Vi driver og blir kjent, og det er kjempegøy! Chivaz har begynt å lære nabolagets snarveier når vi er på tur Vi tok en ny vei i dag, hadde tenkt å ta han med et stykke opp i åsen (skogkledd), og det var litt av en klatretur på glatt stein og sti. Vi kom ikke lange biten opp før jeg fant det greiest å snu, for det var så utrolig sur vind. Det var ikke mer enn - 6°C men med den vinden kjennes det som -16°C, minst! Siden jeg hadde glemt å ta på stilongs under buksa, ble det en kald fornøyelse. Chivaz klarte den steinete klatreturen fint, fikk gå løs og var veldig flink gutt! Testet han på innkalling mange ganger, og han kommer susende mens han stirrer meg inn i fjeset. Setter seg pent ned ved føttene mine, fremdeles med blikk-kontakt, helt til han hører raslelyden av lomma der godbiten tas fra Da flytter blikket hans seg ned dit, så klart.
Han er glad i mat, og jeg bruker fôrkuler som belønning. Virker som han syns det er like stas som noe annet. Ihvertfall ennå :- )
På hjemveien forsøkte han å ta snarveier vi har gått tidligere, så det er tydelig at han begynner å bli kjent i nabolaget nå. Skulle bare mangle forresten, det har blitt noen turer på bare to dager! En gang hver halvtime eller en gang hver time er normalen. Avhengig av hva han gjør og hva han viser tegn til. Dessverre viser han lite eller ingen tegn, han kan jo nesten tisse i farten! Kommer gående på vanlig måte, og brått så stopper han, tisser, og så fortsetter han å gå til det stedet han hadde tenkt. Ikke noe snusing rundt for å finne et passende sted, tegn som kunne avslørt (for meg) hva han har planer om.
Men heldigvis - han bare tisser inne! Han er veldig flink til å varsle at han trenger å gå ut når han må bommelom! Istad hørte jeg han bjeffe og jeg så ikke hvor han var, så jeg ropte; "Nei, ikke bjeffe". Først. Men så kom han løpende inn til meg og så meg i øynene og ga fra seg et par insisterende bjeff til. Da gikk det opp for meg at bjeffet jeg ba han være stille på, var fra gangen, og at han måtte ut og bæsje! Han bjeffer nemlig ved døra da, men ikke når han må tisse. Så dermed var det rett ut, og bommelommen kom som bestilt!
Jeg har vært littegranne sløv mht tisse-trening. Jeg lar han dilte rundt i huset som han vil, unntatt to soverom. Han viser så liten lyst til å bite i ting at jeg har senket påpasseligheten der veldig. Men tissing må jo fremdeles passes på, men jeg har visst senket skuldrene litt der også Klarer ikke unngå uhell, for de kommer så raskt, og jeg MÅ snu ryggen til i blant. Jeg orker ikke sitte og stirre på hunden tjuefire timer i døgnet.
