Sprettballen

Ligger mye på youtube.

Unge hannhunder vil i større eller mindre grad preges av hormonelt stress. Og det stresset på toppen av det eventuelle "vanlige stresset" i mangel på bedre beskrivelse, kan fort føre til en mer hektisk unghundperiode. Så å kjemisk kastrere en ung hannhund som har diverse utfordringer og som har et stressnivå som gjør det vanskelig å nå inn, trenger ikke være en dum ide. Min erfaring er at unge hanner som gjerne stresser en del, ofte blir lettere å nå inn til når de får en kjemisk kastrering. Og så betyr jo ikke det at man trenger å kastrere hunden kirurgisk etterpå. I mange tilfeller kan hunden forbli intakt etter at chipen har gått ut, fordi den i større grad er moden og i stand til å håndtere hannhundedriftene sine. Det jeg leser her, er at du har en hund som maser på dere når dere slapper av. Han vil ha mat, oppmerksomhet eller at noe skal skje. Det tyder enten på at hunden ikke har god nok avknapp og at han synes det er vanskelig å finne roen selv og derfor finner på måter å aktivisere seg på (dette fordrer at han i bunn og grunn får nok stimulering). Eller at han er understimulert og jevnt får for lite aktivitet og derfor maser for at det skal skje noe. Du må huske at når du har kjemisk kastrert hunden, så fjerner du også hans store (og ofte intense) interesse for tisseflekker, hunder (kanskje det er tispe med løpetid?) og generelt lukter på tur. Og det betyr også at han får mindre mental stimulering (fordi omgivelsene byr på mindre stimuli for han). Unge hunder trenger ofte også å få frest i fra seg. Altså fått løpt seg litt slitne på den ene eller andre måten. Å bare gå tur i bånd i rolig tempo skaper ofte oppbygget "frese-energi" som må ut. Har hvert fall jeg opplevd i stor grad med mine hunder Jeg har selv en ung hannhund på 1 år, og han trenger mer jevnlig stimulering heller en mye om gangen. Hvis vi har gått langtur tidlig på dagen, så må vi finne på noe mer på ettermiddagen, hvis ikke terger han opp oss eller de voksne hundene hjemme. Det er ikke alltid så mye som skal til. En treningsøkt, en liten luftetur eller fresing i hagen. De dagene han har vært alene hjemme en arbeidsdag på dagtid, er han nesten ikke til å ha i hus når vi kommer hjem, før han har fått utløp for all energien han har ladet opp i løpet av natta og så dagen. Sånn er det å ha unghund Det roer seg etter hvert.

Sele, plastbur og sammenleggbare bur blir definitivt brukt. Man er pålagt å sikre løs last i bil, og hund regnes som løs last. Så jo, man er pålagt å sikre hunden i bil. Men det er ikke krav til at det skal være trygt for hunden. Bur som ikke tåler kollisjon og bilseler vil jo tjene det formålet at det hindrer hunden å bevege seg fritt i bilen og dermed også hindrer hunden i å forstyrre fører når man kjører. Selv har jeg kjørt med valp løs på fanget noen ganger helt i starten selv om det verken er lov eller spesielt sikkert. Bare fordi det er viktigere for meg at valpen blir trygg i bil fra start av, og noen roer seg bedre på fanget når de nettopp har flyttet fra oppdretter. Som regel krasjer vi jo ikke. Jeg har også hatt plastbur i framsetet ved siden av meg av samme grunn. Derfor har også mine hunder større plass i sine bur enn hva som sikkerhetsmessig er anbefalt. Så ja, plastbur er bedre enn å ha hunden løs. Mens skikkelig bilbur er bedre (og tryggere for hund og passajserer) enn plastbur.

Kan du beskrive litt nærmere hvilke situasjoner du opplever utfordrende? Som oftest har hunden vist tegn en tid i forkant før det eskalerer til bjeffing og "umulig" atferd. Men det er ikke alltid så lett å plukke opp for et utrent øye. Hvilke situasjoner opplever du som vanskelig og hva har du selv forsøkt?

Kondolerer så mye ?

