Sprettballen

Håper det. Den populariteten som rasen har hatt har ikke gavnet den på noe vis. @Ederi: Kunne vært artig å sett hvordan whippeten har økt i popularitet

Schäfer har også gått litt av moten, til fordel for andre brukshunder. Mallen har tatt over en del for schäferen, i tillegg til en del andre raser, avhengig av bruksområde.

Dokumentasjon på renraset valp er at valpen blir registrert i NKK og får stamtavle. Denne får du når du henter valpen, evt. får den tilsendt i posten fra oppdretter i etterkant. Foreldrene må da også være registrert i NKK eller en annen FCI-tilknyttet klubb (hvis de er utenlandske). Det varierer. De jeg har betalt depositum på, så har jeg betalt ca. 10% av kjøpesummen når jeg har valgt/får vite hvilken valp som skal til meg. På de jeg har betalt depositum på, så har det vært når valpene er ca. 4 uker. Dette varierer fra oppdretter til oppdretter. Det er normalt at valpene blir tatt med til dyrlegen for en generell helsesjekk, evt. vaksinering og chip-merking når de er ca. 7 uker gamle. Da får de med helsebok eller evt. pass der veterinæren stempler for at de har sjekket ditt og datt på valpene. Ører, tenner, øyne, lytter på hjertet, sjekker testikler på hannhund etc. Alt sånt skal i så fall være kontraktfestet. Be gjerne om å få se kjøpekontrakten før dere reiser for å hente valpen for å se om dere er enig med vilkårene. Normalt sett vil ikke en oppdretter kreve avlsrettigheter på valper som selges til full pris. Skal oppdretter ha kull på hundene, så selges de på fôravtale, der oppdretter er deleier i valpen. Uansett bør du ikke gå med på en kontrakt der oppdretter skal ha avlsrettigheter på en hund du kjøper til fullpris. På NKK.no står det at valpene skal registreres senest ved 3 mnd. alder. Som regel er de registrerte når du henter den

Det kommer an på hva du definerer som sykdom. Jeg jobber ikke med syke mennesker i den forstand, men psykisk syke kan man jo så klart også kalle en sykdom. Rusavhengighet også, men som sagt, det kommer an på hva du definerer som syk. Jeg jobber verken med stell eller pleie, det er ikke noe for meg. Samme her. Min jobb består i hovedsak i å gi et best mulig liv og livskvalitet til de jeg jobber med. Og å møte de med respekt og likeverd, noe de nok ikke møter så mange andre steder i livet.

Samme her! Jeg gikk heltid, men hadde helge- og feriejobb alle årene jeg gikk. Veldig kjekt å kunne jobbe mens man studerer og sette kunnskapen ut i praksis

Den siste valpen jeg hadde var utrolig selvstendig. Hun hadde jeg i langline til hun var 6 mnd. der vi kunne treffe folk, for hun tok avsted på tur som det mest normale i hele verden uten å ofre meg en tanke Måtte jobbe mye med å bygge verdi hos meg sånn at hun lærte seg at det lønnet seg å samarbeide med meg. I dag er hun 1,5 år og veldig fin å la løs. Hun har en god innkalling. Hun er dønn stabil og en trygg og fin hund i dag, om enn noe oppfinnsom enda. Så på med langline på valpen din og tren masse på kontakt og å belønne hos deg på tur. Begynn med innkallingstrening med en gang og ha med deg leke og gode godbiter til å belønne med, så ordner det seg

