personlig. Hvis greia her er at folk generelt (les: ikke bare små fraksjoner) mer eller mindre kjenner hverandre og treffes IRL er det klart at det gjør noe med omgangstonen. For meg som er vant til et hakket mindre kosete forum høres det du sier litt heftig ut For the record, det handler jo ikke om å prøve så hardt, men om å sondere terrenget før man bruker masse tid på noe som eventuelt aldri vil passe. Jeg hadde det fint der jeg kom fra, miljøet passet meg godt. men så hadde jeg jo hengt ut der en liten stund etter hvert, litt sånn ute på sidelinja. Grunnen til at jeg tok skrittet ut derfra er pga modereringen, som faktisk ikke fremsto som objektiv etter hvert. Uten at det råka meg på noen som helst måte, jeg synes bare det ble litt for påtagelig på et tidspunkt. Og det blir for teit. Men der over var det veldig lett å unngå syklubbene. Ikke minst fordi de beste syklubbmedlemmene fortsatt synes debattering er en morsom hobbyaktivitet jupp jupp
  18. Det florerer utsagn om hva sonen er og ikke er for tida, og for oss nye kan det kanskje være en ide at dere av indoktrinert type informerer oss litt om hvordan forumet på sonen funker? Jeg leste til min skuffelse et innlegg nylig som ga meg inntrykk av at det å komme inn på sonen er en øvelse i å falle lydig inn i rekkene, hvor målet er å preservere et unisont lydende kardemomme by samfunn, hvor alt foregår i fred og fordragelighet og alle klapper hverandre på hodet, og holder tette skott mot "trusler utenfra". Så kjedelig, tenkte jeg da, og forsto hvorfor jeg ikke helt finner meg til rette her inne jeg heller. (Nå er jeg ikke for å krangle bare for krangelens skyld, Misforstå meg rett. Men jeg er personlig glad i meningsutvekslinger, og lærer best når jeg sammenligner fleres syn på samme sak. Kosetråder og syklubb blir veldig internt og ikke så veldig interessant, for min del. Selv om jeg skjønner at det blir litt av det også, på steder hvor personer vanker over tid.) Så nå oppfordrer jeg dere sonisene til å gi oss nye et innblikk i hva sonenforumet er, sånn at vi får et bede vurderingsgrunnlag for om dette er et forum som kan bli vårt nye tilholdssted? Venter spent på svar
  19. Jeg bruker sjelden begrepet kamphund, pga at det ligger for mye følelser knyttet til det. Men jeg har ingen problemer med uttrykket som sådan, for meg betegner det en gruppe hunder som i sin tid blebabler med tanke på kamp mot andre dyr, for sport. En del terriere ble også brukt for å nedkjempe dyr, men rottefanging faller liksom litt naturlig utenfor "kamp"begrepet... Og en del gjetere er jo rett så skarpe mot dyr, men de har jo ikke drap for øye, da. Det jeg ikke fatter og begriper er hvorfor "alle" diskuterer bullehunder, og "ingen" er redde for potensielle drapshunder som feks dobermann? Den er jo opprinnelig renavlet for å holde mennesker i sjakk, tross alt. Det tenkte de ikke på, noldusene som jobbet for raseforbudet. Føler de skjøt litt utafor skiva der, gitt.
  20. Hooks har noen som faktisk nesten er fine. Jeg tror vi må få oss noen sånne her...
  21. Guilty! Vi var sååå flinke nordpå når vi bodde der, refleksvest og lykter på både oss og hundene. Hundene er som regel fortsatt godt kledd (de har uansett refleks på halsbånd og sele), men vi har blitt mye slappere selv. Fy!
  22. Det er lenge siden jeg oppdaget at mine nevroser ikke bør gå i arv. Bare tanken på å la mine foreldre passe et eventuelt barnebarn uten oppsikt... No way! Og mer eller mindre tilfeldige vikarer i en barnehage?? Er du sprø! Nei, har det best som barnløs, for barnets skyld
  23. Reven kostet meg noen titalls tusen i vet.utgifter de første to årene, og det var bare egenandelen! Vi var på marginene til å nå dekningstaket til forsikringen samme periode, så si at bikkja kostet tilsammen opp mot 70 store lapper den perioden... Det er ikke penger jeg har på noen bufferkonto i hvertfall. Alternativet ville vært avliving. Betaler derfor mine 1200 i året til Agria med stor glede!
  24. Jeg gir til Nodat, og prøver ellers å begrense unødig privatkonsum.
×
×
  • Opprett ny...