Rødhette&Ulven

Kjøpte NKK sine refleksvester til hund på Hamar, de er så søte! Også fikk jeg med meg et par refleksbrikker i samme slengen. Leker at det er shibareflekser Hodelyktene er kommet frem også, men jeg lurer på om jeg skal ønske meg en sånn skikkelig Silvalykt, da kan jeg sportrene i mørket

Hva liker du best? Små, middels eller store hunder? Middels. Sånn 20-30 kg hund er glimrende. Hvorfor? Fordeler? Ulemper? Er den for liten kan den ikke brukes til noe annet enn å se søt ut og holde deg i noenlunde trim, og er den for stor... vel, så gjelder i grunn det samme som for de små... Har du små, middels eller store hunder selv? Hvilken rase? En i grenseland liten, og en i grenseland stor. Shibaen er 10 kg og omlag...45 cm? Hun kan bære litt kløv og kommer seg godt frem i alt av terreng, men kan ikke dra pulk og er litt for lav til LP (ja, for størrelsen er det største hinderet der, HAHA!). Dobergutten blir ca 45 kg og et-par-og-70 cm. Han kan både kløve og dra pulk, men er for stor til agility (som jeg ikke driver med uansett), og folk er per default redd ham, så jeg kan ikke ha ham med meg overalt på samme måte som med vesla.

Afghansk mynde 1 Amerikansk bulldog 1 Akita 3 Alaska husky 2 Alaskan malamute 4 Australsk kelpie 6 Australian shepherd 13 Azawakh 2 Basenji 11 Basset fauve de bretagne 1 Beagle 1 Berner sennenhund 9 Bichon frisé 1 Bichon havanais 2 Bearded collie 7 Belgisk fårehund, groenendael 8 Belgisk fårehund, malinois 1 Belgisk fårehund, tervueren 9 Blanding 20 Boerboel 3 Border collie 13 Border terrier 1 Borzoi 1 Boston Terrier 4 Boxer 6 Briard 2 Breton 2 Bullmastiff 1 Bull Terrier 1 Cairn terrier 2 Ca de Bou 1 Cane Corso 1 Cavalier king charles spaniel 9 Chinese crested 1 Chinese crested powderpuff 2 Chow chow 1 Clumber spaniel 1 Collie langhåret 2 Collie korthåret 3 Dachshund korthåret 3 Dachshund strihåret 6 Dalmatiner 5 Dansk svensk gårdshund 3 Dobermann 2 Dogo canario 2 Drentsche patrijshond 1 Dvergpinscher 5 Dvergschnauzer hvit 2 Dvergschnauzer salt/pepper 1 Dvergschnauzer sort 3 Dvergschnauzer sort/sølv 3 Dvergpuddel 3 Engelsk cocker spaniel 1 Engelsk toy terrier 1 Engelsk setter 6 Engelsk springer spaniel 3 Etnahund 1 Eurasier 4 Finsk lapphund 5 Flat coated retriever 4 Fox terrier glatthår 1 Fransk bulldog 1 Golden retriever 4 Grand danois 5 Greyhound 1 Gordon setter 1 Jack russel terrier 2 Japansk spisshund 8 Jämthund 1 Hovawart 6 Hvit gjeterhund 1 Irsk rød og hvit setter 1 Irsk setter 2 Irish soft coated wheaten terrier 1 Kaukasisk Ovtcharka 1 Kleiner münsterländer 2 Kooiker 4 Kerry blue terrier 1 Labrador retriever 5 Lagotto romagnolo 1 Lancashire heeler 1 Landseer 1 Leonberger 2 Løwchen Mellompuddel 1 Miniatyr bull terrier 1 Mittelspitz 1 Mops 7 Mudi 1 Norsk buhund 1 Norsk elghund grå 5 Norsk elghund sort 2 Norsk lundehund 1 Nova scotia duck tolling retriever 13 Papillon 5 Parson russell terrier 2 Petit basset griffon vendeen 1 Phalene 3 Pinscher 2 Portugisisk vannhund 4 Presa canario 2 Pumi 1 Rhodesian ridgeback 1 Riesenschnauzer Sort 1 Rottweiler 1 Saluki 2 Samojedhund 15 Saarloos 1 Sankt bernhardshund 1 Schæferhund 13 Shetland sheepdog 15 Shiba 7 Shih tzu 2 Siberian Husky 19 Sloughi 1 Stabyhoun 1 Staffordshire bull terrier 6 Storpuddel 1 Svensk Lapphund 1 Tibetansk spaniel 3 Welsh springer spaniel 3 Welsh corgi cardigan 1 Welsh corgi pembroke 1 Vorstehhund korthåret 7 Vorstehhund strihår 1 Whippet 6

