Sprettballen

Jeg har godbitveske med belte, altså klips. Fungerer veldig bra og kan festes utenpå alle klær uten å være avhengig av bukselinninger eller diverse. I tillegg bruker jeg treningsbelte, som fungerer som nedre delen på en vest. Veldig fin å ha på sommeren f.eks. eller kneppe på seg på tur. Der har jeg plass til både godbiter og leker. Ellers har jeg et utvalg treningsvester som jeg bruker på trening, evt. tur. Har også en treningsjakke i softshell som jeg også bruker en del som har lommer til godbiter og lang lomme bak til leker. Jeg vasker utav lommene med en våtserviett om jeg har hatt pølser eller lignende i den, bruker sjeldent poser. Har den siste tiden brukt disse zip-posene fra IKEA oppi godbitvesken noen ganger. Det fungerer også bra

Det blir schäfer ja ^^

Så gøy! De så fire fosterblærer på UL, så håper det blir et stort kull

Så spennende! Jeg kan nesten ikke vente med å få høre hvor mange de ser på røntgen til uka. Har mareritt om at det bare kommer hannhunder eller nesten ingen valper Og så har jeg litt noia for at jeg ikke har navn klart enda. Jeg pleier alltid å ha navn klart kjempetidlig! Sist gang hadde jeg bestemt meg for navn FØR jeg hadde bestemt meg for om jeg skulle ha valp eller ikke

2 uker til fødsel! Håper det kommer en hel haug med valper og minst 3 tisper.

Samme her. Da vi skulle kjøpe hus og "måtte" gå for rekkehus i stedet for enebolig, gikk vi bevisst etter selveier. Enig. Jeg er på mitt borettslag nr. 2. Det første var helt håpløst. Maktsyk idiot av en styreleder som elska å herse med beboere han ikke likte. Vi kom litt på gal side, fordi han mente det var nok med en hund, da jeg uformelt informerte om at det ville komme en hund til. Så krangla vi litt om det da Så fikk jeg beskjed om å vaske oppgangen en gang i uka, i tillegg til vaskinga som ble gjort en gang i uka, fordi det...gud bevares var etpar hundehår der når schäferen røyta. Jeg nøyde meg med å plukke opp det jeg kunne se, og hørte ikke noe mer om det. Det verste var da vi ble anklaget for å være årsaken til lekkasjen i leiligheten under, som ble helt ødelagt. Fordi de påsto å ha funnet sprøyter i rørene og at vi derfor hadde kastet disse i do. De anklaget min daværende samboer for å være narkoman! De kunne så klart ikke bevise noe, og nei, vi hadde ikke kastet annet enn dopapir i do, så det var uansett ikke vår feil. Så det ble ikke noe mer enn det, men det var jo ubehagelig at styreleder kom på døra i tide og utide og anklaget oss for det ene eller det andre "bare fordi". Når jeg flytta inn med nåværende samboer, så eide han allerede leilighet i borettslag, så da var det naturlig at jeg flytta inn dit. Jeg opplever ikke det som like ille der. Han sitter i tillegg i styret, så det hjelper nok litt på. Der er de kanskje litt for dårlige til å ta opp ting med folk innimellom. Sliter med mye festing og bråk på kveldene og den ene naboen har en hannhund som får gå løs utenfor og pisser ned alt som er. Han pissa utenfor hos oss når mine tisper hadde løpetid. Nei...å bo så tett på folk er ikke noe for meg i det hele tatt. I tillegg til et styre som bestemmer alt mulig rart, det gidder jeg ikke. Da tar jeg mye heller vedlikeholdet utenfor selv. I forrige borettslaget hadde vi regler som: - Ikke lov å ha noe på verandaen som gikk over rekkverket, for å ikke ødelegge helhetsinntrykket. Det utgikk derfor å tørke klær på tørkestativ. - Kun lov med gule julelys utenfor. Og en hel haug med andre ting jeg ikke husker.