Så... derfor har han i dag fått til å tisse inne to ganger, siden han sto opp klokka halv sju. Det var tidlig for meg, for han hadde en veldig bråke-raptus med bjeffing og piping i ett-tiden i natt, som pågikk en halvtime. Jeg hadde ikke sovnet før det, og slet med å sovne på en stund etterpå også. Under bråket ble gubben i huset rimelig sur.... det er liksom "min" hund og mitt ansvar, men også jeg syns bjeffing (særlig midt på natten) er sinnsykt irriterende. Mer enn noe annet. Håper den natte-bjeffingen går bort ganske raskt, helst.... Men han er så ny her i huset så vi må bare være litt tålmodige, han er så liten enda
Så etter en tissetur til klokka kvart over åtte i morges, sovna jeg på sofaen igjen.... og sov uforstyrret helt til klokka elleve! Under den tiden var valpen løs i huset og alene (jeg er helt borte når jeg sover). Etter at jeg våknet (av meg selv, ikke av han) fikk jeg litt "panikk" da jeg så var klokka var for jeg tenkte på alle de gangene han kanskje har måttet tisse på de timene. Gikk en runde i huset for å finne tissedammer, men merkelig nok fant jeg ingen! Det var kjempebra! Hvordan kan det ha seg at han greide DET, å holde seg så lenge, men likevel tisser inne når vi er i nærheten? I stad var jeg på badet sammen med sønnen min, døra ble lukket bak oss. Vi hørte et par bjeff utenfor, og da vi kom ut igjen var det en tisseflekk rett utenfor baderomsdøra.... Argh! Var det "hevn" fordi vi stengte han ute? hehe
Han er helt klart en gjeterhund, og det er veldig artig å finne igjen så rasetypiske trekk man tidligere bare har lest om og hørt om rasen i sin egen hund :- ) Dette med gjeting av mennesker bl.a. er jo noe jeg har lest om før, nå har jeg (og familien!) fått erfare hva det er. Den nappingen i bakleggen og hasene er ikke noe god, så den må vi finne en god metode for å bli kvitt. Spesielt sønnen i huset syns det er ubehagelig å bli nappet med tenner i bakbena. Selv har jeg funnet ut at istedenfor å prøve og "riste av meg påhenget", så sier jeg navnet hans og "kom da, så går vi". Altså jeg ber han bli med meg dit jeg skal (f.eks når jeg går fra kjøkkenet til pc-rommet). Da rare er at han da som oftest slutter med bitingen og trasker litt foran meg istedet mot det rommet han tror jeg skal til.
I dag skal vi til veterinær (for vaksinering), og det kan bli spennende. Han rundsleiker vel veterinæren så de må tørke seg i fjeset etterpå :- ) Han er så utrolig glad i alle han møter.
Fôret fra Orijen er kommet! Jeg valgte å bestille kun 7 kg Orijen Puppy, så jeg måtte ut med porto, men jeg gadd ikke bestille så mye. Det er en liten hunderase jeg har, og det går ikke så sinnsykt mye tørrfôr om dagen siden han får våtfôr også. Ville også begrense mengden litt i tilfelle han ikke likte fôret (mot all formodning) eller ble helt "huggæer'n" i magen av det. Skulle kjent noen andre hunde-eiere ikke for langt unna som brukte det, da kunne vi bestilt sammen og fått portofritt. Men det gjør jeg ikke.
Foreløbig har ikke Chivaz fått så mye av det Orijen tørrfôret, siden vi hentet sekken på posten i går kveld, men han liker det. Det slukes helt :-) Så hvis han reagerer bra på det og ikke noe negativt skjer etterhvert som han har gått på det en stund, så fortsetter vi med Orijen på fast basis. Noen andre som har lagt merke til ordspillet i navnet på fôret? Uttales på canadisk samme måte som "origin", altså "det orginale" (henspeiler til hunderovdyrets originale kjøttbaserte diett, som carnivore)
Noe som er veldig positivt oppe i dette, er jo valpen hjelper til å holde meg "okkupert" etter at jeg har sluttet å røyke. Jeg sluttet 14/11 (eller var det 13?). Jeg hadde ikke så ille røyksug i førsten heller, det var bare littegrann, men etter at valpen kom i hus den 23/11 har jeg helt glemt omtrent alt som heter røyksug! Er jo altfor opptatt med valpen og tenker liksom ikke over røykeslutten engang. Det går med andre ord strålende med røykeslutt, har ikke "sprekt" en eneste gang og det har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal heller! Champix (legemiddel på resept) anbefales STERKT til alle som skal slutte å røyke! Uten det hadde jeg aldri klart det. Mannen min er forbløffet. "Du har gått fra storrøyker til null.... utrolig!" sier han.
Lurer på om jeg må skaffe meg en ekstern "dog blog" et sted, jeg Har litt mye detaljer på hjertet - og valpen har bare vært her i to dager!
Skal få tatt noen bilder senere og lagt ut her av mitt "vidunder"!