Sålen på disse her ligner litt på de jeg har på mine høye støvler, og de suger seg forholdsvis godt fast i underlaget i hvert fall. Neopren holder en varm på beina, og gummi ruler over gore-tex any day. Jeg sliter på muck bootsa mine på fjerde året, og bortsett fra at de er slitt inni på hælene er skoene som nye.

Tror ikke du får det til å funke tilfredstillende i støvlene, men det finnes jo sånne hælkapper man legger i sko for å forhindre at de "kjipper". Alternativt får du trekke en nylonstrømpe utapå ullsokken

Jeg har hatt (Salomon) gore-tex joggesko og makan til dritt skal du lete lenge etter. Varte ikke en halv sesong engang før jeg ble våt på beina.

Skal de faktisk brukes i fjellet, eller er det turstøvler du trenger? I så fall anbefaler jeg muck boots, det er genialt! Du får de i ulike utforminger og skafthøyder, så det burde være mulig å finne noen som faller i smak. Hva med denne? http://www.muckboots...oes_p/exlsh.htm Personlig liker jeg denne skafthøyden godt:

Hvorfor det? Jeg tror vi har en tendens til å overdrive viktigheten av at hunder skal ha kontakt med artsfrender. Blir han kokt i hodet av det, så er det jo faktisk ikke noen positivt å la ham ha den typen kontakt overhodet. Jeg kjenner vel for øvrig ingen voksne hannhunder som synes det er spes viktig å henge rundt med andre hunder, med mindre det er ei løpsk tispe. Selv tispa mi er fullstendig uinteressert i kontakt med fremmede hunder. Det finnes regler som sier at feks hester ikke får holdes alene, de skal ha selskap av andre hester. Samme tankegang er ikke overførbart til hund, som er preget på mennesker på en helt annen måte. Nei, jeg holder meg til rådet mitt om å slutte med "sosialisering" og trappe opp moroa mellom hund-eier. Røm parkene til dere har etablert nye forventninger og fått mer glede av hverandre igjen

En del av oss som går mer enn en halvtime ut holder oss på ubefolkede stier, vettu Jeg hater å gå i kø, og jeg hater å gå med bikkjene i bånd. Derfor treffer stort sett ingen oss på tur, hvis de "leter etter oss" på befolkede turveier. Det betyr ikke at vi ikke er der ute i skauen et sted

Bodde i Oslo by tidligere, og hadde mye mindre utrivelige hundemøter der enn jeg har hatt noe annet sted i landet. Hundene i Oslo er også mye mer løse og "uten oppsyn", med det mener jeg at de ikke nødvendigvis blir kalt inn når det kommer andre hundre hunder inn i synsfeltet. Og i marka møter man rett som det er settere eller andre hunder uten at eieren er like ved. Uproblematisk. Selv buse-RRen jeg passet før, som lagde et svare leven når hun så andre hunder (løpe brølende mot, og bråsnu ca tre meter unna, og løpe tilbake til meg), gikk løs uten at vi noen gang fikk kjeft. Det er kanskje litt mer sånn "live and let live" innenfor ring 3? Og sånn må det kanskje nødvendigvis også være i andre land, hvor det er tettere mellom folk? Jeg stikker til skogs og håper å unngå alt av andre hunder - og folk - der jeg ferdes på tur nå. Synes det er slitsomt å møte andre, fordi jeg må kalle inn hundene og passe på at de helst ikke ser på de møtende engang. Stort sett alle hundene jeg møter er brøleaper som river og sliter for å få hilse eller bølle (hvem vet?), og min lille byvandrer er omtrent like mongo blitt. Slitsomt, og "flaut". Så alt i alt kan jeg vel ikke annet enn å signere Aussieglis sitt innlegg.