Jeg tror også mye av grunnen ligger der. Før jeg ble aktiv på dette forumet, så var jeg aktiv på Canisforumet. Jeg har vel vært aktiv i forumverdenen i rundt 10 år. Før så man mye mer ferske hundeeiere som spurte seg til råds om alt fra oppdragelse til problemer med hundene. I dag ser man mye mindre av dette. I stedet blir slike problemstillinger tatt opp i diverse facebookgrupper. Jeg tror mange av de "vanlige" hundeeierne tyr til facebook heller enn forum. Facebook er lettere tilgjengelig på en måte. Jeg tror også at mange av de før hete temaene om hund og hundehold er ganske ferdig diskuterte for mange av de mer spesielt interesserte hundeeierne, som mange av oss på forumet her. Vi ser sjeldent diskusjoner om bur, treningsmetoder, cesar millan, positiv vs. tradisjonell trening mm. fordi vi nok er ganske ferdigdiskuterte på de temaene. Jeg kjenner hvert fall det selv. På facebook er disse diskusjonene oppe med jevne mellomrom, men jeg kjenner selv at jeg ikke lenger gidder å engasjere meg i disse temaene som jeg har diskutert så utrolig mange ganger gjennom årene. Derfor tror jeg også at forumet bærer preg av mindre hunderelaterte tråder(som blir populære og mye diskutert), fordi man er ganske ferdigdiskutert. I tillegg tror jeg også at man i mange tilfeller ikke står like sterkt i mot hverandre slik vi gjorde før i mange av disse spørsmålene. Fordi de fleste av oss er opplyste og beleste hundeeiere. Ikke at vi er enig om alt, men kanskje mer enig i det store bildet enn før.

Jeg har flere ganger blitt oppsøkt av menn som "vil mer enn å bare prate" når de _vet_ at jeg har kjæreste eller samboer. Hovedansvaret ligger selvfølgelig på meg. Det er jeg som bestemmer om jeg vil dra det videre eller trekke opp en tydelig grense for de det gjelder. Selv om det selvfølgelig er litt ufint gjort å i det hele tatt prøve seg når du vet at den andre er i et fast forhold. Hvor min grense med utroskap angår, så er jeg ikke helt sikker. Sex og roting, ja, det er greit nok. Men jeg er usikker på hvor stor følelsesmessig connection som må til før jeg føler meg usikker i den grad at jeg synes forholdet blir ubehagelig. Jeg har ikke vært i den situasjonen. På den ene siden så synes jeg jo at jeg bør kunne akseptere samme nærhet i vennskap mellom samme kjønn som det motsatte kjønn. Sånn egentlig. Men jeg vet ikke om jeg hadde det i virkeligheten. Jeg anser meg i utgangspunktet ikke som en sjalu person. F.eks. så plager det meg ikke om f.eks. en venninne eller bekjent skulle sette seg på fanget til kjæresten på fest. Han kan gjerne dra ut på fest uten meg, uten at jeg tenker noe over det. Så lenge kjæresten min vet hvor grensene går, så stoler jeg på han. Men altså...hva som er deal breaker er vanskelig å svare på. Noe er no-go, annet er mer gråsoner. Hvordan jeg ville reagert tror jeg ikke jeg kan spå. Det må jeg ta stilling til hvis det evt. skulle skje, noe jeg håper aldri vil skje. Men jeg kan si en ting, og det er at menn som er i et fast forhold og som legger an på meg med utroskap i tankene, kommer aldri til å være noe jeg kunne tenkt meg å være i et fast forhold med. Det samme med menn som "aldri " gir opp, selv om man sier klart nei. For hva sier det om deres moral og etikk når det kommer til utroskap?

Jeg foretrekker nr. 2. Både hos meg selv og andre. Man skal jo finne fram og kunne nyte utsikten, men det _skal_ jo være noe plen i hagen, så svaberg blir litt for unaturlig for min del. Hvis andre i husholdningen f.eks. skulle være uenig i det, så får de passe på sin egen hage, men i min hage bestemmer jeg Jeg synes dog det er litt verre når noen andre skal beskue min hage. Er den nyklippet, eller kanskje svaberg, så er jeg redd besøket tror jeg har brukt mye tid på det for deres del og det er jo litt kleint. Jeg tror jeg har landet på relativt nyfrisert, men en uke eller to groing. Må med andre ord planlegges nøye Jeg stresser litt med det, men det skal ikke se sånn ut *ler* Jeg er ikke så forfengelig av meg, så jeg skreller alt når jeg først gidder, når jeg skal ha besøk som likevel nyter utsikten til vanlig fra tid til annen. I starten skal man jo gi et godt inntrykk så da er jeg litt mer nøye på friseringen

