Sprettballen

Min hostet også Det er verdt et forsøk å prøve behandling. Jeg er kjempeirritert på meg selv for at jeg ikke trumfa igjennom og skulle prøve det først. Selv om dyrlegen mente det var lite sannsynlig at min hadde nesemidd. Det gikk så langt at dyrlegen henviste oss til en annen klinikk for å ta endoskopi eller CT, noe som ville komme på 5000-6000 kroner! Jeg bestemte meg da for at jeg ville ta en nesemiddkur just in case, før vi gikk til så drastisk utredning, og det er jeg veldig glad for at vi gjorde.

Jeg ville også vurdert en nesemiddkur. Jeg er nettopp ferdig å behandle mine hunder da valpen begynte med småhosting, nysing, snøfting, innovernysing osv. som eskalerte over tid. Vi venta lenge med å prøve nesemiddkur fordi dyrlegen var i tvil. Det gjorde at min gikk syk mye lenger enn det som faktisk var nødvendig og fikk medisiner hun ikke trengte.

I helga har jeg tatt RIK figurantkurs og kan nå figurere med arm. Jeg får se litt om det er noe jeg fortsetter med. Det var jo kjekt å lære, men det er absolutt ikke så enkelt i virkeligheten som det ser ut til. Sånn i tillegg til at jeg er spinkel og ikke har opprettholdt en sånn ekstremt god fysisk form, så kjentes det på kroppen. Jeg er mørbanket og har en så utrolig gangsperr i hele kroppen at jeg trodde ikke det skulle være mulig. Det gjorde ikke saken bedre at jeg skulle løpe med flere lag med klær heller da. Stilongs, bukse, kjeledress og fig.bukse i tillegg til tunge fjellsko. I skikkelig gjørme Bikkjene bare "ARMEN/PUTA SKAL DØØØØ!!! JEG VIL HA DEN! *riste, riste* *rygge det de makter*" Jeg fikk prøve arm på en malle som er dreven i gamet. Kurset var et kombinert grunnkurs og fig.kurs så jeg fikk øve litt på bitepølse med de andre sine hunder. Dobbermann var overrepresentert og det var tungt å leke med hunder på 40-50 kg.

Jeg tenkte akkurat det samme som deg. Greit originalt navn liksom. Etter jeg kalte dyret for Nemi så har det dukket opp Nemi'er over alt!

Nei, har ikke fått den enda. Ikke spesielt fornøyd med servicen der må jeg si. Men tror den kommer snart.

Blitz er på 1096. plass og Nemi på 62. plass. Det er dog sikkert noe mer uvanlig å kalle ei tispe for Blitz, det er nok mer assosiert med hannhund

Min fungerer fint på det. Hun får lam og ris varianten pga. allergi.

Jeg ble også bitt av min papillon et par ganger og det var dritvondt! Greit nok at han var liten, men han greide virkelig å lage vonde kjøttflenger i hendene når han beit til. Den en gangen skulle jeg løfte han vekk fra en løpetispe, og da tok han fatt i fingeren min og fillerista den. Den gjorde vondt i flere uker etterpå. Størrelse i denne sammenhengen er relevant, fordi en større hund(trenger ikke være mye større en gang) som hadde oppført seg sånn ville vært i stand til å skade mye mer og forhåpentligvis vært avlivet for lenge siden. Når det er sagt så er jo bitt et det siste skrittet hunden går når en situasjon er skremmende for den, så hvis dette er noe som skjer ofte og det er i situasjoner som er vanskelige eller nærmest umulige å unngå, så synes jeg man bør tenke på hundens velferd oppi det hele. Det er ikke bra for en hund å bli så redd at den må bruke sitt sterkeste våpen. Jeg er kanskje også litt kynisk sånn at det er SÅ mange flotte hunder som trenger nye hjem, at jeg ikke orker å bruke masse tid på hunder med mer eller mindre alvorlige atferdsproblemer. De fleste omplasseringshunder har bagasje, men den atferden som denne hunden viser er langt i fra normal og vitner om en veldig utrygg hund. Det er så klart opp til TS å vurdere hvor alvorlig hun synes det er, men det er litt lurt å tenke igjennom sånt.

