Artemis

Seee så mange røde og hvite settersnusker! Jeg legger alltid en "skillepinne" bak mine varer hvis det står folk bak meg i køen. Hvis jeg er eneste som står ved kassen og skal betale så gjør jeg det ikke. Nevø kunne sikkert ønske at du brukte ord som "barsk", "maskulin" og "mandig", men jeg synes at "søt" passer godt. Tihihi. Onkel er vakrest på innsiden i alle fall. Min bror er enig med deg da. Han sendte meg dette bildet for et par dager siden: Med følgende tekst: "Er det virkelig sant som NN sier at Bones ikke vil ha meg med på utstilling i morgen? Snufs..." Ja, og så sendte han med denne linken. :lol:

*Fnis* Jeg så for meg voksne kyr som stod og suttet på kalvene sine jeg nå.

Kjenner mange hunder (inkludert egne) som eeelsker å bli klødd der. Ser på det som helt normal adferd.

Tenkte jeg skulle dele et bilde av verdens vakreste setter: Myrsnipesyndromet sier dere? Skjønner ikke hva dere mener.

Jeg var på fuglehundutstilling i helgen. Jeg er jo litt utenfor miljøet (bor jo tross alt i England) men fikk jo knapt satt en fot på utstillingsplassen før mennesker jeg aldri har møtt før kom bort og tok meg i hånden. "Er det du som er Bones? Så hyggelig!" Da hunden min ble BIM så manglet det ikke på gratulasjoner og hyggelige kommentarer, og jeg synes bare at jeg traff på trivelige mennesker i løpet av helgen. Vi samlet sammen alle deltakende hunder av min rase for å ta gruppebilde også. Moro! Det finnes garantert råtne egg i dette miljøet også, men folk fremstod som jordnære og inkluderende. Det var noen positive ord fra meg i alle fall.

Det er flere ting som kan føre til unormalt mye pesing, f.eks. problemer med hjerte og/eller lunger, nydannelser/kreft, Cushings etc. Du sier at hun drikker mye, men oppfatter det ikke som en ekstremt. En idé kan være å måle nøyaktig hvor mye hun drikker på f.eks. et døgn og opplyse veterinæren om dette. Da har man en konkret mengde å forholde seg til. Økt matlyst og økt drikkelyst kan også være symptomer på Cushings, men det er jo flere andre ting som har lignende symptomer. Har pelsen/pelskvaliteten hennes forandret seg? Har hun hatt uhell(tisset) inne? Har hun hatt UVI? Har hun gått opp/ned i vekt? Hoster hun? Virker buken forstørret? Har du lagt merke til noen atferdsforandringer? Høres ikke dumt ut med en skikkelig sjekk. Har man på følelsen av at noe ikke er helt som det skal, så har man ofte rett. Lykke til!

Hei og velkommen hit!

Hadde ikke hatt noe problem med å reise vekk fem dager etter en kastrering. Dere har jo fått pass til hunden og allting.

Gratulerer med fine resultater! Slike rosetter får man definitivt ikke på fuglehundutstilling!

Vi var på utstilling i dag også vi, men i dag gikk det ikke så bra. Nevø var helt dust, og jeg fikk ham nesten ikke til å trave i det hele tatt. Derimot så travet han fint før vi gikk inn i ringen. Typisk. I ringen så ville han bare hoppe, sprette og bite i båndet. Dommeren er kjent for å være streng, og delte ut både gult, blått og rødt i dag. Gult ble gitt pga. gemytt (skeptisk hund som trakk seg), og det synes jeg er bra at blir slått ned på. Da vi gikk inn i ringen kastet dommeren ett blikk på ham og spurte "Har du målt ham noen gang? Han ser stor ut." Han ble målt til 66 cm. *puh* Var heldig med den. Det er maksgrensen for hannhunder i rasen. Hun målte ikke noen av de andre hundene i rasen, men jeg er litt spent på om hun målte noen av irsksetterne (skulle dømme dem etterpå), for der tror jeg det var mye som var under nedre grense for mankehøyde. Kritikken lød som følger: 66 cm, stor, maskulin, velproposjonert, godt hode, skulder kunne vært noe bedre tilbakelagt, ribbene kunne vært en anelse mer hvelvet, stram fin overlinje, normalt vinklet bak, bra poter, utmerket pels og farge, beveger seg godt fra siden, noe ustabil i fronten. Interessant at det dommeren i går trakk frem som positivt (brystkasse og front) var negativt i dag. Skal ikke være lett å gjøre alle til lags. Virket ikke som hun hadde sansen for ham, men kritikken var jo ikke så ille. Fikk mye skryt for pelsen hans (som jeg vasket med L'Oreal for to dager siden. Har ikke hundeshampo. ). Hun ville gjerne at hannhunden som vant skulle hatt Nevøs pels og farge. Det endte med excellent med CK og han ble 2BHK. Det var mye bråk i BHK, og det synes jeg ikke er noe bra. Det skal ikke være slik i rasen. De samme hundene bråkte utenfor ringen også. BIS i dag gikk til irsk rød og hvit setter! Samme tispe som ble BIS2 i går. Det er jo ekstra morsomt med en så liten rase. Alt i alt så har det vært en fin helg, og jeg håper at jeg får mulighet til å dra dit igjen et annet år.

