Rødhette&Ulven

Hallgren har skrevet interessante ting om temaet under/overstimuli. Han hadde vel merket seg en generell grense på ca 4 timer pr døgn med bevegelse. Hunder som beveget seg mindre enn ca 4 t/dgn viste gjerne tegn på understimuli. Hvor mange her kan med hånden på hjertet si at deres hunder er i bevegelse i 4 timer eller mer hver dag? (Nå er jo det Hallgrens empiriske studie da, og ikke noe forskning. Og Rugaas er jo helt uenig. Hun snakker vel om at en halvtime er plenty for å holde hunden på et ønsket aktivitetsnivå. (Jadda...) Så man får nå ta det for det det er verdt.)

Okei, når jeg gikk tur i sted begynte tankene å svirre (for hundreogørtinde gang), hva er det egentlig jeg ser etter hos drømmehunden? Jeg har jo sett meg ut et par (fem) raser som jeg tror kan passe, men når jeg nå sitter her, på Sonen, med så mange engasjerte folk rundt meg, så kanskje dere kan hjelpe meg å tenke på nytt? Først av alt, jeg har to hunder pt, og får ikke lov av sambo å kjøpe en tredje (...enda..?) Men når den tid kommer at jeg skal ha, så vil jeg være forberedt! Så, hva er det jeg ser etter da? Størrelse: ca 20-30 kg, helst nærmere 30 enn 20. Dette har med allsidighet å gjøre. Jeg vil ha en hund som like gjerne drar pulk, bærer kløv, løper ved siden av sykkel eller foran i skiløypa. Den bør ha beinlengde godt nok til å være funksjonell i ulikt terreng, vinne nok mark til å fungere i runderingsløypa og kunne bedrive søksøvelser i såvel lyng som eng eller snø. Pelstype: kort. Jeg vil være ute sammen med bikkja, ikke inne på stellebordet. Dermed utgår alt av krøller, softcoat og langpels. Strihårs går, hvis jeg ikke måååå nappe. Og uansett hva dere sier, silkete faner er uaktuelt! Egenskaper: Jeg ser etter en hund som har mye jaktlyst, i den forstand at den liker å jakte på ball, kong og fille. Jeg er ikke interessert i en hund som har veldig trang til å sjekke rådyrspor; eller for å være enda mer presis: Jeg er på utkikk etter en hund som alltid holder et halvt øye på hvor jeg er, og som faktisk vil følge etter meg når jeg går (nei, alle hunder gjør ikke det for tenk!). Men den bør heller ikke dø litt på seg av tanken på å ligge 5 minutter i fellesdekk med skjult fører! Det jeg ser etter er en allrounder. En hund som er like happy for å komme ut på treningsfeltet som for å få på kløven eller være med på kanotur. Aller helst vil jeg ha den heftig nok til å funke innen IPO og utholdende nok til å tåle redningsarbeid, men det er allikevel mest sannsynlig at vi havner et sted i NBFen. Jeg har ikke VM-ambisjoner, men ønsker å ha en stabil treningskompis, som alltid er klar for jobb, hva det enn måtte være. En typisk tjenestehundmentalitet med andre ord. Men helst ikke så mye vakthund. Og i hvert fall ikke malle-mye hund. Jeg har sivil jobb, og hund som hobby. Så den må tåle både sofakos og aktivitetsløse dager uten å fly på veggen. Vi bor enn så lenge i villa (selv om planen er å utvide til småbruk etter hvert). Personlighet: Den bør ikke være for selvhøytidelig (merkes det at jeg har shiba, tro??), og den må gjerne ha litt humor. Jeg liker at doberen min insisterer på å få legge egen signatur på alt vi gjør. Det er ikke en maskin jeg er på utkikk etter. Men jeg orker ikke krangle og forhandle noe særlig. Bikkja må tåle pirk og repetisjoner, og den bør være ute etter å spille på lag. Primadonna-greier utgår med høye kneløft. Den bør også være nokså fattet. Jeg blir fort litt utålmodig av generell sviming, hyperadferd (logre hysterisk med hele kroppen, pågåenhet, hypersosialitet) og manglende evne til å stå i ro med beina plantet i bakken. Jeg vil egentlig unngå å farge resonnementene deres med raser, men for å si det sånn: hadde det vært mulig ville jeg nok gått for en amstaff. Den har alt det jeg ser etter, stort sett i rette porsjoner. Men den må man jo enn så lenge se bort fra - så da får vi se hva annet som finnes? Supertakknemlig for alles innspill!