En liten Nemi-show off. Både hun og jeg synes det er fint å koble av litt fra LP trening og pirking og trene på triks. Bukking har hun nettopp begynt å lære seg og tilby frivillig Hun er blitt så utrolig klikkerklok at det er artig å prøve litt fri shaping innimellom, sånn som bukkingen er helt frishapet hvor jeg bare satt i sofaen og trente. Vekslingene hun gjør er ikke veldig pene, men tok de med siden hun fant på det selv. Vi har ikke trent på stå i vekslinger, så jeg ble litt overrasket når hun plutselig begynte med det og kombla det med stå. Anyway,here it goes:

Valpe-Nemi, nå 3 år gammel. Og valpe-Blitz(7,5 mnd gammel nå)

Men @RAH går det an å få inn en "til toppen" link i bunnen av trådene? Det hadde vært pjaktisk :)

Jeg får til å legge ut bilde med url-kode fra facebook hvert fall.

Ja, tegningene i nakken er de som synes best på henne Hun har et blès i pannen også, men det ser man ikke så godt, og hvit haletupp. Jeg synes hun har stått ganske stille ift. vekst en stund nå, men det er først nå jeg har målt høyden hennes, så der har jeg liten kontroll på hvor mye hun har vokst. Jeg tror ikke hun blir så veldig mye større nå egentlig, hun er snart 8 mnd.

For et par dager siden fikk Blitz være med i stallen og møte hest på nært hold for første gang! Jeg har ei venninne som har en hest på fôr og det var veldig kjekt å få være med. Jeg fikk ri litt, litt skummelt for det er en stor hest(synes jeg da). Blitz syntes hestene var spennende og litt skumle, de var jo så store! Det var nok litt skrekkblandet fryd ute og gikk. Hun inviterte til lek, før hun kasta seg bak og syntes det var litt skummelt, så hoppe fram i lekestilling igjen før hun kasta seg bakover, hehe. Stallarbeidet var spennende, hestebæsj å spise, børster å stikke av med, angripe feiekosten og smake litt på høy og hestefôr. Mange spennende lukter og høy man kunne leke i. En liten funfact til slutt er forøvrig at Blitz har nå blitt ca 48cm høy og veier ca 11kg Stor fin jente blitt!

Men man beskriver jo hunden i et øyeblikk. Jeg skjønner ikke hva du er uenig i jeg. Responsen hundene får på MH er jo et produkt av arv og miljø(jo yngre de er når de testes, jo mer arv) og da er det vel ikke så rart at et kull på 5 får rimelig lik atferd på momentene?

Beklager, da husket jeg feil Jo, det er jo det. Mange av momentene gir en viss innsikt i hvordan hunden er, men det er ikke nødvendigvis sånn at alle reaksjonene som kommer fram i hunden er riktige og beskrivende for hvordan hunden faktisk er. Jeg fikk flere responser på min hund som jeg ser lite til i hverdagen. Man beskriver jo bare den atferden man ser der og da, akkurat i det øyeblikket momentet blir utført. Et øyeblikksbilde. RED: La til noe

FA er en "tøffere" test enn MH, men om hunden er en normalt stabil hund så skal ikke FA heller være et problem. Jeg har gått igjennom alle disse løypene med min(jeg gikk fig.kurs i K-test og FA, men gikk offisiell MH). Det kommer litt an på hva du skal bruke hunden din til. FA må man vel ha tatt om man skal konkurrere i IPO(mener jeg på), K-test er nok om man skal trene bruks(tror jeg). Jeg trener ingen av delene, så jeg er litt usikker. Men skal du ha en vurdering av mentaliteten er MH mer en bra nok. Bare husk at MHen er et øyeblikksbilde av slik hunden er den dagen. Men klart, man får jo et rimelig reelt bilde. Min hund fikk "ingen trusselatferd" på de momentene som går på det, men det var ganske tydelig på min hund at hun ikke anså truslene som reelle, hun skjønte på et vis at det "bare var på tull" om du skjønner. I RL har jeg et par situasjoner hvor hunden har vist trusselatferd der situasjonen har vært mer reell for hunden. Men reaksjoner som fluktresponser på skammelet og også kjeledress osv. pleier ikke endre seg så mye, heller ikke lekinteresse eller interesse for fremmede.