Holdt på å bli krise når jeg skulle melde på reven på NKK Hamar, pga reg.feil (eller, endringer i regler etter at hun ble regget som fikk kritiske utslag for påmelding) - jeg kontaktet NKK og de fikset det med det samme, så jeg rakk fristen. Kanskje var jeg heldig, eller kanskje de setter på et høygir når det gjelder slike ting..? Ville tatt en tlf, jeg

Uffa, høres ufattelig slitsomt ut. Enig med deg i at det høres ut som om han har fått litt for høye forventninger til at det er andre som betyr action, og at dere rett og slett bare er kjedelige party-poopers. I stedet for å planlegge å sitte på benker og glane ville jeg bestemt meg for å bli den kuleste kompisen til hunden min, jeg. Ingen mer leke med andre hunder, ingen mer hilse på folk. Det er du og sambo som er kule, og det er hos dere ting skjer! Variasjon og uforutsigbarhet bør være det nye stikkordet. Gå turer på nye steder, kast ut en neve godis han får lete opp, lek litt med gjenstander, varier tempo på turene, se om han vil søke opp gjenstander eller dere hvis dere gjemmer dere litt osv. osv. Regelen må også være at det er dere som avslutter all aktivitet, og at dere gjør det når han er på sitt mest interesserte. Ikke avslutt med å skape frustrasjon (holde ham fast etc), bare bytt aktivitet, så han får noe annet å tenke på. Jeg vet, det er slitsomt å være kreativ og morsom når man mest av alt har lyst til å selge hunden eller skylle ham i dass, men jeg tror det å få dere ut av den negative spiralen og over på den kreative siden av gata vil gjøre hverdagen deres både gøyere og enklere etter hvert Finnes det ikke noe godt lekekurs dere kan melde dere på i nærheten? Det å få inspirasjon til hvordan styrke relasjonen til hunden sin gjennom positive aktiviteter tror jeg er alfa og omega i den drittfasen de er i når hormonene raser som verst

Ja altså, det spørs vel hva man mener med oomph? Labradoren og de andre retrieverne skal alle kunne sitte stille og rolig ved siden av fører mens den venter på å få jobbe med å apportere ender - det er jo det den er laget for, sånn egentlig. Så en voldsom labbe uten impulskontroll og av-knapp blir for meg en feil labbe. Men jeg tror nok vi er ganske enige om hva som er "rett" trøkk i labben Skulle jeg hatt den som terapihund ville jeg også gått for linjer som har service/terapihunder å vise til i slekta (ikke utpregede jaktlinjer mao, ei heller rene familielinjer hvor hundene ikke har fått vist potensialet sitt). En hver arbeidende hund skal utføre sitt oppdrag med fokus og intensitet, men det er vel så viktig at den har høy terskel for å bikke over i stress, når den er ment for den typen bruk.

Men gikk han da tilbake til å herje med dere, eller hva skjedde?