Når hunden begynner å ta hyppig kontakt, så må du trappe ned på godbitene. Ikke belønn hver kontakt. På strekk der min yngste er godt kjent og tar kontakt hele tiden, så belønner jeg ikke med mindre hun har vært ute og snust og tatt kontakt etterpå. Så kan du etter hvert trappe ned kvaliteten og gi en godbit nå og da. Poenget er at det på sikt gjør at hunden forholder seg ganske rolig på tur, får ikke tid til å ase seg opp, og gjør den det, så lander den relativt for igjen. Den får ikke ruset seg på lukter på samme måte, fordi den har mye erfaring med at det er noe godt å hente hos fører. De hundene jeg kjenner som er trent til dette fra de er valper, går nå med slakke liner, lukter litt, tisser litt og tar kontakt nå og da og får en og annen godbit. Fordelen med denne treningen er at det skal legge grunnlaget for en god vane hos hunden. Med andre ord skal du faktisk kunne slutte å belønne, om du ønsker det. Valper tar lett kontakt med eier, så her er det bare å fange dette så tidlig som mulig. Vi som har begynt med dette litt sent, bruker noe lenger tid, fordi vi må vise at vi faktisk har en verdi på tur i bånd også. Hundene er ikke vant med at det er så mye å hente når vi går båndtur kontra løs (hvert fall hos meg) og er derfor mer opptatt av miljøet rundt seg. Det tar litt tid å snu den assosiasjonen.

Det er i utgangspunktet lite effektive og utrolig tidkrevende og frustrerende metoder for både hund og eier, så det er ikke så rart det ikke fungerer. Han vet sannsynligvis ikke hva du ønsker. Poenget med en slik sele er at den skal brukes i aktiv trening. Ikke som en symptombehandling på trekkingen. Du har nok ikke trent riktig. Poenget med kontaktlyd er at den skal læres inn slik at det blir en automatisk respons. For å få dette til må den læres inn i et rolig miljø og den må belønnes godt med gode godbiter over tid. Den må ikke brukes før den er ferdig innlært. Når den er ferdig innlært kan den brukes ved behov, men det er ikke noe man skal bruke hele tiden. Ergo ikke noe som fungerer særlig under gå pent i bånd trening. Jeg har ei ung tispe hjemme som kan være ganske crazy banana i bånd, og på henne hjelper det veldig om hun får løpt av seg litt løs før vi begynner på turen. Da reduserer jeg mye av trekkingen i starten. Hvis du har den muligheten, så kan du jo prøve på det. Jeg kan gi deg den metoden jeg bruker, som jeg personlig synes er den mest behagelig. Den er så klart hakket mer effektiv om man begynner mens hunden er valp, men alle hunder kan lære å ikke trekke i båndet om man bare vil det nok. Metoden er kjempeenkel egentlig. Det handler om å belønne hunden hver gang den tar kontakt på tur, og å la den trekke i båndet utover det. Hunder trekker ikke i båndet som en bevisst handling, den vet ikke hvor langt båndet er eller vurderer om den kan komme dit den vil uten å trekke. Det vil bare bort et sted, og så går den. Om du henger etter for halv pris, det ofrer ikke hunden en tanke I tillegg kan en oppleve at de trekker fordi de er ivrige og vil fram, bort til en lukt, andre hunder etc. For at metoden skal fungere, så fordrer det at hunden lærer at det nytter å ta kontakt ute. Det gjør du ved å pakke med deg mye gode godbiter(ikke tørre butikkgodbiter, men skikkelige godbiter av kjøtt fra matbutikken). Tren kontakt med hunden på utsiden av ytterdøra for å roe ned forventninger. Begynn deretter på turen. Hvis hunden trekker og er helt døv, så stopper du og trener litt kontakt før du går videre. Belønn ALLE forsøk på å ta kontakt med deg i starten. Så kan du heller trappe ned når hunden tar hyppig kontakt. For å gjøre det litt lettere for deg, kan du godt holde hunden unna grøfter når du ønsker å trene. Da er det lettere for hunden å komme på at den kan ta kontakt. Bruk gjerne frontfesteselen samtidig som du trener på å gå pent i bånd, som et ekstra hjelpemiddel. Når hunden skjønner hva som lønner seg og hva du vil at den skal gjøre, kan du slutte å bruke front-festeselen om du vil det. Det skal ikke være selen som gjør at den går pent, men treningen du legger i i tillegg. Dette er på ingen måte noe quick fix, så ikke forvent at det går på noen dager. Det er individuelt hvor lang tid det tar. Jeg har trent en god stund med min yngste, men hun er så impulsiv og ivrig enda at det går litt opp og ned hvor mye hun går pent og hvor mye hun trekker, men jeg har troen på at resultatet kommer til slutt RED: Så nå at dette var en eldre tråd og at det går bedre nå, my bad! Lar innlegget stå likevel, kanskje noen andre kan dra nytte av det