Det er mye jeg kan leve med "hvis jeg må", altså hvis hunden jeg allerede har anskaffet meg får problemer. Eksempler på dette er skuddredsel(så lenge den kan ha et greit liv sånn til vanlig), usikkerhet mot hunder/folk(her kommer det litt an på hvordan hunden reagerer på usikkerheten) og sikkert flere ting. Når jeg velger rase, så prøver jeg å unngå raser som har egeskaper eller issus som jeg ikke liker. Jeg vil f.eks. ha hunder som går greit sammen med folk og hunder, som ikke har sterkt jaktinstinkt(altså at de ikke kan gå løse), ikke er kjent for å være urenslige etc. Sep.angst ville også vært en deal breaker. Jeg kan faktisk ikke ha hunder som ikke kan være alene. At jeg kan tilrettelegge en periode er greit, at hunden er litt treig med å bli trygg på å være alene, er ok. Så lenge jeg kommer i mål. Jeg har jo selv valgt en rase som kan være disponert for sep.angst. Likevel kan mange være alene hjemme, og jeg har tro på at med litt tilrettelegging og at man ikke har så dårlig tid, så vil man komme i mål der også. Det har stemt med de to jeg har nå hvert fall.

Bare husk at når du bruker lokking, bør du redusere og fjerne hjelpen så fort som mulig, slik at hunden ikke blir hjelpeavhengig

Nope. Jeg hadde kanskje gått tur av og til, sammen med noen eller om vi skulle ut på noe spesielt, men ikke i samme grad som jeg gjør med hundene. I motsetning til flere andre her, så hadde jeg nok heller ikke vært å se på verken treningsstudio, joggetur eller sykkeltur Jeg hadde nok blitt lat, feit og giddalaus

Jeg ville begynt med å se over grunnferdighetsskjemaet til canis, står bak i boken i Lydighet i teori og praksis. Den kan du kjøpe i PDF-format, da selve boken ikke er i salg lenger. Så ser du på hvilke grunnferdigheter du må ha for å kunne trene inn de forskjellige øvelsene i f.eks. klasse 1 eller appellmerket i lydighet. Det er en fin plass å starte. Jeg ville nok likevel vurdert å melde meg på et grunnkurs i konkurranselydighet, for det er mye enklere å få gangen på det når du har en instruktør som kan hjelpe deg.

Jeg funderer litt på om hundens evne til å tolke våre signaler også kan ha noe med at hunder "aldri blir voksne". Hunder er stoppet på et unghundstadium i motsetning til voksne ulver. Det er blant annet derfor hunder ofte er så avhengige av menneskene sine, de bjeffer(bare unge ulver bjeffer), de har gjerne hengeøre(bare ulvevalper har det) osv. Hunder blir ikke like selvstendige som ulver gjør. Det er få hunder som ville klart seg helt på egenhånd i naturen, i motsetning til voksne ulver. I og med at valper har omgang med mennesker fra de er født og at små valper ofte flytter fra mor og søsken til en egen menneskefamilie, så er det i hundens interesse og overlevelse at den må kunne lese mennesker. I motsetning til andre ville dyr, som ikke er domestisert på samme måte eller i det hele tatt. Så at hunder leser mennesker bedre enn andre dyr, tror jeg kommer av at de gjennom domestiseringen har hatt behov for disse egenskapene. Likevel tror jeg at om man imiterer hunders dempende signaler, så kan det ha en viss effekt. Vi er på langt nær like flinke til å snakke "hundespråk" som hundene selv, så helt likt blir det jo ikke. Men hunder vet jo selv hva disse signalene betyr, så jeg tror ikke det er urimelig at de kan lese imitering av språk og forstå dette ut i fra eget språk. Til en viss grad hvert fall. Jeg tror ikke hunder tenker på at det er et menneske som gir disse signalene, jeg tror heller de leser de signalene vi gir både bevisst og ubevisst, ut i fra sin egen språkforståelse.

Vi har 3 hunder på 60 kvadrat. Det fungerer helt fint. Kunne godt hatt en hund til. Jeg er likevel usikker på om jeg ville hatt en valp inn i flokken her på så få kvadrat. Innbiller meg at det blir litt trangt, selv om vi nok hadde fått det til. Jeg tenker da mer på at det kan være en fordel å skille de. Også når de skal være alene. Og pr. i dag har vi ikke muligheten til å skille mer enn vi allerede har gjort. Så fire hunder er i utgangspunktet ikke noe problem, men fire forholdsvis unge hunder, der den eldste kun er 3 år, det synes jeg blir litt trangt. Jeg vil påstå at plass ikke nøvendigvis betyr så mye, men det er mer hva slags hunder du har, alder og hvordan de oppfører seg inne. Vi kunne sikkert hatt 5 eller 6 hunder også her, om de bare var rolige inne, alle kunne være sammen til enhver tid. Men jeg skal ikke legge skjul på at vi føler det er litt trangt nå, med to tobeinte og tre firbeinte.

