Sprettballen

Jeg har helt klart fargepreferanser, men det går ikke på bekostning av viktigere ting. Jeg er fan av å få i pose og sekk. Da jeg skulle ha schäfer ville jeg har grå. Nå er jo ikke akkurat det noe spesiell farge på schäfer, og det er ikke en "skummel" farge å ha preferanse på, da det i brukslinjene er mye grått. Fascinasjonen og ønsket om en cream whippet fikk jeg gjennom sonen her, da jeg så en oppdretter her med en whippet i den fargen. Hun skulle da ha et kull til med samme kombo, så det var ganske sikkert at det ville komme cream-valper ut av den paringen. Jeg kapret den ene, som også, etter mye samtale mellom meg og oppdretter virket til å passe godt hos meg og det jeg ønsket meg. Whippet nr. 2 var ikke planlagt I det kullet kom to fawn m. hvit og en brindle tispe. Den ene fawn ble min. Det slo meg ikke før senere at jeg satt med to whippeter som ser ganske like ut i fargen og i dag når minsten har blitt ganske stor, så ser ikke folk forskjell på dem *ler* Jeg liker ikke brindle så godt. Kommer litt an på hvordan tegningene er og farger, men det er flere bindletyper jeg virkelig ikke synes er pene. Bikkja blir man jo glad i uansett, så farge er ikke alt, noen farger er mer uaktuelle enn andre Klart, nå er det jo ikke manko på whippetkull og farger å velge i, så det å ha fargepreferanse på den rasen er ikke sånn kjempeutfordrende, med mindre du har sett deg ut en veldig spesiell farge. Jeg liker et litt ryddig utseende

Det vil sannsynligvis gå over. Ene min var også typen som ikke ville gå på do på tur. Etter hvert bæsjet hun på tur, men ikke tisset. Måtte alltid minne henne på å tisse når vi kom hjem igjen fordi hun ikke gjorde dette på tur. Det gikk over helt av seg selv når hun ble eldre.

Sannsynligvis ikke

Onkelen min, han er en litt original raring, kjøpte seg noen ildere til gården, for det var så mye rotter. Han ble kvitt rotteproblemet og ilderne gjorde en god jobb der, men de skiller ikke på lovlige og ulovlige dyr, så hønene til naboen gikk med de også

Jeg var i en dyrebutikk i Paris som solgte masse dyr. Der hadde de kaniner, marsvin og kattunger(!) i samme bur. Fugleburet var så fult av fugler at de bare satt på en pinne, for det var ikke plass til å fly der inne når de var så mange. Hundevalper i små glassbur. For det meste var det miniatyrvalper, men de hadde en schäfer og en cockerspaniel, som fikk gå ute, for de var blitt så store at det ikke var plass til de i buret de delte sammen...hva som skjedde når de ansatte gikk hjem...aner jeg ikke Den schäferen brant seg på netthinnen min. Den var helt død i blikket. Det så ut som den hadde gitt helt opp. Cockeren var kjempestressa. Jeg kjøper _aldri_ noe fra dyrebutikker som selger levende dyr i utlandet. Det er noe av det tristeste jeg har sett. RED: Det var forresten 30 grader ute den dagen og stekende sol. Flere av dyrene hadde ikke tilgang på vann og de fleste lå i en klynge og sov.

Jeg synes ikke noe om å selge dyr over disk. Jeg har gjort litt research om dagene på om rotter kan passe inn hos meg. Det første flere sider nevner er at man ikke bør kjøpe de i dyrebutikk, fordi det er dårlig kontroll på hvor dyrene kommer fra og om det er fra seriøse oppdrettere. De kan ha parasitter eller være syke, uten at man ser det med et utrent øye. Finner jeg ut at jeg vil ha rotter, så kommer jeg ikke til å kjøpe fra dyrebutikk. Jeg prøver å unngå å handle fra dyrebutikker som selger levende dyr. Mange selger fisk, de er litt vanskeligere å unngå enn butikker som selger gnagere og fugler i tillegg.

Førersug er for meg en hund som tigger om å få jobbe. Det kan jo forklares med enkle eksempler(jeg synes ofte praktiske eksempler er greit å bruke når man forklarer ting). F.eks schäferen min kunne komme bort og tilby fri ved fot ute på tur, uten noen annen grunn enn at hun ville jobbe med meg(og få belønning, men jeg hadde ofte bare tørrfôr på meg). Jeg måtte konkurrere lite om miljøet ute, fordi det å jobbe med meg og for de belønningene jeg hadde, selv om det var lavkvalitetsbelønning, var motiverende nok for henne. Selv på tur, hadde hun alltid et halvt øre i min retning, bare i tilfelle jeg sa noe som gjaldt henne. Det kaller jeg førersug. Whipsene derimot, må vite at jeg har høykvalitetsbelønning på meg for å i det hele tatt gidde å stikke innom for å si "hei" når de er løse. Jeg har jobbet _masse_ med kontakt fra de er små for å bygge opp en viss interesse for meg og ikke minst en forventning om at hos meg kan de oppnå belønninger. Legger jeg bort belønning på trening, så prøver de kanskje litt(fordi de av erfaring har lært at ved å tilby, så kommer det kanskje belønning), før de finner på noe annet. De blir ikke frustrerte en gang før de gir opp. Jeg må i det hele tatt engasjere meg mye mer for at de skal ville jobbe med meg, jeg må også konkurrere mer med miljøet rundt meg, for å vinne deres oppmerksomhet. De har et mye mindre førersug enn schäferen min.

