Sprettballen

Jeg har en i senga og en på stua, går helt fint det for begge to. Brukte veldig gradvis tilvenning på den eldste da hun var valp da. Menneh, bor du i Stavanger? Hvis du gjør det så kunne vi kanskje ha møttes på en valpedate?

Jeg tenkte bare siden dere skrev dere ville treffe valper/små hunder på ca samme størrelse som de kunne leke med. Jeg er litt skeptisk til om min valp er en god lekekamerat for deres små. Hun lekte med en chihuahua når hun var 2-3 mnd. gammel, men da var de på samme størrelse. De traff hverandre igjen nå nylig, og da syntes chien at min var litt i meste laget. Hun leker dog fint med en dachs, men den leker ganske på samme måte som mi gjør.

Jeg så feil, det var ikke den oppskriften @Tekopp linka til jeg hadde sett på, men er vel fra samme nettside Jeg fikk tips om denne: http://italiangreyhound.squarespace.com/sleevless-body/

@Tekopp Jeg fikk den oppskrifta du linka til av noen andre, så tenkte å prøve den. Men tror jeg reiser hjem til mamma så hun kan hjelpe meg med det første Det var ikke så enkelt som jeg trodde XD

Oppsann, feil tråd *ler*

Jeg har henta symaskinen til mamma og er veldig klar for å prøve ut mine syferdigheter. Jeg vil sy litt klær til whippeten. Jeg tenkte å begynne med et dekken og senere prøve meg på en dress, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal få det til. Noen som har noen linker til gode oppskrifter på nett? Jeg har lyst til å sy et myndedekken til henne, som går godt ned på lårene hennes, men da må jeg ha en bue fra ryggen og ned mot halen om dere skjønner? Jeg er litt i tvil om hvordan jeg skal få det til, hvordan jeg skal klippe for å få det til osv. Noe al-a dette:

Jeg er litt skeptisk til valpen min altså. Vi har truffet litt små hunder, pomme, yorkie osv. og hun blir for mye for de. Hun er jo litt stor i forhold, selv om hun ikke er stor i mine øyne. Hun veier 10 kg. og er jo langbeit siden hun er mynde. Men jeg kan eventuelt ta henne med og ha henne litt i bånd så kan vi se. Om vi går en tur, så kan jeg få henne til å la andre være, men det kan ta litt tid i starten siden hun er så fryktelig glad, hehe.

Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg trodde kanskje det kom fram på slutten av innlegget Jeg mener at så lenge man kan aktivisere hunden med en annen jobb som gjør den tilfreds, som f.eks. at man bruker BC til andre sporter enn gjeting eller jaktversjonene av enkelte raser til andre sporter. Jeg synes ikke det er negativt å kjøpe en brukshund som i utgangspunktet er avlet til en ting, og så bruke den til noe annet. Det er vel i hovedsak egenskapene i hunden som gjør den til en god brukshund? Hvis man bare skulle solgt BC til de som skal gjete, og ingen andre, bare fordi man skal bruke hunden til det den opprinnelig er avlet som, så vil både markedet og avlsbasen skrenke veldig inn tror jeg. Samme om man kun skal selge jakthunder til folk som kun skal jakte. Så lenge hunden får en alternativ jobb og man ikke ødelegger egenskapene som gjør hunden til en god brukshund. Jeg tror imidlertid det er vanskligere å selge f.eks. drivende jakthunder og polare trekkhunder til andre formål uten å avle vekk de gode egenskapene de har som brukshund. Det er mer selvstendige og mindre førerorienterte hunder, og dermed tror jeg de kan være vanskligere å selge til andre (bruks)formål.