En regulerbar en. Jeg har brukt både Rukka H sele og non stop ramble harness som første sele til mine valper. Sistnevnte synes jeg egentlig er litt unødvendig dyr sele å kjøpe til valp i vekst. Mitt argument var at den ville passe den voksne whippeten min når valpen vokste utav den. Glemte å ta høyde for at valpen trimmet reguleringsstroppene på rundt brystet ? Anbefaler derfor å velge en regulerbar selesom IKKE har løse stropper. Som f.eks. Dog Copenhagen comfort selen som han fikk som nr to og som han ikke trimmet lengden på

Jeg gir sjeldent måltider til valp. Det meste av valpens mat blir brukt til aktivisering gjennom dagen. Jeg har derfor heller ikke vært spesielt nøye på mengde, men har en viss ide og gir etter hold. Valpene er ofte såpass aktive og vokser så fort at jeg har personlig ikke hatt noen problem med at jeg har gitt for mye. Men skulle det skje (sikkert større utfordringer på valper av små raser), så er det bare å kutte ned litt. Jeg gir som regel vom i kong som fryses og serves som aktivisering når jeg selv vil ha fred, eller som hjelp til å roe ned en overtrøtt og hektisk valp. Gjerne flere ganger i løpet av dagen. Tørrfôr brukes til trening og godbitsøk, samt belønning for å høre etter og stoppe uønsket atferd.

Kunne det være aktuelt å få bygget et kelabur på mål som enten passer i nedsenket bagasjerom eller i setet? Hvis det buret som @Rocket linket til ikke er akutelt.

Jeg ville gitt ca. det samme som V&H og så justert etter hold hvis det blir for mye/for lite.

Da det viste seg at jeg ville få en valp med blå øyne, begynte jeg å søke rundt på nett for å se om det var noen åpenbare ulemper med hunder med blå øyne. Jeg kunne ikke finne noe særlig informasjon som tilsa at hunder med blå øyne klarer seg så mye dårligere enn de med brune, men at de kunne være mer lyssensitive. Jeg har selv blå øyne, så det kjenner jeg til. Ut det fant jeg igrunnen mer informasjon knyttet til dette med dobbel merle og helserisiko knyttet til dette. Da jeg fikk Switch, var det en annen BC eier som kommenterte at Switch myset en del i solen, og at det kunne være lurt med solbriller til han etter hvert. Jeg har etterhvert lagt merke til at han har noen utfordringer knyttet til lys/mørke (disse var tydeligst da han var valp) med at han f.eks. ikke så sving i tunnelen hvis det var sterk sol ute, så da løp han rett i veggen. Jeg oppdaget også at hvis jeg hadde oransj kjegle på rødt underlag, så kunne han ikke se kjeglen. Det oppdaget jeg helt tilfeldig på et kurs jeg gikk. Da jeg bytta ut kjegla med en gul en, så var det ingen problem. Jeg bestemte meg derfor for å kjøpe solbriller til han når han ble ish utvokst, og jeg var utrolig spent på tilvenningen! Switch synes det meste av håndtering er unødvendig og han mener veldig fort at jeg tvinger og da går han helt i lås. Så fokus på håndtering har vi hatt hele tiden. Første gang jeg tok fram brillene, så han på de som om det var et tortur redskap og nektet å komme i nærheten av de. Jeg tenkte at dette kom til å ta tid ? Med litt shaping og ren sladretrening så kunne han snuse på de, og med litt mer forsiktig tilvenning der han hele tiden hadde anledning til å trekke seg unna, så gikk det faktisk ganske fort. Fra han aksepterte at brille ble klipset på, trente vi ca. en uke med korte økter hver dag med brillene på inne (med klart glass i), deretter en kort 15 min tur i nabolaget og etter det har vi brukt de ved behov. Nå går han løs på fjelltur med de på og gjør ingen mine til å ta de av. Det virker ikke som han merker at de er på lenger. Et pluss er at han får en del oppmerksomhet av type "har aldri sett en hund med solbriller før" og han ser ganske stilig ut om jeg får si det selv. Fra dagens fjelltur:

Så hyggelig å høre! ?

Det er en artig gjeng. Veldig forskjellige ?

