Jeg synes det er trist at noen/mange ikke har fått oppleve julen som jeg har. Det har "alltid" kun vært mamma,pappa, søstra mi og meg på julaften, og farmor innimellom. Vi har hatt den tradisjonelle julen med alt det hører til, uten kjas og mas. Jeg husker barndommens jul som en gledens dag (jeg veit det høres kvalmt ut) men sånn er det. Og jeg begynner å glede meg til jul så tidlig som i november Alle forberedelsene er det beste jeg veit, nå har hverken Christian eller jeg stor familie, og vi har heller ikke noe stort gavepress. så kosen for meg er å gå rundt i butikkene å finne en gave som jeg veit vil falle i smak, selv om den ikke er så dyr og flott.
Dette er 2 julen vi to feirer aleine hjemme, jeg synes det er veldig kos og. Selv om folk lurer på hvorfor vi ikke vil feire med tante/onkel ungene våre (har 2 på hver side) så vi blir egentlig sett på som sære, men so what? Vi koser oss, og det er vel det viktigste? Jeg orker ikke det kjaset og maset med unger og bikkjer, og det er ikke aktuelt å sette dem igjen hjemme siden familiene våres bor et stykke fra oss. så da blir det uansett tidlig kvelden for å dra hjem, og det gidder jeg ikke.
Så nå sitter vi begge her i stilongsen etter å ha gått en god tur med bikkjene, pinnekjøttet står å putrer og det lukter jul Reisen til julestjernen surrer i bakgrunnen og livet er herlig. Det beste er at vi kan kaste finstaen tidlig og hoppe i pysjen mens det er et salig rot her når bikkjer og i overivirige "voksne" pakker opp gaver
Red:Leif