Sprettballen

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt.

Switch har gått sin første bane! En enkel bane, uten for mye krappe svinger og med lave hopp. Rett og slett fordi han er så ung enda. Jeg hadde egentlig tenkt å vente helt med banetrening til han er blitt 1 år, men når jeg ble invitert med og så var det vanskelig å si nei. Jeg har ikke trent på bane nå på over et år, så kjente selv jeg var gira! Jeg synes det er utrolig kjekt å se at den grunntreningen vi har gjort sitter så godt som den gjør! Vi har jobbet med tunnel og hopp, men da i rette linjer. Så utrolig kult å se at han skjønner hva greia er, og at han har fult fokus på hinderne og ikke ser på meg. Og så pingla jeg ut og tok bakbytter, selv om jeg i ettertid ser at jeg hadde mer enn nok tid til å kjøre framforbytter ? Jeg er også ganske glad for at han ikke løper så himla fort. Farten håper jeg kommer med tiden, men pr. nå passer det meg ypperlig at han ikke springer fortere. Det er vanskelig nok å henge med i denne farten når man ikke er så dreven i gamet. Han er skikkelig god på å følge kroppspråket mitt, og er såpass lav i stress når han går, at han tar seg tid til å høre etter. Skikkelig kjekk hund å lære agility sammen med ? I helga skal vi på kurs hos Go agility. Gleder meg masse til påfyll av inspirasjon!

Så bottom line handler dette om å håndtere og kontrollere, ikke om å fjerne helt fra hundens repertoar. Og det er jeg helt enig i. Hunder er forskjellige. Det er ikke all utfordrende atferd man får trent bort, enten det er sånn eller sånn. Det kommer an på hvor dypt det sitter i hunden og hva som er grunnen for atferden. Være seg utagering eller gjeting. Jeg ser derimot ikke på gjeting av biler som noe verre enn hunder av andre raser som jager/gjeter/whatever biler, sykler, joggere eller annet i bevegelse. Det er jo ikke en ukjent greie. Selv om det er et fenomen som er rimelig kjent blant border collier, så tenker jeg ikke at hvis du ikke synes det er greit at bikkja gjeter biler, kjøp en annen rase. Det er heller noe man bør ha i bakhodet og jobbe forebyggende med når man velger å kjøpe en BC.

Ja, det kan godt være. Og hvis din hund kun blir redd for bare den staffen, så er du kjempeheldig. Det er dessverre sånn at hunden fort kan generalisere slike dårlige opplevelser slik at de blir redde for hunder av samme rase, hunder som ligner eller også generelt hunder. Det kommer litt an hvor god hunden er mentalt (dens evne til å håndtere dårlige opplevelser), alder og mental modning og ikke minst sosialisering. Hunder som har mange gode og trygge møter i bagasjen, er ofte mer motstandsdyktige mot dårlige opplevelser. Når det kommer til hvordan jobbe med det, så ville jeg kanskje snakket med eieren til staffen og spurt om dere kunne gått litt parallelle båndturer sammen uten hilsing. Snakk med eieren om at din har blitt skremt, og at du gjerne vil fikse opp i dette. På den måten kan hunden din oppleve at ja, det var ekkelt, men de neste gangene gikk det fint

Du skriver at det vil dukke opp stadig vekk i pressede situasjoner. Det er jeg enig i, og er jo det jeg skriver i min første post. Men biler bør ikke være en "pressende situasjon". Og hvis biler oppleves av hunden som en "pressende situasjon", så bør man jobbe med biler slik at hunden ikke opplever biler som "pressende". Det er hele poenget. ________________________________________________________________________ Jeg synes jo det er litt snodig å mene at man ikke skal kunne kontrollere gjeting. Hvordan skal bonden klare å håndtere en hund som gjeter alt? Ikke bare sau, men bondens ATV, traktor, barn og hva enn h*n måtte ha av ting som beveger seg på gården. Hvorfor har det seg sånn at noen BCer gjeter biler, mens andre ikke viser antydning til det? Hvorvidt hunden gjeter biler eller ikke sier lite om hvilke linjer den kommer fra og om den er god på å gjete sau eller ikke. Jeg er helt enig i at gjeting er noe man bør anta at kommer til syne når man kjøper en hund som er såpass gjennomavlet på gjetende egenskaper, men å si at man ikke kan jobbe bort uønsket gjeting i situasjoner som er helt uhensiktsmessige for hunden å gjete, det synes jeg er rart. Jeg sier ikke det er enkelt, eller at det er gjort over natta, men det er absolutt mulig å kontrollere hvis man legger inn en innsats og vet hva man holder på med. Foreldrene mine hadde utfordringer med at dreverblandingen jaget biler. Hun hadde sterke jaktinstinkter og drev både hare og rådyr. Er det urettferdig for henne å jobbe bort jaging av biler (som kan være farlig) bare fordi hun er en drivende jakthund? Eller er ikke det det samme kanskje? Edit. La til noe