På onsdag som var ble Switch 1 år, tiden har gått så fort! Blir bare mer og mer glad i den hunden som tiden går. Han er så søt og god og snill. Selv når hormonene raser og alt han bryr seg om på tur er hvem som har tisset, hvor de kan ha gått og om det kanskje var en tispe? ? Noen ganger er det akkurat som om hormontåka letter litt, og da anerkjenner han at det finnes en eier i andre ende av båndet og at denne har bacon ost. Han har for øvrig tatt kos til et nytt nivå for oss. Jeg trodde Blitz var kosete. Hun som aller helst hadde krøpet inni deg om hun hadde sjansen. Jeg har nesten alltid en whippet på fanget når jeg sitter i sofaen. Enten oppå meg eller under teppet og noen ganger i armkroken. Men Switch? Han er en skikkelig klemmehund. Han skal sitte panne mot panne, ligge med hodet i halsgropa og når du står oppreist så legger han labbene rundt livet på deg og holder deg fast mens han legger hodet langs magen. Han synes også det er helt innafor at vilt fremmede mennesker gir han klem. Selv Blitz synes det er over intimitetsgrensa og hennes grense eksisterer knapt. Ellers så ser jeg gradvis litt "BC-tendenser" hos han. Han er autist og det blir mer og mer tydelig. Han har en klar formening om hvordan andre hunder skal oppføre seg, og det har han vist i flere måneder allerede. Man kan godt leke og ha det kjekt, men han synes det er viktig med pauser og han blir sur hvis de andre blir for pågående. Han er den første hunden jeg har hatt som fra ganske tidlig alder har kunnet lekt med hunder som er mye mindre enn seg, fordi han er så høflig og forsiktig. Han kan løpe bånn gass, men passer seg veldig for å løpe på eller i. Han har også ressursforsvar for meg mot andre hunder. I det siste har han prøvd seg mot husets andre hunder også. Da har han fått grei beskjed om å finne seg et annet sted å være. En ting er mot fremmede hunder, men innenfor husets fire vegger får han ikke holde på sånn. Det tok han rimelig greit. Så litt snurt ut bare ? Han har også vært utrolig frekk rundt dette å stjele tyggebein. De andre hundene har til nå tillatt en del, og det har ført til at vi tobeinte har måttet følge ganske nøye med når de får tyggebein. Men for etpar mnd. siden prøvde han å ta et griseøre ut av munnen på Blitz, og da ble pinnen riktig så sur og plasserte skapet akkurat der hun ville ha det. Han har ikke prøvd å stjele fra henne etter det. Oscar han trukket seg og ikke turt å hevde seg selv inntil for en ukes tid siden. Da fikk han nok og de hadde en kortvarig diskusjon som Oscar vant og vi backa han opp. I en halvtimes tid etterpå gikk begge gutta å dempa hverandre, ingen av de syntes den diskusjonen var så grei likevel. Så nå har jammen prikkekållien lært litt om hva som er mitt og ditt. Endelig. (nå skal det sies at verken Blitz eller Oscar har noe overdrevent ressursforsvar, så jeg syntes det var litt greit at de fikk avklart det seg i mellom alle tre). Nå som gutten er blitt 12 mnd. så har jeg bestilt time for røntgen av HD, AD og rygg. Veldig spent på resultatet der. Han skal også øyelyses, men jeg hadde tenkt å jobbe litt rundt håndtering på den biten først. Jeg mistenker at han vil synes at øyelysing er fryktelig unødvendig ?

De gangene jeg har skilt slåssende hunder, så har det som regel vært en slåsskjempe og en som gir seg når de har blitt skilt. Så det har holdt med å ta tak i nakkeskinnet på den som har overtaket og lempe den unna. Jeg har også opplevd at en staff angrep venninna mi sin basenji, staffen bet seg fast i låret på basenjien, og da plukka jeg opp basenjien, men passet på å ikke dra. Når staffen skulle skifte grep så nappa jeg basenjien ut av munnen på den og løftet opp slik at staffen ikke kunne få nytt tak. Det fungerer jo dårlig om det er større hunder. Hadde jeg stått i en situasjon der en hund faktisk bet seg fast og nektet å slippe, så hadde jeg nok først forsøkt å ta tak i bakbein og vippe til siden for å sette hunden ut av balanse. Det kan nok fungere i noen tilfeller. Er hunden helt låst kan jeg ikke se så mange andre muligheter enn å kvele den til den slipper. Høres jo brutalt ut, men noen ganger er det det som må til. Har også hørt om folk som tar et god balletak om det er hannhund det er snakk om, med god effekt ?