Jeg har valgt et yrke som det er forholdsvis lett å få seg jobb i, jeg er utdannet vernepleier. Det er et bredt fagfelt og mange relevante jobber. I mitt kull var det flere som ikke fikk fast jobb med en gang, men nå ser det ut som de fleste har fått fast stilling. Selv fikk jeg fast stilling rett etter studiene, innen et felt jeg ønsket, noe jeg var veldig glad for. Med dagens jobbmarked, så kjenner jeg at jeg er glad jeg har valgt den utdannelsen som jeg har. For uansett hvordan man snur og vender på det, så vil det alltid være syke folk. Det blir ikke færre syke mennesker bare fordi det er vanskelig jobbmarked. Jeg søkte 6-7 stillinger og var på flere intervjuer før jeg fikk napp. Fikk tilbud om to stillinger, der jeg valgte den som var lengst unna fordi den virka mest spennende. Så nå kjører jeg 30 min hver vei til jobb, og sitter i rush på vei hjem(jobber natt), så da bruker jeg litt lenger tid. Jeg ser jo det, at selv om jeg har en ettertraktet utdannelse, så stiller du ganske langt bak i køen som nyutdannet. Flere måtte ta til takke med vikariater og sommerjobber før de fikk fast stilling av de fra mitt kull. Når jeg ser hvordan folk med høye utdannelser sliter med å få seg jobber, så kan jeg bare tenke hvor vanskelig det må være å få seg jobb uten utdannelse. Det må være skikkelig kjipt! Jeg vet ikke om alle med min utdannelse er like heldige som oss da, for vernepleie er en ganske ny utdannelse(fra 70-tallet), og i flere deler av landet der de ikke har vernepleierutdannelse, så vil nok sykepleierne i stor grad ha fortrinnsrett på sykepleierstillinger. Selv om vi innen de fleste felles brukergrupper kan ha sykepleierstillinger begge to. Her i området er de flinke til å søke etter sykepleier/vernepleier, fordi vernepleierne er mye ute i praksis og arbeidsplassene vet at vi kan gjøre mye av den samme jobben.

Hehe, ja, det er en omveltning å gå fra voksen til valp. Selv har jeg hatt en del valper de siste årene, så jeg vet hva jeg går til der. Sambo har også hatt valp for bare etpar år siden, så han er også forberedt. I tillegg har vi snart fullført instruktørutdannelsen vår som er en grundig innføring i hverdagslydighet på hund. Jeg har fått SÅ mange aha-opplevelser og har store planer allerede for både oppdragelse og lydighetsdelen(skal jo bli konkurransehund). Gleder meg til å sette alt jeg har lært ut i praksis. Det kommer godt med når vi nå skal ha 4 hunder, der den eldste bare er 3 år

Alle valper og unghunder av alle raser kan være utfordrende, uansett rase. Så jeg ville ikke tenkt så mye på det egentlig. Det som kan være greit å tenke på er at en del retrievere kan være litt hormonelle som unge, da spesielt hanner. Så det kan være en fordel å velge tispe om dere er førstegangseiere Uansett hva dere havner på av rase, så kan det være en fordel å delta på et valpekurs som bruker belønningsbaserte metoder. I og med at dere ønsker valp i juni, så kommer dere dere sannsynligvis ikke på valpekurs før i august. Så da anbefaler jeg dere å kjøpe boka "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Siri Linnerud og Arne Aarrestad. Den tar for seg de fleste utfordringer man møter på som valpeeier og hvordan håndtere de Et slags oppslagsverk, evt. kan den også leses fra perm til perm.