Jeg har en hann på 10 mnd. selv, og det er ingen tvil at det er mye som skjer i knotten på han om dagen. I nok med at han får en ny interesse for alle luktene i nærområdet, men han har også oppdaget at andre hunder er enda mer spennende. Spennende fordi de ikke bare kan lekes med, men også fordi han vil finne ut hvem de er, om det er tispe og om hun evt. har løpetid. Så han er utrolig mye mer interessert i andre hunder om dagen. I tillegg forteller kroppen hans han at han begynner å bli voksen, enda han mentalt er langt der i fra. Det fører hvert fall til et generelt forhøyet stress hos min hannhund, selv om han egentlig ikke er så stressa av seg til vanlig. Unge hannhunder har som oftest best av å gå sammen med voksne, trygge hunder. De er ofte for voldsomme mot unge valper og har større sjanse for å havne i konflikter med andre unge hanner. Jeg ville generelt vært nøye på hvem han fikk treffe. Det er jeg hvert fall med min. De er sårbare for dårlige opplevelser når de er så unge og vet ikke alltid sitt eget beste. Det kommer med alderen. Nå bør fokuset være på gode erfaringer med andre hunder og å jobbe seg gjennom den hormonelle perioden. Det går over

Jeg forstår ikke helt om du er enig eller uenig med meg? Jeg kommenterte en påstand om at noen hunder kun får gå tur i kort line og ikke får anledning til å snuse. Det synes jeg høres trist ut. Men at jeg ser at det i enkelte situasjoner er hensiktsmessig at hunden går fint ved siden av/i fot av div. grunner. Hva du, eller andre for den del, gjør legger jeg meg ikke oppi.

Jeg er uenig med deg. Det er helt klart mulig å jobbe med en hund slik at den slutter å gjete biler. Motbetinging handler om å endre hundens assosiasjoner og gjennom det også endre atferd. Prinsippet er det samme, selv om rasen og triggeren er forskjellig. Det er hvert fall min erfaring i de tilfellene jeg har vært borti uønsket gjeting på ting i bevegelse.

Jeg ville jobbet med å motbetinge gjetingen når denne er uhensiktsmessig. Det betyr at du skal snu hundens assoisasjoner. Sannsynligvis synes din hund at biler og sykler i fart er ubehagelig, og at den ikke har kontroll på disse. Når hunden mangler følelsen av kontroll så tyr den lett til genetisk betingede responser. I dette tilfelle gjeting. Det første jeg ville gjort, er å i så stor grad som mulig unngå å gå i miljøer der hunden ofte blir trigget av biler og sykler på en avstand den ikke håndterer. Dette fordi at hver gang hunden begynner å gjete, blir det en selvforsterkende mestringsstrategi. Jobb inn en god belønningslyd (bra! f.eks. En skarp, kort Bra!). Si "bra" og gi godbit. Begynn også med å lære hunden frivillig øyekontakt. At hunden kan se deg i øynene, eller hvert fall mot det uten at du trenger å mase på den. Si bra og belønn når hunden ser på deg. Øv på dette hjemme i første omgang. Ta det så videre ut i miljøer med lite forstyrrelser. Belønn gjerne når hunden av seg selv tar kontakt med deg på tur. Dette er grunnlaget for motbetinging. Når du skal trene direkte på biler/sykler, så er det lurt å oppsøke et sted hvor det kjører biler og sykler, men på en slik avstand at hunden ikke blokkerer deg og går i gjeting. Si "bra!" og belønn hunden når den kikker mot en bil/sykkel. Hvis hunden ikke greier å snu seg mot deg eller ikke tar i mot godbiten, så er du for nær triggeren. Det ser i praksis ut slik som dette. Men sannsynligvis må du stå på en større avstand fra triggeren. Jeg står med ryggen til turstien for at hunden lettere skal kunne ha kontroll over triggeren og lettere se på meg. Målet er at hunden skal kunne se triggeren og deretter snu seg til deg igjen av seg selv. Og på sikt er jo det ultimate målet at dere skal kunne gå forbi triggerne uten at hunden bryr seg. Hvis "godbiten ikke virker" så er det enten for dårlig kvalitet på godbiten (tørrfôr, kjedelige dyrebutikk-godbiter), eller så er avstanden for kort. Jeg har selv en ung BC, og han jobbet jeg bevisst motbetinging på biler og sykler fra han var valp. Han har aldri vist tegn til å gjete den typen ting. Det er helt klart mulig at han aldri hadde gjetet biler, sykler, sparkesykler osv. hvis jeg ikke hadde trent fra han var liten, men jeg tenkte det var lurt å gjøre for sikkerhetsskyld. Min BC gjeter mine hunder når de går på store åpne områder. Og det er helt uproblematisk. Han hører etter når jeg snakker til han, og det bunner i hovedsak i lek hos han. I tillegg til at gjeting er en sterk genetisk komponent hos han. Så gjeting hadde jeg forventet, men hadde en veldig klar formening om hvilke situasjoner gjeting ville være uønsket. Lykke til med treningen Hvis du ikke kommer i mål selv, er det ingen skam å spørre om hjelp fra en hundetrener med utdanning i atferdsutfordringer hos hund