Da høres det kanskje ut som du er inne på noe av årsaken Så tenker jeg det er viktig å ha i bakhodet at nå mens de er unge, så er det mye som skjer i kroppen. Hormonelle endringer slår gjerne ut i endringer i atferd, så det kan selvfølgelig også forklare noe. Når det gjelder aktivisering før hjemme alene, så synes jeg det er en god hjelp for de til å finne roen. Men når de blir eldre må de også tilvennes at de ikke alltid får lang tur før de skal være alene. Det har gått litt av seg selv med mine valper ettersom de har blitt eldre. Mine har fra de er små blitt tilvent at noen ganger jobber mor natt, og da skjer det lite aktivisering på dagtid. På den måten har de blitt gradvis forberedt på å tåle lengre perioder uten aktivitet i løpet av dagen noe som også gjør at de enklere klarer å slappe av alene hjemme over tid.

Spørsmålet er hvorfor det går fint noen ganger, mens andre ganger ikke. Har du sett om det er noe mønster? F.eks. at han reagerer på noen lyder utenfor? Eller at de gangene han ikke klarer seg så godt, så har du bomma på aktiviseringen i forkant? For mye eller for lite? Er det industrielt arbeid i nærheten av der du bor? Der kan det komme lyder som er skremmende eller som gjør han urolig. Er det forskjellige tider på døgnet han er alene hjemme, eller samme tid hver gang? Noen hunder som bare er vant med å være alene på dagen, kan reagere om de blir gått fra på kvelden f.eks. Kanskje du kan prøve å ha på radio eller en rolig liste på spotify? For å evt. døyve ut lyder fra utenfor huset som han kan reagere på. Det er også et poeng å komme tilbake når hunden blir urolig enn å bare la den holde på. Når den bråker alene hjemme er det som regel et tegn på at den ikke håndterer det og skaper bare mer stress og dårlige assosiasjoner til å være alene. Det er også viktig å variere hvor lenge en er borte, slik at en ikke er borte lenger og lenger. Noen raser er tregere med å lære seg å være alene enn andre, og for noen er det en genetisk komponent som gjør de mer disponert for seperasjonsangst. Så det lureste du gjør, er å prøve å holde deg innenfor de rammene som hunden din tåler og gradvis pushe tiden. Jeg har god erfaring med å la valpene være alene der de sover om natten. I vårt tilfelle betyr det som regel på soverommet vårt. Der har de en forventning om å være rolig og slappe av. Så kan de vennes til å være andre steder når de blir eldre og treningen går fint.

Valper er forskjellige. Mine whippeter var henholdsvis 8 og 12 mnd. før de kunne være noe særlig alene hjemme. Men når det først løsna, så gikk det fort å øke antall timer. De er dog litt ekstreme synes jeg da. Ene schäferen min gikk jeg i fra en time første gang hun var alene hjemme, og hun kunne ikke brydd seg mindre om at jeg gikk i fra henne. Da var hun 12 uker og jeg hadde det ikke travelt med hjemme alene trening. Hun var veldig selvstendig. Han yngste jeg har nå, var ca. 10 uker før han var klar for at jeg begynte å gå i fra han i korte perioder, og i ca 4 mnd. alder hadde vi kommet såpass at han kunne være alene etpar timer i mellom jeg gikk på jobb og mannen kom hjem og motsatt (jeg jobber tredelt turnus og han jobbet dag). Han hadde jeg litt tidspress på meg med hjemme alene treningen, så han begynte jeg tidligere og mer målrettet med enn de andre. Felles for de siste valpene jeg har hatt, er at de får en god tur før jeg lar de være alene, sånn at de er gode og trøtte. Plasserer de der de skal være alene og venter til de finner roen (de første gangene hvert fall) og så går i fra de med videoovervåkning. Sistemann nå er første valpen jeg har hatt som må venne seg til å være alene hele arbeidsdager i ung alder, så han begynte å være alene fulle dager fra han var ca. 9 mnd.

