Rødhette&Ulven

Nå er det absolutt ikke fysikken og helsa som begrenser bruken av dober.. Det er vel heller mangelen på egenskaper, som er påkrevd.

Egenskapene inni huet på bikkja skal jo være der, og er der på et knippe dobere - men det er altfor langt mellom dem, i forhold til antallet hunder. Sviktende mot er gjerne en lite attraktiv bivirkning når man avler ned temperament for å tekkes massene.

Men de sliter faktisk også rent fysisk. En dober holder sjelden gjennom en hel "karriere" i ipo før den får problemer med nakke eller rygg. Nå er vel ikke rasen som sådan avlet for flyveturer i skyddsen, men den burde allikevel være et trygt valg for skyddsarbeid. Er det NOEN rase som er skapt for slikt er det jo dober, sånn opprinnelig. Gruff.

Akkurat når det gjelder shiba, så mener jeg at oppdrettere har mye ansvar både mtp hva de avler på (ikke overraskende), hvem de selger til (ikke bare folk som skal ha en vakker hund) og ikke minst hvordan de oppdrar valpekjøperne sine. Når jeg kommer til veterinæren med mine meget håndterbare hunder uansett rasesammenligning, og hele kontoret står på hodet fordi de som jobber der vil hilse på normale og hyggelige shibaer, kjenner jeg at jeg blir både flau og lei meg når det kommer historier om nye shibaeiere som påstår at deres rabiate 7mnd gamle valp "ikke er verre enn andre shibaer" når den går ballistic på undersøkelsesbordet fordi det ikke passer å bli undersøkt akkurat i dag... :rolleyes2: Det er jaggu ikke bare bikkja det står på alltid (uten at jeg skal gå i "staffe-fella" og påsto at det baaare er eier det kommer an på, hehe).

Dette er vi helt enige om det er ikke mye cred jeg gir min oppdretter, men rådet om å håndtere MYE har kommet godt med, og min oppdretters shibaer er kjent for å være av den mer håndterbare sorten, tror jeg. Allikevel ser jeg at ettersom tispa mi blir eldre tar hun mer form av skeptisk drittbikkje hun også. Så det ligger nok greit latent i genene, tross alt.

En show hund klarer nok fint å trave selv om den er stor og tung, men den vil slite mer i jobb feks Ipo hvor det er raske vendinger, hopp og start/stopp og det vil belaste kroppen mer. (selv om det er få som bruker rasen aktiv innen slike grener så burde det jo uansett vært sånn)

Det at ikke dober blir mer brukt i ipo sier jo sitt, den BURDE være med å kjempe i toppen, OM man hadde jobbet målrettet for å beholde de nødvendige egenskapene i rasen. Sviktende mot og showrettet eksteriørfokus er et reelt problem. Grisehalene driter jeg loddrett i, men når hundene blir for store og tunge til å beveget seg godt nok, ryggene for svake, og nakkene for lange og skadeskjøre til å tåle flyturene i skyddsen, så sier det seg selv at det ikke er heldig. At en dober i dag egner seg bedre til lp enn til ipo er noe som irriterer meg.

Tja, hvorfor ikke? Jeg sier selv at en AK er ingen pen hund slik estetisk sett. Den er "bare" en hund.

Men nå er vi noen som synes det er vakkert nettopp når en hund ser ut som en hund! <3

Tja, når doberen ikke lenger er synlig i tjeneste, og shibaen er kjent for å bite veterinærer har vi vel nok å styre med i begge de leirene, etter min mening.

Forrige gang jeg hadde hund var jeg en "vanlig hundeeier", hadde parkvankerbikkje og trakk dit hvor jeg fant andre hundeeiere. Litt småpjatt med andre hundeeiere mens hundene snuste rundt og slappet av. Ganske koselig faktisk. Nå som jeg er hundenerd er jeg hysterisk opptatt av å få bikkjene mine koblet før de får snusen i andres eksistens, veldig påpasselig med å ikke være til bry og alltid være i forkant, slik at hverken min hund eller andres skal få ukontrollert kontakt. Helt idiotisk, mine hunder nå er mye mindre omgjengelige enn forrige bikkja mi. Smittefare, for noe pjatt. Hysteri, more like it. Men det er vel sånn det er å være "ansvarsfull hundeeier"?

Tja, jeg følger hundeloven, iom at jeg kan kalle inn mine og hinde de i å hilse på både folk og hunder når de er løse. Jeg har mine løse tiit og tett og eoveralt jeg..

Så om hundeloven følges, ergo at har du ikke innkalling, ha den i bånd, så hadde mye vært løst.

Reist noe særlig? Rart med det, hvordan løshunder og folk kan klare å samordne seg. Det er når man glemmer at dyr er dyr at man blir hysterisk i forhold til dette med kontroll til enhver tid.

Det er utrolig at vi som bor så spredt, sett i globalt perspektiv, har så mye problemer med å samordne oss i samfunnet. Hadde vi ikke gått rundt med en pinne langt opp i baken hele tida, og pustet med magen, hadde det vært til mye mer nytte. Hunde(hater)loven - fnys!