Akkurat det med at hunden må gå ved siden av og ikke får lov til å verken tisse eller lukte synes jeg høres nitrist ut. Hvert fall hvis alle turene er sånn. Jeg går jo tur for hundene sin del, å det å lukte og tisse er jo gjerne det hunden setter mest pris på å få lov til å gjøre og som den synes er spennende og berikende. Misforstå meg rett, det hender det er hensiktsmessig at hunden går mer eller mindre i fot i enkelte situasjoner, men jeg synes at hunden som hovedregel skal få lov til å snuse når den går tur. Derimot folk som mener at andre som gjør ting annerledes enn seg selv automatisk er dyremishandlere, det har jeg lite til overs for. Samme med disse "tvangshilserne".

Det er en festlig gjeng å ha i hus. Veldig forskjellige ?

Det kan ikke være store mengdene i såfall. Hun kunne like så godt vært nakenhund Hun fryser hvert fall veldig fort. DSGen derimot, har tykkere pelsstrå, noe lenger pels og mulig noe underull (jeg slutta å børste de når vi fikk schäfer og hun røyta så mye at de andre to ikke merktes lenger ?). Men han fryser langt mindre enn whippeten.

Jeg opplever sjeldent sånt her, eller, jeg har aldri opplevd det TS beskriver. Heldigvis. At folk går med hunder løse og mister kontrollen og ikke får kalt de inn har jeg opplevd nå og da. Stort sett tar folk hundene i bånd (hvis vi ikke går type løs-slipp steder) når jeg kommer med hunder i bånd. De fleste forstår også at vi ikke vil hilse når jeg trekker meg vekk og får oppmerksomheten til mine hunder når vi treffer noen av disse "båndhilserne". Mannen min er litt mer kruttønne enn meg i slike settinger, så han har ved et par tilfeller gitt greit beskjed til hundeeiere som ikke respekterer at vi ikke vil hilse. En gang gikk vi med vår hundeaggressive schäfer i bånd på stranda. Strand med helårs båndtvang. En ung, glad flat kom svinsende mot oss og eier prøvde litt halvhjertet å rope på den. Mannen min gikk bort og tok bestemt tak i selen på hunden og leide den tilbake til eier mens han sa "Den hunden der *peke* er veldig sint på andre hunder. Hvis din hund kommer bort til vår og ender opp med å bli skadet, så er det DIN feil" og så gikk han. Dama tok bikkja i bånd Men ja, pga. min sinte gikk jeg aldri tur alene hvis jeg tenkte det kunne komme løse hunder, og hadde alltid en backupløsning når jeg gikk alene. Just in case. Det gikk heldigvis alltid bra. Nå har jeg en skrike-whippet med mye lyd og lite alvor når hun blir sur, en sur og gretten DSG som hvert fall ikke er interessert i å hilse i bånd og bare knurrer og en unghund som er i den alderen at han blåser seg opp og ikke kan bestemme seg for om han vil være venn med eller om den andre skal gå vekk. Så det holder som regel å si bestemt at vi ikke hilse i bånd. Bare ytterst sjeldent svarer folk noe surt tilbake. Nå er det jo ikke direkte farlig om noen slipper hundene bort til oss, så jeg har hakket lavere skuldre nå enn da jeg hadde sint hund.

Korthår, eller korthår /m underull og faner/litt mer pels på hale, lår, frambein etc. Vet ikke hva et sånt hårlag heter? Normalhår? Praktisk mtp vær og vind, men ikke sånne mengder at det trenger særlig stell. Sånn som schäfer normalhår og BC korthår (men ikke de superkorthår). Korthår uten underull er også fint, men litt upraktisk mtp vær og vind. Hvert fall whippeten min som i praksis bare har pels til pynt.