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden.

Hei! Meld deg inn i Hundepass Rogaland på facebook. Der har du nok bedre hell med å finne noen som kan ha han mens du er på jobb Lykke til! Legger ved link til gruppen. https://www.facebook.com/groups/460186247358628

I helgen har vi vært på agilitykurs hos Go Agility i Drangedal. Go Agility med Kine i spissen startet her i Stavanger, men nå har hun og kona kjøpt gård og bygget flott agilityhall i Drangedal. Kurset er arrangert gjennom Siddis hundeskole, der jeg jobber som instruktør og vi var flere instruktører og medhjelpere som deltok på kurset. Det var så kjekt å nerde agility og få tips og tilbakemeldinger på hva vi har fått til så langt. Vi fikk masse skryt for at Switch, på tross av sin unge alder, har supert fokus, lett å føre og en utrolig god kroppskontroll. Det er lite "armer og bein" på han. Selv om han er ung. Nå blir det å jobbe mer momenter og kanskje legge banetreningen litt på pause. Rett og slett fordi han allerede begynner å få en sånn fart at jeg har problemer med å holde følge med han ? Han trenger også etter hvert å jobbe opp litt høyde på hinder, og det må vi vente med til han er litt eldre. Vi har bestilt hopphinder og to tunneler til å ha i hagen her hjemme, så håper vi får jobbet litt mer grunntrening og pirk her hjemme i løpet av sommeren. Switch imponerte også stort med at han på denne turen har delt hytte med 4 andre hunder, noen kjente og noen ukjente for han. Det gikk veldig fint. Til og med sovet på samme rom som en annen hund. Utrolig deilig at han har en så fin avknapp. Selv om han må minnes på at den finnes innimellom ? Noen klipp fra helgas økter. Både jeg og Switch er litt øm og stiv i kroppen etter helgas spurter. Godt jeg er langbeint ? Jeg er faktisk ganske gangsperr enda, haha Det var høner på gården, og selv om hanen var litt sur, så var de veldig spennende. Switch lurte på om det var lov å gjete de. Når det ikke var lov, nøyde han seg med å sitte og se på de. Leeenge. På lørdagen gikk vi en lite topptur før vi dro tilbake til hytta. Her er gjengen Switch bodde sammen med. Minus den sorte og hvite BCen, han er Kine sin Go Og så noen poseringsbilder, fordi han er så pen ? Blitz og Oscar var på ferie hos svigermor, som ble operert for nyrestein på torsdagen. Denne turen har vært planlagt lenge, og operasjonen har vært flytta på flere ganger de siste mndene. Så det var jo typisk at den endte opp like før vi skulle reise. Men vi ordna med noen som kunne ta Oscar på en god tur på lørdagen, vi lot de frese fra seg før vi dro på fredagen og på søndagen kom vi hjem. Blitz er en bedagelig sjel, så ei helg der hun bare ligger på fanget eller i solsteiken er helt OK for henne. Hun er ikke så nøye på det. Hun fylte forresten 7 år på søndag, så hun begynner å bli en voksen dame og hun er glad i det komfortable og late liv Hurra for Blitz! ? Verdens beste whips og husets ubestridte dronning.

Ojsann. Ja, nei, hold deg lagt unna den. Høres ikke ut som en kjekk hund å ha i nabolaget ? Har eier av denne staffen hunden løs? Eller hvordan har den fått mulighet til å angripe to ganger? Helt sykt hvis den får gå løs hvert fall!

Jeg har ingen problemer med å gå båndturer med staffer, så lenge jeg har snakket med eier på forhånd. Det har jeg gjort flere ganger. Men jeg unngår alle staffer jeg ikke kjenner. Det er helt sant. TS må gjøre som hun vil, når får hun hjelp fra en hundetrener som kan se både hunden og situasjonen. Det tror jeg uansett er det beste. Mye bedre enn synsing på internett. Men jeg holder fast ved at parallell tur i bånd mellom to hunder som har krangla ikke jevnt over er en dårlig ide. Jeg har ganske god erfaring med det faktisk. Så lenge hundene er i bånd og man har avklart på forhånd at de ikke skal hilse på hverandre.

