MiO

Dette er Yatzi's yndlingssted i hagen, og hun sjekker det hver dag, flere ganger om dagen med sniffing for å se om det har gått et pinnsvin der siden sist. Det er rett ved inngangen til pinnsvinboet under terrassen. Yatzi har altså funnet ut hvor pinnsvinene bor, og trodde hun skulle klare å grave dem frem fra under terrassen. Det nyttet selvfølgelig ikke, men jeg fikk et pent hull i bedet mitt. Det var ok, for det er et bed jeg likevel hadde planer om å fjerne (nordvendt). Vi har møtt pinnsvinnene på tusletur i hagen sent på kveldene noen ganger, og Yatzi blir helt hypnotisert og nistirrer på pinnsvinet og nesen hennes vibrerer i lufta. Heldigvis er hun ikke noen jakthund og forsøker ikke å "ta" pinnsvinet på noen måte, men sirkler og holder seg i fin avstand rundt det.

Prøvd Kong-leker, fyllt med noe most og så fryst? Lekene strøs rundt på gulvet og i sengen hans når dere går hjemmefra. Snakker ikke bare om èn, men flere, hvor hunden bruker tid på hver og en av dem. Dette fordrer selvsagt at hunden er litt glad i mat da, og/eller har en spesiell forkjærlighet for visse ting i matveien. Det brukes da i Kong lekene. Jeg moser tørrfôr og boksfôr i en grøt og stapper inni, pluss at jeg har kjøpt en tube lever-patè som sprøytes inni. De førstnevnte fryses, men ikke den leverpatè-greia. Ellers må jeg tilstå at jeg har et ørlite godt øye til whippeter Vokste opp med en, som tilhørte bestevenninen min, og der var jeg så godt som daglig i mange, mange år. Det var en helt grå tispe, og hun var en skikkelig sofagris innendørs :-)

Takk, takk! Det skal ikke stikkes under en stol at jeg syns det samme, hehe!

Renslighetstreningen vår Nå har jeg gått en runde og sjekket gulvene i huset etter natta, og det ser ut til at denne natten og morgenen forløp uten uhell fra Yatzi. Hun har greid å holde seg til hun ble tatt ut i morges av mannen min i halv åtte tiden(jeg sover en stund lenger), og ingen uhell fra da av og til jeg sto opp kl 11.00 (!). Siden det ble såpass sent før jeg karret meg ut av dyna, forventet jeg egentlig uhell, men neida - ingenting funnet! Så bra! Jeg gikk rett ut i hagen med henne når jeg våknet, med håret strittende til alle kanter (satset på at alle naboer var på jobb og at hekken skjulte meg for forbipasserende på veien...), for jeg visste det hastet med å få tisse. Å ta seg tid til å gre seg og greier først kan bety at det kommer på gulvet istedenfor ute. Og straks vi rundet hjørnet til bakhagen, huket hun seg ned og gjorde det hun skulle Flinke jenta! Så vaklet jeg inn igjen, trøtt i trynet, og fikk gredd meg og laget den første kaffekoppen. Åh, jeg er bare sååå utrolig seig å få i gang om morgenen! Igår hadde vi hele to tisseuhell inne, og det var egentlig et mer enn "vanlig". Stort sett er det bare et enkelt uhell pr døgn, og det kommer som oftest i morgentimene eller sent på ettermiddagen/tidlig kveld. Jeg passer nemlig på henne dagen lang som en smed og slipper henne ikke ut av syne innendørs. Det er nok eneste grunn til at det går såpass bra og med så få uhell. Siden vi har vært så utrolig heldige med været den siste tiden, så oppholder vi oss i hagen flere timer daglig. Dermed får hun rett og slett få sjanser til å feile innendørs. Puh! Det er i sannhet som å ha fått en baby i hus igjen. Det er en heltidsjobb tjuefire timer i døgnet å passe på en valp som ikke er renslig. Forrige søndag stilte jeg vekkerklokka på sju (!) for å knipe det uhellet hun av og til har om morgenen. Hun gjorde fra seg ute da, jada, men likevel dukket det opp en dam senere den morgenen...argh! Jeg sto opp klokka SJU på en søndag til ingen nytte! Søvn betyr MYE for meg, jeg elsker å sove (mer enn gjennomsnittet!), så jeg ser frem til den dagen voffsen og jeg kan ligge og sove uten å bekymre oss for bimmelimm og bommelomm på gulvet. Foreløbig sier hun ikke fra og gir ikke det minste tegn til oss på at "jeg må egentlig ut nå folkens!". Hun bare går og gjør det. Så jeg håper hun snart tar et stort skritt videre i treningen, dvs går til døra og gir lyd fra seg om at hun må på do. Da er resten plankekjøring, for da vet vi jo at hun har skjønt tegningen! Bildet: Yndlingshøna blir most igjen. Den pipingen er tydeligvis som skjønn musikk i hundeører!Det ser sånn ut på uttrykket hun har i fjeset iallefall. Men jeg gleder meg til den dagen pipe-mekanikken inni høna går i stykker, hehe