Hehe, så lenge du ikke har noen illusjoner om fornuften ved å ha hula der, så må du gjerne dekorere stua di som du vil for meg Kjære, jeg har hørt mye rart. Folk som i tillegg legger teppe (duk, kanskje??) over stueburet sitt, for å gjøre hula mer attraktiv (evt for å dekke til f...skapet)?? Nei, det er mye rare forestillinger der ute... Bikkjene mine ligger (så klart) i bur i bilen. Det har utelukkende med trafikksikkerhet å gjøre (hadde da visselig ridgebacken løs i bagasjerommet for bare noen år tilbake. Jaiks, godt jeg ikke opplevde noen kræsjer). Og bilburene har de niks og nada problem med. Hopper inn som bare det. På flyplassen også, ittno stress. Men når jeg ved et par anledninger har hatt buret med inn hjemme, for vask for eksempel - eller til og med da jeg hadde det med meg på reise og demonterte toppen (vari kennel) for å bruke det som hundeseng - så er bursenga helt uinteressant. Inne ligger man da godt, må vite! (Nå hører det kanskje med til historien at mine hunder liker å ligge strak rett ut, og det er det ikke plass inne i bilburene. Krysser fingre for at den gjengse inneburbruker har bittesmå hunder og 3xl bur...)

Hva med å lære hunden å vente på tillatelse før den får gå ut ytterdøra? Så får du lagt inn litt hjernetrim samtidig.(Og ellers bruke så mye tid ute med aktivisering at hunden ikke har behov for å ta turer på egenhånd?) Og med den du har nå går det jo også an å LÅSE dørene? Da ekstingveres adferden "åpne dør" rimelig fort. Som du selv sier det så riktig: Ingen lærer noe som helst av å ligge i bur! Hvis man bor sånn til at man ikke kan ha de bivirkningene en tiltakslysten hund fører med seg så kan man også vurdere å vente med å få seg en sånn til forholdene ligger til rette, ikke sant? Og kompostgrinder er ikke det samme som bur, nei, med mindre man ikke setter opp så få at den får like lite plass som i et bur, så klart. Å valpesikre et område av boligen som er stort nok til at hunden kan endre stilling, justere liggetemperatur, strekke litt på beina, bør ikke være et stort problem for noen. Tror retningslinjene for kenneler er sånn 4,5 kvm eller noe? Såpass må man da kunne få til, som et absolutt minimum! Og en ting er nå akkurat burgreia. Er man littegranne oppegående så ser man sjøl at det har sine grunnleggende problemer. Men det at man i tillegg følger opp med et sånt enormt fokus på såkalt rotrening (les:passiviseringstrening)? Hvor i all verden kommer nå det fra? Jeg tror det må gå meeeeeget langt mellom de hundeierne jeg treffer hvor de har et så aktivt hundeliv at hunden i sannhet behøver å avstresses. Snarere tvert imot. Hadde man vært flinkere til å komme seg i aktivitet med bikkja hadde nok behovet for å trene på ro begrenset seg selv! Utrolig hva litt fysisk aktivitet gjør for hjerterytmen

Kastert sa du?? Da kan vi passe! *Ta på seg brillene* Ja, det står det jo sannelig i førsteinnlegget. Burde jeg jo sett med en gang.

Bikkja har det kanskje tryggest i et helsveiset et, men pass da for all del på at du får montert det trygt i bilen! De helsveisa er TUNGE, og livsfarlig for personene i bilen om det kommer susende bakfra, med bikkje og det hele inni. *grøsse*

Til og med åpne bur kjenner jeg at jeg får kværsilda av. "Så har den en trygg hule"?! HÆ? Når ble hunder huleboende dyr? Hvis mine hunder søker seg vekk, bort og under ting, så tar jeg den med til dyrlegen og får sjekket helsen dens. Ser dyrebutikkene nå har fått rosa og blå bur i handelen. Jadda, så pynter det opp på stua... Godt å høre at det fortsatt finnes hvermannsen der ute med vett ti å stå imot denne trenden! Jeg hører sjeldnere og sjeldnere folk med innebygget sperre mot burbruken. Det virker som om det er blitt fullt ut akseptert? Og verre, at det er blitt en selvfølgelig del av den utstyrslista man må ha til valpen. Når slutter man med bur da? Når den er stueren? Når hunden har kommet over bitefasen? Når den er voksen? Aldri? Og i forlengelsen av dette; hva er det første man lærer valpen? Ordet NEI. Trivelig. "Velkommen til oss, nye øyensten, nå skal vi lære deg alt om grenser". *Fnyser foraktfullt* (... nevnte jeg at jeg er heftig valpesyk, og driiiit misunnelig på alle som har/får..?)