Haha, jeg er oppvokst i stor enebolig, så det handler vel litt om det xD Det ser mye større ut på bildene da, enn det er i virkeligheten Takk! Ja, det var igrunnen ganske deilig. Til vår fordel at det går litt treigt i markedet akkurat nå, så vi fikk det til 150K under takst. Takk! Sambo har sagt at når vi får kjøpt noe større, så kan jeg få valp. Så jeg har igrunnen meldt interesse for to valpekull som er leveringsklare i juni/juli og bare kryssa fingrene for at vi fikk kjøpt noe før den tid Det gikk! Vi overtar det 15. juni, bare sånn at vi har litt å gå på, slik at vi kanskje kan få solgt denne leiligheten og slippe å ta opp mellomfinansiering

Dette er selveier, så regner med vi må måke selv. Ikke for det, vi er ikke velsignet med så veldig mye snø om vinteren uansett xD Det er dette huset: https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=109435529&fks=109435529 Litt eldre dato, men ingen tegn til fukt i kjeller. Forsto det sånn at det ligger bra til med lite fuktbelastning generelt, og avrenning bort fra boligen. Det ligger i gåavstand til ekstravaktjobben min, så det er litt kjekt. Får like lang kjørevei til jobben jeg alt har, så det går igrunnen helt fint.

Vi har kjøpt hus! Vi endte på rekkehus. Med det vi hadde mulighet til å få i lån, og med det faktum at vi ikke ønsket oss noe oppusningsprosjekt, så måtte vi senke litt på kravene og fant ut at vi måtte innfinne oss med at vi ikke ville få drømmehuset. Så vi tar et mellomhopp. Vi får egentlig alt vi ønsket oss, bare i litt mindre format, og det kjenner jeg er helt greit egentlig. Vi får både innegjerdet hage til hundene, kjellerstue til å lage hunderom, vaskerom og grei størrelse på kjøkken og stue, samt flere soverom Ikke så mye vi må gjøre helt med det første, men litt ting vi bør ta på sikt.

Jeg vet det er gjort studier på hvordan hunder leser mennesker etc. men jeg tror likevel mye bunner i hvordan de forstår sitt eget språk, selv om det er gjort forsøk på hvordan hunder ser på menneskers ansikt, og at de ser på andre hunders ansikt annerledes. Husker ikke helt, men var noe med at de så fra høyre til venstre, eller omvent. Når det kommer til hvordan hunder f.eks. oppfatter smil fra oss, så ser de på langt mer enn bare munnen. Hunder og menneskers kroppspråk er komplekst, man kan ikke bare se på en faktor, man må se på helheten. Det gjør hundene også. Det er ikke sånn at smil er et aggressivt signal. Vi har lange munnviker, smale, vennlige øyne og ikke rynker i pannen/over nesen når vi smiler. Ergo leses smiling som et vennlig signal for hundene. Fordi det ikke er så ulikt hvordan hundene selv ser ut i ansiktet når de er vennlige. På den andre siden KAN smiling utløse utfall hos veldig usikre eller redde hunder, fordi de er så høyt i stress og redsel at de ikke greier å se helheten, de ser bare tennet. Dette vil jeg dog påstå at tilhører fåtallet, eller i en spesiell situasjon. På samme måte så setter jeg meg ikke ned på huk til en veldig usikker hund som ikke tørr å komme bort til meg. Jeg overser den, unngår direkte øyekontakt og har rolige bevegelser. Setter jeg meg ned på huk, så vil tennene(mitt våpen i hundeøyne) komme nærmere dem som kan provosere til angrep om hunden ikke føler den kan flykte. Jeg tror ikke redde hunder har kapasitet til å tenke over hvordan mennesker normalt oppfører seg o.l. Jeg tror de leser kroppspårket instinktivt ut i fra egen art. Er det en veldig trygg hund, så kan jeg være med på at den kan tolke ting anneldes. I tillegg ser vi jo at hunder ofte tolererer mer ufin atferd fra mennesker enn fra sine artsfrender. Så det er helt klart at hunder skiller på mennesker og hunder, vi er jo ikke samme art.