Dagens bilde. I dag er det to uker siden vi hentet hjem lille Yatzi Ojoj, jeg kjenner allerede at jeg kan ikke nøye meg med bare èn sheltie i hus i lengden... det må bli en til i løpet av et år eller to! Helst bare et år... hehe! På bildet: Yatzi moser en leke formet som en ribbet høne (!) med pipelyd i, den er kjempepopulær. En hvil på sofaen etter høneplukkingen.

Eukanubas Extraordinary dog (ca 25 minutter lang) Tv program serie

Takk for det :- ) Er selv svak for denne blue merle fargen, og har vært det så lenge jeg kan huske.

Nok en herlig solskinnsdag utendørs. Har tilbragt hele dagen med valpen . Det er så deilig! Jeg kjenner at jeg blir helt varm om hjertet når jeg sitter med henne på fanget og klapper henne og hun kroer seg i velbehag og slikker meg. Hun er så utrolig søt og vennlig! Jeg hadde ikke ventet å bli SÅ glad i dyret, og SÅ fort! Lurer på hvordan det vil føles om et år liksom, når jeg er så glad i henne allerede nå, etter bare litt over en uke! Men, kjenner jeg blir litt irritert over den såkalte "veterinærsjekken" valper er gjennom, og som jeg har papir på at min valp også har fått. Hvor nøye undersøkte egentlig denne veterinæren de valpene i dette kullet, når h*n unngikk å se at valpen er fullstendig dekket av flass på huden, store deler av kroppen? Det må ha vært en ren symbolsk sjekk, for å unngå og se det. Eller h*n har ikke skilt pelsen og sett etter over hele, kanskje bare i nakken? Der er det flassfritt, men hele bakkroppen er dekket av denne flassen. Jeg vet iallefall veldig godt nå at hvis jeg skal kjøpe valp igjen senere i livet, så skal jeg ta med brillene mine, og med dem på: sjekke pelsen og huden nøye og observere etter kløe. Ikke bare stole på at veterinæren finner sånt. Det er visst temmelig vanlig med pelsmidd o.l., skal man dømme etter antall midler som finnes mot det på markedet. Satt og bladde gjennom vareutvalget i en britisk nettbutikk, og det flommet over av ulike midler mot det. Ante ikke at det var så vanlig blant hunder og katter. Kan aldri huske vi brukte noe som helst på husets katter "før i tiden" (da jeg vokste opp på 70-80 tallet). Her i Norge er jo det meste på resept, for vi er jo så mye dummere i huet her ifht britene at vi ikke skjønner hvordan ting skal brukes... Myndighetene er redde for at vi skal få for stor handlefrihet og kunne ordne noe selv uten "tillatelse"... Middelet jeg fikk på resept til valpens pelsmidd heter ExSpot, og var etter hva jeg forstår reseptfritt til inntil for et par år siden, men er altså reseptbelagt nå. Lurer på om jeg skal bade valpis i løpet av uka, for å forsøke og skylle vekk flass...