Labradoren er velbrukt som assistenthund for ulike grupper personer som har behov for en arbeidende, rolig, lojal kompanjong, som ikke blir for krevende eller masete. Labradoren er en kompakt hund, men en "riktig" labrador er verken feit og dorsk eller hodeløs propell. Ungdomsårene, frem til de er et par - tre år, er vel ikke da de er best egnet, men en hund av de rette linjene vil passe godt også som unghund. Ikke mange ukene siden jeg møtte en utdannet 2 åring, som arbeider som terapihund. Vakker og velbygget labrador, som hadde masse arbeidsmotor i skogen (møtte ham på sporkurs), men som allikevel var samlet og "fornuftig" i sin omgang med verden. En labbe er kanskje ikke en "kul" hund, men det er ingen som topper den, når det kommer til den bruken du ser etter. I tillegg kan du trene både LP, spor og søk med den ved siden av, og du kan ha den med deg hvor som helst, når som helst. Skjønner ikke poenget med å se etter noe annet, jeg

Selvfølgelig kan alle hunder korrigeres. Men det er forskjell på det og på at alle hunder responderer positivt på korreksjon. Det er en grunn til at de kjipeste kara har smiskeraser. Korrigerer du en gjeter kommer den smiskende tilbake til deg, korrigerer du en urhund begynner den å fundere på måter å unngå deg på. Mens en del buller og molossere rett og slett bare driter litt i hva du gjør. Så det å få hunder til å spille på lag handler ofte om noe hakket mer komplekst enn bare å korrigere hardt nok og/eller tidlig nok.

Odalen! Jaaaaa!! Og O-fag! Jeg ler så jeg tisser på meg! ... HIhHIhihihi, ler ennå. O-fag.... *humrer*

Herlig at du bare bøyer nakken og legger en plan for videre fremgang i stedet for å deppe over spilt melk. Det står det respekt av!

labrador, så klart!

Raissa røyk ut med gult i første runde, etter å ha bedt dommeren dra til seg klåfingra og slutte å pelle på rompa hennes som en annen gynekolog. Tok ellers med seg en fin kritikk, og både sto og løp langt over mamsens forhåpninger. Hun er så fin atte, rare lille. Men da konstaterer jeg at utstilling fortsatt ikke er noe for oss. Slampen var med innom etter at Raissa var ferdig, og fikk flere personer til å stoppe opp og akke og oie seg over den vakre dobergutten. Han er og blir en showstopper, den der. Ingen flere show på plakaten nå før over nyttår, da blir det juniorklasse. Gratulererer til alle fornøyde utstillere og cheerleadere

Jeg er på min dobermann nr to. Min første hadde lavt aktivitetsnivå og temperament for rasen, og krevde fortsatt minst et par dager på hundeklubben ukentlig, i tillegg til spor/søksoppgaver flere dager i uken, og et par timer fri løping/lek i terreng daglig. Bruksdoberen jeg har nå er på det samme aktivitetsnivået og med det samme kravet til utfordringer nå når han er 6 mnd, som min forrige tispe hadde i voksen alder. En typisk dobermann regnes som en krevende hund. Langt mer krevende enn for eksempel en dalmatiner, og i en helt annen liga enn en GD. I tillegg får du en hund som krever å være nær deg all den tid dere er sammen. Den skal ligge oppå deg, den er med deg på do, på kjøkkenet, ligger i senga di (og tar enormt med plass), og den protesterer høylytt om du ikke er enig med den i hvor nære dere skal være. Dobere piper for alt, og de har en stamina som selv en stein vil finne vanskelig å overse. Du må være rettferdig og kjærlig, men allikevel noenlunde streng og konsekvent. Det er utrolig slitsomt å prøve å være flink hundeeier 24 timer i døgnet, men en dobermann er ikke en hund du kan sette på et eget hunderom eller i hundegård for å få fred. Så du må rett og slett være glad i alle de sære og intense tingene som gjør en dobermann til en dobermann, for å overleve. Ærlig talt, det er en grunn til at rasen ikke er blant de mest populære... Når det kommer til jaktinnstinkt er det varierende. En dobermann er ikke en jakthund, men de har mye nysgjerrighet, lite frykt og er glade i å løpe. Det gjør jo at mye ligger til rette for å at det kan bli slitsomt å gå med en dober løs i enkelte omgivelser. De fleste dobere vil fortsette å jage noe som løper foran seg. I tillegg skremmer de vettet av folk. Og tatt i betraktning at de ikke alltid er like høflige (buser gjerne frem om de får sjansen), skal man ha god kontroll for å overstyre den nysgjerrigheten med lydighet. Lydighet ligger absolutt latent i rasen, men de har også mye egenvilje, og vil aldri gjøre noe for deg "bare fordi du sier det". Så man skal vite hva man vil og ha en plan for å komme dit, før man skaffer seg en dober. Og svært mange som gjør det føler at de har fått seg et par nummer for stor hund. Det ligger som regel alltid en dober eller ti ute til omplassering, for å si det sånn... Når det er sagt, er man doberdame, som meg, så er det ingenting annet som helt når opp. Jeg er på min nummer to, og elsker ham så høyt at det gjør vondt. Han er og blir gutten min, og selv om han både piper og knør og er intens, så gir han meg så mye glede at jeg ikke kan se for meg en eneste dag uten ham. Selv min lavtempererte tispe, som jeg synes ble litt lite, etterlot seg så mye stillhet at tomrommet måtte etterfylles umiddelbart, for at jeg skulle overleve hverdagen, føltes det som. Men det sier vel mer om at jeg har funnet rasen for meg, enn om at dobermann er den ultimate rasen, generelt. Synes det høres ut som om du skal ha deg en ny GD, jeg.