Alltid sele på tur. Ofte halsbånd på trening og noen ganger når de går løs. Trener gå pent i bånd fra de er små og slakt bånd er ønskelig på vanlige turer selv om de går med sele. Har egen trekk-kommando for de gangene det skulle være aktuelt.

Samme! Og så vil jeg ha schäfer igjen. De er fine på inni og utenpå ?

I dag var vi sultne og slitne etter jobb, så vi satte oss i bilen og kjørte til stranda med hundene. Vi var skikkelig heldig, og hadde den nesten helt for oss selv. Det er så utrolig deilig. Switch begynte å være alene hjemme hele arbeidsdager i begynnelsen av februar, og selv om det ikke er veldig ofte han må det, så er han ganske proppa med energi de dagene han har vært alene så mange timer. Da har han jo ligget på lading ganske mye lenger enn han er vant med. Så når man er slitne i hodet etter en lang dag på jobb, så vil jeg heller utsette middagen, enn å ha understimulert og klar for action BC fykende rundt beina. Fordelen med stranda, er at hundene gjør sin egen greie og det krever veldig lite av oss tobeinte. Oscar håper i det lengste han får ferten av noe vilt, eller kanskje en sau? (derfor er han i langline alltid), Blitz veksler mellom å tigge mat av meg og å få noen korte zoomies (til Switch sin store begeistring) og Switch bruker mesteparten av energien sin på å gjete Blitz, enda hun ikke bryr seg. Når Blitz da løper, så er ikke hans mål å jage og ta igjen, neida, han skal løpe foran og stoppe henne med å stirre på henne. Og det er ganske vanskelig, for whipsen løper ganske fort. Enda hun har blitt latere på sine voksne dager, og ikke gidder å gi full gass lenger. Og selv om whippeten ikke akkurat føyer seg slik en sau ville gjort, så får det duge enn så lenge når man ble byhund og ikke gårdshund. Håper bare han på sikt vil bruke den farten han har etter Blitz også på agilitybanen ? Det har vasket opp et stilig tre på stranda, som gjør seg å ta bilder på. Blitz ser alltid ut som du har truet henne, men hun hopper villig opp for en godbit. Hun bare synes det er teit å bli bedt om å "bli" ?

Det er jo veldig vanskelig å si når man ikke vet symptombildet. Men det er ikke usannsynlig at den hadde allergi. Kløe er et typisk allergisymptom.

Vanskelig å vanskelig. Jeg har hatt to, begge med allergi. En med alvorlig allergi som til slutt førte til avliving og en med allergi som sannsynligvis kunne vært greit håndtert. Det var andre grunner til at den ikke ble så gammel. Begge ble kjøpt av (i min bok hvert fall) seriøse oppdrettere som fokuserte på helse og gemytt. Og som benyttet klinisk friske hunder i avl. Begge mine schäfere kom fra helt forskjellige linjer og begge var av brukslinjer. HD og AD har man god kontroll på hos schäfer, og forekomsten av den typen leddlidelser er relativt liten. Det er bred enighet om å røngte schäfer, og både folk som kjøper hund som familiehund eller brukshund har for vane å røntge hundene sine. Allergi derimot, er en skummel jævel. Man kan ikke teste for allergi, og man kan ikke garantere at alle er ærlige i alle ledd. Dessuten finnes det jo folk som mener at bare fordi hunden ikke tåler kylling, så er jo ikke det noe problem å avle videre på. Så hunder med milde kliniske symptomer går gjerne i avl likevel, selv om de kanskje ikke burde. Å finne en seriøs oppdretter tar deg bare så langt. Å kjøpe hund er lotto. Schäfer er dessverre belastet med en del arvelige sykdommer, og det er helt umulig å vite hva slags lidelser den arver og i hvilken grad den vil bli belastet. Eller ikke i det hele tatt. Jeg elsker rasen og kommer til å kjøpe schäfer igjen. Kanskje tredje gangen klaffer Men nå har jeg en liten pause, så valget falt på en annen brukshund denne gangen.

Den typen jaktinstinkt, som å nedfelle og drepe er jo noe som går igjen i flere raser. Diverse polarhunder, terriere og flere mynder ville gjort det samme. Jeg ville ikke automatisk tenkt avliving bare fordi en hund har sterkt jaktinstink. Men at bikkja må bli båndhund resten av sitt liv, det er klart. Hvis det ikke fungerer for TS, så bør han omplasseres til noen andre som kan få det til å fungere.