I dag har vi vært på besøk hos svigermor i Østfold, og ser man det - naboen hennes hadde fått en valp, de også! Den var bare 4 uker eldre enn Yatzi, en Cavalier, og han fikk komme over i svigermors valpesikrede hage. Der raste de rundt som bestekompiser, opp og ned langs plenen, og hadde det skikkelig kult. Det var nok litt lang dag, ute hele dagen i hagen for vi hjalp svigermor med å gjøre ferdig drivhuset. En stund etter at vi kom hjem fikk valpis sånn "overtrøtt og gira raptus", og forvandlet seg til en krokodille med gapet på vid vegg. Alt som kom i veien havnet mellom tenna. Heldigvis har hun solid bitehemming, og aldri et merke på huden. Likevel, jeg vil ikke at det skal bli en vane eller eskalere, så jeg piper høyt og snur ryggen til henne. Hun skvetter til da, og etter noen repetisjoner skjønte hun det og lot være bitingen, heldigvis. Iallefall akkurat da. Det er nok glemt i morgen Jeg fikk en slutt på raptusen ved å ta henne på fanget, tvangskose henne og holde henne der uansett hvor mye hun åmet seg som en larve for å komme løs. Etter noen minutter gikk piffen ut av henne, og så sov hun! Akkurat hva hun trengte :-) Valpen ble åpenbart levert fullstendig dekket av flass på huden. Jeg så det ikke før jeg kom hjem, dagen etter, da jeg tok frem karden for å forsiktig begynne tilvenningen av å gre hunden. Som langhåret rase er det jo viktig å venne dem til fra de er små til å bli børstet og gredd. Så man kan aldri begynne for tidlig. Hadde bare tatt et par drag da flassen fullstendig oversvømmet pelsen. Det så ut som et snøvær! Jeg skilte hårene med fingrene i pelsen hennes, tok på briller og gransket det. Joda, huden hennes var et flasshav uten like. Overalt, men verst på bakparten. Jeg tenkte først at det var det møkkafôret oppdretteren har brukt, og byttet tvert (uten tilvenning) til mitt valg av fôr: Hills. Hun får boksmat for valper fra Hill's Science Plan. Innimellom tørrfôrkulene fra samme merke (for valper). Fôrbyttet gikk prikkfritt, ikke noe problem. Fast og fin i magen og hun viste stor entusiasme da det ble servert i matskålen, til forskjell fra oppdretterens fôr. Så fikk jeg tlf fra oppdretter om at en av valpene i kullet hadde vært til veterinær allerede, pga de nye eierne syns den hadde så ekstremt sterk kløe, og der fikk den konstatert pelsmidd, som det må gis kur mot. Jeg hadde uansett tenkt å ta kontakt med veterinær selv etter synet av flassen på søndagen, og ringte vet.på mandagen (hentet valpen en lørdag) og fikk resept, som jeg hentet senere samme dag. Ga henne middelet på huden mellom skulderbladene slik bruksanv. beskrev (ExSpot heter middelet, og hjelper mot flått også). Nå er det en uke siden hun fikk middelet, og jeg har ikke sett noen forandring på flassen. Pelsen blir helt dekket av det hver gang jeg drar karden gjennom den. Skal jeg bade bort flassen eller hva? Fikk beskjed om å unngå bading et par dager etter at middelet var gitt og et par dager før, men nå som det er gått en uke burde det jo kunne gå greit uten å svekke middelet? Jeg skjønner at om flassen skyldes en kombinasjon av pelsmidd OG dårlig fôr hos oppdretter, så vil det ta langt mer enn bare èn uke før jeg ser resultater av mitt nye fôr. Vet ikke om jeg innbiller meg det, men jeg syns hun klør seg mindre nå enn hun gjorde i begynnelsen av uka. Da klødde hun hele tiden, spesielt på lårene og rundt halsbåndet. Når jeg nå tenker meg om, har jeg faktisk ikke sett henne klø seg i hele dag! Har veldig lyst å bade henne, i et forsøk på å "skylle bort" flassen. Lurer også på å gi henne noe oljetilsetning i maten, f.eks. Salmopet (eller hva den lakseoljen het igjen) Noen som har erfaring med pelsmidd og flass i huden hos hund...? REDIGERT; glem det jeg sa om å ikke ha sett henne klø seg i dag... hun gjorde det nettopp nå, to ganger, rundt halsen ved halsbåndet

Et par bilder til ♥♥ Første uken med valpen har gått strålende, og vi storkoser oss med henne. Nå spiser hun godt og hopper rundt dagen lang, bare avbrutt av litt "opplading" (en lur) innimellom. Hun har lært "sitt", og begynner å skjønne at det er henne vi mener når vi roper "Yatzi!" (navnet hennes) :-) Hun er veldig flink til å bruke tyggelekene sine istedenfor andre ting. Hvis hun tar en "prøvebit" i noe som ikke er lov, sier vi bare "ikke bite der" og gir henne kjapt en av lekene eller en sånn tyggeting i form av tørket oksemuskel - og faktisk, hun godtar en sånn "byttehandel" tvert hver gang. Så langt har akkurat det tipset (lest i bøker og på nett-hundeforum) fungert prikkfritt etter oppskriften! Nesten litt utrolig at alt går så greit. Jeg får lyst å skaffe hund nr to allerede, hehe Men, vi har bare tilbakelagt første uka :-) Dette er en drøm jeg har hatt i mange år, å få eie en blue merle Shetland Sheepdog, så jeg må si jeg storkoser meg disse varme vårdagene med valpen. Har alltid hatt et svakt punkt i hjertet for disse blue merlene. På plenen i hagen På sofaen inne i stua

DET var virkelig en søting! Utrolig nydelige hunder som voksne også.