Gratulerer så mye, jaktlykke!

Takk! Ser nå at tispen som slo oss ble BIS2. Intet nederlag å bli slått av en så flott hund! Jeg har katalog, Ane. Vorsteh har oppmøte kl 10 i morgen.

Har vært på utstilling i dag, og så har jeg akkurat forsøkt å ta oppstillingsbilde. Jeg forstår at jeg må gi min far en innføring i bildetaking. Vinkelen blir feil slik at hunden ser jo helt uproporsjonal ut. Ja, og rosettene dekker halve hunden, men men. Anyway, her er bilde av den fine Nevøen min. Jeg er veldig fornøyd, men det vi er aller mest fornøyd med er at der de andre hannhundene i rasen knurret, bjeffet og bråkte mot hverandre, så stod Nevø der og tittet på dem og lurte på hva i all verden de bråkte sånn for.

Vi har vært på utstilling i dag vi. Kritikken lød som følger: Hannhund med bra proporsjoner. Maskulint hode. Bra hals og front. Meget bra brystkasse. Bra rygg. Noe fallende kryss. Bra vinklet bak. Beveger seg bra. Farge ok. Beveger seg bra. (Ja, "beveger seg bra" stod to ganger. ) Han ble beste hannhund og BIM. Dommeren sa at BIR-et gikk til tispen fordi hun viste seg bedre. Det er jeg jo helt enig i, for Nevø fant ut at kenguruhopping og drakamp med båndet var helt på sin plass da BIR skulle avgjøres. Det er en veldig fin tispe også. Ble norsk vinner i fjor. Jeg er veldig fornøyd, men det vi er aller mest fornøyd med er at der de andre hannhundene i rasen knurret, bjeffet og bråkte mot hverandre, så stod Nevø der og tittet på dem og lurte på hva i all verden de bråkte sånn for. Han er en veldig grei gutt! Ja, og så han litt for glad i mennesker da. Vil helst gi dem en klem alle sammen. Kvaliteten på hundene i rasen var jevn og bra synes jeg. Tror at alle unntatt én fikk excellent (og den siste fikk very good). Det mener jeg også var fortjent. Tror fargeskalaen ble brukt flittig hos de røde derimot. Der var det mye forskjellig. Forsøkte å ta oppstillingsbilde, men jeg forstår at jeg må gi min far en innføring i bildetaking. Vinkelen blir feil slik at hunden ser jo helt uproporsjonal ut. Ja, og rosettene dekker halve hunden, men men.

The most loyal dog in popular culture - Greyfriars Bobby - was a Skye terrier, a Scottish breed which has been popular for about 500 years. Why is a breed which used to be a common sight on Scottish streets now on the Kennel Club's list of the most vulnerable native breeds? Artikkel fra bbc.co.uk Må selv innrømme at jeg ikke kjenner til denne rasen noe særlig utover at jeg tenker på det som en rase med et litt snodig utseende som kanskje ikke appellerer til enhver?

Eneste erfaringen jeg har med grønne halsbånd fra dyrebutikk er at de stinker myggolje og fungerer ikke i det hele tatt. Selv sverger jeg til scaliborhalsbånd eller dråper.

Jeg spiser frokost mens jeg ser på noen søte gråspurver som hopper rundt på plenen. Nevø ligger trofast og sover ved siden av meg, mens Onkel selvsagt er altfor lat til å stå opp så tidlig( ) så han ligger fremdeles i sengen min og sover tungt. Jeg klippet hundenes klør i går morges og var en smule uforsiktig, så nå håper jeg at Nevøs klo ikke begynner å blø igjen. Den begynte nemlig å blø senest i går kveld. Ser jo litt dumt ut når det ser ut som om han har vært i krigen bare fordi jeg var litt ivrig med klotangen. Slike blodflekker er nemlig veldig synlige på en hvit hund. En så: stor klem skal du få fra meg.