Vi har startet på et ukeskurs i styrketrening denne uken. Det er så deilig når den typen kurs faktisk passer! Som turnusarbeider er det sjeldent jeg kan være med på slike kurs, da jeg jobber til alle døgnets tider. Pga. jeg tidligere holdt kurs i en hundeskole, fikk jeg tilrettelagt at jeg alltid har fri tirsdagskvelder. Nå har jeg en pause fra å holde kurs, så når er tirsdagskveldene bare fri, så da passet det supert å kurse seg selv Styrketrening er jo gjerne noe man ikke kan gjøre masse av på en gang, og hvert fall ikke på ung hund, så fint med kurs bare en gang i uken. Switch skal bli agilityhund når han blir stor, så fokus på styrke i hele kroppen er viktig for både skadeforebygging og for at han skal være fysisk i stand til å gjøre det jeg ber han om på banen. Styrketrening hos hund er noe jeg ikke har så dypt kunnskap om. Jeg har også vært skånet fra å ha særlig mye hunder som har skader/plager i kroppen, så vi har ikke jobbet så mye med sånt. Nå har vi fått et eget treningsopplegg til egen hund vi skal følge mellom kurskveldene og en flott liste over øvelser som styrker og trener diverse deler av kroppen. Gleder meg til å gå i gang! Vi har heldigvis jobbet med rygging opp på objekter, pods, vekslinger mellom sitt/dekk/stå, så vi har et greit utgangspunkt for øvelsene. Han er litt sensitiv på håndtering og bevegelige underlag, så nå får vi en gylden mulighet til å jobbe mer på dette! Han har en tendens til å bare falle sammen på gulvet hvis han mener du tvinger ? Uvant å jobbe med hunder som har utfordringer i den enden av skalaen. Han er søt da.

Stemmer det Har hatt to.

Takk ? Ja, etter å først hatt en kjemperedd hund som plutselig kunne glefse etter folk, avløst av en hund som ikke gikk overens med de to andre i hus, og som i praksis betydde at vi hadde huset delt i to i 1,5 år. Aggressiv mot andre hunder, så var alltid litt redd et skulle komme løse hunder bort til oss. Sistnevnte gikk også i jakt på ting i bevegelse som sykler, joggere og løpende barn. Helt umulig å unngå når man bor i byen. Og ikke minst farlig. Så det å bare ha vanlige hunder, med vanlige utfordringer nå er bare utrolig deilig. Mannen mista nesten hele hundeinteressen og var litt sånn at, hvis det skal være sånn å ha hund, så gidder han ikke hund.

Hei, og takk for sist. I følge profilen min har jeg ikke vært spesielt aktiv på sonen siden 2019. På de årene har det skjedd litt ting på hundefronten. Noen har falt fra, noen har kommet til og noen er her fortsatt. Blitz, the queen, blir 7 år i april. Lever livets late dager som kosehund og sengevarmer. Får tur når hun har lyst, og når hun ikke har lyst så får hun som regel slippe. Hvert fall hvis været er skikkelig surt. Tiden har gått så fort! Oscar, bonus hunden jeg fikk med på kjøpet med mannen min blir 6 år i mai og i fjor sommer hentet jeg meg en BC-valp. Hilsen "skal aldri ha BC". Mannen hadde så lyst på BC og jeg trengte en pause fra schäfer, så da ble det sånn. Så en dag i juni hentet jeg hjem prikkekållien fra en bonde i Haugesund området. Han skal bli agilityhund når han blir stor! Han er altså den enkleste sjelen jeg har hatt. Ganske blånn også. Deilig med en hund som bare funker og sklir gjennom. Selv nå når han har oppdaget både tisper og hormonene flyr rundt i den unge kroppen, er han likevel en enkel fyr. Myk, kosete og akkurat passe selvstendig. Etter et par runder med hunder som har trengt mye tilrettelegging både hjemme og ute, er det utrolig deilig å ha en gjeng som funker sammen både hjemme og på tur. I fjor sommer giftet jeg meg med min mann og for et par uker siden flyttet vi inn enebolig med stor hage! Som vi skal i gang med å pusse opp. Heldigvis aner jeg ikke hva vi har begitt oss ut på ?

Har gått fint med de fleste av hundene mine. Utenom yngstemann, så har alle hundene mine vært med på 2-3 flyttelass. Kun en blandingstispe jeg hadde tidligere slet etterhvert med flytting. Hun utviklet til slutt seperasjonsangst, men nå var hun veldig usikker på livet generelt, så det var nok ikke bare flyttingen som gjorde det.