Det kommer helt an på hva vergen skal styre. Er det f.eks. en økonomisk verge, så vil ikke den ha noe med eierskifte å gjøre.

Er det gjort noen studier på at dette ikke fungerer? Når det er sagt, så har vi mange av de samme signalene som hunder, som vi helt ubevisst bruker i situasjoner for å unngå konflikter etc.

Bruksschäfer og whippet er vel så langt fra hverandre som de kommer. Det eneste de kan se ut til å ha til felles(mine individer som sådan) er at de er noen ekstreme mammadalter og de liker å løpe fortfort.

Flere ganger i uken, som regel hver gang vi går tur der de får gå løs. Hvorvidt de faktisk _leker_ med andre er litt opp og ned. Som regel velger de å leke med hverandre framfor fremmede, men det hender de leker med fremmede også. Hvert fall minstemann. Hvis vi snakker planlagte turer med andre hunder, ikke bare random hunder vi treffer på tur, så er det vel i gjennomsnitt en gang i uken. Som regel løs, men det hender vi går båndturer også. Etter at vi ble flere hunder i husholdningen, så har jeg mindre fokus på å gå sammen med andre egentlig. Da blir det mest for det sosiale mellom oss hundeeiere. Som regel hver gang de går løse, så flere ganger pr. uke. Det kommer litt an på. Men jo flere hunder de har fått møte og blitt trygge på, jo mer tåler de av ubehagelige hendelser uten at det setter varige preg. Så når jeg har valper og unghunder så er jeg opptatt av at de skal ha mange gode møter, slik at de er godt rustet hvis de treffer mindre hyggelige hunder, samt får lært seg et bedre språk og kan kommunisere med mange forskjellige hunder. Da legger jeg opp til å treffe nye hunder flere ganger i uken, helst nesten daglig. Det trenger ikke være hurramegrundt i timesvis, men møte, bli trygg på/leke med, og så gå videre.

Jeg må innrømme at jeg fokuserte på litt andre ting når jeg valgte å ta til meg denne tobeinte, som at han liker hunder og ikke sette begrensninger på hva jeg vil ha Jeg har funnet to rekkehus som jeg synes virker interessant. Det ene har i tillegg godkjent utleiedel. Det er et gamle hus. 1950-tallet. Begge er oppgradert en hel del innvendig. Noen som har noen tanker om tilstandsrapportene? http://www.dnbeiendom.no//ObjectData/65117138/65117138_07399681-8db5-e711-80dc-74e6e2c8dcbe.PDF http://att.emprof.no/images2/Eiendomsmegler1/EM1Rogaland/Stavangerprivat/Documents/1317033660.PDF Det jeg bekymrer meg mest for med begge husene er drenering og tak.

Takk for alle svar! Vil bare påpeke når det kommer til bad, at det ikke er fordi det ser umoderne ut at jeg bekymrer meg for det. Det står vel i tilstandsrapporten at flisebad har en levealder på sånn 10-15 år. Jeg er redd for lekkasjer og skader som følge av det, mer enn å måtte svelge noen mindre pene fliser eller plater. Forøvrig teit at noe kan få TG2 bare fordi det er umoderne. Jeg er interessert i å vite om det fungerer som det skal, ikke om det ser ut som det er tatt ut fra en interiøravis. Når det kommer til lokasjon, så er mannen litt mer kresen enn meg. Han er oppvokst i byen og mener at å måtte reise mer enn 15 min herfra er på landsbygda og i "gokk", ja, jeg vet, superteit! Men jeg driver og jobber med den saken. Jeg har lekt litt med tanken på om vi heller skal gå for et selveier rekkehus i stedet. Der får man høyere standard og tidvis også flere kvadratmeter. Så får vi heller kjøpe oss opp i markedet på et senere tidspunkt om det skulle bli nødvendig. Men velger altså et rekkehus som er stort nok til å tåle en familieforøkelse og med tilgang til egen hage. Jeg tenker litt at så lenge vi unngår borettslag, så slipper man unna en del teite vedtekter som f.eks. antall hunder som er lov og ha og sånt Når det kommer til huslånet, har banken tatt med i beregningen at vi skal tåle hvert fall 5 % renteøkning.