Ta min rase da, vi har litt i underkant av 50% med HD i Norge (sånn ca 20% av populasjonen er røntget, så hvordan de reelle tallene er veit vi ikke) Staffen ligger på topp 5 med allergi i Agria Sverige, det er ikke uvanlig med demodex eller andre hudsykdommer, det finnes endel øyesykdommer og vi har 2 "rase" sykdommer (L2HGA og HC, enten er dem genetisk fri av foreldre eller så må man sende inn blodprøve) patella har det blitt endel av og også ryggproblemer. Man kan si at man burde slutte og avle på rasen, men man veit i realiteten at det kommer ikke til å skje. Så skal man utelukke de 50% med HD og ta hensyn til hud og andre sykdommer så står man desverre igjen med få eksemplarer, og da vil man få en snever genpopulasjon (innavlsdepresjon) jeg kan jo ta med at det er mer eller mindre bare i Norden og noen østblokk land man røntger, så skal man bruke fri X fri så må man holde seg "her".
Så for meg så er det ok å bruke en C hund i avl (uten forkalkninger) da en C hund mer eller mindre ikke kommer til å merke noe til det (det kan skille mm fra en B og mm fra en D, så jeg ser gjerne på bildene selv også) såfremt slekten til hunden har en gjenomsnittelig HD indeks eller over gjenomsnittelig (noen ganger kan det være vanskelig å vite, siden jo bare ca 20% er røntget) og hunden har noe å tilføre rasen anngående annen helse og gemytt (utseende og til dels)
Men jeg er ute etter å lære mer og kanskje jeg får et annet synspunktt senere?Mine tanker er ikke skrevet i stein, men akkurat nå er det sånn jeg føler.