Jeg har en whippet på 6 mnd. men hun er nok ikke så veldig mye å ha sammen med deres hunder om de er litt forsiktige av seg. Hun mener at siden hun elsker alt og alle, så gjør så klart alle andre det også. Hun har null forståelse for at hun kan være litt voldsom i leken sin. Hvis dere vil treffe på en voksen og rolig hund derimot, så kan de får treffe schäferen min. Hun bryr seg ikke og er derfor perfekt valpe-småhund-kamerat. Så lærer de små seg at store hunder ikke er skummelt Blir ikke noe lek da, men mer sosialisering med større hund

Jeg er egentlig veldig enig i at om du ikke ønsker å bruke hunden, enten det er til det den opprinnelig ble avlet til, eller har en alternativ jobb til den(som at mange gjeterhunder blir brukt i andre grener enn gjeting, dere flere av gjeterne i hovedsak ikke er brukbar i gjeting lenger), kan velge seg andre, mer egna raser. Jeg tror at mange som velger brukshunder, enten det er jakt, trekk eller brukshunder som typisk tjenestehundraser eller sportshundraser fordi de synes de er pene(og ikke skal bruke de til noe), og dermed gir marked for å lage selskapshunder av en del av den rasen. Det negative, slik jeg ser det, med å avle vekk egenskaper som gjør hunden til en god brukshund innen sitt felt, er at det også kan gå på gemyttet. Vi vet gjerne ikke hvilke egenskaper som henger sammen? F.eks. trenger jo en jakthund mot for å jage. Hvis lysten til å jage forsvinner, så forsvinner kanskje motet sammen med jaktlysten? Det er bare en spekulasjon fra min side, jeg vet ikke om det stemmer. Det jeg lurer litt på når det kommer til disse brukshundene, er om genpoolen hadde blitt inskrenket pga. mindre etterspørsel hvis man kun hadde avlet på de egenskapene som gjør rasen til en god brukshund på sitt felt. Sånn som på schäferen, så tror jeg ikke det ville vært et problem. Schäfer har en stor populasjon og jeg tror både show og brukslinjene hadde kunnet fungert som "seperate" raser om man ville ha delt de skikkelig. Det hender jo man blander mellom linjene, min hund er et resultat av det(bestemor til min hund er showlinjet, mens bestefar er bruks), men jeg har ikke inntrykk av at det er veldig vanlig. Fordi det ofte er veldig forskjellige ting som blir vektlagt i leirene, er det også en sjanse for at det blir krasj ift. egenskaper ved å blande. Men igjen så er jo schäferen som brukshund en veldig allsidig rase og selv innen brukslinjene er det stor variasjon mellom typene fordi de der igjen også blir avlet til forskjellige formål. Hvis man f.eks. da tenker på cocker spaniel som også er delt mellom jakt og show, mener dere da det er feil å kjøpe en jaktcocker uten å jakte med den, om man har en alternativ jobb å tilby den? Burde man ha valgt en annen rase om man vil drive med LP og AG med denne cockeren i stedet for jakt? Hunden vil da i stor grad være tilfredsstilt ift. aktivitet, men ikke blitt bruk til det den opprinnelig er avlet til. Samme med jaktversjonene av labrador og golden også forsåvidt. Hvis det skal være sånn at raser som kan brukes til andre ting enn det de opprinnelig er avlet for, bare skal kjøpes av folk som skal bruke den til det de opprinnelig er avlet for, så tror jeg markedet ville blitt fryktelig smalt og genpoolen deretter. At f.eks. drivende jakthunder som dachs, drever osv. blir kjøpt som jakthunder er en ting, de har man ikke samme muligheten til å bruke dem til særlig annet enn evt. spor og som selskapshund. At man kjøper polarhunder som trekkhunder er også litt det samme. De kan på en måte ikke brukes til så mye annet enn aktive turkamerater og trekkhunder. Men når det kommer til jaktversjonene av retrievere, spaniels og brukslinjene av diverse gjeterhunder, så kan jo de ofte brukes til en mengde andre ting enn det de helt opprinnelig ble avlet som.