Jeg forstår forøvrig ikke tingen med det der å ha eierskap på navn og holde hemmelig osv- så lenge ingen i nær miljø bruker navnet, spiller det egentlig noen rolle at noen andre på en annen kant av Norge kanskje liker navnet og vurderer det til sine fremtidige avkom ? Men nå er jeg sånn med hundenavn og, kunne ikke brydd meg om noen andre sine hunder het det samme som mine- Mens jeg har hørt lang furtetale fra andre for noen 150 mil unna vurderte et lignende navn til bikkja si

Med "finnepånavn" er jeg enig, sånne som vi har plukket opp på film eller i bøker og synes er spennende og fine. Men slektsnavnene er "verneverdige" på en annen måte synes jeg.

Er man ute etter gamle tradisjonsnavn er det mye å hente i gamle kirkebøker som er scannet og lagt ut på nett

Vi skal ikke ha barn, men har både gutte- og jentenavnet klart. Gamle og uvanlige navn fra slekten, som det ville vært sååååå kult om ble hentet frem. Men jeg verner så tett om de at jeg ville ikke engang foreslå de i navnekarusellen av frykt for at andre vil kunne finne de senere.... Så beklager!

Men Johanne Marie klinger pent i min bok edit: bok?! Munn, kanskje...? Flir.

Etter denne tråden slår jeg meg til ro med at det spiket jeg dreiv med faktisk var helt normalt. Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i mye av det som nevnes her. Jeg har tidvis lurt på om det var noe galt med meg, iom at jeg både stjal, løy, snek, manipulerte og utforsket seksualiteten min mye og fra tidlig alder. Men jeg er ikke alene, ser jeg. og så har jeg ikke så mye dårlig samvittighet for det heller, for jeg gjorde aldri ting med ond vilje.

Men en av de flauere historiene er kanskje da jeg og venninnen min gikk på døren hos naboene for "å selge lodd til inntekt for vanskeligstilte barn"... heldigvis fikk vi lite napp, for det var vel helst slik at de vanskeligstilte ungene var oss, og vi samlet inn penger til godteri...

Jeg har i trent i Stovner Hundeklubb et par år nå. Jeg trener ikke bruks selv, men bruksmiljøet i klubben er godt og nivået ganske høyt. De er også veldig inkluderende overfor oss ferskingene syns jeg - jeg skal hive meg på sporkurset nå til våren.

Hallen på Kløfta er jo dessuten en gave fra gud nå i vintermånedene. Jeg syns det er verdt de 1250 kr pr halvår det koster å få trene der. Bruksfolka arrangerer også appell-cup der gjennom vinteren. De flytter seg til Valtjern ved Fetsund om sommeren. I tillegg disponerer klubben Lillo Arena på Grorud som er tilgjengelig for trening om sommeren, men her er det mest agility- og LP-folket som holder til (dog åpent for alle).

Jeg ser poenget med at Kløfta er langt unna (jeg bor i Oslo, så I should know), men for meg er tlbudet og miljøet verdt det.

Takk for innlegget ditt! Cup er kult! Det gir jo veldig bra konkurransetrening. Jeg skal fortsette å ha Stovner hk i kikkerten, Men det virker veldig... Stort? Jeg vil jo gjerne komme et sted hvor det er mulig å bli litt kjent med folk og sånn... Jeg blir fort litt sånn grå mus i mengden...

Av en eller annen grunn får jeg ikke god-feelingen av Stovner hk sin nettside. Dessuten trener de jo på Lørenskog og på kløfta, ikke på stovner. Da er det nesten ett fett ifht å kjøre opp på Gardermoen. Så nå håper jeg å få plass på appellkurset på nohk senere i vinter, så får vi se

Kanskje disse hadde vært noe?

Yay!

Hei,

har en kompis som ser seg om etter golden retriever. Hunden skal fungere som ren familiehund, så trygg og god mentalitet er den første og fremste kvaliteten de er på utkikk etter. Familien er normalt aktiv (les: tre turer pr dag pluss lengre turer i skog og mark i helgene, da gjerne med kløv/pulk/akebrett), består i dag av mor, far og sønn på 2 år, samt to katter. Barn nr to er under planlegging, og det er ønsket at valpen er godt etablert i familen før ny baby kommer i hus.

Noen som har tips til oppdretter, fortrinnsvis i Nord-Norge, evt tilgjengelig fra Nord-Norge? Aktuelle kull i løpet av våren/forsommeren?

Tusen takk for tips!

Se om det blir noe klubbcup etter hvert, det er jo veldig bra konkurransetrening. Ellers kan du sikkert finne deg en observatør/kommandør til å "crank up the heat" - da ser du nok raskt hvor eller om skoen trykker? Det er vel noe med tningskvalitet fremfor kvantitet, har jeg hørt?

Så bra at det har gått fint med de valpene som er nevnt.

Men det må da være gjort noen studier på dette feltet? Ingen som vet?

Å påstå at "klikkertante" identifiserer "snusken" ved å fortelle at de har gått på kurs sammen, er vel å overdrive en smule. Jeg vet fremdeles ikke noe mer enn at det er en mann og at han har schæfer.