Online likte jeg! Og Olje er jo veldig morsomt, men litt knotete å uttale som navn. Ville kanskje gått for Oily da, selv om det ikke blir heeelt det samme. Også er jeg så hjernevaska at jeg synes det er rart når ikke-japanske hunder har japanske navn, jeg da...

Fordi jeg er en lat slask forer jeg bikkjene mine med de samme produktene, selv om den ene er i vekst og den andre er en voksen hund. Hos oss går det i Vom og hundemat valp og Canimat 37/23 (høyenergifor). Vesla fores ca halvt om halvt rått/tørt (valpen spiser bare rått, tørrforet brukes som nesetrim i hagen). Hun spiser ganske lite bein i tillegg, aldri vært veldig opptatt av det, hun. Vesla har alltid hatt tannstein og plakk på tennene (sammenheng med dårlige mandler, rik bakterieflora i munnhulen til enhver tid?), men etter at vi byttet fra V&H 25 og vanlig voksentørrfor (Hun har brukt alt fra Eukanuba til Skyttens ved siden av råforet) til valpeforet - og spesielt etter intro av Canimatforet - har tennene hennes tatt en magisk vending til det bedre! Rene fine tannebisser, og ingen dårlig ånde. Noen som kan forklare dette?

For å være sikker på at naboskapet deres utvikler seg i en riktig trivelig retning kan du jo være skikkelig kjerring og anmelde hundeeieren for brudd på aktsomhetsregelen i hundeloven (den som sier at du skal ha kontroll og oppsyn med bikkja at all times). Eller du kan stikke over, ta med en kurv ferske egg som gave, og forklare behovet for å slippe uønsket besøk på en ordentlig måte. Uansett ville jeg nok vurdert å bygge ut hønsegården med noen kvadrat, hvis jeg hadde synes den var for liten.

Hadde det vært en søt liten "fanghund" hadde det vært en ting. De er lette å ha med på armen når du er ute på ærend, og mange aksepterer at slike små er med på jobben. Men et "stort beist" er ikke like velkomment over alt, og en slik en, som i tillegg gauler og fråder når du henter kaffe, har lunsjpause eller må i møter, blir raskt et problem. Og seriøst, hva slags liv er det for en stor hund å bo hos folk som ALLTID er hjemme? Det er vel kanskje ikke snakk om at du da får kontakt med folk som er aktive og kan gi hunden det den krever fysisk og mentalt i tillegg..? Hvis hunden ikke engang er komfortabel med å ligge i bilen mens man handler eller legger opp treningsoppgaver..? Nei, vet du hva, jeg hadde tatt siste reis jeg altså. Du har gitt hunden en sjanse, investert det du kan av ekspertise og innsats, og det funker ikke. Da skal hunden slippe å pines mer, spør du meg.