Det kommer litt an på hva man definerer som en selskapshund mener nå jeg. De aller fleste av oss har jo hund til selskap, og selv vi med "skikkelige" brukshunder har jo hund til selskap og hobby. Det er jo ikke heller sånn at selskapshunder er "ubrukelige" de heller. Det er jo ikke sånn at bare fordi en rasen blir definert som selskapshund, så er den ikke egna til mer enn sofasliting og tur rundt kvartalet. I utgangspunktet så liker jeg ikke at rasen blir delt, fordi jeg er redd for at delingen på sikt gjør at det blir to nye raser, noe som innskrenker genpoolen betraktelig. Likevel så ser jeg nytten av det, fordi avlsbasen for kunne blitt mye mindre om man bare skulle solgt brukshunder til brukshundhjem. En god bruksschäfer er ikke nøvendigvis en god hund som ren familiehund(uten noen skikkelig jobb). I tillegg har man jo gjerne litt atferdsmessige utfordringer med brukshundene som må håndteres i hverdagen som den generelle selskapshundeier ikke ønsker å ta stilling til. Brukshundrasene er gjerne mer disponert for stress? I enkelte bruksraser er det mer vokt, skarphet, alvor? Egenskaper som hos "feil" person potensielt kan bli veldig problematiske og nesten farlige, men som hos kompetente eiere som vet å håntere disse driftene får en perfekt konkurranse/tjenestehund? I tillegg har jo aktivitetsnivå noe å si. Det er ikke uten grunn at jeg selv valgte en selskapshund som hund nr. 2. Jeg synes brukshunden min er mer enn nok hund til å tilfredsstille mine trenings- og konkurransebehov. Min selskapshund kan også trenes, men hun krever det ikke på samme vis. Hun er en sosial krabat hvor vår største utfordring er at hun ikke hilser pent på mennesker, men skal rundslikke de i ansiktet. Når nr. 2 får være med på turer osv, så gjør det henne ingenting å sløve i sofaen mens nr. 1 får seg ei skikkelig treningsøkt. Jeg hadde helt andre utfordringer i valpe- og unghundtida med min brukshund enn jeg har med min selskapshund. Brukshunden måtte lære seg når det var greit å dra fram de iboende driftene og egenskapene og når de ikke var ønsket. Jobbet med både impulskontroll og læring i når det var nødvendig å dra fram ting og når det ikke var nødvendig. Jeg mener at så lenge det finnes en god pool hos brukslinjene av en rase, så plager det meg ikke i særlig grad at noen avler de til show og selskap, så lenge det ikke går ut over hundenes helse og gemytt. Godt gemytt og god helse er like viktig hos brukslinjer som hos showlinjer. Utseende eller bruksresultater skal aldri gå på bekostning av helse eller gemytt, selv om dette syndes på i begge leire. Akkurat der synes jeg ikke verken showlinjene eller brukslinjene skiller seg særlig ut. Hvert fall ikke på schäfer, som er den rasen jeg har mest kunnskap om på dette emnet.

Takk for det! Jeg er så klart helt enig med deg ^^ Nemi er ikke så veldig stor, men hun er innenfor rasestandarden. Det er dessverre et problem at schäferen avles for stor, men dette har den tyske raseklubben heldigvis tatt tak i Schäferen er en stor hund, men de skal ikke være svære! Nemi veier 27-28kg og er ca 56-57 i manken, så ingen stor frøken. I tillegg har hun et veldig atletisk og lett utseende, noe som gjerne forsterker inntrykket om at hun er liten enda mer. Ja, jeg tror jeg skal begynne med det neste gang. Hun kan tross alt gjøre veldig stor skade om hun føler seg trua nok. Jeg vet jo også av erfaring at blir hun pressa nok, så blir hun skikkelig sint også. Stort sett er hun en søt puseschäfer, men jeg vet det bor mer i henne enn det man som regel ser. Jeg er ikke veldig nervøs for at hun skal bite(men er usikker på når Nemi mener at hun må gå videre til sterkere advarsler) og jeg passer på å holde hodet/munnen hennes godt når dyrlegen skal sette sprøyter. Ut over det så må hun omtrent sederes for den minste ting nå, for at hun skal få bli undersøkt, så jeg prøver å være flink i forkant å filme/ta bilde hjemme hvis det er noe dyrlegen bør se, men som kan være vanskelig å undersøke på kontoret.