Alt går strålende og valpen, den er et funn! Hun sover hele natta, og viser ingen tegn til å ville ete opp inventaret i huset, hehe :-)Hun virker å være født veloppdragen!(la oss håpe det varer, og bank i bordet!) Så langt er starten på valpeperioden gått over all forventning, ingen problemer overhodet, alt fungerer. Dette hadde jeg ikke forventet, for man har jo lest seg opp litt før innkjøp av valp/hund, og har fått med meg mange skrekkhistorier og lest haugevis av problem-innlegg om valper på div. hundeforum. Men denne valpen har så langt bare vært superflink, og jeg er sååå stolt av henne! Håper kanskje vi slipper unna valpebitingen også, for hun virker ikke spesielt interessert i å gnage på oss. Valpebiting hadde jeg gruet meg til, men vi har altså sluppet unna foreløbig... Hun er veldig oppmerksom på stemmen og tonefallet vårt. Veldig! Hun sto i ferd med å "toppklippe" et tulipanskudd på vei opp i et av blomsterbedene mine, og da sa jeg bare litt "mørk" i stemmen; "Ikke bite der!" Da bråsnudde hun vekk fra blomsten og lot den være. Så her må man trene positivt, positivt og positivt. Godbiter er knapt nødvendig, hun ser ut til å like det å få kos og ros bedre! Er det rart jeg er forelska?? Her er et bilde jeg tok av henne utenfor på terrassen i dag. 9 uker gammel i dag :-)

Hun er født 17. februar, og er 9 uker akkurat nå (eller i morgen). Vi hentet henne da hun var 8 uker og to dager gammel :-) Hun er fra en privat oppdretter i Skien som ikke har kennel-navn, men valpene er registrert i NKK og har stamtavle og kjøpekontrakt fra NKK, fått ormekurer, veterinærkontrollert, vaksinert,+ chipmerket og forsikret.

Tusen takk for alle gratulasjoner! Tenkte jeg skulle legge inn flere bilder, men hver gang jeg kommer på det (at jeg må knipse noen) så sover hun Det er masse inntrykk og mye å fordøye for en valp som har flyttet til nytt hjem, så hun sover mye. Sov hele natten gjorde hun også, og har vært superflink. Jeg tror renslighetstreningen kommer til å gå kjempefint! Hun har enda ikke hatt noe uhell inne. Jeg tar henne ut hver gang hun våkner, når hun har spist og hvis vi har vært i litt aktivitet inne. Dette er en valp som er en drøm å ha i hus Det kommer vel perioder med mere sprell og f.eks. valpebiting, men foreløbig er hun veldig rolig og snill. Vi møtte et par pomeranian i gata vår istad, og tispen av dem var veldig hissig. Da begynte lillefrøkna mi å skjelve, det var visst litt skummelt. Så selv om jeg ikke har rukket det enda, så skal jeg få knipset noen bilder og legge ut i tråden her :-)

Etter noen uker med spent ventetid, kunne vi i dag endelig hente hjem lille 8 uker gamle Yatzi, vår blue merle fargede Shetland Sheepdog. Eller sheltie, som mange kaller rasen. Så langt liker hun best å ligge på fanget, dilter etter meg overalt og jeg lurer egentlig på når hun har tenkt å tisse Det er ca fem timer (!) siden sist. Det er lenge for en liten valpeblære!? Vi stoppet en gang på veien hjem, for bilturen var 2½ time lang. Gikk en sving i grøftekanten ved et busstopp med henne i bånd, og da tisset hun, flinke jenta! Men siden har det altså ikke blitt noe, selv om vi stort sett har oppholdt oss ute i hagen og på terrassen i det flotte og varme vårværet. Deilig solskinn. Hun har ligget og sovet i fanget mitt den siste halvtimen Hun er jo bare babyen, men inntrykket så langt er at hun er rolig og litt forsiktig av seg. Det er nok veldig uvant for henne å være uten søsken og mor. Hun var en av fem i et kull. Her er et bilde av henne da jeg reiste meg fra stolen og la henne forsiktig fra meg, da jeg skulle gå for å hente kameraet :-) Lille trøttingen, det har vært en begivenhetsrik og spennende dag for henne. Åh, jeg er så glad for denne valpen allerede!