Eller standardfrasen: Veterinæren sa at mor var frisk på helsesjekken. Så det så!

Hvordan går det nå?

Jeg ville kanskje ikke tenkt så veldig mye på hva slags rase som passer i leilighet, men hva slags rase som passer for _deg_. Alle raser kan bo i leilighet og bjeffing kan begrenses. Spesielt om du bare har èn hund. Selv har jeg hatt bruksschäfer i leilighet uten problem. De havner definitivt under kategorien vakt og vokterhunder. Min lærte fort at selv om de gikk folk i oppgangen, så betydde ikke det at de kom til oss. Vi hadde en naboleilighet som hadde dør rett ved siden av oss. Besøkende og de som bodde der måtte da stå rett foran vår dør omtrent, for å komme inn i deres leilighet. Det bjeffet ikke min på. Hun skjønte med en gang forskjellen på om det kom noen til oss eller til naboen. Jeg tror knapt naboer merket at vi hadde "bjeffehund" hos oss faktisk. Hun bjeffet sjeldent inne. Det betyr ikke at jeg uten videre anbefaler rasen som leilighetshund, men mer for å vise at det er ikke raseavhengig hvilke raser som passer i leilighet. Nå har jeg to whippeter. De lager lite lyd av natur og bjeffer veldig sjeldent. De bjeffer heller ikke når folk banker på/ringer på her heller. Om rasen passer til deg, vet jeg ikke. Da det står lite info om hva du ønsker i en hund og hva du kan tilby.

Det er vanlig å begynne med parasittbehandling på hunder som klør. Bare i tilfelle. Det kommer ikke nødvendigvis fram på skrapeprøver. Ene hunden min fikk lus en gang. Eneste grunnen til at jeg faktisk oppdaget det, var at jeg så lusa. Fordi hun er en lys, korthåra hund. Hun hadde da ikke noen andre symptomer. Ikke den andre hunden min heller. Så selv om man ikke kan se parasitten, så kan den være der Den andre hunden min, da en schäfer, var etter all sannsynlighet også affisert, men der så man ingenting.

Jeg har tenkt tanken selv, om jeg en eller annen gang skulle ende opp med en døv hund. Jeg tenker da at det kan være greit å bruke når hunden er løs som innkallingsignal f.eks. Du kan jo høre i noen dyrebutikker om de har, og om de evt, har mulighet til å ta inn til deg, sånn at du kan få se og teste på deg selv hvor mye vibrasjon de faktisk gir?

Har den fått behandling mot parasitter og midd da? Det er vel uansett første skritt på veien når man har en hund som klør mer enn normalt.

Gratulerer så mye ^^

Jeg foretrekker kort til halvkort pels. Korthåret, som whippetene mine er praktisk synes jeg. Hundehårene synes ikke så godt hjemme(selv om jeg vet at de er der ) Vedlikeholdsfri pels, annet enn børsting i røyteperioden. Plager meg ikke at de må kles på. Korthåret pels med underull funker også greit, selv om det syns mer inne. Likevel er jo fordelen der igjen at de tåler mer vær og vind. Schäferen min hadde sånn pels. Ingen av de pelstypene fører noe særlig arbeid med seg, og det liker jeg. De får ikke snøballer, de drar ikke med inn kvist og jeg synes ikke de drar inne så veldig mye sand heller(noe blir det jo alltids). De krever heller ikke jevnlig pelsstell. Blir ikke floker eller noe som er ubehagelig for hunden om jeg ikke steller pelsen. Praktisk, da jeg sliter med å huske å klippe klør en gang i uka allerede Jeg liker ikke strihårede hunder. De er ikke noe gode å klappe på xD Puddelpels er god å ta på, men synes den virker veldig upraktisk. Jeg vil ikke ha pelstyper som gjør at jeg må stelle pelsen i særlig grad og ikke slite med snøklumper(selv om...let's face it, vi har bare snø sånn 2 dager i året...). Jeg vil ikke ha en pels jeg må nappe eller klippe og ikke en som krever børsting jevnlig. En lettstelt og enkel pels egentlig.