Dette er gaaaarantert diskutert opp og ned og i mente her også, men jeg lar meg altså ikke slutte å forundre over temaet. Hvorfor er det sånn at bur har blitt den naturligste og mest selvsagte ting man går til anskaffelse av når man skal ta valp i hus? Eller kjetting/wire, for å bedrive såkalt bindetrening. Hvorfor er passivisering det første man tenker på, og hvorfor er det det man fokuserer mest på allerede FØR valpen er kommet i hus?? Kjenner jeg hisser meg opp her jeg sitter. Hva skjedde med sosial omgang, trygghet, bonding..? Når slutta det å være pri nummer en? Fader altså! Noe av det mer opprørende jeg har kommet over var en oppdretter som på en av sine hovedsider proklamerer at h*n ikke selger valper til hjem som ikke kommer til å ha hunden i bur. WTF?? (Og ja, jeg klikket raskt videre til neste...)

Kan jeg få melde meg som fremtidig hundepasser? Kelpie er en av rasene jeg seriøst vurderer som neste hund, så jeg skulle gjerne likt å bli kjent med noen. Doberen min står de dagene du trenger pass nå, så det kan bli litt heftig, men GJERNE senere! (Vi bor 15 min nord for sinsenkrysset langs RV4)

OJ! Får man si sånt på et offentlig forum?? Hva i all verden mener dere med disse utsagnene?

Hvor ble det av schaferen?? Forduftet den bare? Noe sier meg at det er mer faktum her enn det som er fremstilt i VG.

Innrømmer gladelig at jeg knappast kan skille et krølltryne fra et annet, derfor jeg lurte. LOL.

Hvorfor lagotto hvis ikke mellompuddel? Krølltryner begge jo Hva tenker du om en parson russell terrier for eksempel?

kan komme med et par innvendinger mot å velge dobermann: - mange av de har rygg/nakke problematikk. Det er dermed ikke gitt at hunden vil kunne bære noe særlig kløv for deg. - å fremelske vaktegenskapene i rasen vil gi deg MYYYYYE mer hund enn du ønsker deg. worst case får du en ubrukbar bikkje som nekter deg å ta imot besøk. Men generelt lite sikkel da... Har du sett på broholmer?

Fin gutt! Er han fortsatt like trivelig? Kjenner du noen av tispene fra Ringlets?

jeg bare må kommentere på dette: noe av det mest fornuftige jeg har hørt på lenge

Korthåret collie! brukshundegenskaper i light-format Eller labbe/golden? Jeg er av den oppfatning at man skal kjøpe hund etter rasetypiske egenskaper og bruk - på den måten fremmer man også rasetypisk avl. Jeg provoseres av av flere og flere raser deles i bruks- og showliner - dessuten må det jo være mulig å finne en hånd-i-hanske hund blant de mange hundre raser å velge i?

Google translate er min nye bestevenn Men for å finne frem til riktige nettsider trengs litt mer språkkyndighet, førstehånds type. Tusen takk til Diffi!! Trenger også noen til å hjelpe meg å finne de italienske rettskildene... Noen som leser italiensk her..?

Kan du?? Glimrende! Sender deg PM

Hei, I 2008 besluttet Nederlandske myndigheter å oppheve raseforbudet. Det gamle forbudet ble ersattet med nye regler for hundehold. I 2009 gjorde Italienerne det samme. Jeg vil gjerne lese de nye og gamle lovtekstene, men kan ingen av de nevnte språkene, så jeg finner rett og slett ikke frem til dem! Kan noen Soniser hjelpe meg??

Hei, vet ikke hvor jeg skulle plassere denne tråden, så da ble det her... Flytt den om den ligger feil. Jeg lurer på om noen kan gi meg link til reglene/retningslinjene for hva som skal til for å få en FCI-godkjenning på en rase? Tenker da spes på regler om eksisterende stambokføring (dokumentasjon av linjer) m.v. (Jeg bladde litt raskt rundt under FCI regelverket på hjemmesiden, men fant det ikke. Kanskje noen andre er hakket vassere enn meg på å lete??) På forhånd tuuuusen takk!

Plukket den opp på biblioteket så sent som i dag.

Ville vært mitt førstevalg også

Hvis jeg skulle valgt RR ville jeg først og fremst gått etter mentalitet. En god RR er fantastisk, en mentalt ustø en er et mareritt. Jeg har møtt like mange i begge leirene, og en usikker RR er en utrivelig RR. Jeg ville sett etter MH-resultater (da må du sikkert utenlands, vi henger sørgelig etter i alt for mange raser her til lands), og fokusert på hvordan de reagerer på (små) trusler, samt evne til avreaksjon. I Sverige er det gjort godt arbeid med RR (resultatene finnes bla på genetica.se, men det ser ut til å ha blitt betalingstjeneste), så man kan få et rimelig godt inntrykk både av rasen og av ulike linjer, hvis man nerder litt.

Følte det var rom for tolkningstvil, så jeg bare presisterte enda litt til Synes det kunne se ut som du ikke synes det er så nøye med passformen hvis bikkja ikke trekker.