Litt OT, men er det noe rart det blir krig...

Helt OT, men jeg svarer selv om atte, siden jeg ikke har vært innom siden dette ble postet.

Jeg vet heller ikke noe mer, men så er det heller ikke poenget, hvorvidt andre kan identifisere ut fra innlegget. Hvis noen vil bruke mot meg at de vet hvem jeg er, setter jeg pris på å få spille med like kort. I den sammenhengen er det rimelig feigt å ikke tørre presentere seg internt (så Snusken får vite hvem det er h*n diskuterer med, det er da irrelevant for alle andre i sammenhengen). I mine kretser kalles slikt vanlig høflighet.

sorry, jeg er ikke Nina. Men jeg har gått noen kurs - inkludert ett av de siste klikkerkursene som jeg tror kanskje Snusken var med på. Forbeholder meg retten til å forbli anonym.

Sjarmerende at du forbeholder deg retten til å være anonym, samtidig som du "kler av" Snusken...

Vi kastrerte Obelix av flere grunner:

*Han er blandingshund, dette veier tyngst

*Han har knekk på halen, det er bare søtt

*Han ble født med navlebrokk

*Han skjegler bittelitt

*For å unngå større konkurranse mellom hundene her i huset

... hvorav ingen av de, hver for seg eller akkumulert, oppfyller lovens vilkår. En ting er å være uenig i loven, og til og med arbeide for en lovendring; men "artig" at det finnes veterinærer som regelrett driter i loven. Noe innslaget i går vel også viste med all tydelighet (tenker da på ringerunden til veterinærkontorer for å sjekke mulighetene for kastrasjon).

edit: tillegg for kontekst.

Det blir litt urettferdig å kritisere en hund og treningsmetoden på den når man overhodet ikke aner hvordan utgangspunktet for hunden var.

Vel, de forklarte jo litt om hundens utgangspunkt: ekstrem frykt rettet mot mennesker (som skal ha oppstått etter en enkeltepisode...)

Treningsmetoden er fin nok den, det er da etterhvert godt beskrevet hvordan klikkertrening kan hjelpe for å få bukt med frykt. Treneren har da også et velrennomert navn. Men reportasjen som sådan var jo helt krise. Her handler det om at "ekspertene" må ha integritet nok til å si stopp dersom formålet "god TV" ødelegger for formålet å vise hva trening kan oppnå. Å vise en masete og lommesnusende bikkje på den måten er vel ikke akkurat god PR for hverken bikkja, metoden eller treneren.

Vi vet at fødselskomplikasjoner (herunder ulike grunner til av avkommet får oksygenmangel) kan medføre ulike former for hjerneskade hos avkommet. Videre vet vi at det rett som det er hender at det fødes valper som må ha litt ekstra hjelp (i større eller mindre grad) for å få i gang systemet etter fødsel. Der vel lite grunn til å tro at den firbeinte delen av dyreverden er forskånet fra følgeskader? Men er det utført noe forskning på feltet? Hva vet vi?

Og hva med kutymene rundt informasjon fra oppdretter: Hvor vanlig er det å informere valpekjøpere om eventuelle komplikasjoner valpen måtte ha hatt i forbindelse med, eller i tilknytning til fødsel? Gis det informasjon dersom valpen behøvde ekstra hjelp for å komme i gang? Hvor åpen er man om valpenes tilblivelse og individuelle utvikling, fra fødsel til levering?

Ei jeg pratet med (ikke shiba) har sagt til meg at man må da for all del ikke rønkte om man ikke skal bruke hunden i avl, man kan jo risikere å gjøre statistikken dårligere.. Det finnes mye rare mennesker der ute. For min del er det motivasjon nok å få vite hvordan gutten min er satt sammen. Hilsen Hypokonderen Marita

Det finnes nok av de som deler det synet, også blant shibafolk. Stikke hodet i sanden er en fin taktikk...

Helsetesting var jeg aldri i tvil om å gjennomføre. Vi er så mye ute på tur, og hundene både trekker og kløver, så da er det godt å vite hvordan fysikken har det.

Mentaltesting var jeg helt sikker på at jeg ville gjennomføre, men så gikk vesla syk i det tidsintervallet man får best utbytte av MH, og FA tror jeg er en for stor påkjenning for henne. Så da ble det ikke noe av. Stora har heller ikke gått MH, fordi hun hadde for ustabil bosituasjon i den beste perioden, og i tiden etter at jeg fikk henne var ikke MH tilgjengelig i nærheten. Jeg vurderer nå FA. Har tatt K-testen på henne da, mest for morro skyld, og for å være klarert for start i bruks. Jeg synes den testen sier så lite om hunden at reven fikk slippe hele greia, siden hun ikke skal startes i noe som helst.

Jeg er for øvrig positiv til tanken på å gjøre mentalbeskrivelse obligatorisk for alle potensielle avlsdyr. Det å ha et bevisst forhold til mentalitet bør etter mitt syn ikke være forbeholdt "brukshunder".

Hehehe, det slo meg også. Men når det kommer til sterk nok grad av frykt er jeg i grunnen pragmatisk nok til å tenke at det bare er ett klikk som gjør susen...