Rødhette&Ulven

Hvis det du vil ha primært er en kompis å ha med i skauen, og du ikke har noe bevisst forhold til andre rasemessige forutsetninger, ville jeg helt ærlig sjekket omplasseringssteder, for å gi en "pent brukt" hund en ny sjanse til å få et godt liv. En voksen blandingshund av passende størrelse, for eksempel?

Har: myk, lavintens dober, noe mangel ifht mot, men snill og ekstremt letthåndterlig hund.

Ønsker: robust og lite selvhøytidelig brukshund, til spor, søk og rundering. Nbf evt redning (drømmer om fritid og ressurser nok!) Størrelse nok til kløv og trekk, pels nok til friluftsliv. Ønsker meg bort fra vakthundegenskapene, men vil ikke ha ei sosial hore heller må være lett å belønne, ha nok innabords til å like å jobbe over tid (utholdenhet).

De rasene jeg faller tilbake på er labrador (begge varianter, men lett type hvis show) eller kelpie (da stor hannhund, selv om jeg er tispemenneske). Vet at jeg burde se på schafer, men den sitter langt inne.

Så hva er worst case scenario ved å velge en av disse? Hva er de verste ytterpunktene jeg må se for meg før jeg får ny valp i hus? Jeg tenker tempo, temperament, håndterbarhet, diller osv.

Give me your worst!

Jeg tror det er lurt å forestille seg worst case scenario uansett hvilken rase du kjøper.

Det der tror jeg er det beste tipset jeg har hørt når det kommer til rasevalg! Jeg, som Slush, klarer heller ikke bestemme meg for rase, og siden jeg har begrenset førstehåndskjennskap til de utvalgte rasene er det jo en glimrende ide å spørre andre om worst case scenario (fremfor skryt) når man sitter i vurderingsfasen! Glimrende

Jeg synes at det er trist hvis nye medlemmer ikke foeler seg velkommen, men samtidig vet jeg ikke helt hva man kan gjoere for aa endre det. Maa sonen bli et mindre personlig forum for at folk ikke skal foele seg utenfor?

Jeg tenker ikke paa meg selv som en del av en hard kjerne. Jeg kjenner ikke andre soniser privat og deltar ikke aktivt paa konkurranser eller utstillinger. Men jeg har jo vaert her en stund og har faatt med meg en del informasjon om andre medlemmer paa veien.

Synes bare at det er trivelig med nye medlemmer jeg.

også måååå jeg bare poengtere at jeg på ingen måte føler meg lite velkommen her! på ingen måte! Jeg er bare ute og sjekker trykket og gjør meg kjent, jeg

edit: kritisk ordfeil.

Nå er det et eget underforum som heter "Debattkjelleren" der det debatteres. Er forum er ikke nødvendigvis et diskusjonsforum (ihvertfall ikke bare det).

Jeg er (dessverre) av den typen som koker inni meg av å diskutere... Derfor holder jeg meg stort sett unna diskusjoner som provoserer meg og vil heller komme inn med dokumentert fakta. Jeg er på forumet fordi det er koselig å bli mer kjent med hundefolk, følge blogger/min hund-sidene, komme med/få trenings- og utstyrstips eller dele erfaringer ift helse.

streket under den delen av innlegget ditt som jeg svarer på Godt poeng! Og det er derfor jeg startet denne tråden her, for å sjekket status på dette forumet. Er det et kose-moseforum, eller er det er diskusjonsforum, eller er det begge deler, og hvordan fungerer i så fall det? Og jeg synes strengt tatt at jeg har fått mye nyttig info så langt i denne tråden

denne gjengen/kjernen, hvordan vet man at man er inne i den? JEG føler meg som en del av sonen, men ikke som en del av en klikk/gruppe/kjerne innen forumet..

Der jeg kommer fra er det en ganske stor gruppe mennesker som bruker forumet fast, og flere mindre fraksjoner som også treffer hverandre fra tid til annen, pga av man deler interesser. Man treffes kanskje på seminarer, kurs, arrangementer etc. Og det er klart at når man kjenner hverandre privat vil det gjenspeile seg i omgangstonen på forum også. Man kommenterer på en annen måte, fordi man kjenner mer bakgrunnsinfo, evt kjenner språket til den andre på en annen måte (blir færre misforståelser), evt deler interne morsomheter etc etc. På et forum hvor mange treffes privat, er det klart at det er lett for å bli klikkete. Uten at det er noe galt i det, det er bare greit å vite om. Fordi det påvirker trådene.