De fleste jakthunder er avlet for å jobbe selvstendig i mye større grad enn en gjeterhund. Jeg vil påstå at det er vanskeligere å kontrollere en jakthund enn en gjeterhund. Når det er sagt, så er det jo aldri snakk om å "trene bort" gjeterdriven, men å jobbe med hunden på en slik måte at den ikke utsetter seg selv for farlige situasjoner. Det er vel ingen med BC som har en hund som ikke gjeter noe som helst (med noen få unntak helt sikkert). Min gjeter de hundene han bor med når de løper løse på tur. Og av og til leken sin når han blir sliten. Det er helt uproblematisk. Jeg sier ikke at det er enkelt og easy peasy å kontrollere sterke drifter i en hund. Det krever både erfaring med hund og trening av hund generelt. Og aller helst forebygging. Det er ingen tvil om at gjeting er selvforsterkende for hunden, og jo lenger hunden får øve på å gjøre noe uønsket, jo mer befestet og vanskelig å jobbe med blir det. Gitt de rette forutsetningene mener jeg verken det er umulig (med noen modifikasjoner, hunder er forskjellige) eller slemt mot hunden å kontrollere gjetingen. Sistnevnte er jeg helt enig i. Man skal vite hva man kjøper seg.

Jeg tror du misforstår meg. Jeg snakker ikke om å trene bort instinktet, jeg snakker om å kontrollere en atferd som er uhensiktsmessig i en gitt situasjon. Uavhengig om du bruker BCen din på sau eller ikke, så er det uhensiktsmessig og farlig at hunden gjeter biler. Man bør forvente, og forebygge, at hunden kan gjete ting i bevegelse når en kjøper seg BC, men det betyr ikke at man må innfinne seg med en hund som gjeter biler bare fordi det er en BC og den ikke brukes på sau. Kan ta et annet eksempel da. Jeg har hatt flere schäfere på kurs som har valper helt ned i 4 mnd. alder som kaster seg etter biler og løper i hjulene på bilene. Kjempefarlig når hunden er løs og potensielt farlig når de blir voksne, fordi det blir store og sterke hunder. Skal man la være å jobbe med jakt/gjeting på biler hos schäferhunder hvis de ikke brukes som vakthunder og gjeterhunder (som de er avlet til, og fortsatt brukes til om enn ikke i like stor grad som BC).

Jeg tenker at det kan være lurt så lenge du og staffe-eier har avklart forventninger på forhånd. Blant annet at formålet med treningen ikke handler om at hundene skal hilse og bli venner, men at din hund ikke skal være så redd. Så å jobbe passeringstrening på en slik avstand at din hund føler seg trygg, og er mottagelig for trening samtidig som du er langt nok unna til at staffen også er komfortabel (ikke utagerer, er tilgjengelig for trening av sin eier). Når det gjelder hva denne episoden betyr for din hund, så er det helt umulig å svare på. Du må nesten se det an. Det kan hende han kun synes akkurat den hunden er skummel, eller det kan generaliseres til rasen, fargen, størrelsen, type hund eller alle hunder (sistnevnte er ikke veldig sannsynlig om hunden din er greit sosialisert). Men alt avhenger av det potensielle traumet din hund opplevde. Det gikk fint med henne. Hun hadde blitt voksen da angrepene skjedde. Hun var godt sosialisert som valp og fikk ingen mèn av hendelsene. Hun ble også flydd på av en boxer da hun var 1,5 år, og da var hun skeptisk til store hunder en stund etterpå, men det gikk over. En annen hund jeg hadde ble skremt av en bestemt rase da hun var 1 år, og fikk fullstendig panikk om hun traff hunder av samme rase eller som lignet veldig i etterkant. Så ja, hunder er forskjellige. Det er ikke mulig å spå hvordan det vil gå i den ene eller andre retningen. Bare krysse fingrene og håpe at det går bra.