I dag koster mange raser mellom 15000 og 20000 kroner i Norge. Noen under og noen over. Kan det forsvares å ta så høy pris pr. valp? Noen har også hatt en forholdsvis stor prisstigning de siste årene. Whippet som jeg selv har f.eks. gikk fra 13000,- da jeg kjøpte første(som bare er 2,5 år siden) til 15000,- nå. Når det ligger så mye penger i avl på hund, er det kanskje ikke så rart at mange begynner med oppdrett kun for profitt. For lets face it, du kan tjene ganske godt med penger på valpekull. Spesielt om du bruker minimalt på selve kullet. Bør prisene være så høye? Hva er i så fall fordelen? Bør det være sånn at oppdretter kan sitte igjen med en ganske så stort overskudd, skattefritt? Mange snakker om at de fleste valpekull går i null, at utgifter står i stil med inntjeningen. Stemmer dette? Er det sånn at denne hobbyen, som jo oppdrett faktisk er, skal regnes på i kroner og ører, sånn at oppdrettet faktisk går i pluss? De aller fleste hobbyer går i tap. Kjør debatt

Anbefaler å kjøpe rimelige seler når hunden er i vekst. En helt vanlig H-sele til en hundrelapp eller to er helt kurant å bruke på valper i vekst. Det kan du kjøpe på den lokale dyrebutikken. Noen matbutikker selger også slike seler. Evt. Europris. Ville ventet til du får valpen i hus og ta den med for å prøve, så får du riktig størrelse

Jeg har blitt veldig glad i Gode Venner Dyreklinikk på Klepp. De er relativt nyoppstartet, men veterinæren som driver den har jobbet i flere år hos Tu, så hun er ikke uerfaren Jeg begynte i utgangspunktet å gå der for å støtte opp rundt nystarten, men endte med å trives veldig godt der. Veterinæren tar godt vare på hundene og tar seg god tid. Hunder som ikke liker veterinæren eller er usikre, får en god opplevelse der Hun trener positivt med sine hunder også. Det jeg liker best er at om hun ikke har kunnskapen om det du spør om, så ringer hun til spesialister og forhører seg eller henviser deg til en annen veterinær som har bedre kunnskap på området.

Jeg har påvist allergi mot hund og jeg merker stor forskjell i allergien ift. hva slags hunder jeg har med å gjøre(koser med eller er sammen med). Hunder med fettete pels, der du får belegg på fingrene når du klapper, reagerer jeg mer på enn hunder som ikke har det fettlaget. Schäferen min med hudproblemer måtte ut av senga om natta, for hun reagerte jeg en del på(når man plusser på med husstøvmidd, ble nettene ganske ille når du plussa på flere allergener). Hun var fet i pelsen selv om jeg badet henne ofte. Det handlet nok mye om hudproblemene hennes. Nå har jeg to whippeter, og de bades med såpe når jeg må. Det er typisk om de har rulla seg i noe ekkelt eller noe sånt, som ikke bare kan skylles av med rent vann. De reagerer jeg lite på og kan fint ha i senga. De blir ikke fete i pelsen, selv om det kan ha gått et år siden sist bad. De er ikke akkurat røytefrie

Hva ser du for deg at du vil bruke hunden til og hva slags hverdag ser du for deg å trives med? Det er ganske stor forskjell på f.eks. en malle og en rigdeback liksom.

Ikke umulig. Hun hadde en dsg også tror jeg. Lurer på om hun sa at hun studerte til veterinær.

Takk alle sammen! Kjekt å kunne gi noe tilbake Fosterhjemmene virka fornøyde og ville gjerne at jeg skulle komme tilbake når de tok inn flere katter @Anooni: Ja, han var kjempelekker! Synd han var så redd av seg.

Oppdrag to Den store, svarte hannkatten var vi usikre på om det i det hele tatt var mulig å gå bilder av, siden han er så sky. Men, den ble vant med at jeg var der, og ved å bare være litt rolig i bevegelsene, fikk jeg komme ganske så nærme han og ta bilder, og han ble ikke redd for kameraet eller blitzen, så det var ganske kjekt Fosterhjemmet sa at han aldri hadde varmet så fort opp til helt ukjente mennesker.

Jeg har begynt å ta bilder av katter som er i fosterhjem gjennom Dyrebeskyttelsen. Jeg hadde lyst å være fosterhjem selv, men har ikke mulighet til det. Så for å bidra med noe, så har jeg begynt å ta bilder, gratis, for Dyrebeskyttelsen, slik at de kan bruke bildene i annonsene. På den måten håper jeg at jeg i det minste kan bidra litt til at de flotte kattene får nye hjem. Bedre bilder selger bedre enn halvdårlige mobilbilder, liker jeg å tro hvert fall! I tillegg er det jo en artig utfordring for meg, all den tid man faktisk tar bilder av katter og de ikke nødvendigvis gjør det du helst vil xD Her er bilder fra mitt første oppdrag

Usikker, husker ikke hva den het @simira: Nei, han er registrert i NKK, men tror ikke oppdretter har registrert noe kennelnavn