Man får litt av det samme selv når man ikke treffes IRL, etter en stund på forum, fordi man har lest hverandres innlegg over tid og dermed får en viss forståelse for hverandres måte å formulere seg på, man plukker opp info underveis som gir et mer helhetlig bilde av personene bak nickene osv osv.

På Canis følte jeg med som en del av forumet, nettopp av denne grunnen. Jeg kjenner stort sett ingen fra Canis privat. Og jeg har ikke for vane å dele info på nettet som gjør at jeg er lett gjenkjennbar for andre enn et lite fåtall. Men jeg hadde vanket der lenge nok til at jeg hadde et greit bilde av en god del forumbrukere, og andre hadde også et greit bilde av meg som forumbruker.

Edit: endret litt på avsnittsinndelingen

Så mange nydelige valpebilder altså Ikke bra for en valpesyk sjel Men jeg kan glede meg til å delta i kommende tråd "Valpegjengen 2013" Bare synd det er så lenge til *la året gå fort, la året gå FORT :rolleyes2:*

Begynner du å konkludere på rase snart eller?

Neeeeeeei! Jeg forvilla meg inn i denne tråden! Kriiiiiise! *akutt valpesjuke inntruffet* allerede på første siden dukket det opp bilde av en gjeng kelpier. Dette kan aldri gå bra.

Greia er at jeg ikke kan bestemme meg for hva jeg vil ha (labrador, kelpie eller dober?) og ikke nok med det, timingen er dårlig. Jeg er straks ferdig med masteroppgave og skal ut å finne ny jobb til sommeren, kanskje ikke da det passer best å ha et lite nurk i hælene..?

Men verdens beste (subjektiv innstilling der) dobertispe, bortsett fra min egen laban, skal ha valper i vår. Små sjokoladekakestykker som kan vokse opp og bli superdobere hele bunten... Og det er mye mulig at dette blir første og eneste kullet på den tispa, så vi snakker once in a lifetime her altså.

Og jeg blir ikke LYKKELIG uten en ny valp. Garantert ikke. Valp, valp,valp,valp,valp,valp!

... Sukk...

Dere er heldige, dere!

Den store trenes positivt og med klikker. Mest mulig etter klikkermetoden, fordi det er det læresettet bikkja mi er grunntrent på, og hun skjønner spillereglene godt. Innslag av lokking her og der, der min tålmodighet eller fantasi ikke strekker til. Jeg unngår korrigering i treningssammenheng, rett og slett fordi jeg synes det blir helt koko å "legge så mye i det" at korreks blir nødvendig, all den tid jeg trener for hobby, ikke for krig

Den lille har jeg gitt opp å trene. Hun snakker jeg til som om hun var et menneske, og forventer respons fra som om hun var en katt. Det funker fint.

Det er jo de som velger være aktive medlemmer som former sonen til det det skal være. Så da kan jeg jo sende ballen i retur å spørre hva ønsker du å få ut av sonen?

Jeg syns jo generelt at folk er teite, så at en person som meg har vært her i 5-6 år vitner vel om mer takhøyde enn det sonen har fått kred for den siste tiden.

Til det første, så prøver jeg jo å si noe om det i startinnlegget mitt. Jeg er på forum for å utveksle meninger, teste holdninger, og lære gjennom debatt med andre. Ellers er det jo fint å ha et forum for mer praktiske ting, som tips om andres erfaringer med det og hint, og alt annet som man plukker opp ved å "vanke i et miljø". Men først og fremst det første, ja. Debattere. Men ikke for krangelens skyld, jeg er ikke av typen som gidder engasjere meg voldsomt iver stormer i vannglass, liksom...

til det siste:

Mange er tette venner og de treffes gjevnlig for å trene, snakke hund eller bare være venner rett og slett. Forumet er seriøst i forhold til mange andre forum, men det er også en hyggelig tone her. Jeg føler ihvertfall som om jeg er en del av en stoooor familie som er spredt jevn over hele landet. Og jeg har truffet mange fine folk ifra forumet!

Ja, kanskje det er det som er forskjellen? På forum hvor man er mye mer anonym er det lettere at tonen blir krassere, fordi det blir mindre personlig. Hvis greia her er at folk generelt (les: ikke bare små fraksjoner) mer eller mindre kjenner hverandre og treffes IRL er det klart at det gjør noe med omgangstonen. For meg som er vant til et hakket mindre kosete forum høres det du sier litt heftig ut

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt!