Solen skinner, det er varmt og fint ute og jeg har akkurat skamklippet Onkel. Fy søren så stygg pelsen hans har blitt av kastreringen. Han ser ca. slik ut nå:

Jeg har akkurat klippet klør på to stk hunder som oppfører seg veldig forskjellig. Onkel står der pent og pyntelig og lar meg gjøre akkurat som jeg vil. Han hylte til da jeg klippet den ene kloen, jeg aner ikke hvorfor for det begynte ikke å blø, men han forsøkte ikke en gang å trekke til seg poten. Nevø ser derimot på klotangen som det verste torturinstrumentet som finnes. Han får aldri slippe unna så jeg skjønner ikke at han gidder å prøve en gang. Jeg klarte derimot å klippe ham til blods, og det passet jo i grunnen greit for da fikk jeg testet ut alle blodstoppkjerringrådene som jeg har lest her på sonen. Konklusjonen var at ingen av de jeg forsøkte så ut til å fungere nevneverdig, og jeg måtte frem med vaskekluten for å tørke opp blodsøl fra gulvet. Jaja, nå har det stoppet og han ser ikke det minste anemisk ut, hehe.

Hvis å komme i forkjøpet betyr å komme to måneder etterpå, så...

Nå har jeg ikke lest linken i startinnlegget, men jeg mener absolutt at de har et poeng ut ifra hva jeg leser her. Jeg synes at helsetesting er et viktig verktøy i avl. Noen sykdommer har jo også dominant-recessiv nedarving, noe som gjør sykdommen lett å unngå. For å ta CLAD (Canine Leukocyte Adhesion Deficiency) som et eksempel: Søker man på mine raser og leser om helse, så er dette noe som dukker opp. Fæl sykdom. Affekterte (dobbelt recessive) hunder lever stort sett ikke lengre enn et par måneder. Pga. helsetesting så er dette noe man omtrent ikke ser i dag. Kun hos folk som avler på hunder som ikke er testet/har foreldre som er testet. Det fine her er jo at hvis foreldre er testet fri (ikke bærer), så er alle avkom garantert fri. Man ekskluderer heller ikke store dele av populasjonen i avl, for man kan fremdeles bruke bærere i avl. Så lenge partneren er fri så vil heller ingen av valpene få sykdommen (men kan bli bærere). Jeg kan heller ikke se hvordan tanken om at "det man ikke vet har man ikke vondt av" skal kunne være positivt for avlen. At fokuset kanskje må skiftes litt er kanskje rett. Det hjelper ikke om alt ser pent ut på papiret når hunden har store problemer med sykdom som det ikke testes for/ikke kan testes for. Jeg er langt på vei enig i dette med innblanding av andre raser. Dette stamtavlehysteriet er ganske nytt. Jeg synes ikke at terskelen for å blande inn andre raser bør være så høy som den er i dag. Vi klapper oss selv på skulderen fordi vi er så flinke til å helseteste når sannheten er at mange av disse sykdommene dukker opp såpass hyppig fordi vi avler på (nært) beslektede individer og selekterer for trekk som i flere tilfeller både disponerer hunden for sykdom og fører til at det genetiske mangfoldet snevres inn ytterligere. For å ta cavalieren som eksempel: Det snakkes her om MR-scanning, noe som er vel og bra det, men burde man ikke forandre fokuset fra brannslukking til årsaken til at så mange cavalierer har chiari-malformasjon (og derfor får syringomyelia)? Nemlig at vi har selektert for et utseende vi synes er pent? Og som innebærer at cavalieren har den skalleformen som den har i dag? Hvis man fokuserer på dyrevelferd, så bør man jo avle seg vekk (ved innblanding av andre raser?) fra dette utseendet som predisponerer cavalieren for syringomyelia, men da får man nok høre det fra cavalierfolket ja... Ja, jeg synes nok at det blir mye snakk om helsetesting i tilfeller hvor mye kunne blitt gjort hvis man hadde vært åpen for å lempe litt på raseavlen. Når "alle" cavalierer har hjerteproblemer, og "alle" har chiari-malformasjon, hvordan skal man da kunne avle seg vekk fra problemene uten å bringe inn nytt blod? Når det er sagt så mener jeg slett ikke at vi bør slutte med helsetesting eller avle på hva som helst.

Har ikke hatt annet enn gode erfaringer med hanner og kaninunger. Aldri sett tendenser til at hannene har villet angripe kaninungene.

Velkommen hit! Flotte hunder!

Det er vel sikkert gråsoner, men i mitt hode er en hund med tre farger i utgangspunktet tricolour, det ligger jo i betegnelsen. Samtidig så kalte jeg min gordon setter med en bittebitteliten hvit flekk på brystet black and tan, ikke tricolour, selv om hun hadde tre farger. Nå skal jeg på båttur. Himmelen ser veldig mørk ut, men det er ikke meldt regn. Hmmm. *krysse fingre*

Jeg pleier å bruke 350 kr i året. Påmelding til én hund for én utstilling i året. Jeg får noen til å kjøre meg til utstillingen som finner sted ikke så fryktelig langt fra der jeg bor, så jeg slipper å bruke penger på parkering.