I dag har vi vært på besøk hos svigermor i Østfold, og ser man det - naboen hennes hadde fått en valp, de også! Den var bare 4 uker eldre enn Yatzi, en Cavalier, og han fikk komme over i svigermors valpesikrede hage. Der raste de rundt som bestekompiser, opp og ned langs plenen, og hadde det skikkelig kult.
Det var nok litt lang dag, ute hele dagen i hagen for vi hjalp svigermor med å gjøre ferdig drivhuset. En stund etter at vi kom hjem fikk valpis sånn "overtrøtt og gira raptus", og forvandlet seg til en krokodille med gapet på vid vegg. Alt som kom i veien havnet mellom tenna. Heldigvis har hun solid bitehemming, og aldri et merke på huden. Likevel, jeg vil ikke at det skal bli en vane eller eskalere, så jeg piper høyt og snur ryggen til henne. Hun skvetter til da, og etter noen repetisjoner skjønte hun det og lot være bitingen, heldigvis. Iallefall akkurat da. Det er nok glemt i morgen
Jeg fikk en slutt på raptusen ved å ta henne på fanget, tvangskose henne og holde henne der uansett hvor mye hun åmet seg som en larve for å komme løs. Etter noen minutter gikk piffen ut av henne, og så sov hun! Akkurat hva hun trengte :-)
Valpen ble åpenbart levert fullstendig dekket av flass på huden. Jeg så det ikke før jeg kom hjem, dagen etter, da jeg tok frem karden for å forsiktig begynne tilvenningen av å gre hunden. Som langhåret rase er det jo viktig å venne dem til fra de er små til å bli børstet og gredd. Så man kan aldri begynne for tidlig. Hadde bare tatt et par drag da flassen fullstendig oversvømmet pelsen. Det så ut som et snøvær! Jeg skilte hårene med fingrene i pelsen hennes, tok på briller og gransket det. Joda, huden hennes var et flasshav uten like. Overalt, men verst på bakparten. Jeg tenkte først at det var det møkkafôret oppdretteren har brukt, og byttet tvert (uten tilvenning) til mitt valg av fôr: Hills. Hun får boksmat for valper fra Hill's Science Plan. Innimellom tørrfôrkulene fra samme merke (for valper). Fôrbyttet gikk prikkfritt, ikke noe problem. Fast og fin i magen og hun viste stor entusiasme da det ble servert i matskålen, til forskjell fra oppdretterens fôr.
Så fikk jeg tlf fra oppdretter om at en av valpene i kullet hadde vært til veterinær allerede, pga de nye eierne syns den hadde så ekstremt sterk kløe, og der fikk den konstatert pelsmidd, som det må gis kur mot. Jeg hadde uansett tenkt å ta kontakt med veterinær selv etter synet av flassen på søndagen, og ringte vet.på mandagen (hentet valpen en lørdag) og fikk resept, som jeg hentet senere samme dag. Ga henne middelet på huden mellom skulderbladene slik bruksanv. beskrev (ExSpot heter middelet, og hjelper mot flått også).
Nå er det en uke siden hun fikk middelet, og jeg har ikke sett noen forandring på flassen. Pelsen blir helt dekket av det hver gang jeg drar karden gjennom den. Skal jeg bade bort flassen eller hva? Fikk beskjed om å unngå bading et par dager etter at middelet var gitt og et par dager før, men nå som det er gått en uke burde det jo kunne gå greit uten å svekke middelet?
Jeg skjønner at om flassen skyldes en kombinasjon av pelsmidd OG dårlig fôr hos oppdretter, så vil det ta langt mer enn bare èn uke før jeg ser resultater av mitt nye fôr. Vet ikke om jeg innbiller meg det, men jeg syns hun klør seg mindre nå enn hun gjorde i begynnelsen av uka. Da klødde hun hele tiden, spesielt på lårene og rundt halsbåndet. Når jeg nå tenker meg om, har jeg faktisk ikke sett henne klø seg i hele dag!
Har veldig lyst å bade henne, i et forsøk på å "skylle bort" flassen. Lurer også på å gi henne noe oljetilsetning i maten, f.eks. Salmopet (eller hva den lakseoljen het igjen)
Noen som har erfaring med pelsmidd og flass i huden hos hund...?
REDIGERT; glem det jeg sa om å ikke ha sett henne klø seg i dag... hun gjorde det nettopp nå, to ganger, rundt halsen ved halsbåndet