For the record, det handler jo ikke om å prøve så hardt, men om å sondere terrenget før man bruker masse tid på noe som eventuelt aldri vil passe. Jeg hadde det fint der jeg kom fra, miljøet passet meg godt. men så hadde jeg jo hengt ut der en liten stund etter hvert, litt sånn ute på sidelinja. Grunnen til at jeg tok skrittet ut derfra er pga modereringen, som faktisk ikke fremsto som objektiv etter hvert. Uten at det råka meg på noen som helst måte, jeg synes bare det ble litt for påtagelig på et tidspunkt. Og det blir for teit. Men der over var det veldig lett å unngå syklubbene. Ikke minst fordi de beste syklubbmedlemmene fortsatt synes debattering er en morsom hobbyaktivitet

Er du den Rødhette og Ulven som jeg tror du er? Gøy i så fall!

jupp jupp

Det florerer utsagn om hva sonen er og ikke er for tida, og for oss nye kan det kanskje være en ide at dere av indoktrinert type informerer oss litt om hvordan forumet på sonen funker? Jeg leste til min skuffelse et innlegg nylig som ga meg inntrykk av at det å komme inn på sonen er en øvelse i å falle lydig inn i rekkene, hvor målet er å preservere et unisont lydende kardemomme by samfunn, hvor alt foregår i fred og fordragelighet og alle klapper hverandre på hodet, og holder tette skott mot "trusler utenfra". Så kjedelig, tenkte jeg da, og forsto hvorfor jeg ikke helt finner meg til rette her inne jeg heller.

(Nå er jeg ikke for å krangle bare for krangelens skyld, Misforstå meg rett. Men jeg er personlig glad i meningsutvekslinger, og lærer best når jeg sammenligner fleres syn på samme sak. Kosetråder og syklubb blir veldig internt og ikke så veldig interessant, for min del. Selv om jeg skjønner at det blir litt av det også, på steder hvor personer vanker over tid.)

Så nå oppfordrer jeg dere sonisene til å gi oss nye et innblikk i hva sonenforumet er, sånn at vi får et bede vurderingsgrunnlag for om dette er et forum som kan bli vårt nye tilholdssted?

Venter spent på svar

Jeg bruker sjelden begrepet kamphund, pga at det ligger for mye følelser knyttet til det. Men jeg har ingen problemer med uttrykket som sådan, for meg betegner det en gruppe hunder som i sin tid blebabler med tanke på kamp mot andre dyr, for sport.

En del terriere ble også brukt for å nedkjempe dyr, men rottefanging faller liksom litt naturlig utenfor "kamp"begrepet... Og en del gjetere er jo rett så skarpe mot dyr, men de har jo ikke drap for øye, da.

Det jeg ikke fatter og begriper er hvorfor "alle" diskuterer bullehunder, og "ingen" er redde for potensielle drapshunder som feks dobermann? Den er jo opprinnelig renavlet for å holde mennesker i sjakk, tross alt. Det tenkte de ikke på, noldusene som jobbet for raseforbudet. Føler de skjøt litt utafor skiva der, gitt.

Og har tenkt å fikse meg en egen refleks-jakke til hundeturer, da slipper jeg rett og slett å tenke på det, og spesielt, risikere å glemme refleksen i farten. Det blir sabla fort mørkt nå, og ikke alltid første tanken min når jeg går ut når det er lyst.

Hooks har noen som faktisk nesten er fine. Jeg tror vi må få oss noen sånne her...

Når det gjelder hunder på vei, så ser jeg mange hunder med refleks, men ikke eierne derimot, de går i mørke klær uten refleks i det hele tatt.

Guilty! Vi var sååå flinke nordpå når vi bodde der, refleksvest og lykter på både oss og hundene. Hundene er som regel fortsatt godt kledd (de har uansett refleks på halsbånd og sele), men vi har blitt mye slappere selv. Fy!

Alle som er så kategoriske på at dere skal ha 100% kontroll på hundens omgivelser til enhver tid, jeg antar at dere er barnløse alle sammen. Hvis ikke, at dere ihvertfall ikke lar barna deres oppholde seg i barnehage eller skole uten kontinuerlig tilsyn av dere. Eller er det forskjell på barn og hunders opplevelser?