Vi bruker Dr. Clauders 1st choice med lam og potet. Det fungerer hun veldig greit på. Hun fungerer bedre på det enn hun gjorde på allergifôret til Specific. Hun tåler lam fint og får lammegodbiter fra Dr.Clauders(rent tørket lammekjøtt) og ellers sitt eget fôr som godbiter. Gir også lammeører av og til, men de er jo så små at hun spiser de jo opp i ett jafs. Jeg kan også gi sånne vegetabilske tyggepinner man får kjøpt på dyrebutikker Rent lammekjøtt tåler hun også, samt 100% lam fra V&H. Dr. Clauders har også et fôr med hjort mener jeg på og det anbefaler de ofte til allergihunder fordi hjort er en proteinkilde mange hunder ikke har prøvd før og dermed mindre sannsynlig at de reagerer på. I tillegg er jo fôret ganske mye billigere enn allergifôr. Jeg husker jeg betalte rett i overkant av 900,- for specific, det var vel 12kg. Nå får jeg 20kg. for 700,- Det setter studentlommeboka pris på, hehe. Red: Hun har tidligere prøvd RC hypoallergenic og Eukanuba sitt allergifôr, de fungerte dårlig. Jeg tipper specific sitt allergifôr fungerte best fordi det kun var en proteinkilde i det (laks). Selv om det skal være spaltede proteiner slik at immunforsvaret ikke skal plukke det opp, så har jeg erfart at hun fungerer bedre på en proteinkilde enn om det er flere. Svin er den store stygge ulven for oss. Kylling er heller ikke særlig bra.

En liten oppdatering her i fra! Sist onsdag var Nemi hos dyrlegen for å trekke en tann som hadde knukket. Kjapt gjort tenkte vi, men den gang ei. Nemi ble liggende i narkose i halvannen-to timer for å få ut den gjenstridige rota. Veterinæren ente opp med å måtte skjære rundt for å få den ut og Nemi ente med sting i munnen. Hun fikk også tannrens og vaksine så nå håper jeg hun er up-to-date en stund. Dette er andre tanna hun har greid å ødelegge på et år, så jeg håper hun er ferdig med sånn tull nå. Sånn på toppen av det hele så er Nemi veldig redd for dyrlegen. Hun har opplevd en del vondt i forbindelse med utredninga for allergien, så når vi kommer inn på venterommet stresser hun ganske mye. Alle i veterinæruniform er ute etter å ta henne og hun kjefter og knurrer det hun makter. Det begynner å komme til det stadiet at jeg vurderer bruk av munnkurv nå. Hun har aldri vist antydning til å ville bite, men kroppspråket og holdningen hennes har blitt sånn nå at jeg ikke stoler helt på henne. Jeg har heldigvis en veldig snill og forståelsesfull veterinær som respekterer at Nemi er redd, uten at hun er redd for henne. Jeg studerer vernepleie, og når jeg er ferdig med emnet om medisin og medikamenthåndtering, så har veterinæren sagt at jeg kan få sette sprøyter selv(sedering/vaksine) under oppsyn av veterinær. Det tror jeg vil være bra for Nemi. Hun må ut i bilen for at hun skal greie å sovne og så bæres inn igjen. Det er egentlig helt greit, for da slipper hun å få større doser enn det som egentlig er nødvendig. Sitter på alerten og venter på at vi skal få komme inn: Borte vekk: Biten til venstre er den som kom ut først, den lille til høyre fikk hun ut med litt om og men og den største biten var den som ikke ville ut. Inntullet i dyne og litt betuttet da vi kom hjem: Senere den uka var vi på tur med ei som hadde med seg en perfect image-kortis! 4 mnd. gammel og hun og Blitz lekte som bare det sammen Nemi ville også være med! Schäferbombaaaa: Konsentrert whips: Nemi finer seg til ^^ I går var jeg hos dyrlegen igjen, denne gangen med Blitz. Hun har de siste ukene hatt noe innovernysing. Dette tok jeg opp med dyrlegen på onsdag, men hun mente da at behandling ikke var nødvendig i og med at Nemi ikke viste noe symptomer, derfor var det lite sannsynlig at det var nesemidd. Blitz var i god form ellers. De siste dagene har nysingen forandret seg fra tørr innovernysing til mer slimete innovernysing. Den har kommet hyppigere og hun kan begynne å nyse mens hun sover. Nemi viser fortsatt ingen symptomer. Jeg bestilte time hos dyrlegen i går og kom inn samme dag. Vår faste veterinær kikket på henne og det ble besluttet å gi henne betennelsesdempende. Veterinæren holder en knapp på forkjølelse, så vi har fått beskjed om å ta det litt rolig, ikke lange herjeturer løs og å passe på å holde henne god og varm. Hvis det ikke gir seg innen en uke så skal begge dyra inn og få stronghold mot nesemidd i tilfelle det faktisk er det. På grunn av medisinene hun har fått blir det ingen utstilling på søndag. Veldig kjipt, for det var den eneste sjansen vi har for å få stille på valpeshow men sånn er det. Onsior har 14 dagers karenstid og Blitz er ferdig med behandlingen på fredag. Surt, men det er ingenting å gjøre med det. Ut over det så skal Nemi prøve seg på appellmerket en gang til på mandag(sist nulla vi på dekken) og skal debutere i klasse 1 lydighet 8. november. Jeg er spent på hvordan det går. Nå har vi trent ganske mye på det hun er svak på, så jeg håper det holder! Over og ut fra oss!