Ja, kjempesøte, og godt er det, for jeg tipper bitetøyet er i god stand *ler* Og ja, det er brukslinjer

Schäfer

Kanskje du kan kikke på labrador? De ligner en del på golden i gemytt og væremåte er min erfaring

Vi har en vokal type i hus. Han er dansk-svensk gårdshund og han bjeffer når: - Han hører enkelte lyder utenfor. - Hvis noen går forbi utenfor. - Når folk kommer hjem. - Hvis han får mindre oppmerksomhet/må dele oppmerksomheten med de to andre (for det meste i hilsesituasjoner). - Hvis sambo tuller med meg og er litt fysisk. - Når vi stopper bilen på et kjent tur- eller treningssted. - Når han har høye forventninger. - Når han er frustrert. - Hvis han blir redd/usikker. Generelt kan du si at han bjeffer som en reaksjon på de fleste følelser I motsetning til whippetene han bor med, som knapt bjeffer i det hele tatt. De _kan_ henge seg på med et par bjeff av og til når han varsler, men ellers ikke. Jeg vil kalle det å være vokal og å bjeffe i tide og utide. HAN har jo en grunn for bjeffingen, vi er ikke like enig i at det er nødvendig. I tillegg lager han en del andre lyder ellers. Piper og syter høyt om han er missfornøyd, tar lett til knurring i enkelte situasjoner han ikke liker, grynter under lek etc.

En av disse tre skal hit ^^ Godt det er mye som skal være gjort før hun kommer seg i hus, da går tiden fortere

Jeg spurte oppdretter selv et par dager etter fødsel siden hun ikke sa det selv, fordi jeg var så utrolig spent. Jeg visste jo ikke om det hadde kommet flere interessenter eller andre som kom "foran meg i køen" mtp. burk eller noe sånt. Så selv om jeg trodde jeg fikk valp, ville jeg høre det fra oppdretter. Jeg tenker det ikke er noe i veien for å spørre oppdretter om du får valp eller ikke, om oppdretter har glemt å gi beskjed

Jeg vil tippe at det fungerer på samme måte på hund, uten at jeg _vet_ dette. Om hundene nå ikke var rabiesvaksinerte, så kan de få satt vaksinen fort i og med at de visste, eller kunne anta med stor sannsynlighet at reven var rabiessmittet.

Mennesker kan vel behandles for rabies om det oppdages kjapt, da kan vel hunder det også? Evt. er det jo godt mulig at hundene er vaksinerte, i og med at de hadde en lignende hendelse i 2011.

Det er sikkert henne vil jeg tro Jeg er litt usikker på hva hun har tenkt å trene, vi har ikke gått tur sammen på en stund. Hun har trent en del lydighet tidligere hvert fall, kanskje noe i den gata vil jeg tro.

Ah, kult! Kjenner ei som skal ha hannhund fra det kullet Syntes det var noe kjent med bildet Gratulerer med valpis!

Hvilket oppdretter er dette fra?

Jeg klipte mine sine klør i dag. Da klipper jeg til det blir hvit/mykt i midten. Klipper jeg lenger da, begynner hundene å insistere på å trekke til seg labbene noe som forteller meg at det blir ubehagelig. Klipper jeg lenger da, så kommer det en liten blod-dråpe. Jeg har aldri klippet selve nerven på en hund, men jeg har klippet til det har kommet en blod-dråpe ved uhell. Jeg ønsker ikke å gjøre kloklippen for mine hunder mer ubehagelig enn den trenger å være, så jeg stopper når jeg kommer til det hvite, myke i midten. Her er Blitz sine, de er forholdsvis lange men jeg kan ikke klippe mer, da begynner de å blø. Hun har blitt klippet ukentlig siden jeg fikk henne 8 uker gammel sånn ca. Happy sine er kortere, hun har også blitt klippet ukentlig siden hun var 8 uker.

Nettdyret og Hööks har rimelig utstyr som fungerer bra til valper i vekst www.hooks.no www.nettdyret.no

Jeg spurte veterinæren min i dag, da jeg var for å vaksinere, om det stemmer at nerver kan blir kortere/lengre ved hyppig eller manglende kloklipp. Hun sa at det ikke stemte, men at det er individuelle forskjeller på hvor langt klobein og nerver er på forskjellige hunder og individer. I tillegg vil potens utformin og hvor mye kloen krummer seg spille inn på hvor korte klørne oppfattes.