På sikt, ja, men uansett så motbetinger man frykten hunden har. Man kan selvfølgelig ende opp med til slutt at hunden bjeffer for å få godbiter uten at den faktisk er usikker/redd, men om man er flink til å være i forkant, så vil ikke det være et problem. Det gjør ikke noe å avlede bjeffing med godbiter, så lenge man også er flink til å belønne FØR hunden bjeffer.

Ville hoppa over hele k-testen tror jeg. Du får en bredere vurdering på MH. Evt. så er FA også et alternativ.

Hvor man bor er egentlig ikke viktig i det hele tatt, så lenge hunden får den stimulien den krever. Jeg har som sagt schäfer i liten leilighet, bor i blokk og hunden har ingen andre muligheter til å være ute enn når jeg går tur med henne. Ja, okei, hun kan være på verandaen om det er fint vær og ikke kaldt(JEG fryser med åpen dør), men der er hun sjeldent. Men det var egentlig ikke poenget når jeg nevnte det i første innlegget mitt. Se heller på rasene som er anbefalt, det var jo det som var meningen med tråden regner jeg med.

Jeg synes også i tillegg du skal tenke litt på om dette er en hund du vil ha. Du kan gjerne prøve noen uker å se om det roer seg, men det finnes nok av hunder å ta til seg som ikke har denne typen problematferd. Det er ikke kjekt når hundehold blir et ork mer enn en glede, så det synes jeg du skal ha i bakhodet før du blir alt for glad i han.

Tror du tidligere eier har noen gode tips å komme med? Du kan jo alltids prøve, men jeg ville IKKE akseptert tips som å kjefte eller ta i hunden eller noe sånn som det. Med mindre hun har positive treningstips å komme med, så ville jeg takket nei. Hvis dette ikke er noe som kom fra da dere bestemte dere for å overta hunden, så tror jeg igrunnen ikke tidligere eier har så mye fornuftig å komme med om jeg skal være ærlig, men det er jo en vurdering som er opp til dere Jeg tror også hunden trenger trygghet Det å kose litt på han(så lenge du er rolig, beroligende og ikke nervøs når du klapper) kan være veldig greit. Han lærer seg da at bjeffing ikke betyr at han får kjeft og at det er ubehagelig. Jeg tror ikke det er dumt. Hvis du skal prøve dette med godbiter, så blir det nok en del godbiter i løpet av dagen, så om han er matglad, så ville jeg prøvd å bare bruke det vanlige fôret hans om han får tørrfôr Ang besøket av barna, så ville jeg fulgt veldig med på hunden. Når de kommer på døra ville jeg strødd godbiter på gulvet og også gitt noen godbiter til besøket og be de holde godbitene i flat hånd, ut fra kroppen og snu seg med siden til han(signaler som hunden oppfatter som "jeg er ikke farlig"). Hvis hunden virker skeptisk til besøket og ikke vil ha kontakt med de, så ville jeg ikke latt de kose eller hilse på han. Jeg ville vært ekstra forsiktig ovenfor barna, da de er små, hvert fall hun på 5. Jeg ville ikke latt barna ha så mye å gjøre med hunden med mindre den tydelig viser at den synes det er greit. Legger hunden seg ned eller ikke vil ha kontakt bør den få være i fred. Når den allerede har historikk med bitt, så tar man ikke sjanser med barn