Jeg har en hund som står på kortison og har fått dispensasjon fra NKK til å konkurrere med henne på tross av dette. Det er jo veldig mye forskjellig som står på dopinglisten så jeg lurer på hvor nøye er dere på å overholde karenstiden hvis hunden har vært hos dyrlegen og fått medisiner, overholder du tiden eller bryr du deg ikke om noen dager til eller fra? Dere som har kronisk syke hunder, bryr dere dere om dopingreglementet eller kjører dere på? Hvis du har meldt hunden på en konkurranse og hunden må til dyrlegen og får medisiner som står på dopinglisten, og du skal i ilden før karenstiden er over, blir du hjemme eller satser du på at det går greit?

Det var ikke så ille mye pels på bruksen nei. Aussie er liksom ikke en av de rasene som har gitt meg et sånn "en sånn kunne jeg tenkt meg"-inntrykk egentlig, sånn som flere av de andre som jeg har ramsa opp. De er jo pene, for all del, men de er litt som spanieler og retrievere. De tiltaler meg ikke helt. Og skal jeg hanskes med vokt og skarphet, så kan jeg like så godt gå for schäfer igjen, hehe. På schäfer har jeg litt mer for meg hva jeg bør velge og hva jeg bør styre unna.

Så nydelig han er ^^ Hvordan gikk det/går det med de valpeplanene dine?

Høres ut som et MR-kobbel ville passet fint. Kan brukes rundt magen eller bare som vanlig kobbel

Har ikke egentlig vurdert aussie. Kjenner bare en. Ei venninne som har. Den er grei den, ganske mye vokt i den da og litt gretten av seg mot andre hunder i tillegg til en del ressursforsvar. Eneste med aussien er at jeg synes de har litt mye pels.

Hvis det ikke blir nye schäfer, så heller jeg nok mest mot kelpien tror jeg. Men ift. dobermann, hvordan er de på lyd? Jeg har hørt de er ekstreme på piping? At noen individer piper uten at de vet det omtrent. Jeg er allergisk mot piping

Det hadde vært kult med en beauceron som het Lord

Eller Lord(of the rings)

Kjempefin Ligner på min frøken i fargene

Jeg pleier å kjøpe engangspipetter ja. Men saltvann er utrolig billig. Koster vel 11,- for 250ml eller 500ml, litt usikker på størrelsen. Trenger jeg det bare en gang i mellom så lager jeg bare saltvann selv. Husker ikke hvor mye salt på en liter akkurat nå, men det vet google svaret på.

Det er helt normalt Kanskje han fikk raptus fordi det var en for rolig dag for han? Merker at min valp blir rastløs på kvelden om vi ikke har gått langturen en dag. Jeg lar ikke mi få lov til å løpe raptus inne jeg da, vil ikke at hun skal spinne rundt sånn. Det er vel heller en smakssak da.