Jeg har selv vært i den situasjonen hvor jeg hadde veldigveldigveldig lyst på valp fordi naboen hadde valpekull. Klarte jo knapt å tenke på noe annet. Men i ettertid var jeg glad det ikke ble valp derfra, for det var jo strengt talt ikke gordonsettervalp jeg egentlig hadde lyst på. Men det var veldig fristende med de søte små nurkene der og da.
Så spørsmålet mitt er vel egentlig om dette virkelig er hunden du vil ha? Hvis dette kullet ikke eksisterte, ville du sett etter noe lignende som hund nummer to? Ønsker du å ha muligheten til å ta hunden med på utstilling? Er dette virkelig drømmehunden, eller blir du veldig påvirket av det faktum at disse valpene er rett i nærheten og du har på en måte et forhold til dem allerede gjennom slektninger?