Det er lenge siden jeg oppdaget at mine nevroser ikke bør gå i arv. Bare tanken på å la mine foreldre passe et eventuelt barnebarn uten oppsikt... No way! Og mer eller mindre tilfeldige vikarer i en barnehage?? Er du sprø! Nei, har det best som barnløs, for barnets skyld

Reven kostet meg noen titalls tusen i vet.utgifter de første to årene, og det var bare egenandelen! Vi var på marginene til å nå dekningstaket til forsikringen samme periode, så si at bikkja kostet tilsammen opp mot 70 store lapper den perioden... Det er ikke penger jeg har på noen bufferkonto i hvertfall. Alternativet ville vært avliving. Betaler derfor mine 1200 i året til Agria med stor glede!

Jeg gir til Nodat, og prøver ellers å begrense unødig privatkonsum.

Jeg unngår hele problematikken ved å ikke overlate hundene mine til folk jeg ikke stoler på. Jeg forventer heller ikke at mine hunder er like lydige for andre som de er for meg, og tillater ikke andre å trene mine hunder. Eneste form for korrigering jeg tillater når andre lufter er en rask stans ved draing (start/stopp-metoden), og blir de irriterte får de heller la være å lufte!

Mitt favorittkobbel er et tynt, enkelt valpekobbel i nylon, ca 2 m langt og 8 mm bredt, som jeg kjøpte da reven var bæbis. Bruker det som treningskobbel til doberen pt. Lett, smalt, kan vaskes i maskin hvis behov. Gull. Som turkobbel bruker jeg et rundflettet refleksbesatt nylonbånd fra hurrta lifeguard, det er ikke noe godt, egentlig. Men det gode turbåndet jeg har er litt for kort. Det er et flatt nylonbånd på 1,8 m og ca 12 mm bredt, paddet følelse å holde i. Tenker jeg stikker på hooks en dag og bytter til et flatt nylon leiebånd for hest, det er steike billig, og godt å holde i

De der treningsbåndene med masse ringer i er bare hassel, har ett og bruker det kun som reservebånd.

dyrebeskyttelsen får helt sikkert også forespørsler om hundeeiere som vil omplassere, og da trengs det ofte fosterhjem, så det å være fast foster/krisehjem for dyrebeskyttelsen er et annet alternativ? Evt forvert for førerhund, hvis de sender hundene så langt nord?

Vi er friluftsfolk og valget om å ta inn en dober var vel ikke hundre prosent praktisk, med tanke på manglende pels og isolasjon. Vi er nøye med å kle henne, men hun har ved to anledninger hatt tilløp til vannhale, hun direkte vantrives i snøfokk og vi er avhengig av å dra med oss mye mer utstyr når vi er på tur med henne enn det som er tilløpet med lille polarreven. I telt om sommeren ligger hun med fleecedress, og pulken på påsketur er fylt av skinn, balaklava og ullklær - til bikkja! Heldigvis frakter hun det selv, i det minste... Hva tyskerne tenkte på er meg et mysterie, mine minner fra Berlin er av den iskalde sorten.

jupp, regndress er vel eneste utvei. Eventuelt tissekluter inne, så slipper du ha ham ute i drittværet i det hele tatt??

Mellom mine egne hunder har jeg fungert som avlaster/feriepasser/turgåer for andre. I Tromsø driver dyrebeskyttelsen hundepasserformidling, du kan kanskje sjekke med de dersom det finnes en avdeling i nærheten av deg? I Oslo kom avtalen mer tilfeldig i stand via en gammel kunde av meg, som jeg var forrytter for en periode, og fortsatte som hundevakt for.

Det kan være ok å søke etter dagavlastning i første omgang, ikke så mange som er interessert i å plassere hunden sin hos en villt fremmed uten hundeerfaring for lengre perioder sånn uten videre, kanskje? Men finner du en eller flere å gå tur med i starten, er det lettere å bli fast hundepasser over tid, når dere blir mer kjent.

Jeg skulle gjerne hatt noen i nærheten som ville lufte og passe en eller begge av mine i ny og ne, så tilbudet ditt tror jeg ikke er dårlig! kanskje bare skjevt markedsført?

Lykke til!

Advarsellinja er ikke offentlig, det er kun du som ser den

aaaah Jaja. Men da vet dere det altså - pure and clean

Spise kirsebær med gjengen?

huh? skjønte jeg ikkeno av.