Du må også huske på at han er helt ny i hjemmet deres. Det er en stor omveltning for en hund å bli omplassert, så han trenger nok litt tid til å falle til ro. Jeg har selv hatt en "gneldrehunde" som var veldig usikker og som bjeffa på alt av lyder. Vi bodde i flere forksjellige leiligheter, og hun bjeffa en del på lyder fra andre steder i huset osv. i starten inntil hun fant ut at det ikke var lyder som "angikk" henne. Så det er mye mulig at hunden deres vil roe seg litt ift. bjeffing når han blir trygg i hjemmet og vant med lydene. Ang. dette med å være sjefen og sånt så ville jeg ikke lagt så mye i det. Hunder og mennesker har ikke rangordning ift. hverandre. Det er vi som bestemmer, joda, men det er bare fordi vi sitter på alle ressursene. Se mer på det som at du er en slags forelder enn en sjef Hunder prøver ikke å ta over lederollen, de gjør det som lønner seg eller unngår det som ikke lønner seg, de er ganske enkle sånn. Men jeg er enig med deg i slutningen om at han er usikker og engstelig, det kan hende det blir bedre når han bare får tid på å slå seg til ro. Jeg er også helt enig med deg om at jeg ikke ville latt nabojenta gå tur med han. Du kan prøve å ha noen godbiter tilgjengelig og hive ut en håndfull på gulvet når du hører lyder han kan finne på å reagere på, eller evt. hvis du ikke rekker det, hive ut godbitene i det han begynner å bjeffe. På den måten får du kanskje avledet han på en bedre måte. I tillegg er spising stressdempende OG han vil på sikt få en positivt assosiasjon til lyder. Prøv så godt det lar seg gjøre å hive ut godbitene FØR han bjeffer. Det krever dog at du er veldig på alerten for lyder en stund :)

Det er ikke godt å vite hva hunden har opplevd tidligere, men det å knurre og faktisk bite er sterke avstandssøkende signaler. De situasjonene han gjør dette er jo situasjoner hvor du/dere opptrer truende ovenfor hunden. Løfting, "sette på plass" og kjefting. Jeg ville sluttet med alle slike ting. Slik dere forklarer atferden minner veldig om hvordan papillonen jeg hadde oppførte seg. Han var dog en hittehund med ukjent fortid, antagelig misshandling fordi han ble funnet på gata full av sår og blod. Jeg måtte helt slutte med å "sette han på plass". Jeg begynte heller å trene inn mer lydighet, slik at jeg kunne stoppe han med positivt innlærte kommandoer når han gjorde noe jeg ikke likte. Jeg måtte også trene mye håndtering for han kunne også knurre/bite etter meg om jeg løfta han eller tok han i halsbåndet. Når jeg bare var glad og fornøyd, så knurra han ikke. Han hadde også ressursforsvar ovenfor mat og liggeplasser, så hvis han stjal noe han ikke skulle ha ble han illsint om vi prøvde ta det i fra han og han ble sint om vi prøvde flytte på han når han hadde lagt seg ned. Løsningen for vår del ble å lære han "gå ned" og belønne med godbiter når han flytta seg og å lære inn "slipp" når han tok noe han ikke skulle ha. Altså bytte med godbiter osv. Jeg slutta kjefte på han, for det var tydelig at han syntes det var veldig skremmende. Vi trente håntering med at jeg kunne ta han i halsbåndet og belønna masse med godbiter sånn at de situasjonene han syntes var ekle, ble omgjort til noe positivt. Jeg ville begynt der hvert fall. Slutta helt med kjefting og atferd som hunden ser på som truende. I tillegg ville jeg sjekket nafs.no for å se om det er noen flinke atferdskonsulenter i nærheten av deg som kan observere hunden og gi dere noen gode tips og veiledning på hvordan dere skal håndtere problemene til hunden Lykke til! :)

Jeg mente ikke at du skulle ha schäfer, for det er jeg enig med deg ift. kriteriene dine ikke passer. Men å ikke velge f.eks. schäfer pga. størrelsen på leiligheten er jo litt tullete :)